Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Innkalt av Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 6. juni 2011, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206, Universitetsgaten 2, Oslo Leder: Bjørn Guldvog, Fungerende direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nadia Ansar, Psykolog, Alternativ til vold Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, Nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Annette Fosse, Spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, Direktør satsinger og ledelse, KS Bernadette Kumar, Direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, Høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Bjarne Robberstad, Førsteamanuensis, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, Fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, Direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, Dekan, Det medisinske fakultet, UiO Vegard Vige, Kommuneoverlege, Kristiansand kommune Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Anna Welle, Rådmann, Saltdal kommune Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Hans Petter Aarseth, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Siv C. Høymork, Sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Jan Marcus Sverre, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, Direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Leder Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Dato 18/ Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 7

2 MØTEINNKALLING Sak 28/11 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 18/ Leders forslag til vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Sak 29/11 Referat fra møtet 11. april 2011 Saksdokument: Referat fra 11/ til informasjon (godkjent 5/5-2011) Sak 30/11 Habilitet Rådets medlemmer oppfordres til å melde fra om forhold som de oppfatter er av betydning for deres habilitet. Leders forslag til vedtak: Eventuelle kommentarer protokollføres. Sak 31/11 Oppfølging av tidligere saker og vedtak Vedlagt følger en kort orientering om status for de drøftingssaker rådet har behandlet i tidligere møter. Orienteringen, som er ment som en service for medlemmene, er også et ledd i arbeidet med å sikre at rådets vedtak følges opp. Saksfremlegg: Orientering om status for tidligere drøftingssaker Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 32/11 Drøftingssak: Helsetjenester til innvandrere innhenting, anvendelse og sammenstilling av helseinformasjon Saken er fremmet av Helse Sør-Øst, og ble tatt opp som temasak på rådsmøtet 14. april Det ble besluttet å arbeide videre med tematikken og to hovedproblemområder ble skissert. Sekretariatet har i samråd med forslagstiller kommet frem til at kun en av disse vil bli løftet frem for diskusjon i rådets junimøte. Den problemstillingen som ønskes diskutert i dette møtet, har sitt utgangspunkt i at ulike studier har dokumentert at både nivåer på Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 7

3 MØTEINNKALLING risikofaktorer og helsetilstand hos minoritetsgrupper varierer, både mellom ulike grupper og i forhold til majoritetsbefolkningen. Siden data er samlet inn på prosjektbasis, er det vanskelig å følge trender. Til tross for at det foreligger en del data, er det også mange viktige områder vi ikke vet noe om, for eksempel innvandrere og kreft. Det er derfor et behov for bedre data for å forstå hvorfor forskjeller oppstår, for å kunne planlegge helsefremmende og forebyggende arbeid og for å kunne gi et likeverdig tilbud av helsetjenester til personer med innvandringsbakgrunn. Data som finnes i eksisterende helseregistre, kan gi et nyttig bidrag til dette, men det krever at de utfylles med informasjon om landbakgrunn. Dette kan teknisk løses ved å kople helseregisterdata med data fra SSB. Til å belyse saken i Nasjonalt råd møter Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet, Camilla Nervik fra Datatilsynet, en representant for Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og rådsmedlem Bernadette Kumar. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Helseregistre bedre helse (kortversjon og eksempelsamling) Leders forslag til vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten erkjenner at det finnes flere særskilte helseutfordringer hos enkelte grupper av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Likeledes at informasjon om landbakgrunn per i dag ikke er tilgjengelig, verken i sentrale helseregistre eller medisinske kvalitetsregistre. Nasjonalt råd mener at mangel på informasjon kan medføre at personer med innvandrerbakgrunn ikke tilbys helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet. Rådet ser det derfor som ønskelig at det i større grad legges til rette for kopling mellom ulike personidentifiserbare helseregistre og opplysninger om landbakgrunn. Rådet ber om at HOD i arbeidet med Nasjonalt Helseregisterprosjekt legger til rette for bedre utnyttelse av de eksisterende helseregistrene i tråd med rådets vedtak. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 3 / 7

4 MØTEINNKALLING Sak 33/11 Drøftingssak: Kvalitet og prioritering som et gjennomgående tema i helsefagutdanningene Nasjonalt råd har tidligere vedtatt å behandle denne vignetten i møtet 7. juni Under møtet i desember 2010 ble det fremmet et ønske om at rådet også skulle spille dette inn gjennom høringen til Kunnskapsdepartementets (KD) stortingsmeldingen om velferdsutdanningene. Det ble konkludert med at rådet sender sine innspill i brevs form både til KD og Universitets - og høyskolerådet. Sekretariatet har på bakgrunn av dette utarbeidet et utkast til høringsbrev. Det er ønskelig at rådet gis anledning til å drøfte brevet og komme med innspill før det oversendes til KD. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Utkast til brev (til Kunnskapsdepartementet) Leders forslag til vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ber sekretariatet ferdigstille brevet til Kunnskapsdepartementet og så raskt som mulig oversende dette. Sak 34/11 Orienteringssak: Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet statusrapport for arbeidet Under rådets møte 11. april 2011 ble det vedtatt at saken skal opp til behandling i et senere møte. Videre ble forslagstiller i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter og relevante fagmiljøer bedt om å bidra i den videre saksutredningen. Sekretariatet ble i tillegg bedt om å samordne den videre saksbehandlingen med den bredt anlagte konferansen som tidligere har blitt bebudet av helse- og omsorgsministeren. Sekretariatet har, i samarbeid med Helsedirektoratet, utarbeidet en bestilling til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten med henblikk på å fremskaffe de delene av kunnskapsgrunnlaget som eventuelt mangler (vedlagt). Under møtet i juni vil det i tillegg bli gitt en kort muntlig presentasjon om utredningsarbeidet (per 1. juni 2011). Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Bestilling fra forslagstiller og nasjonalt råd (mai 2011) Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 4 / 7

5 MØTEINNKALLING Sak 35/11 Orienteringssak: Nasjonale retningslinjer for hjemmerespiratorbehandling Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet saken under møtet 26. mai Rådet anbefalte den gang at Helsedirektoratet skulle ferdigstille nasjonale kliniske retningslinjer for hjemmerespiratorbehandling. Det ble understreket at arbeidet måtte involvere begge tjenestenivåer og brukerne. Helsedirektoratet er i disse dager i ferd med å ferdigstille et utkast til nasjonale retningslinjer, som i løpet av kort tid vil bli sendt ut på ekstern høring. Direktoratet har i den forbindelse ønsket å gi rådet en kort oppdatering for hvor saken står i dag, samt si noe mer om planene for det videre arbeidet. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Utarbeidet av Helsedirektoratet Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 36/11 Temasak: Kvalitet i sykehjem Vignetten ble spilt inn av Marte Walstad og Finn Strand og vedtatt til behandling på rådsmøtet 15/ Rådet ble i denne saken invitert til å diskutere flere omfattende problemstillinger og utfordringer, herunder hva som er de største utfordringene som knytter seg til kvalitet på sykehjem; legetjenesten; utvikling av kvalitetsindikatorer, og kompetanseutfordringer blant de ansatte. Saken legges frem i dette møtet som en temasak. Dette innebærer at det ikke er formulert et forslag til vedtak i forkant av møtet. I møtet vil man belyse tematikken fra ulike perspektiver. Kristin Mehre, Helsedirektoratet, vil presentere nasjonale føringer for kvalitet på sykehjem. Rådsmedlem Gudrun Grindaker vil presentere status og hva man ser er særlige utfordringer på området fra et kommunalt perspektiv. Rådsmedlem Wenche Malmedal vil diskutere begrepet god kvalitet i denne sammenhengen og hvilke verktøy og kvalitetsindikatorer som kan være særlig relevante for å belyse kvalitet på sykehjem. Pernille Bruusgaard, overlege på Smedstad sykehjem, vil gi konkrete innspill i forhold til hvor skoen særlig trykker - basert på egen praktisk erfaring. Rådets leder oppfordrer medlemmene til å tenke gjennom hva som kan være aktuelle problemstillinger for videre diskusjon på bakgrunn av de Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 5 / 7

6 MØTEINNKALLING presentasjonene som gis og den påfølgende diskusjonen. Dersom rådet finner det hensiktsmessig, vil spesielle aspekter av temaet kunne utredes nærmere som grunnlag for en drøftingssak i et senere møte. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Utdrag av Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Leders forslag til vedtak: Vedtaket vil formuleres på grunnlag av diskusjonen i møtet Sak 37/11 Orienteringssak: Nasjonal helse- og omsorgsplan Regjeringen la rett før påske frem Nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden 2011 til 2015 (Meld. St. nr ). I Nasjonal helseplan ( ) presenterte regjeringen status for helsetjenesten i Norge og foreslo politiske tiltak for en bedre helsetjeneste. I den kommende fireårsperioden har regjeringen lagt vekt på seks bærebjelker: 1) helhet og sammenheng; 2) demokrati og legitimitet; 3) nærhet og trygghet; 4) sterkere brukerrolle; 5) faglighet og kvalitet; 6) arbeid og helse. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har tidligere ønsket å følge dette planarbeidet tett. Helse- og omsorgsdepartementet, ved ekspedisjonssjef Tor Åm, vil gi rådet en orientering om planen i møtet 6. juni Saksdokument: Sammendrag Nasjonal helseplan Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 38/11 Orienteringssak: Helse i Utvikling 11 Konferansen, som arrangeres av Nasjonalt råd, avholdes i Oslo kongressenter 27. og 28. oktober. Det er laget en informasjonsflyer, og alle rådsmedlemmer bes om å spre informasjonen og oppfordre til deltagelse i sine egne virksomheter/miljøer. Påmelding åpnes på i løpet av mai. Sekretariatet arbeider - i samarbeid med programkomiteen - med å invitere foredragsholdere, og programmet vil fortløpende bli lagt ut på rådets hjemmeside. Tema for plenumssesjonen 27. oktober er utviklingstrekk og prioriteringer i helse- og omsorgssektoren. Etter lunsj blir det fire parallelle sesjoner: Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 6 / 7

7 MØTEINNKALLING Kvalitet i omsorgssektoren Helsetjenester til minoritetsgrupper Døden fra naturlig avslutning til høyteknologisk sirkus? System for vurdering av kostbar teknologi Dagen avsluttes med konferansemiddag. Plenumssesjonen 28. oktober tar for seg temaet: Samhandlingsreformen hva kan vi egentlig oppnå? Saksdokument: Informasjonsflyer Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 39/11 Vurdering av innkomne forslag og vignetter Det er utarbeidet følgende dokumenter: Saksfremlegg: Oversikt over vignetter innkommet til dette møte Saksdokument: Status for innkomne forslag per 18/ Vignette 39/11-1 Behov for å etablere et helhetlig perspektiv på innføring av nye legemidler i helsetjenesten Forslagsstiller: Sekretariatet Vignette 39/11-2 Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste? Forslagsstiller: Knut-Inge Klepp, Helsedirektoratet Sak 40/11 Eventuelt Det er ikke meldt inn noen saker under eventuelt. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 7 / 7

8

9 SKILLEARK

10 SKILLEARK

11 MØTEREFERAT Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 11. april, 2011 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206, Universitetsgaten 2, Oslo Leder: Bjørn Guldvog, Konstituert direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nadia Ansar, Psykolog, Alternativ til vold Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, Nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Gudrun Haabeth Grindaker, Direktør satsinger og ledelse, KS Bernadette Kumar, Direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, Høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF (fra klokken 1300) Bjarne Robberstad, Førsteamanuensis, Senter for Internasjonal Helse, UiB Baard-Christian Schem, Fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, Direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, Dekan, Det medisinske fakultet, UiO Vegard Vige, Kommuneoverlege, Kristiansand kommune Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens legemiddelverk Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Hans Petter Aarseth, Konstituert assisterende direktør, Helsedirektoratet Siv Cathrine Høymork, Sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Jan Marcus Sverre, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret John-Arne Røttingen, Direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Cecilie Daae, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Annette Fosse, Spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Anna Welle, Rådmann, Saltdal kommune Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 10. mai 2011 Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 11

12 MØTEREFERAT Sak 16/11 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 29/ Sak 17/11 Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Referat fra møtet 14. februar 2011 Sak 18/11 Habilitet Referat fra møtet 14/2-2011, som ble godkjent per e-post 2/3-2011, ble tatt til orientering Sak 19/11 Vedtak: Det var ingen meldte habilitetskonflikter til dagens møteprogram. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatet hadde siden forrige møte innhentet informasjon om utviklingen i enkelte av de sakene som Nasjonalt råd tidligere har behandlet. Informasjonen ble presentert i et eget dokument. Det fremkom ingen spørsmål/kommentarer fra rådets medlemmer til disse under møtet. Sak 20/11 Vedtak: Orienteringene tas til etterretning. Drøftingssak: Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Rådets leder introduserte saken og gikk gjennom de utsendte saksdokumentene, deriblant brev fra Bioteknologinemda ettersendt 7/ Rådets leder antydet at kompleksiteten i saken innebar at det kunne være hensiktsmessig å behandle saken over to møter. Det var invitert tre innledere til saken. I presentasjonen fra Helsedirektoratet pekte assisterende direktør Hans Petter Aarseth på at spørsmålet om innføring av ultralyd i uke omfattet flere ulike avveininger, som: medisinskfaglige aspekter likeverdighet i tilbud for alle gravide seleksjon av fostre med bestemte egenskaper Aarseth presiserte at han bare ville ta for seg det medisinskfaglige perspektivet og pekte på at en eventuell etablering av et offentlig tilbud om ultralyd i uke er å betrakte som en innføring av et screeningprogram. WHOs kriterier for screening ble derfor gjennomgått, og han påpekte at man må avklare hva man vurderer å screene for. Han etterlyste dokumentasjon av den faktiske Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 11

13 MØTEREFERAT betydningen av å oppdage eller få mistanke om den enkelte tilstanden i uke versus i uke 18. Med utgangspunkt i at innføring av ultralyd i uke som screening skal være medisinskfaglig fundert, anbefalte han at det gjøres ytterligere utredninger. Fostermedisiner, professor Kjell Salvesen ved NTNU omtalte helsegevinster ved ultralyd i uke 12 fra et klinisk fostermedisinisk perspektiv spesielt forhold knyttet til tvillingsvangerskap, medfødte hjertefeil, alvorlige utviklingsavvik, svangerskapsforgiftning og kromosomfeil. Salvesen konkluderte med at det er en helsegevinst ved tidlig ultralyd (tvillingsvangerskap og svangerskapsforgiftning). Tidlig ultralyd kan dessuten bidra til at alvorlige utviklingsavvik oppdages tidligere, hvilket kan medføre mindre belastning for kvinner. Professor Trond Markestad, Haukeland universitetssykehus, som også er leder Legeforeningens etiske utvalg, presenterte etiske aspekter ved tidlig ultralyd. Potensielle konsekvenser av falske positive og falske negative funn ved tidlig ultralyd ble omtalt. Markestad omtalte tidlig ultralyd i lys av berørte parters interesser, særlig fosterets rett til beskyttelse og foreldres/kvinners rettigheter. Markestad påpekte også at tidlig ultralyd i dag er en rettighet dersom: kvinnen er 38 år det av andre grunner er økt risiko for utviklingsavvik kvinnen er særlig engstelig En konsekvensetisk tilnærming kan innebære at tidlig ultralyd gis uavhengig av alder på det offentliges regning eller at tilbudet tas vekk for kvinner som er 38 år. Rådets leder foreslo å dele diskusjonen av saken knyttet til følgende tema: 1) Finnes det tilstrekkelig medisinsk faglig kunnskapsgrunnlag til å kunne treffe en velfundert beslutning om innføring av tidlig ultralyd som screening? 2) Er Nasjonalt råd rett arena for å diskutere forhold der individuelle normative vurderinger spiller en vesentlig rolle (som ved diagnostisering av utviklingsavvik og kromosomfeil)? 3) Representerer manglende likhet i tilbud et problem, som rådet skal ta stilling til? 4) Er det behov for justering av helsetjenestens nåværende tilbud om tidlig ultralyd fordi dette kan være ulogisk i forhold til konsekvensetiske spørsmål? Rådets medlemmer innledet diskusjonen med å problematisere rådets ansvar /rolle og hva man skulle diskutere/mene noe om. Det ble av flere fremhevet at de sentrale oppgavene for Nasjonalt råd er å uttale seg om saker som omhandler kvalitet og prioriteringer av tiltak i helsetjenesten, og legge Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 3 / 11

14 MØTEREFERAT etablerte prioriteringsprinsipper til grunn. Slik sett favner den aktuelle saken bredere enn vanlig fordi den også har klare politiske dimensjoner. Flere av medlemmene oppfattet det heller ikke som hensiktsmessig at Nasjonalt råd skulle gi anbefalinger om forhold der individuelle normative vurderinger spiller en vesentlig rolle. I diskusjonen etterlyste rådsmedlemmer kunnskap på flere områder som ble ansett som nødvendig for at rådet skulle kunne gi en anbefaling i denne saken, inkludert om effekt, konsekvenser av funn og kostnader. Det ble påpekt av flere at det som grunnlag for en eventuell prioritering av tidlig ultralyd måtte utarbeides en relevant kostnadsnytteanalyse. I en slik analyse må nytten av tidlig ultralyd defineres klart, likeledes kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for beregning av nytten. Videre ble det diskutert hvordan man kunne tilnærme seg ressursbruk/ kostnader. Sparte kostnader forbundet med redusert omsorgsbehov hvis det blir født færre mennesker med kromosomavvik, ble brukt som eksempel på vanskelig aspekter ved dette arbeidet. Det ble foreslått ulike måter å belyse den aktuelle problemstillingen på, blant annet ved beslutningstrær og gjennom modellering av kostnadsdriverne i de ulike alternativene. Det er imidlertid en utfordring at det tilgjengelige datagrunnlaget vil kunne være sparsomt eller manglende på sentrale områder, slik at resultatene fra analysene vil kunne være beheftet med betydelig usikkerhet. Det ble stilt spørsmål fra flere av rådsmedlemmene om hva den faglige uenigheten i kunnskapsgrunnlaget mellom det fostermedisinske miljøet og Kunnskapssenteret besto i. Salvesen var av den oppfatning at problemstillingen som ble belyst i Kunnskapssenterets siste rapport, ikke var klinisk relevant. Inger Norderhaug, Kunnskapssenteret redegjorde for prosessen med å utarbeide Kunnskapssenterets to rapporter, inkludert involveringen av og dialogen med fagmiljøene. Det var etter hennes oppfatning konsekvenser av funn og ikke forskningsresultatene som sådan man særlig var uenige om. Mellom 50 og 60 % av de gravide får i dag gjennomført en tidlig ultralydundersøkelse. Undersøkelser som ikke har medisinsk indikasjon, finansieres ikke av det offentlige. Det ble pekt på at Nasjonalt råd ikke skal være opptatt av å tildele rettigheter til undersøkelser som ikke er dokumentert å være effektive. Det er derfor viktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag om tilbudets eventuelle helsefaglige verdi. Det er først når tilbudet representer en slik verdi, at skjevfordelingen av tilgang til tilbudet representerer en samfunnsmessig utfordring. Det synes dokumentert at ultralyd i uke er en god undersøkelse for diagnostisering av kromosomavvik. Det ble pekt på at en eventuell innføring av Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 4 / 11

15 MØTEREFERAT ultralyd på dette grunnlaget medfører vanskelige avveininger. Mennesker med Downs syndrom har også ofte ledsagende helseproblemer. Det kan være betenkelig dersom de kvinnene med minst ressurser også i mindre grad har tilgang til informasjon om sin graviditet. Konsekvensetiske problemstillinger ble trukket frem. Det ble pekt på at ultralyd i uke på grunnlag av indikasjon, blant annet alder over 38 år, er et tilbud som det er vedtatt at det offentlige skal finansiere. Endringer i risikoen ved dagens diagnostiske prosedyrer kunne tilsi endringer i aldersgrensen. Videre ble det pekt på en mulig mangel på konsistens i etiske vurderinger ved at en bestemt aldersgrense brukes som grunnlag for tilgang til informasjon om utviklingsavvik og kromosomfeil. Dersom det skulle bli aktuelt med innføring av ultralyd i uke 11-13, er det nødvendig å sikre tilstrekkelig kapasitet og kvalitetssikret kompetanse for gjennomføring av et adekvat tilbud til alle gravide. Flere av rådets medlemmer mente at tilretteleggingen av dette tilbudet vil innebære en betydelig utfordring. Det ble også påpekt at det ville være viktig å sikre at det gis tilstrekkelig informasjon og veiledning i forbindelse med tidlig ultralydundersøkelse. Rådets leder oppsummerte diskusjonen med å si at det synes som det var enighet om at på nåværende tidspunkt mangler dokumentasjon om konsekvenser ved å innføre et offentlig tilbud om rutinemessig ultralyd i uke Dette medfører at det ikke er mulig for rådet å komme til en endelig anbefaling i dette møtet. Sekretariatet for Nasjonalt råd ble bedt om å utarbeide en beskrivelse av prosess og innhold for innhenting av tilgjengelig kunnskapsgrunnlag. Det ble opplyst at Helsedepartementet ønsket en bredt anlagt konferanse for å belyse de sentrale problemstillingene i denne saken. Det ble uttrykt ønske om å samordne den videre prosessen i Nasjonalt råd med denne konferansen. Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten finner ikke at det i dette møtet er lagt frem dokumentasjon for at det er riktig å innføre rutinemessig ultralyd i uke 12 for å oppnå helseeffekter hos foster og/eller mor. Rådet ønsker å få seg forelagt saken i et senere møte der også beregning av nytte knyttet til prioritering av ulike helseproblemer og helseøkonomiske effekter inngår. Rådet ber forslagsstiller i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og andre relevante fagmiljøer om å bidra til den videre Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 5 / 11

16 MØTEREFERAT saksutredningen. Sak 21/11 Rådet ber sekretariatet samordne den videre saksbehandlingen med den bredt anlagte konferansen som helseministeren har tillyst. Drøftingssak: Mandat og saksgang Nasjonalt råd Helse- og omsorgsdepartementet har i forbindelse med oppnevning av nytt råd for perioden også foretatt enkelte endringer i rådets mandat. De viktigste endringene i mandatet, herunder den utvidede forslagsretten, ble gjennomgått og drøftet i møtet 11/ I det samme møtet ble sekretariatet bedt om å komme tilbake til rådet med et forslag til hvordan man praktisk kunne organisere mottak av forslag. Sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork presenterte sekretariatets forslag. I den korte diskusjonen som fulgte sluttet rådets medlemmer seg til sekretariatets forlag. Rådets medlemmer var imidlertid opptatt av at rådet ikke må oppfattes som en klageinstans for enkeltpasienter. Sekretariatet ble anbefalt ikke å tildele en personlig saksbehandler til hvert innkommet forslag. Videre ble det foreslått at det i listen over forslag som legges frem for rådet, tydelig fremgår at sekretariatet kun gir en anbefaling om at saker eventuelt avslås. Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering tiltrer sekretariatets forslag til revidert arbeidsform som følge av den utvidede adgangen til å foreslå saker for behandling i rådet. Sak 22/11 Rådet ønsker i hvert møte å få seg forelagt en liste over forslagene til saker som har kommet inn. Drøftingssak: Offentlig initierte kliniske studier En satsing på offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringer og beslutninger i helsetjenesten innenfor et bredt spekter diagnoser ble diskutert i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten og foreslått i På dette grunnlag har Helsedepartementet besluttet å etablere et nasjonalt forskningsprogram for offentlige initierte kliniske studier på kreftområdet fra 2011, jf føringer i Prp 1 S ( ). Programmet administreres av Norges Forskningsråd (NFR) i samarbeid med Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. I mandatet til Nasjonalt råd står det at Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier (mandatpunkt 8). Under møtet 14/ ble Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 6 / 11

17 MØTEREFERAT Nasjonalt råd orientert om status i saken av seniorrådgiver Hjørdis Møller Sandborg fra Helse- og omsorgsdepartementet, som også ga en utdyping av den rollen rådet rolle er tiltenkt i den videre prosessen med å implementere det nye programmet. Programplan for offentlig initierte kliniske studier er under utarbeidelse av NFR med innspill fra sekretariatet for Nasjonalt Råd. Seniorrådgiver Karianne Solaas i NFR presenterte utkastet til programplanen. Den overordnede målsettingen er å bidra til kunnskapsgrunnlaget for gode beslutninger innenfor kreftbehandling og -omsorg. Det legges opp til en todelt prosess der Nasjonalt råd har ansvar for å innhente forslag fra relevante aktører inklusive beslutningstakere i helsevesen og forvaltning, kliniske forskningsmiljøer, brukerorganisasjoner og næringsliv og prioritere temaforslagene. Forskningsrådet utlyser prosjektmidler på grunnlag av de prioriterte temaene, behandler søknader, tildeler forskningsmidler og følger opp prosjekter. Det er planlagt at invitasjon til temaforslag sendes ut i begynnelsen av mai, med frist 1. juli, og at temaforslagene prioriteres i Nasjonalt råd i møte 19. september. I diskusjonen som fulgte ble det reist spørsmål om Nasjonalt råd var et egnet forum for å prioritere temaforslag spesifikt innen kreftbehandling og -omsorg. Det ble imidlertid også fra enkelte rådsmedlemmer gitt uttrykk for begeistring for planen. Man anså det som hensiktsmessig at Nasjonalt råd hadde ansvar for å sørge for at relevante problemstillinger ble belyst, mens NFRs oppgave vil være å sikre studienes kvalitet. Videre ble det pekt på at det var fare for midlene som var bevilget (ca 100 millioner kroner totalt fordelt over fem år) var for lite til å kunne generere tilstrekkelig antall studier av tilfredsstillende kvalitet og størrelse for å dekke den overordnede målsettingen. Rådets leder anbefalte at man ikke forsøkte å endre strukturen i programplanen nå. Det ble fra Helsedepartementet understreket at Nasjonalt råd har fått tildelt den foreslåtte rollen i sitt nye mandat. Det ble bedt om sekretariatet finner et hensiktsmessig nivå å diskutere de aktuelle forslagene på når saken skal legges frem for Nasjonalt råd i møtet 19. september. Sak 23/11 Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning. Orienteringssak: Ansvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon Denne saken var opprinnelig foreslått av rådsmedlem Bente Mikkelsen. Hovedproblemstillingen i hennes forslag var hvordan den norske helsetjenesten kan eller bør håndtere en mer eller mindre systematisk bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon. Parallelt med at saken ble fremmet for nasjonalt råd ble det tatt et lignende initiativ fra Helsedirektoratet. Det siste Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 7 / 11

18 MØTEREFERAT initiativet resulterte blant annet i etableringen av en arbeidsgruppe med deltagere fra Legemiddelverket, Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst. Sekretariatet hadde i samråd med rådets leder, invitert direktør Gro Ramsten Wesenberg i Statens legemiddelverk (SLV) til å orientere om status for arbeidet som har vært utført i regi av arbeidsgruppen. Wesenberg kunne opplyse at gruppen nå har avsluttet sitt arbeid, og at det på bakgrunn av gruppens diskusjoner i løpet av kort tid vil bli ferdigstilt en rapport. Hun presenterte videre kort rapportens hovedkonklusjoner. Som viktig fremhevet hun blant annet at det påhviler helsetjenesten et særskilt ansvar når bruk, dosering og bruksmåte utenfor godkjent indikasjon tas inn i behandlingsprotokoller, retningslinjer eller andre dokumenter som er styrende for den enkelte behandlers valg av legemiddelbehandling. Det synes også å være et behov for mer systematisk uavhengig medisinsk nytte/risiko- vurdering ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon eller bruk av uregisterte legemidler. Hvordan en slik vurdering skal organiseres og hvilke prioriteringskriterier som skal ligge til grunn, er uavklart og må følges opp videre. Det vil derfor bli opprettet en ny arbeidsgruppens som skal arbeide videre med tematikken. I diskusjonen som fulgte ble det understreket at foretakene fortsatt har behov for en avklaring i forhold til sitt ansvar ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon. I forlengelsen av dette ble det også opplyst at Helsedirektoratet nå har besvart henvendelsen fra LMI, som rådet videresendte til Helsedirektoratet i februar Svarbrevet fra Helsedirektoratet er stilet til Helsetilsynet i Sør- Trøndelag. Årsaken til det var at Helsedirektoratet hadde mottatt flere henvendelser om dette temaet på samme tid, og hadde valgt å svare Helsetilsynet i fylket med kopi til øvrige som hadde henvendt seg. Nasjonalt råd var uteglemt. Sekretariatet har nå fått brevet oversendt, og det publiseres sammen med saken. Sak 24/11 Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning. Orienteringssak: Helse i Utvikling 2011 Konferansen avholdes i Oslo kongressenter 27. og 28. oktober. Programkomiteen er i gang, og det har kommet gode innspill til tema og vinkling på konferansen. Det er laget en informasjonsflyer, og alle rådsmedlemmer ble bedt om å spre informasjonen og oppfordre til deltagelse i sine egne virksomheter/miljøer. Påmelding åpner på etter påske. Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 8 / 11

19 MØTEREFERAT Sak 25/11 Vurdering av innkomne forslag og vignetter Vignette 25/11-1 Hvordan sikre at pasienter med kompliserte og alvorlige lidelser får en pasientansvarlig lege som sikrer kontinuitet i behandlingen? Forslagsstiller Karen Kaasa redegjorde kort om bakgrunnen for at saken er fremmet. Hun hadde i forberedelse av saken også vært i kontakt med professor Per Fugelli som opprinnelig løftet frem problemstillingen gjennom media. Kaasa la vekt på at man siden 2001 i spesialisthelsetjenesten har hatt en lovfestet rett til pasientansvarlig lege. Ordningen er, til tross for at den ikke har vært systematisk evaluert, foreslått opphevet i regjeringens forslag til ny helseog omsorgslov. Hun pekte på at det å fjerne ordningen neppe ville bidra til løsninger på problemer knyttet til koordinering og kontinuitet. Hun pekte også på at kontinuitet i behandlingen også bør sees på som et viktig kvalitetsparameter for helsetjenesten. I diskusjonen som fulgte tok flere til orde for at dette er en viktig problemstilling. Enkelte utrykte imidlertid usikkerhet om hvordan Nasjonalt råd vil kunne spille en viktig rolle på området. Flertallet ønsket likevel saken velkommen for videre behandling. Med tanke på den videre innretningen ble det understreket at det er en rekke ulike tiltak som kan være med på å bidra til å bedre både koordinering og kontinuiteten i pasientforløp herunder: redusert bruk av deltid, gode elektroniske pasientjournaler etc. Selv om saken primært handler om kvalitet, vil den også kunne inneholde prioriteringsaspekter for eksempel ved at kontinuitet i pasientoppfølgingen kan bidra til at unødige intervensjoner unngås. Rådets leder oppsummerte diskusjonen med at dette er en sak man ønsker å arbeide videre med. Vignette 25/11-2 Sosial ulikhet i helse- relevant for helse- og omsorgstjenesten? Forslaggstiller Gunnar Bovim innledet med å si at rådet må ta opp denne tematikken fordi er den aktuell i samfunnsdebatten. Utjevning av sosiale helseforskjeller er et viktig satsingsområde, og det er en grenseflate mot politikk i denne saken. Rådet må likevel inn i tematikken, en mulighet er å se på helsetjenestens rolle i dette, slik det legges opp til i vignetten. Rådet bør også se på mulige tiltak for å utlike sosiale forskjeller. I kommentarrunden ble det påpekt at dette er en prinsipiell sak, og at aspekter knyttet til sosial ulikhet burde vurderes for alle sakene rådet behandler. Det ble foreslått å innføre en rubrikk for hver sak for vurdering av effekter for sosial ulikhet. Det ble også påpekt at tematikken sosial ulikhet har overlapp med minoritetshelse. Rådets leder oppsummerte diskusjonen med å si at dette er en sak man ønsker å arbeide videre med. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 9 / 11

20 MØTEREFERAT Vignette 25/11-3 Nasjonale tjenester grenseoppgangen mellom forskningssentra og nasjonale kompetansetjenester Hans Petter Aarseth innledet til saken på vegne av forslagstiller Cecilie Daae. Han minnet om at Helsedirektoratet har opprettet et rådgivende utvalg for å kunne fylle rollen som faglig rådgiver for Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet har likevel et ønske om å kunne løfte frem ulike spørsmål av for videre behandling i Nasjonalt råd. I vignetten var det blant annet lagt opp til en vurdering av om tre konkrete miljøer var å betrakte som nasjonale kompetansetjenester eller rene forskningssentra. Aarseth åpnet i sin innledning for at Nasjonalt råd kunne gå inn i en vurdering av sentrene, men tok samtidig til orde for at saken kanskje ikke var tilstrekkelig prinsipiell for behandling i rådet. De øvrige medlemmene sa seg enige i denne vurderingen, og vignetten går dermed ikke videre til behandling som sak i Nasjonalt råd. Sak 26/11 Innkomne forslag: Sekretariatet hadde laget en kort oversikt over innkomne forslag siden det forrige møtet i Nasjonalt råd. Oversikten ble ikke drøftet av rådet. Temasak: Minoritetshelse likeverdige helsetjenester Bernadette Kumar innledet med å redegjøre for kunnskapsgrunnlaget for minoritetshelse i Norge. Det er over en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrergruppen er heterogen (mer enn 200 ulike nasjonaliteter), og de tallmessig største er polakker og pakistanere. Kumar understreket behovet for bedre data for å forstå hvorfor forskjeller oppstår, for å kunne planlegge helsefremmende og forebyggende arbeid og for å kunne gi et likeverdig tilbud av helsetjenester. Tove Strand redegjorde for prosjektet Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkningen i Hovedstadsområdet. Målsetningen er at sykehusene og kommunen skal gi et likeverdig helsetilbud til alle brukere uavhengig av bakgrunn. Prosjektet er et 2-årig samhandlingsprosjekt mellom Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune. Det er en særlig utfordring at det per i dag ikke er lov å registrere etnisitet, og prosjektet mangler derfor data for måleindikatorer og rapportering. Andre tiltak som ble nevnt var utdanning av kulturveiledere, tilpasset helsefremmende informasjonsmateriell og ønske om å etablere en nasjonal telefontjeneste for tolke. Manuela Ramin-Osmundsen presenterte AHUS arbeid for å yte gode helsetjenester i et multietnisk opptaksområde. AHUS fokuserer både på å yte likeverdige helsetjenester og å utvikle en velfungerende arbeidsplass for ansatte med ulik bakgrunn. Det pågår en rekke aktiviteter og prosjekter, mange i samarbeid med kommunene/bydelene. En utfordring som ble nevnt er å få minoritetsbefolkning til å bruke sykehusets forebyggende tiltak som barselkurs Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 10 / 11

21 MØTEREFERAT og kurs på lærings- og mestringssentre (LMS). Bente Mikkelsen oppsummerte og konkluderte med at saken bør tilbake til rådet slik at det kan komme med noen klare anbefalinger. Mikkelsen foreslo for eksempel at foretakene kunne måles på tolkebruk. Videre problematiserte hun at sykehusets registre per i dag ikke kan inneholde informasjon om etnisitet. Hun foreslo også noen områder som bør prioriteres i dette arbeidet: språk og kommunikasjon, barn og unge samt noen områder i primærhelsetjenesten, for eksempel diabetes. I diskusjonen var det enighet om å ta saken tilbake til rådet i neste møte. Rådet ønsket å komme med tydelige anbefalinger innen dette feltet. Sakskomplekset har en tydelig grenseflate mot politikk, og bør derfor sees i sammenheng med sosial ulikhet i helse. Det ble utrykt et ønske om at en bør vurdere kostnader og kostnadseffektivitet ved ulike tiltak før de iverksettes. Det ble pekt på at det tidligere har blitt vurdert som uønsket å registrere opplysninger om etnisitet, og Bernadette Kumar meldte seg til å se på de tidligere begrunnelsene for det. Rådets leder oppsummerte med at det bør utarbeides et saksgrunnlag til neste møte som bla inneholder en prioritert liste over ulike satsingsområder. Sekretariatet i samarbeid med Bente Mikkelsen og Bernadette Kumar følger opp videre arbeid. Sak 15/11 Eventuelt Vedtak Redegjørelsen ble tatt til etterretning. Flere rådsmedlemmer ønsket saken raskt tilbake til som en drøftingssak i rådet. Det var ikke meldt inn saker under dette punktet på dagsordenen. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 11 / 11

22

23 SKILLEARK

24 SKILLEARK

25 SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 31/11 Saksnummer 2011/50 Dato 18. mai 2011 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppdatering av tidligere vignetter, saker og vedtak Bakgrunn Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har tidligere uttrykt ønske om å bli holdt løpende oppdatert om hva som skjer i etterkant av at rådet behandling av sakene. I dette dokumentet gjøres det kort rede for hva som har skjedd med ulike saker siden møtet 6. desember Denne informasjonen legges også ut på hver enkelt sak på: Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (arkivnummer 2011/34) Som omtalt på tidligere møter administreres Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet av Norges forskningsråd i samarbeid med Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten er tillagt ansvaret for å innhente forslag fra relevante aktører til temaer og problemstillinger der det vil kunne være hensiktsmessig å initiere offentlig finansierte kliniske studier. Til rådets orientering er invitasjonene til å foreslå forskningstema sendt ut. Selve invitasjonen er vedlagt og ytterligere informasjon, samt skjema for å kunne spille inn forslag ligger på: Det er også distribuert en nyhetssak samt pressemelding (vedlagt) og bestilt annonser i Dagens Medisin og Tidsskrift for Den norske legeforening. Tidsfrist for forslag om tema er satt til 1.juli. Deretter vil sekretariatet starte arbeidet med å tilrettelegge forslagen som grunnlag for diskusjon og prioritering i Rådets møte 19. september. Hjemmerespiratorbehandling (arkivnummer 07/579) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet saken under møtet 26. mai Rådet anbefalte den gang at Helsedirektoratet så skulle ferdigstille nasjonale kliniske retningslinjer for hjemmerespiratorbehandling. Det ble understreket at arbeidet måtte involvere begge tjenestenivåer og brukerne. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 2

26 SAKSFREMLEGG Helsedirektoratet er i disse dager i ferd med å ferdigstille et utkast til nasjonale retningslinjer. Retningslinjene vil i løpet av kort tid bli sendt ut på ekstern høring. Direktoratet har i den forbindelse ønsket å gi rådet en kort oppdatering for hvor saken står i dag, samt si noe mer om planene for det videre arbeidet. Det vil bli gitt en egen orientering om denne saken i møtet (se sak 37/11). Innføring av ny og kostbar teknologi - Lucentis vs. Avastin Nasjonalt råd behandlet denne saken over to møter. Første gang 16. april 2007, da som et eksempel på spørsmål omkring innføring av ny og kostbar teknologi. Den andre gangen Rådet drøftet saken var i forbindelse med diskusjonen omkring problemstillinger knyttet til offentlige initierte studier den 28. januar Under møtet i 2007 slo rådet fast at det er tillatt å benytte et legemiddel utenfor godkjent bruksområde i Norge. Forsvarlighetskravet gjelder ved behandlingen. Det finnes noe, men begrenset kunnskap om Avastin for AMD. Rådet anser slik behandling som utprøvende. Dette medfører krav til protokoll, for å kunne dokumentere effekt og bivirkninger for å få et bedre kunnskapsgrunnlag. I møtet i 2008 ble det blant annet tatt til orde for at det Rådet ser det som viktig å gjennomføre en sammenlignende studie mellom Lucentis og Avastin. En slik studie er foreløpig ikke gjennomført i Norge. I et av de siste numrene av New England Journal of Medicine er det publisert en sammenligning av de to legemidlene. I artikkelen konkluderes det med at begge legemidlene er like gode og injeksjon ved behov er like bra som fast injeksjon. Artiklene finnes her: Artikkelen vil bli sendt ut i med sakspapirene til møtet 6/ Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 2

27 PROGRAM FOR OFFENTLIG INITIERTE KLINISKE STUDIER PÅ KREFTOMRÅDET Invitasjon til å spille inn problemstillinger innen klinisk kreftomsorg med behov for kunnskapsbasert beslutningsstøtte Frist 1. juli 2011 Bakgrunn Det er behov for forskningsbasert kunnskap som grunnlag for å prioritere mellom ulike helsetiltak innen kreftområdet. Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet å etablere et nasjonalt forskningsprogram for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet fra Programmet administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Programmet støtter forskning som kan bidra til kunnskapsbaserte beslutninger og implementering av tiltak på kreftområdet innen forebygging, diagnostikk, behandling og omsorg. Resultatene skal bedre grunnlag for prioriteringer i klinisk praksis, og bidra under arbeidet med nasjonale retningslinjer og prosedyrer. Spesielt med programmet er vektlegging av prosjekter som ikke initieres og/eller finansieres av andre aktører. Programmet går i første omgang i fem år ( ), med et samlet budsjett fra Helse- og omsorgsdepartementet på rundt 100 millioner kroner. Mål for programmet Den overordnede målsettingen med forskningsprogrammet er å støtte forskningsprosjekter som øker kunnskapsgrunnlaget for gode, kunnskapsbaserte beslutninger om tiltak innen kreftområdet. Programmet skal støtte studier som: bidrar til bedre kunnskap om effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet av tiltak på kreftområdet gir kunnskap i form av endepunkter med direkte nytte for klinisk praksis, eksempelvis resultater i form av sykelighet eller dødelighet, livskvalitet og ressursbruk eller kostnader knyttet til omsorg av kreftpasienter genererer kunnskap til bruk i nasjonale retningslinjer eller prosedyrer for kreftomsorg Programmet skal stimulere til samarbeid mellom forskningsgrupper gjennom nasjonale og internasjonale multisenterstudier og tverrfaglige studier der dette er nyttig. Det er også et mål å støtte samarbeidsprosjekter mellom akademiske forskere og næringslivet der det er hensiktsmessig.

28 Prosess for prioriteringer av prosjekter Det legges opp til delt ansvar mellom Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten (NR) og Norges forskningsråd (NFR) i en todelt prosess. Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten er tillagt ansvaret for å innhente begrunnede forslag til tema/områder innenfor kreftomsorgen der det er identifisert behov for kunnskapsbasert beslutningsstøtte. Dette brevet er en invitasjon om å bidra med begrunnede forslag til forskningstema/områder og problemstillinger innen kreftområdet der kliniske studier vil kunne bidra til forbedret kunnskapsgrunnlag for prioriteringer. Invitasjonen går til beslutningstakere i helsevesenet og forvaltningen, relevante kliniske forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner. Mottakere bes å videreformidle denne informasjonen til alle med potensiell interesse for programplanen. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten vil prioritere temaene som spilles inn. Grunnlag for prioriteringer vil baseres på behov for kunnskap for å understøtte beslutninger i helsetjenesten, samt følgende kriterier: Sykdommens alvorlighetsgrad og utbredelse Usikkerhet knyttet til eksisterende dokumentasjon av et aktuelt tiltak Tiltak som kan ha store budsjettmessige konsekvenser Det foreligger faglig uenighet om et tiltak og/eller variasjon i praksis Internasjonal interesse og mulighet for samarbeid over landegrensene NFR vil kun utlyse prosjektmidler innen områdene som er prioritert av NR. Videre prosess For å sikre mulig tilgang til prosjektmidler må ønsket tema/problemstilling være spilt inn til NR. Forslag som ønskes vurdert av NR skal sendes sekretariatet for NR innen 1. juli Det er ønskelig at tema spilles inn via skjemaet på Nasjonalt råds hjemmesider. Ytterligere informasjon og skjema for å spille inn forslag ligger på Nasjonalt råds hjemmeside under Program for offentlig initierte kliniske studier. Postadresse for innsending av forslag: Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Forslagsstiller vil motta beskjed om at forslaget er mottatt innen 14 dager etter at forslaget er mottatt i Sekretariatet for NR. NFR vil lyse ut midler til forskningsprosjekter begrenset til de problemstillingene som er prioritert av NR innen 19. oktober Nærmere informasjon om aktuelle tema som er prioritert for prosjekter, og framgangsmåten for å søke om midler, vil bli lagt ut på og Søknadsfrist for prosjektmidler er 30. november Alle med interesse for kunnskapsbasert beslutningsstøtte innen kreftområdet oppfordres til å bidra!