Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Mandag 13. februar 2012 kl , Rica Hell Hotell, Værnes

Transkript

1 Formål Dato, sted Deltakere Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 13. februar 2012 kl , Rica Hell Hotell, Værnes Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB (til kl 1530) Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Bjørn Guldvog, assisterende direktør, Helsedirektoratet Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bjarne Robberstad, førsteamanuensis, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, kommunaldirektør, Bergen kommune (til kl 1530) Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Vegard Vige, kommuneoverlege, Kristiansand kommune Gro Ramsten Wesenberg, direktør, Statens Legemiddelverk (til kl 1415) Fra sekretariatet Forfall Siv Cathrine Høymork, sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Hege Wang, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Nina Bachke, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ingrid Sperre Saunes, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Nadia Ansar, psykolog, Enerhaugen Familievernkontor, Oslo Gunnar Bovim, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Gudrun Haabeth Grindaker, direktør satsinger og ledelse, KS Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Bente Mikkelsen, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet, UiO Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Anna Welle, rådmann, Saltdal kommune Lars Ødegård, generalsekretær, Norges Handikapforbund post@kvalitetogprioritering.no 1 / 11

2 Innkalt av Dato Sak 1/12 Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 6. mars 2012 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 25/ Rådets leder Bjørn-Inge Larsen redegjorde for at flere av forfallene til dagens møte hadde bakgrunn i at det var lagt møte for de regionale helseforetakene på samme dag. Det ble også redegjort for at behandlingen av sak 6 Rådets årsrapport ville bli flyttet til senere i møtet grunnet tidligere flyavganger for enkelte rådsmedlemmer. Grunnet forholdsvis mange innmeldte forfall og tre medlemmer som var noe forsinket til møtets start, ble det fra rådets leder stilt spørsmål ved om rådet ville være vedtaksdyktig i en slik situasjon. Ut fra det leder var kjent med foreligger det ikke noen slike bestemmelser for rådet. Rådets kontaktperson i Helse- og omsorgsdepartementet Grete Gjertsen samtykket i denne forståelsen. Sak 2/12 Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Godkjenning av referat fra møtet 5/ Vedtak: Referat fra møtet 5/ , som ble godkjent per e-post 2/1-2012, tas til orientering. Sak 3/12 Habilitet Rådets medlemmer oppfordres til å melde fra om forhold som de oppfatter er av betydning for deres habilitet. Bjarne Robberstad hadde i e-post pr 26/ meldt seg inhabil til behandling av vignett om rotavirusvaksine i sak 5 fordi han har utført honorert arbeid i tilknytning til denne saken for GSK, den ene av de to vaksineprodusentene. Ingen andre forhold var meldt inn eller ble tatt opp i møtet. Sak 4/12 Vedtak: Bjarne Robberstad fratrer behandlingen av vignetten under sak 5. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatet hadde siden forrige møte innhentet informasjon om utviklingen i enkelte av de sakene som Nasjonalt råd tidligere har behandlet. Informasjonen ble presentert i et eget dokument. Innføring av protonterapi i Norge post@kvalitetogprioritering.no 2 / 11

3 Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Screening hos nyfødte utvidelse av nåværende program Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Det ble ytret et ønske om å få nærmere informasjon når utredning om protonterapi er ferdig. Leder samtykket i at rådet blir oppdatert i denne saken på et senere tidspunkt. Sak 5/12 Vedtak: Informasjonen om tidligere saker tas til etterretning. Oversikt over vignett og innkomne forslag Vignett 5/12-1 Bør vaksine mot rotavirusinfeksjon innføres i barnevaksinasjonsprogrammet? Forslagsstiller Geir Stene-Larsen, rådets nestleder og direktør ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt presenterte vignetten. Bjarne Robberstad fratrådte under behandlingen av saken. Forslagsstiller redegjorde for at Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utredet denne vaksinen på ordinær måte, gjennom en fagekspertgruppe. Gruppa har anbefalt innføring av vaksinen. Innføring av en ny vaksine koster ofte like mye som hele det eksisterende barnevaksinasjonsprogrammet til sammen, men kostnadene reduseres vanligvis vesentlig etter hvert. I motsetning til de fleste andre vaksiner er det vanskelig å si at prioriteringskriteriet om alvorlighet gjelder for rotavirusvaksine. Rotavirusentretitt er ikke en dødelig sykdom i Norge. Om lag 900 barn legges årlig inn på norske sykehus på grunn av rotavirusinfeksjoner. Fordi sykdommen rammer så godt som alle norske barn, medfører den et stort antall fraværsdager blant foreldrene. I en del land vil dette i seg selv være en tilstrekkelig grunn for å vaksinere barna. I noen land har de valgt å la foreldrene selv bekoste en slik vaksine dersom de ønsker den. Forslagsstiller mente at i løpet av de årene som har gått siden de helseøkonomiske analysene ble foretatt, er det sannsynlig at vaksinen har gått fra å være kostnadseffektiv i et samfunnsperspektiv til også å være kostnadseffektiv i et helsetjenesteperspektiv. Leder minnet rådet om hva som er hensikten med en vignett. Gjennom behandlingen av en vignett skal rådet ta stilling til om det ønsker saken behandlet, og gis mulighet til å komme med innspill om hva som bør være med når saken skal utredes og forberedes fra sekretariatets side. post@kvalitetogprioritering.no 3 / 11

4 Det ble gitt klart uttrykk fra rådsmedlemmene at dette var en sak rådet burde behandle. Flere ønsket at en skulle se på muligheten for egenbetaling, selv om det fra mange også ble uttrykt motforestillinger mot dette. Det ble pekt på utfordringer knyttet til sosial ulikhet, men også til at helsetjenester til barn i Norge i dag skal være gratis. I tillegg vil det kunne by på utfordringer lokalt på helsestasjonene. Det å skulle kreve inn betaling har også en kostnad. Vaksinen er allerede til salgs i apotek, men det er ikke kjent i befolkningen. Muligheten for at arbeidsgiver kan betale for vaksinen ble også nevnt. Flere rådsmedlemmer pekte på behovet for å ta en grundig diskusjon om hvorvidt hensynet til foreldrenes fravær fra jobb skal telle med som en faktor ved vurdering av denne typen helsetiltak eller ikke. Det har en kostnadsside, men også en etisk side. Det ble fremmet et ønske om å synliggjøre totalkostnadene. Det ble også ytret ønske om å synliggjøre konsekvensen av å si ja til en slik vaksine, blant annet andre vaksiners mulighet til å innlemmes i barnevaksinasjonsprogrammet. Ett medlem trakk frem at det var behov for klarere tall når det gjelder risikoen tarminvaginasjon innebærer for norske barn. I vignetten antydes det en dødsrisiko uten at denne er spesifisert. Sekretariatsleder mente det ville være mulig å utrede saken ferdig til behandling i junimøtet. Leder konkluderte med at rådet ønsker denne saken til behandling. Den vil innebære interessante diskusjoner knyttet til alvorlighetskriteriet. Det vil være viktig å få tydeligere tall når det gjelder dødelighetsrisiko for både tarminvaginasjon og for rotavirusinfeksjonen, slik at disse tallene kan vurderes opp mot hverandre. Det kan tenkes en mulighet der rådet fatter et betinget vedtak gitt en pris som er helseøkonomisk riktig. Uansett kostnadseffektivitet, er rådet nødt til å tenke på vaksinen som et tiltak som vil komme til å fortrenge andre tiltak innenfor helse- og omsorgstjenesten. Muligheten for egenandel bør også utredes. Innkomne forslag Det var to innkomne forslag siden forrige møte; forslag om utprøvende behandling av hjemmeliggende alvorlig syke ME-pasienter og faglige retningslinjer for demens. Vedtak: Sak om innføring av rotavirusvaksine ønskes behandlet av rådet. Innkomne saker for øvrig tas til orientering. post@kvalitetogprioritering.no 4 / 11

5 Sak 6/12 Drøftingssak: Rådets årsrapport 2011 Sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork presenterte utkast til årsrapport. Hennes presentasjon er lagt ut under saken Rådets årsrapport Leder understreket at innspill må sendes inn snarest på grunn av frist fra Helse- og omsorgsdepartementet. Han trakk også frem at det ligger til grunn at det skal være fem årsverk i sekretariatet for Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten fordi det er krevende å utrede store og vanskelige saker. Sak 7/12 Vedtak: Sekretariatet ferdigstiller årsrapporten med de innspill som eventuelt kommer i løpet av den første uken etter rådsmøtet. Temasak: Sosial ulikhet i helse Som en innledning til diskusjonen var det invitert tre innledere, Steinar Westin, leder av Helsedirektoratets fagråd for sosial ulikhet i helse Berit Bringedal, Legeforeningens forskningsinstitutt Jon Ivar Elstad, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Deres presentasjoner er lagt ut under saken Sosial ulikhet i helse. Rådets medlemmer ga uttrykk for at de så på debatten om sosial ulikhet i helse som svært viktig, men også vanskelig. I diskusjonen var det tydelig at rådsmedlemmene hadde en tosidig forståelse av begrepet sosial ulikhet i helse, der sosial ulikhet i helse kan forstås både som hvordan sosial bakgrunn spiller inn på helse, og som hvordan helsetjenesten reduserer eller forsterker sosial ulikhet i måten den fungerer på. Det ble pekt på noen utfordringer som en bør ses nærmere på. Manglende evne til å nyttiggjøre seg helsetjenester (compliance) ble trukket frem som en stor utfordring som forsterker forskjellene. Samhandlingsreformen er i dag en stor endring av helsetjenesten som kan tenkes å ha enkelte uheldige effekter når det gjelder sosial ulikhet. Det ble uttrykt bekymring for om kommunenes helse- og omsorgstjenester er systematiske nok i sitt arbeid til å kunne være med på et nasjonalt målrettet arbeid mot sosiale ulikheter i helse. Det ble også pekt på at valgfrihet i helsetjenesten, som jo er ment som et gode, har som konsekvens at det skaper større ulikhet. Dette kan illustreres gjennom fritt sykehusvalg. Ulik tilgang til informasjon er også en faktor som er med på å skape grunnlag for ulikt utfall når det gjelder helse. post@kvalitetogprioritering.no 5 / 11

6 Flere pekte på behov for mer kunnskap om tiltak som virker. Selv når en har kunnskap om ulikhetene og eventuelt deres årsak, kan det være vanskelig å finne de effektive tiltakene. Det kan være behov for studere de enkelte tjenestene for å identifisere ulike mekanismer som kan skape ulikhet og for å se om tjenestene ivaretar de hensynene som er satt som mål. Det ble trukket frem muligheten til å vurdere alle nye tiltak med vekt på ulikhetsdimensjonen, både når det gjelder saker som skal opp i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, men også saker i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Moss kommune ble trukket frem som eksempel, der alle saker som skal opp i kommunestyret også vurderes i et folkehelseperspektiv før vedtak. Det er også tenkelig at rådet kan ta for seg ett område, som for eksempel psykisk helse for barn, og se nærmere på dette. Det ble i debatten trukket frem av flere at positiv særbehandling er tillatt og nødvendig for å redusere sosial ulikhet i helse. Enkelte uttrykte støtte til tanken om å justere ordlyden i «Physicians Oath», slik Bringedal tok opp i sin innledning. Det ble foreslått at rådet kan spille ulike roller gjennom å fremme debatten om sosial ulikhet i helse, samt å definere hva rådet mener med å redusere sosiale helseforskjeller. Rådet har mulighet til å anbefale resultatlikhet som en målsetting for helse- og omsorgstjenesten. Leder takket innlederne og oppsummerte debatten ved å vise til at Norge i utgangspunktet har den modellen for helsetjeneste som WHO anbefaler med universell tilgang og solidarisk finansiering. Likevel har også vi ulikheter som vi strever med å forstå. Resultatlikhet er et relevant mål for norsk helse- og omsorgstjeneste. Leder pekte på at selv om det ikke hadde vært fremme i debatten, ville det være interessant å se nærmere på det som Steinar Westin hadde snakket om i sitt innlegg om likhetsidealer som er under press, illustrert for eksempel ved fremveksten av private helseforsikringer. Selv om dette har politiske sider, vil det være nyttig for rådet å se nærmere på en utvikling som vil kunne ha stor betydning på sikt og som bryter med det bildet mange har av norsk helsetjeneste. Leder trakk også frem behovet for å evaluere samhandlingsreformen og utviklingen av kvalitetsindikatorer i et ulikhetsperspektiv. Det er behov for mer kunnskap om ulikhet i helsetjenesten. Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten erkjenner at helsetjenesten er en av flere faktorer som påvirker sosial ulikhet i helse. Nasjonalt råd mener at helsetjenesten bør legge større vekt på at alle skal få like godt behandlingsresultat uavhengig av sosial status. Nasjonalt råd post@kvalitetogprioritering.no 6 / 11

7 Sak 8/12 mener derfor at det kan være riktig å gi positiv særbehandling for å motvirke sosiale helseforskjeller. Dette gjelder både i planlegging og gjennomføring av helsetjenestetilbud. I behandlingen av alle saker i Nasjonalt råd, der sosial ulikhet er et relevant tema, vil rådet søke å belyse hvordan vedtakene vil kunne innvirke på sosial ulikhet. I den følgeforskningen som er planlagt under implementeringen av Samhandlingsreformen, bør man studere hvordan tiltakene innvirker på sosial ulikhet i helse. Sosial ulikhet bør også belyses ved utarbeidelse og bruk av kvalitetsindikatorer. Ved endringer av lov- og regelverk for pasientrettigheter, må konsekvensene for sosial fordeling av helsetjenester trekkes inn. Det vil være aktuelt for rådet å utrede og behandle enkeltsaker om sosial ulikhet innenfor enkelte deler av helse- og omsorgstjenesten. Rådet ber sekretariatet om å legge til rette for en orientering om faktorer og forhold som utfordrer den universelt tilgjengelige, solidarisk finansierte helsetjenesten i Norge. Drøftingssak: Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste? Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Henriette Øien innledet til drøftingen. Hennes presentasjon er lagt ut under saken Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste? Det opprinnelige forslaget til vedtak var tredelt og berørte endringer innenfor primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og de økonomiske virkemidlene knyttet til medikamentell røykeavvenning. Alle de tre forslagsdelene ble berørt i rådets debatt. Det ble uttrykt ønske om mer systematikk i arbeidet for røykeavvenning, og flere rådsmedlemmer fremhevet at dette var en god og viktig sak. Flere fremhevet sakens sammenheng med saken om sosial ulikhet som rådet nettopp hadde behandlet. Det ble vist til at Sverige har høyere forventet levealder enn Norge, og at denne forskjellen trolig skyldes en høyere røykeandel i Norge. En stor del av debatten dreide seg om å se vedtaksforslaget i lys av prioriteringskriteriene. Mange trakk frem at det er sjelden noe tiltak så tydelig innfrir når det gjelder alle de tre kriteriene. Samfunnets kostnader knyttet til røyking er store, det er mulig å gjøre noe med røykingen i samfunnet, og tiltakene er kostnadseffektive. Det ble også påpekt at det å innføre tiltak for røykeavvenning på sikt vil medføre mindre røyking og derfor ikke stadig økende utgifter til tiltakene. Det ble minnet om at norsk helsetjeneste har som post@kvalitetogprioritering.no 7 / 11

8 prinsipp at behandling skal gis uavhengig av om pasienten selv har skyld i sin tilstand. Flere rådsmedlemmer pekte på at det å si ja til mer systematisk satsing på røykeavvenning burde være langt enklere enn å ta stilling til ulike svært kostbare kreftlegemidler. Røykeavvenningstiltak er også blant de mest effektive tiltakene med tanke på å skulle redusere sosiale helseforskjeller. Det var ulike meninger i rådet om å innføre refusjonsordninger for legemidler til røykeavvenning. Kostnaden vil kunne være betydelig, men dette er vanskelig å anslå og vil måtte utredes. Det ble trukket frem at Sverige er i ferd med å kutte ut refusjon, mens Storbritannia har en vellykket refusjonsordning. Det ble drøftet om slike legemidler er i tråd med blåreseptforskriften som skal sikre refusjon ved langvarige, alvorlige sykdommer. Det er mulig å se for seg en bidragsordning istedenfor, slik det ble gjort med p-piller. Noen medlemmer minnet om at det ikke er nødvendig, og kanskje heller ikke ønskelig, å gjøre legemidlene kostnadsfrie for pasientene. Flere medlemmer var likevel kritiske til at disse legemidlene ikke kunne omfattes av blåreseptordningen. Andre forebyggende legemidler, som antikoagulerende og kolesterolsenkende gis på blå resept. Det ble også gitt utrykk for ulike syn på om røyking kan defineres som en sykdom, som jo er knyttet sammen med forståelsen av forskriften. Det var noe uenighet knyttet til om refusjonsordninger vil kunne medføre at det skrives ut mye legemidler som ikke blir benyttet, og at den nødvendige oppfølgingen i form av veiledning og motivasjonsarbeid uteblir. Noen av medlemmene var opptatt av at økt bruk av legemidler vil føre til økt forekomst av de sjeldne, men til dels alvorlige bivirkningene, som legemidlene har. Debatten rundt spesialisthelsetjenestens rolle konsentrerte seg om et ønske om tydelige retningslinjer om hvor røykeavvenning skal inn som en del av prosedyrene. Gjennom standardisering kan en oppnå mer enn i dag. Det ble også fra et par medlemmer understreket at forslagsformuleringen om «opphold i spesialisthelsetjenesten» kan forstås som innleggelser, mens det bør være snakk om all behandling i spesialisthelsetjenesten, også poliklinisk. Debatten rundt primærhelsetjenestens rolle dreide seg i stor grad om kostnadene ved røykeavvenning for kommunene. Det vil kunne være behov for å bygge ut et bredere tilbud for å kunne sikre hjelp til dem som er motivert, og som et supplement til medikamentell behandling. Frisklivssentralene er tiltenkt en viktig rolle, og det ble argumentert fra enkelte med at dette burde være å foretrekke fremfor legemidler. Enkelte rådsmedlemmer minnet rådet om at frivillige organisasjoner også tilbyr ulike former for røykeavvenning. Det ble minnet om at det allerede ligger føringer overfor kommunene for å intensivere arbeidet med å forebygge røyking og jobbe med røykeavvenning, samt å satse på frisklivssentraler. Det ble understreket at det er vanskelig å ta stilling til forslagene uten at kostnadene for kommunene er inkludert, og at post@kvalitetogprioritering.no 8 / 11

9 utregningene av kostnadseffektivitet ved røykeavvenning må være basert også på andre tiltak som kommer i tillegg til legemidler. Det ble uttrykt ønske om å gjennomføre minimal intervensjon mer systematisk hos fastlegene, men det ble samtidig uttrykt skepsis til om det er formålstjenlig at dette skal gjennomføres ved absolutt alle legekonsultasjoner. Et urealistisk pålegg vil kunne virke mot sin hensikt. Det ble fremhevet at ønsket om at fastlegene skal ta seg tid til røykeavvenning bør gjenspeiles i fastlegetakstene. Journalføring ble fremhevet som en nøkkelfaktor. Det var noe ulike oppfatninger om sertifisering av røykesluttveiledere. Det foregår utdanning av første pulje denne våren. Tanken bak er at arbeidet skal være kunnskapsbasert. Det ble stilt spørsmål om apotekenes rolle. Disse kan ha en rolle, men må få betalt for det. Apotekene er heller ikke journalpliktige. Leder oppsummerte med at rådet vil komme tilbake til denne saken i et senere møte. Utregningene som er gjort for kostnadseffektivitet av legemidler, viser kostnadseffektivitet, men det vil likevel være behov for å få frem totalkostnadene for røykeavvenning inkludert røykeavvenningskurs og oppfølging. Selv om det er enighet om målet om og verdien av å begrense tobakksforbruket, er det noe uenighet om hvilke tiltak som skal velges og hvordan disse skal utformes. Sak 9/12 Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering vil komme tilbake til sak om røykeavvenning på et senere møte og ønsker særlig at totalkostnader og budsjettkonsekvenser belyses. Orienteringssak: Innføring av nye kreftlegemidler Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog innledet kort og viste til at det er satt ned en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet som skal bistå med å utarbeide et saksfremlegg. Presentasjonen er lagt ut under saken Innføring av nye kreftlegemidler. Arbeidsgruppa har medlemmer fra ulike deler av helsetjenesten. Mandatet er avledet av den diskusjonen rådet hadde ved behandlingen av vignetten i forrige møte. Saken skal legges frem i aprilmøtet, men det kommer også til å være noen ting som skal følges opp i etterkant av det møtet. Foreløpig er en ikke kommet så langt med vurderingen av de fire konkrete legemidlene, men det er lagt opp til at beslutningene knyttet til legemidlene skal tas av Helsedirektoratet. I tråd med råd Nasjonalt råd har gitt tidligere, kan man prinsipielt tenke seg at noen av medikamentene kan tas inn i handlingsprogrammene i en tidsbegrenset periode. Det ble tatt til ordet for at arbeidet må munne ut i tydelige rollefordelinger. post@kvalitetogprioritering.no 9 / 11

10 Skal leger i direkte møte med pasienter etterleve vel begrunnede nasjonale føringer for ennå ikke å bruke en bestemt ny og lovende behandling ved alvorlige sykdom, må de kunne forvente støtte for disse beslutninger både generelt og i enkeltsaker som utløser stor medieoppmerksomhet. Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 10/12 Orienteringssak: Strategi 2020 Daniel Haga, direktør for samhandling i Helse Midt-Norge, presenterte foretakets strategiprosess. Hans innledning er lagt ut under saken Strategi Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 11/12 Orienteringssak: Resultater fra Commonwealth Fundundersøkelsen 2011 og OECD-rapporten Health at a Glance 2011 Magne Nylenna, direktør ved Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten, presenterte utvalgte resultater fra de to undersøkelsene. Hans presentasjon er lagt ut under saken Resultater fra Commonwealth Fund-undersøkelsen og OECD-rapporten Health at a glance. Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 12/12 Drøftingssak: Helse i utvikling 12 Nina Bachke fra sekretariatet presenterte det pågående arbeidet med Helse i utvikling 12, som vil bli arrangert 1. november Geir Stene-Larsen, Gudrun Grindaker, Vegard Vige, Liv Arum og Karen Kaasa har takket ja til å bistå sekretariatet som programkomité for konferansen. Foreslått tema er prioriteringer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Det ble foreslått å ta inn et medlem i programkomiteen med bakgrunn fra spesialisthelsetjenesten. Baard-Christian Schem sa seg villig til å delta. Vedtak: En programkomité bestående av Geir Stene-Larsen, Gudrun Grindaker, Vegard Vige, Liv Arum, Karen Kaasa, Baard-Christian Schem og sekretariatet gis fullmakt til å arbeide videre med program for konferansen Helse i utvikling 12 med utgangspunkt i temaet kommunenes prioriteringer post@kvalitetogprioritering.no 10 / 11

11 i helse- og omsorgstjenesten. Sak 13/12 Eventuelt Rådsledelsen har som målsetting at ett av rådsmøtene hvert år avholdes utenom Oslo-området, fortrinnsvis på steder med greie kommunikasjonsforhold. Møteplanen for 2012 ser nå slik ut: kl 10-16: Rica Hell Værnes kl 10-16: Radisson Blu Scandinavia, (Holbergs plass, Oslo) 4.-5./6.: Todagers rådsmøte på Refsnes gods ved Moss kl 10-16: Helsedirektoratets lokaler 1.11.: Helse i utvikling 12 konferanse i Oslo-området kl 10-16: Helsedirektoratets lokaler post@kvalitetogprioritering.no 11 / 11