Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 11. april, 2011 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206, Universitetsgaten 2, Oslo Leder: Bjørn Guldvog, Fungerende direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nadia Ansar, Psykolog, Alternativ til vold Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, Nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Annette Fosse, Spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, Direktør satsinger og ledelse, KS Bernadette Kumar, Direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, Høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Bjarne Robberstad, Førsteamanuensis, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, Fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, Direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, Dekan, Det medisinske fakultet, UiO Vegard Vige, Kommuneoverlege, Kristiansand kommune Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Anna Welle, Rådmann, Saltdal kommune Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Hans Petter Aarseth, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Siv C. Høymork, Sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Jan Marcus Sverre, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret John-Arne Røttingen, Direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Leder Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 29. mars 2011 Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 6

2 MØTEINNKALLING Sak 16/11 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 29/ Leders forslag til vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Sak 17/11 Referat fra møtet 14. februar 2011 Saksdokument: Referat fra 14/ til informasjon (godkjent 2/3-2011) Sak 18/11 Habilitet Rådets medlemmer oppfordres til å melde fra om forhold som de oppfatter er av betydning for deres habilitet. Leders forslag til vedtak: Eventuelle kommentarer protokollføres. Sak 19/11 Oppfølging av tidligere saker og vedtak Vedlagt følger en kort orientering om status for de drøftingssaker rådet har behandlet i tidligere møter. Orienteringen, som er ment som en service for medlemmene, er også et ledd i arbeidet med å sikre at rådets vedtak følges opp. Saksfremlegg: Orientering om status for tidligere drøftingssaker Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 20/11 Drøftingssak: Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Helsedirektoratet foreslo under møtet 14. februar 2011 at denne saken burde være egnet til diskusjon i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. I møtet ble det pekt på at dette er en sak som det for tiden er betydelig faglig, allmenn og politisk interesse for og uenighet omkring. Ulike sider av sakskomplekset har tidligere vært utredet, noe som innebærer at det foreligger flere dokumenter som til sammen kan danne grunnlag for rådets drøftinger. Forslagstiller, divisjonsdirektør Cecilie Daae i Helsedirektoratet, vil innlede. I tillegg har sekretariatet invitert professor Kjell Å. Salvesen, NTNU og leder av Legeforeningens råd for legeetikk Trond Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 6

3 MØTEINNKALLING Markestad til å holde hver sin presentasjon. Saksfremlegg: Utarbeides av sekretariatet Saksdokument: Veiledende retningslinjer for ultralyd (IS-21/2004) Saksdokument: Utarbeidet av Helsedirektoratet (ettersendes) Saksdokument: Oppsummering - Kunnskapssenterets rapporter Saksdokument: Utarbeidet av det fostermedisinske fagmiljøet Leders forslag til vedtak: Utformes i møtet. Sak 21/11 Drøftingssak: Mandat og saksgang Nasjonalt råd I forbindelse med nyoppnevningen av medlemmer til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, har Helse- og omsorgsdepartementet også foretatt noen justeringer av rådets mandat. En viktig endring i mandatet er at adgangen til å fremme saker for behandling i Nasjonalt råd nå er betydelig utvidet. I forrige mandatperiode ( ) var det kun saker som er reist av rådets medlemmer eller sekretariatet som kunne behandles. I tillegg kunne Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet om å ta opp saker i rådet. I det reviderte mandatet er denne retten utvidet slik at alle skal kunne fremme saker for behandling i rådet. Sekretariatet er gitt et ansvar for å presentere relevante problemstillinger for rådets medlemmer, som så i neste omgang beslutter i fellesskap om saken skal behandles eller ikke. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Skisse til skjema for innmelding til saker (webskjema) Leders forslag til vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering tiltrer sekretariatets forslag til revidert arbeidsform som følge av den utvidede adgangen til å foreslå saker for behandling i rådet. Rådet ønsker i hvert møte å få seg forelagt en liste over forslagene til saker som har kommet inn. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 3 / 6

4 MØTEINNKALLING Sak 22/11 Drøftingssak: Offentlig initierte kliniske studier Nasjonalt råds rolle i den nye ordningen En satsing på offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringer og beslutninger i helsetjenesten innenfor et bredt spekter diagnoser ble diskutert i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten og foreslått for helsemyndighetene i På dette grunnlag har Helsedepartementet besluttet å etablere et nasjonalt forskningsprogram for offentlige initierte kliniske studier på kreftområdet fra 2011, jf føringer i Prp 1 S ( ). Programmet administreres av Norges Forskningsråd (NFR) i samarbeid med Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet lanserte programmet på konferansen Cancer research in Norway-challenges and opportunities som ble arrangert 17. mars 2011 i Oslo. I det nye mandatet til Nasjonalt råd står det at Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier (mandatpunkt 8). Under møtet 14/ ble Nasjonalt råd orientert om status i saken av seniorrådgiver Hjørdis Møller Sandborg fra Helse- og omsorgsdepartementet, som også ga en utdyping av den rollen rådet rolle er tiltenkt i den videre prosessen med å implementere det nye programmet. Programplan for offentlig initierte kliniske studier er under utarbeidelse av NFR med innspill fra sekretariatet for Nasjonalt Råd. Et utkast til plan vil bli lagt frem av en representant fra NFR som grunnlag for en diskusjon i Nasjonalt Råd. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Utkast programplan utarbeidet av NFR Saksdokument: Flyer utarbeidet til konferansen 17/ Leders forslag til vedtak: Nasjonalt Råd ber sekretariatet om å ferdigstille innspill til utkast til programplan, og at det der tas hensyn til de innspill som er kommet til uttrykk i diskusjonen i møtet. Sak 23/11 Orienteringssak: Ansvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon Nasjonalt Råd vedtok på møtet 6/ vignetten Ansvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon som en drøftingssak. Flere spørsmål knyttet til systematisk bruk av legemidler utenfor godkjent bruksområde er uavklart. Disse omhandler kliniske, regulatoriske, juridiske, økonomiske og etiske aspekter med potensielle implikasjoner for Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 4 / 6

5 MØTEINNKALLING myndigheter, helsevesenet og pasienter. En arbeidsgruppe med deltagere fra Legemiddelverket, Helsedirektoratet / Helse Sør-Øst ser på problemstillingene som omtales i vignetten. I dette møtet vil gruppen orientere Nasjonalt råd om gruppens arbeid status, tanker om sentrale problemstillinger og innretning av videre arbeid. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 24/11 Orienteringssak: Helse i Utvikling 11 Rådet arrangerer konferanse 27. og 28. oktober i Oslo. Flere rådsmedlemmer har kommet med innspill til tematikk og/eller meldt seg til programkomité. Tema for konferansen blir utviklingstrekk og prioriteringsbeslutninger i helse- og omsorgssektoren, kvalitet i omsorgstjenesten, helsetjenester til etniske minoriteter, helsetjenester ved livets slutt, prioritering av ny og kostbar teknologi og samhandlingsreformen hvorfor venstreforskyve helsetjenesten? Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 25/11 Vurdering av innkomne forslag og vignetter Det er utarbeidet følgende dokumenter: Saksfremlegg: Oversikt over vignetter innkommet til dette møte Saksdokument: Oversikt over forslag mottatt av sekretariatet Saksdokument: Plan for behandling av vedtatte vignetter 2011 Vignette 25/11-1 Hvordan sikre at pasienter med kompliserte og alvorlige lidelser får en pasientansvarlig lege som sikrer kontinuitet i behandlingen Forslagsstiller: Karen Kaasa Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 5 / 6

6 MØTEINNKALLING Vignette 25/11-2 Sosial ulikhet i helse relevant for helse- og omsorgstjenesten? Forslagsstiller: Gunnar Bovim Vignette 25/11-3 Nasjonale tjenester grenseoppgangen mellom forskningssentra og nasjonale kompetansetjenester Forslagstiller: Cecilie Daae Sak 26/11 Temasak: Minoritetshelse likeverdige helsetjenester Bente Mikkelsen fremmet tematikken på møtet 6/12-10, og hun tok den opp på nytt i møtet 14/2-11. Problemstillingen er omfattende og berører mange av rådets interesseområder. Rådet ønsket derfor saken som en temasak i dette møtet. 10,6 % av befolkningen i Norge har minoritetsbakgrunn. Det er på flere områder godt dokumentert at både nivåer på risikofaktorer og helsetilstand hos minoritetsgrupper skiller seg fra den øvrige befolkningen. Det foreligger en intensjon om å tilby likeverdige helsetjenester til befolkningen. Saken vil bli belyst med innlegg fra Bernadette Kumar, Tove Strand og Bente Mikkelsen. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Oppsummering fra rapport om minoritetshelse (NAKMI) Saksdokument: Årsrapport fra prosjektet Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i hovedstadsområdet Leders forslag til vedtak: Redegjørelsen tas til etterretning. Sak 27/11 Eventuelt Det er ikke meldt inn noen saker under eventuelt. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 6 / 6

7 SKILLEARK

8 SKILLEARK

9 MØTEREFERAT Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 14. februar, 2011 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206, Universitetsgaten 2, Oslo Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, Nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Annette Fosse, Spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, Direktør satsinger og ledelse, KS Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Bernadette Kumar, Direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, Høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Bjarne Robberstad, Førsteamanuensis, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, Fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, Direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, Dekan, Det medisinske fakultet, UiO Vegard Vige, Kommuneoverlege, Kristiansand kommune Anna Welle, Rådmann, Saltdal kommune Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Ånen Ringard, Fungerende sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Jan Marcus Sverre, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret John-Arne Røttingen, Direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Siv Cathrine Høymork (påtroppende sekretariatsleder, observatør) Nadia Ansar, Psykolog, Alternativ til vold Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 2. mars 2011 Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 12

10 MØTEREFERAT Sak 01/11 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 25/ Det kom inn flere forslag til fremtidige saker for rådet, disse ble diskutert under eventuelt (se sak 15/11). Sak 02/11 Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Åpning Velkommen til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Rådets leder ønsket nye og gamle rådsmedlem velkommen til en ny periode i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Departementsråd Anne Karin Lande Hasle, som sammen med ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein representerte Helse- og omsorgsdepartementet, foretok den offisielle åpningen av møtet. I sin tale til rådet pekte Lande Hasle på at rådet var en nyskapning i norsk helsepolitikk da det første gang ble opprettet våren 2007 (talen er lagt ut på: ). Tidligere statsråd Sylvia Brustad, som sto bak opprettelsen, omtalte det da også som et nytt bindeledd i helsetjenesten. Departementet har fått mange positive tilbakemeldinger på det arbeidet som har vært gjort så langt. Sak 03/11 Sak 04/11 Hun viste til at helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen ønsker at rådets navn og mandat skal gjenspeile hele departementets ansvarsområde. Rådets navn har derfor blitt endret til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten. I tillegg skal rådets sammensetning avspeile endringene i oppgavene. Departementsråden understreket at Helse- og omsorgsdepartementet forutsetter at rådets konklusjoner følges opp av tjenesten, herunder av de organisasjonene som er representert i rådet. Dette gjelder ikke minst de organisasjonene som ligger i direkte linje under departementet. Avslutningsvis pekte hun på at det knytter seg store forventninger til rådets arbeid, samtidig som hun ønsket lykke til med en krevende oppgave. Presentasjonsrunde rådsmedlemmer og sekretariat Rådsmedlemmene og sekretariatet presenterte seg. Konstituering og gjennomgang av rådets mandat Rådets leder, helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, holdt en kort innledning av mandatet og arbeidsformen til rådet. Presentasjonen er lagt ut på sakens side Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 12

11 MØTEREFERAT på: I presentasjonen understreket han at rådet er en viktig arena både for å drøfte prioriteringsspørsmål og å synliggjøre dilemmaene helsetjenesten møter på ulike nivå. For eksempel i spørsmål om når det er hensiktsmessig eller nødvendig å si nei til helsetiltak. Departementsrådens uttalelse om implikasjoner av rådets konsensusvedtak, ikke minst i forhold til organisasjoner som ligger i linje under HOD ble gjentatt. Videre ble spørsmål knyttet rådets håndtering av saker der det ikke oppnås konsensus løftet frem. I forhold til mandatet fremhevet leder at det er nytt at alle skal kunne fremme saker for rådet. I den forbindelse må det utarbeides hensiktsmessige rutiner og kriterier for utvelgelse av saker. Hensikten med rutinene bør være at rådets sekretariat i neste omgang spiller inn de viktige sakene på en mest mulig transparent måte og i dialog med rådets leder. I ordskiftet etter innlegget ble det understreket at det fremover vil være viktig å gi omsorgsfeltet, inklusive livskvalitetsaspekter oppmerksomhet i rådet. En operasjonalisering av punkt 6 i mandatet, med formuleringer om folkehelse og forebygging ble også etterspurt. Det ble videre pekt på at sakene som rådet behandler, ofte vil bevege seg i grenseflaten mellom prioritering og politikk. Det vil være uheldig om rådet ikke deltar i slike diskusjoner, særlig fordi prioriteringer i økende grad vil skje gjennom omprioriteringer og ikke vekst. Konsekvenser av manglende tilgang på kompetent arbeidskraft i helsetjenesten ble fremhevet som en viktig årsak til behovet for prioriteringer i årene som kommer. Flere fremhevet også at etiske problemstillinger vil bli viktig for rådet i kommende diskusjoner om både kvalitet og prioritering. Videre ble det pekt på viktigheten av en nyansert presentasjon av synspunkter i de sakene hvor det ikke kan oppnås konsensus. Det bør reklameres for muligheten for alle til å gi forslag om saker til rådet, mens dette også vil kreve kriterier for hvilke saker som presenteres for rådet og transparens i forhold til hvilke forslag til saker som forkastes. Rådets leder oppsummerte diskusjonen blant annet med å peke på at Samhandlingsreformens intensjoner om å venstreforskyve helsetjenesten også bør prege saker for rådet. I tillegg oppfordret han rådets medlemmer til å delta i debatter om prioritering, men ønsket at den etablerte praksisen med at rådets leder og nestleder representerer rådet i media fortsetter. Dette var det støtte for i rådet. Det er ønskelig, men ikke alltid nødvendig å oppnå konsensus i beslutningssaker. Der det ikke oppnås konsensus vil rådets leder kunne fremlegge saken for HOD. Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten tar diskusjonen av mandatet for perioden til etterretning. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 3 / 12

12 MØTEREFERAT Nasjonalt råd ber sekretariatet om å innarbeide de kommentarer og innspill som har fremkommet under dagens diskusjon i et notat som gir en kortfattet beskrivelse av rådets arbeidsform. Sak 05/11 Habilitet Sekretariatet bes om å legge frem notatet om arbeidsform for endelig godkjennelse i neste møte. Bjørn-Inge Larsen understreket at rådsmedlemmene er oppnevnt fordi de representerer organisasjoner med sterke interesser i helse- og omsorgstjenesten. De fleste av rådsmedlemmene innehar mange verv og posisjoner, og kan derfor ha ulike føringer til sakene rådet skal behandle. Det at man innehar en slik posisjon er selvsagt ikke tilstrekkelig til at rådets medlemmer bør melde seg inhabile. Inhabilitet kan imidlertid oppstå i behandling av saker hvor det enkelte rådsmedlemmet har mer private interesser. Det ble foreslått at praksis med å kartlegge eventuelle interessekonflikter blant rådsmedlemmene skal videreføres i den inneværende oppnevningsperioden. Vedtak: Det var ingen meldte habilitetskonflikter til dagens møteprogram. Sak 06/11 Sak 07/11 Tidligere praksis om å ta opp mulige interessekonflikter videreføres. Orienteringssak: Referat fra møtet 6. desember 2011 Referatet, som var godkjent per e-post 21. desember 2010 ble tatt til orientering. Det ble samtidig spurt om møteplanen angitt i referatet for 2011 er de som gjelder. Rådets leder bekreftet at dette var tilfelle. Møtedatoene for 2011 er: 11. april, 6. juni, 19. september, oktober (konferansen), 5. desember. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Rådets leder ga en kort orientering om ordningen hvordan sekretariatet innhenter opplysninger og rapporterer tilbake til rådet om oppfølgingen av tidligere saker og vedtak. I dette møtet ble først saken om Offentlig initierte studier (arkivnummer 07/531) trukket frem. Diskusjonen av denne ble imidlertid utsatt til under sak 12/11. Videre ble saken om Hjemmerespiratorbehandling (arkivnummer Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 4 / 12

13 MØTEREFERAT 07/579) kort kommentert. Helsedirektoratet utarbeider for tiden retningslinjer og veileder for dette, og rådet vil kunne motta kopi av høringsutkast når disse foreligger. Under saken om Screening hos nyfødte (arkivnummer 08/115) opplyste rådsmedlem Lars Ødegård om at det i tillegg til utvidet screening av blodprøve, også legges det opp til at det tas DNA prøver av en større kohort. Dette kan endre forutsetningene for rådets tidligere vedtak. Leder sa seg enig i at saken derfor på et tidspunkt bør tas tilbake til rådet for diskusjon. Den av de tidligere sakene som ble viet størst oppmerksomhet var saken om innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft (arkivnummer 10/60). Helsedirektoratet vil oversende en handlingsplan til HOD innen 1. april Invitasjoner og informasjon vil mest sannsynlig ikke bli sendt ut før i Helsedirektoratet foreslår at sekretariat og styringsgruppe legges til Kreftregisteret. Det skal gjennomføres en pilotstudie i to helseforetak (Østfold HF og østre del av Vestre Viken HF), med et samlet befolkningsgrunnlag på ca Piloten legges opp som en studie på befolkningsnivå der erfaringer og utfall med to ulike metoder skal sammenliknes (FOBT og sigmoidoskopi). Det ble understreket at det må kommuniseres tydelig at dette er en utprøving, ellers kan etterspørselen etter å innføre screening også i andre områder bli stor. Sak 08/11 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning Vignetter: Vurdering av foreslåtte saker Rådets leder innledet med å si at de aksepterte vignettene fra forrige periode, som ble presentert i et eget dokument i dette møtet, blir stående. Rådsmedlemmer som ønsker å bidra på noen av vignettene, ble samtidig oppfordret til å kontakte sekretariatet for å melde sin interesse. De som har ansvar fra tidligere vil bli kontaktet av sekretariatet når vignettene tas videre som sak. Vignette 08/11-1 Hva er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten? Rådsmedlem Bente Mikkelsen innledet til vignetten. I kommentarrunden etter innledningen var det bred støtte for at dette var en sak rådet burde arbeide videre med i tiden fremover. Flere nevnte at ventetider er en viktig kvalitetsparameter, men at det er problematisk at det vi måler på, ikke nødvendigvis er den mest relevante indikator for god kvalitet på området. Det ble stilt spørsmål om det er viktig å belyse tilgang til helsetjenesten som sådan eller det videre interne forløp for utredning og behandling av pasientene. Det Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 5 / 12

14 MØTEREFERAT ble i forlengelsen av dette formulert flere mulige problemstillinger som det vil kunne være aktuelt arbeide videre med. Hvilke data om ventetider for hele behandlingsforløpet er mest hensiktsmessig å innehente? Det er også viktig å se på hvorfor antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten fortsetter å øke, med andre ord ble det stilt spørsmål om hva som skjer oppstrøms i forkant av sykehusbehandlingen. Videre ble data for sårbare grupper etterspurt (for eksempel for de eldste eldre). I forlengelse av dette ble også etnisk bakgrunn brakt opp som et aspekt som det kunne være viktig å se nærmere på. Ventetider må sees i lys av hva som er medisinsk forsvarlig og gir et adekvat servicenivå, men at operasjonaliseringen av begrepene forsvarlig og adekvat i seg selv utgjør en utfordring. Sak 09/11 Bjørn-Inge Larsen oppsummerte med at rådet ønsker å drøfte disse problemstillingene videre, og at de utredes i nær dialog med RHFene. Saken bør i første omgang begrenses til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsforskriften og de tilhørende prioriteringsveilederne grupperer pasienter som har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten inn i 2 grupper: De med rett til helsehjelp med tidsfrist og de med kun rett til nødvendig helsehjelp. Dette er et komplisert system, som kan være vanskelig å forstå. Rådets leder løftet derfor frem som en mulighet at man i den videre utredning av saken også burde se på om det vil være mulig å forenkle dagens regelverk. Drøftingssak: Rådets årsrapport 2010 Fungerende sekretariatsleder, Ånen Ringard, gav en kort redegjørelse for hvorfor utkastet til årsrapport ble lagt frem i dette møtet. Han oppfordret samtidig rådsmedlemmene om å komme med innspill eller kommentarer. Det fremkom ingen kommentarer til rapportutkastet. Rådets leder konkluderte derfor med at årsrapporten for 2010 var godkjent. Sekretariatet ble derfor bedt om å ferdigstille og sende frem rapporten til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars Sak 10/11 Vedtak: Årsrapporten godkjent uten kommentarer. Drøftingssak: Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten innspill til nytt rundskriv Seniorrådgiver Torgeir Løvig i Helsedirektoratet innledet i saken. I sin presentasjon gikk han gjennom de nye begrepene som nå benyttes i forskriften for å betegne ulike nasjonale tjenester. Han gav deretter en kort gjennomgang Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 6 / 12

15 MØTEREFERAT av det arbeidet som ligger bak den nylig vedtatte forskriften (som trådte i kraft 1. januar 2011). Avslutningsvis skisserte Løvig enkelte mulige problemstillinger for den videre diskusjonen, herunder arbeidsfordelingen mellom Helsedirektoratet og Nasjonalt råd. Hele presentasjonen er lagt ut på sakens side på Under den påfølgende diskusjonen ble en rekke ulike temaer av betydning for utformingen av det kommende rundskrivet kommentert. Flere av rådets medlemmer var for det første opptatt av sammensetningen i kompetansetjenestenes referansegrupper. Blant annet ble det foreslått at lederen av referansegruppen burde komme fra en annen helseregion enn den hvor tjenesten var hjemmehørende. Dette for å ivareta at det ikke kun blir hjemmeregionen som føler seg forpliktet over for den enkelte nasjonal tjeneste, samtidig som dette vil kunne være et tiltak for å unngå at det utvikler seg geografiske ulikhet i tilgangen til tjenestene. I tillegg ble det fremhevet som viktig at brukernes rolle ble tydeliggjort, og at det alltid bør være brukerrepresentanter i referansegruppen. En annen gruppe som også bør få en tydeligere rolle er representanter for primærhelsetjenesten. Det ble også understreket at referansegruppene burde anbefales å ta en mer aktiv rolle enn det de ofte har gjort til nå. Et annet punkt som flere av medlemmene var opptatt av var hvordan de nasjonale tjenestene skal jobbe for å bygge opp kunnskapsgrunnlaget på det området de har ansvar for. Det ble derfor anbefalt at man i rundskrivet søkte å beskrive noe nærmere hvilke metoder man kan benytte. Det ble videre pekt på at det allerede finnes betydelig metodekunnskap på området i Norge, men at det fortsatt er behov for å tenke noe mer omkring hvordan denne kunnskapen kan spres til tjenestene. En mulighet som ble løftet frem var etablering av et nettverk for læring og spreding av metodekunnskap slik at kompetansetjenestene kan lære av hverandre. En mulig rolle for Kunnskapssenteret i å støtte dette ble pekt på. I forlengelsen av dette ble det også fremhevet som viktig å tenke på hvordan tjenestene kan bygge opp formidlingskompetanse både i forhold til brukere og det øvrige tjenesteapparatet. Enkelte rådsmedlemmer pekte også på at det i det kommende rundskrivet bør søkes å gjøre en tydeligere grenseoppgang mellom nasjonale tjenester og forskningsmiljøer. Flere rådsmedlemmer var også opptatt av hvordan man kunne sørge for robuste nok miljøer for små pasientgrupper. En viktig del av den kompetansen som disse tjenestene burde inneha, handler også om det å leve livet med en sjelden lidelse. I forlengelsen av dette ble det også pekt på viktigheten av å ivareta interessene for de veldig små gruppene for eksempel gjennom å vurdere om kompetansetjenester også burde bygges på tvers av landegrensene (for Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 7 / 12

16 MØTEREFERAT eksempel på Nordisk nivå). Det ble også pekt på som viktig at man for kompetansetjenester på sjeldenområdet også fremover sørger for tilstrekkelig robuste finansieringsordninger. Avslutningsvis ble det uttrykt et ønske om å legge inn en formulering som understreket behovet for en tydelig styring av disse tjenestene. Det ble også pekt på at kapittel 4 i forskriften forutsetter den samme styringen av både de flerregionale og nasjonale tjenestene, noe som også var i samsvar med anbefalningene i RHFenes rapport om nasjonale tjenester (oversendt HOD 23/ ). Rådet leder støttet dette og takket samtidig medlemmene for de mange innspillene til det kommende rundskrivet. Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten slutter seg til Helse- og omsorgsdepartementets ønske om å utarbeide et nytt rundskriv til Forskrift av 17. desember 2010 nr om godkjenning av sykehus m.m. Nasjonalt råd mener at det er behov for en sterkere styring av disse tjenestene. Særlig gjelder dette i forhold til oppfølging og etablering av et dynamisk styrings- og evalueringssystem som kan fange opp den medisinske og teknologiske utviklingen, slik at det gjøres riktige prioriteringer. Nasjonalt råd anbefaler at oversikten over nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten ferdigstilles og offentliggjøres så raskt som mulig. Rådet anbefaler at Helsedirektoratet ferdigstiller forslaget om nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten under hensyntagen til de synspunkter som har fremkommet under dagens diskusjon. Nasjonalt råds rolle når det gjelder spørsmål knyttet til fordelig og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten bør gjøres tydeligere i det kommende rundskrivet. Dette gjelder særlig ansvarsfordelingen mellom Helsedirektoratet, direktoratets rådgivningsgruppe og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Rådet anbefaler også at det etableres en lett tilgjengelig og fortløpende oppdatert informasjon om tjenestene til bruk for fagmiljø og pasienter/brukere. Nasjonalt råd ønsker å bli konsultert i forbindelse med fremtidige revisjoner av rundskrivet. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 8 / 12

17 MØTEREFERAT Sak 11/11 Temasak: Henvisning av pasienter til behandling i utlandet Harald Platou leder av utenlandskontoret til Helse Sør-Øst innledet til saken. Platous presentasjon ligger ute på sakens hjemmeside på: Han gjorde rede for gjeldende lovverk, kriterier for innvilgning og klagemulighet. RHFenes utenlandskontorer samarbeider gjennom et nettverk, som bidrar til enhetlig saksbehandling og forståelse. De legger mye arbeid i å følge opp de pasientene som får innvilget sakene. Platou kunne også opplyse om at Norge ikke tar imot mange pasienter fra utlandet, da vi per i dag ikke har systemer som er vel tilpasset dette. Dette i motsetning til et land som Sverige hvor man aktivt satser på å få pasienter henvist fra andre land. Avslutningsvis orienterte rådsmedlem Bjørn Guldvog kort om status for EUdirektivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Direktivet er vedtatt, men vil mest sannsynlig ikke bli fullstendig implementert før Rådets ledere, Bjørn-Inge Larsen, takket for orienteringene, og fremhevet viktigheten av at rådet er nå kjent med både de eksisterende og fremtidige ordninger på området. Når pasientrettighetsdirektivet blir implementert vil disse mulighetene bli mer kjent for folk flest. Sak 12/11 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning Orienteringssak: Nasjonalt råds rolle i det nye programmet for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Seniorrådgiver Hjørdis Møller Sandborg fra Helse- og omsorgsdepartementet innledet med bakgrunn for saken. Hun ga også en utdyping av den rollen rådet rolle er tiltenkt i den videre prosessen med å implementere det nye programmet. I det nye mandatet står det at Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier (mandatpunkt 8). I diskusjonen ble det stilt spørsmålstegn ved at navnet på programmet er offentlig initierte kliniske studier, mens det vedlagte notatet fra HOD også nevner at andre forskningsdesign kan være relevante. Det ble også spilt inn at vurdering av design og kvalitet ikke kan ligge til rådet, men bør være en oppgave for programstyret. Flere av rådsmedlemmene fremhevet dette som et godt tiltak, men at det samtidig er viktig at man søker å klargjøre rollefordelingen mellom Nasjonalt råd og Norges forskningsråd. Rådets leder understreket i sin oppsummering at det er en underliggende Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 9 / 12

18 MØTEREFERAT skjevhet i hvordan klinisk forskning i genereres i dag. De midlene som Helseog omsorgsdepartementet har avsatt til det nye programmet skal være med på å bidra til en bedre ballanse i forskningsfinansieringen. Avslutningsvis uttrykte han et ønske om at programmet vil være med på også å bidra til forskning som gir grunnlag for like gode, men billigere behandlingsregimer. Sak 13/11 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Orienteringssak: Nasjonal strategigruppe for psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling konferansen La oss få det til å virke Rådsmedlem, Gunnar Bovim, redegjorde for prosjektet og gjennomgikk deretter kort anbefalingene fra de fem arbeidsgruppene. Divisjonsdirektør for primærhelsetjenester i Helsedirektoratet, Toril Lahnstein, gikk så gjennom - noen av utfordringene for det kommunale rusomsorgsarbeidet. I diskusjonen kom det klart fram at rådet ønsker å følge dette området da rusmisbrukere er en sårbar gruppe som ofte får lite oppmerksomhet. Flere pekte på at et av forslagene fra arbeidsgruppene er å etablere kvalitetsindikatorer. Dette er et viktig arbeid som må sees i sammenheng med oppdraget Helsedirektoratet har gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten på området. Flere mente at opptrappingsplanen på rusområdet (som nå er forlenget ut 2012) er for lite ambisiøs. Det ble også pekt på at feltet fortsatt er preget av mangel på kunnskap om effektive intervensjoner. Det er særlige utfordringer knyttet til de som har både rusavhengighet og psykiatriske lidelser. Betydningen av å se hele mennesket, som skal mestre det å bo, arbeid og fritid, ble også understreket. I sin oppsummering sa Bjørn-Inge Larsen at RHFene gjør godt arbeid innenfor disse områdene. Rådet ønsker å understøtte dette viktige arbeidet, samtidig som det vil bli holdt orientert om utviklingen på området. Det er mulig kommunesatsingen burde være enda sterkere. Denne gruppen trenger tiltak som for eksempel botrening og aktivisering. Rådet ønsker å gå gjennom opptrappingsplanen og gi Helse- og omsorgsdepartementet råd om fremtidige innretninger og tiltak på området. Forslag til vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ønsker å følge utviklingen innen rus- og psykiatrifeltet, med særlig oppmerksomhet mot kommunal sektor. Rådet ønsker å få fremlagt opptrappingsplanen for rusfeltet presentert som Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 10 / 12

19 MØTEREFERAT Sak 14/11 en egen sak. I forbindelse med dette vil det kunne være aktuelt å drøfte hva som er effektive tiltak innen kommunal rusomsorg. Orienteringssak: Helse i utvikling 11 Sekretariatet orienterte kort om konferansen, som vil bli avholdt 27. og 28. oktober i Oslo kongressenter. Flere forslag til tema ble løftet fram (pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, Stortingsmelding om velferdsutdanningene), men det ble ikke tid til en drøfting av hvilket tema som burde prioriteres. Sekretariatet sender derfor rådsmedlemmene en e-post for å følge opp. Medlemmene vil der bli bedt om å delta i programkomité eller som sesjonsledere. Tematikk for konferansen må avklares snarlig, slik at annonseringen av konferansen kan begynne i god tid. Vedtak: Rådet slutter seg til planene om konferansen Helse i Utviklingen 11, med de kommentarer som er fremkommet i møtet. Sak 15/11 Eventuelt Det var ikke meldt inn noen saker under eventuelt, men følgende saker ble under møtets gang presentert som mulige saker for rådet. Pasientansvarlig lege Saken ble foreslått av Karen Kaasa med bakgrunn i debatten som er initiert av professor Per Fugelli den siste tiden. Det er en utfordring at pasienter på sykehus møter mange ulike leger på sine opphold, dette kan gi mangel på kontinuitet og oppfølging. Rådet ønsket å få seg forelagt en vignette på denne saken neste møte. Tidlig ultralyd i svangerskapet Denne saken ble det foreslått at rådet burde ta sikte på å diskutere allerede i det kommende møtet. Rådets medlemmer sluttet seg til dette. Arbeid med likeverd og minoriteter Bente Mikkelsen hadde spilt inn dette som tematikk på siste møte i forrige oppnevningsperiode. Det er en omfattende problemstilling som berører mange av rådets interesseområder. Det gjøres mye arbeid i Helse Sør-Øst, men saken bør også belyse noen problemstillinger fra kommunal sektor. Rådet ønsket saken som en temasak i neste møte. Sekretariatet samarbeider med Bente Mikkelsen og Bernadette Kumar i å utarbeide saksfremlegg. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 11 / 12

20 MØTEREFERAT Sosiale helseforskjeller vignette med forslag Gunnar Bovim trakk fram at en av de store samfunnsutfordringene er knyttet til sosiale helseforskjeller. Rådet ønsket å vurdere en vignette om dette temaet i neste møte. Sekretariatet og Helse Midt RHF jobber ut denne vignetten. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 12 / 12

21 SKILLEARK

22 SKILLEARK

23 SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 19/11 Saksnummer 2011/50 Dato 25. mars 2011 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppdatering av tidligere vignetter, saker og vedtak Bakgrunn Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har tidligere uttrykt ønske om å bli holdt løpende oppdatert om hva som skjer i etterkant av at rådet behandling av sakene. I dette dokumentet gjøres det kort rede for hva som har skjedd med ulike saker siden møtet 6. desember Denne informasjonen legges også ut på hver enkelt sak på: Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon (arkivnummer 10/133) Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner, og utgjør omlag 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner. De fleste brystkrefttilfeller behandles med et kirurgisk inngrep kombinert med etterfølgende cytostatika og strålebehandling. I dag opereres stadig flere kvinner med brystbevarende kirurgi der kun svulsten og omkringliggende vev blir fjernet. For noen pasienter innebærer det at et bryst er fjernet eller deformert i forbindelse med kreftbehandlingen en stor tilleggsbelastning. Nasjonalt råd avsluttet behandlingen av denne saken i møtet 6. desember Rådet pekte i sitt vedtak på at at vurdering for rekonstruksjon skal være en del av tilbudet for brystkreftopererte også i Norge. De førende dokumentene for brystkreftbehandling i Norge bør oppdateres og avstemmes slik at hele behandlingsforløpet ivaretas. Rådet ber om at Helsedirektoratet får et slikt oppdrag. Helsedirektoratet har informert sekretariatet om at rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon kommer inn i det oppdaterte handlingsprogrammet. Programmet skal etter planen være klart for lansering i mai. Direktoratet vil også ta initiativ til å inkludere registrering av inngrep og utfall i forbindelse med rekonstruksjoner i et eget kvalitetsregister for brystkreft. Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft (arkivnummer 10/60) Rådet avsluttet behandlingen av denne saken i møtet 20. september Medlemmene sluttet seg til at det burde vurdere å iverksette et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft. I vedtaket ble det videre anbefalt en forsiktig tilnærming, blant annet ved at det bør startes et pilotprosjekt i et eller flere Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 3

24 geografiske områder der et tilbud om screening går ut til en avgrenset befolkningsgruppe. SAKSFREMLEGG Ledermøtet i Helse Sør-Øst RHF har vedtatt å gi Kreftregisteret i oppdrag å etablere sekretariat for pilotprosjektet. Det er etablert en arbeidsgruppe som ledes av Helsedirektoratet, og arbeidet med prosjektplanen er i gang. Det planlegges at studiepopulasjon randomiseres til to ulike screeningmodaliteter: FOBT og sigmoidoskopi. Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer (arkivnummer 09/42) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering behandlet denne saken over tre møter i 2009 og I møtet 7. juni 2010 vedtok rådet at man burde se nærmere på muligheten for å innføre en ordning for alvorlig syke pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud. Formålet med ordningen er et likeverdig tilbud til pasienter uavhengig av utdanning, ressurser og bosted også når det gjelder muligheten for å bli inkludert i kliniske studier. Ordningen ønskes først etablert innen kreftområdet. Helsedirektoratet ble i et eget punkt i vedtaket bedt om å utrede hvordan dette bør organiseres og driftes i dialog med relevante nasjonale og internasjonale aktører. Helsedirektoratet har nå, i følge assisterende direktør Hans Petter Aarseth, nå påbegynt utredningsarbeidet. Direktoratet har allerede nå signalisert at det vil kunne være aktuelt, når utredningen er ferdigstilt, å bringe saken tilbake til Nasjonalt råd. Nasjonalt råd anbefalte også at det etableres et nasjonalt nettsted for pasienter og helsepersonell hvor kvalitetssikret informasjon over pågående, planlagte og avsluttede kliniske utprøvende behandlingsprosjekter på kreftområdet publiseres. EMA (European Medicines Agency) har nylig åpnet sitt register over kliniske utprøvinger for allmennheten. Noe som innebærer at pasienter nå for første gang får tilgang til informasjon om studier i de 27 EU-landene, samt Island, Liechtenstein og Norge. Disse studiene er med og danner grunnlaget for godkjenning av alle nye legemidler som kommer på det europeiske markedet. For mer informasjon: se SLVs hjemmesider. Positronemisjonstomografi (PET) (arkivnummer 08/258) PET (Positronemisjonstomografi) er en teknologi i rask utvikling med en rekke potensielle applikasjoner for utredning og diagnostisering av pasienter med kreft, nevrologiske tilstander og hjertekarsykdom. Teknologien er spesielt kostnadskrevende fordi den krever etablering av omfattende infrastruktur, men er tatt i bruk i de fleste vestlige land. Nasjonalt råd avsluttet behandlingen av denne saken i møtet 7. desember I rådets vedtak pekes det på at Dersom en videre utbredelse av teknologien skal foregå på en kontrollert Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 3

25 SAKSFREMLEGG måte, er rammebetingelsene i forhold til kompetansebehov like viktige som det tekniske utstyret. Rådet ber RHFene utarbeide en beskrivelse av hva dette vil kreve av personell opp mot Dagens Medisin publiserte 10. mars 2011 en artikkel med tittelen Legemangel sinker PET-diagnostikk. Av artikkelen fremgår det at det i fjor ble det utført færre enn 3500 PET/CT-undersøkelser i Norge. Med full kapasitet burde det ha vært gjennomført opptil 6150 undersøkelser. Legemangel er den store flaskehalsen. I den samme utgaven av Dagens Medisin opplyser konstituert fagdirektør Folke Sundelin i Helse Sør-Øst at de administrerende direktørene i alle RHFer i februar i fjor ga fagdirektørene i oppdrag å lage en nasjonal utdanningsog rekrutteringsplan innen nukleærmedisin. Senere har de også fått i oppdrag å forestå en utredning om likeartet finansieringsform når det gjelder drift av PET. Beskrivelse av behovet for personell inngår også i arbeidsgruppenes mandat. Første arbeidsutkast til rapport skal foreligge i disse dager. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 3 / 3

26

27 SKILLEARK

28 SKILLEARK

29 SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 20/11 Saksnummer 2011/122 Dato 29. mars 2011 Kontaktperson Siv Cathrine Høymork, Ånen Ringard og Jan Marcus Sverre Sak Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Bakgrunn I dag inngår ultralydundersøkelser som rutineundersøkelsen i uke og på medisinsk indikasjon i den alminnelige svangerskapsomsorgen. Med medisinsk indikasjon menes i følge dagens retningslinjer undersøkelser som tar sikte på å avklare en klinisk situasjon. I tillegg kan fosterdiagnostisk ultralydundersøkelse tilbys i henhold til et sett kriterier som er hjemlet i Bioteknologiloven med tilhørende retningslinjer (for detaljer se avsnittet om dagens regelverk nedenfor ). Etableringen av et offentlig tilbud om ultralyd i svangerskapets uke11-13 er en sak som det for tiden er allmenn og politisk interesse for og faglig usikkerhet og uenighet omkring. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ble under møtet 14/ gitt en muntlig orientering av rådsmedlem Cecilie Daae om denne saken. I forlengelsen av orienteringen forespurte så rådets leder, Bjørn-Inge Larsen, medlemmene om de mente at dette kunne være en aktuell problemstilling å arbeide videre med for Rådet. Av møtereferatet fremkommer det at videre ble foreslått at rådet burde ta sikte på å diskutere allerede i det kommende møtet. Rådets medlemmer sluttet seg til dette. Sekretariatet har invitert tre innledere til saken: Forslagstiller og rådsmedlem Cecilie Daae, Helsedirektoratet Fostermedisiner, professor Kjell Salvesen, NTNU Leder av i Legeforeningens råd for legeetikk, kommuneoverlege Trond Markestad I tilegg vil forskningsleder Inger Natvig Norderhaug fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten være tilstede for å kunne besvare eventuelle spørsmål knyttet til senterets rapporter. I tilknytning til saken er det utarbeidet/innhentet følgende dokumenter: Saksfremlegg: Utarbeides av sekretariatet Saksdokument: Veiledende retningslinjer for ultralyd (IS-21/2004) Saksdokument: Notat utarbeidet av Helsedirektoratet Saksdokument: Oppsummeringer av Kunnskapssenterets rapporter Saksdokument: Utarbeidet av fostermedisinerne. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 7

30 SAKSFREMLEGG Dagens regelverk om offentlige ultralydtilbud Bioteknologiloven (lov av 5/ nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.) introduserer et skille mellom bruk av ultralyd i forbindelse med fosterdiagnostikk og ultralydundersøkelser som er ledd i den alminnelige svangerskapsomsorgen. I lovens 4 1 heter det: «Med fosterdiagnostikk forstås i denne lov undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen anses ikke som fosterdiagnostikk i henhold til første ledd, og omfattes derfor ikke av denne loven med unntak av 4 5.» I 4-5 heter det at ultralydundersøkelser er å betrakte som fosterdiagnostikk dersom formålet med undersøkelsen er å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Slike undersøkelser kan bare utføres når det foreligger indikasjon og skal bare utføres ved virksomheter som er godkjent for dette formålet. Ultralydundersøkelse i den alminnelige svangerskapsomsorgen Formålet med rutineundersøkelsen i uke er å bestemme termin, antall fostre, morkakens beliggenhet og å gjøre en orienterende undersøkelse av fosterets utvikling og anatomi. Før undersøkelsen skal kvinnen ha informasjon om ultralydundersøkelsens formål og innhold. Formålet med ultralydundersøkelse på medisinsk indikasjon er å avklare en klinisk situasjon. Ultralydkompetent helsepersonell som utfører undersøkelsen, kan vurdere hvor langt det er indisert å undersøke i samsvar med egen kompetanse. Medisinsk indikasjon for ultralydundersøkelse vil for eksempel være smerter, blødning, for stor/for liten uterus eller uro for at svangerskapet ikke utvikler seg normalt. Dersom ultralydundersøkelsen avdekker utviklingsavvik hos fosteret, eller det observeres mindre anatomiske eller funksjonelle endringer hos fosteret, har kvinnen rett til informasjon om de funn som er gjort. Mindre anatomiske eller funksjonelle endringer hos fosteret kan ha usikker klinisk betydning. Slike observasjoner kan følges opp ved gjentatte undersøkelser lokalt før eventuell henvisning til fosterdiagnostikk. Dersom man ved en ultralydundersøkelse påviser eller får mistanke om utviklingsavvik hos fosteret, skal den gravide, dersom hun ønsker det, henvises til videre utredning ved en virksomhet som er godkjent for fosterdiagnostikk. Ultralyd i forbindelse med fosterdiagnostikk Ultralydundersøkelser er å betrakte som fosterdiagnostikk dersom formålet med undersøkelsen er å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Fosterdiagnostisk ultralyd kan bare utføres når det foreligger Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 7