Mandag 4. juni 2012 kl , Hotell Refsnes gods, Jeløy

Transkript

1 Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Referat fra møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten Mandag 4. juni 2012 kl , Hotell Refsnes gods, Jeløy Leder: Bjørn-Inge Larsen, direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, direktør satsinger og ledelse, KS (til stede under sakene 38/12 og 40/12) Bjørn Guldvog, assisterende direktør, Helsedirektoratet Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (til stede under sakene 27-34/12) Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bjarne Robberstad, professor, Senter for internasjonal helse, UiB Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, dekan medisinsk fakultet, UiO Vegard Vige, kommuneoverlege, Kristiansand kommune Gro Ramsten Wesenberg, direktør, Statens legemiddelverk Lars Ødegård, generalsekretær, Norges Handikapforbund (til stede under sakene 27-35/12) Trond Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde HF Siv Cathrine Høymork, sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Nina Bachke, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Espen Movik, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ingrid Sperre Saunes, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Nadia Ansar, psykolog, Enerhaugen familievernkontor (permisjon) Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Bente Mikkelsen, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF post@kvalitetogprioritering.no 1 / 12

2 Innkalt av Dato Sak 27/12 Anna Welle, rådmann, Saltdal kommune Leder Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 27. juni 2012 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 14. mai Sak 28/12 Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Godkjenning av referat Rådets leder opplyste om at det etter godkjenningsfristen var kommet inn en bemerkning til sak 21/12 Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og -behandling om at det var innleder Bjørn Møller, ikke Kreftregisterets leder, som hadde kommentert mulighetene for å framskaffe data basert på hvilket helseforetak (geografisk opptaksområde for HF) pasientene er bosatt i. Sak 29/12 Habilitet Vedtak: Referat fra møtet 16/4-2012, som ble godkjent per e-post 14/5-2012, tas til orientering med ovenstående presisering under sak 21/12. Rådets leder minnet om hvordan rådet generelt oppfatter habilitet. Giske Ursin redegjorde for at hun er involvert i ett av prosjektene under sak 34/12, og at hun ville fratre dersom det oppsto diskusjon i saken. I sak 35/12 fratrådte Giske Ursin møtet etter at presentasjonene var lagt fram fordi Kreftregisteret har et pågående forskningsarbeid finansiert av en av vaksineprodusentene. Bjarne Robberstad redegjorde for at han tidligere har gjort et utredningsoppdrag for en av vaksineprodusentene under sak 35/12, og at han derfor meldte seg inhabil i denne saken. Sak 30/12 Vedtak: De innmeldte inhabilitetsforhold ble tatt til etterretning. Giske Ursin fratrådte under sak 34/12 og i drøftingen av sak 35/12, og Bjarne Robberstad fratrådte under sak 35/12. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Det har i den senere tid skjedd mye i flere av sakene rådet tidligere har post@kvalitetogprioritering.no 2 / 12

3 behandlet. Disse var planlagt presentert som separate orienteringssaker (sakene 33/12, 34/12, 36/12, 37/12 og 39/12). Sak 31/12 Vedtak: Framgangsmåten ble tatt til etterretning. Innkomne forslag Sak 32/12 Vignetter Sekretariatet hadde mottatt to forslag til saker siden foregående møte: Kreftmedisinen Ipilimumab. Henvendelsen fra en pårørende er besvart av sekretariatet med henvisning til pågående prosess i Helsedirektoratet. Grenseverdi for betalingsvillighet for offentlige helsetjenester. Sekretariatet og forslagsstiller, rådsmedlem Vegard Vige, utarbeider vignett. Vedtak: Innkomne forslag ble tatt til orientering. Vignett om grenseverdi legges fram for rådet i septembermøtet. Vignett 32/12-1 Prioriteringer knyttet til preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD) Forslaget er fremmet av Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og ble presentert av senterets leder, professor Per Nortvedt. Han la vekt på at det særlig er fire problemstillinger som senteret ønsker behandlet i rådet: 1. Hva er nytten av PGD, også vurdert opp mot kostnadene? Hvordan kan nytten beregnes? 2. Det eksisterer store geografiske forskjeller i bruk av PGD, og årsaken til disse er ikke kjent. 3. Tildelingskriteriene er uklare, og det kan synes som om søknader vurderes ulikt. Skal tidligere friske barn, eventuelt hvor mange, være avslagsgrunn? 4. Det foreligger ikke noen definert pasient med tilhørende pasientrettighet. Er det rimelig at par som får hjelp med PGD skal få flere prøverørsforsøk betalt av det offentlige enn par der det ikke er mistanke om kromosomavvik? Forslagsstiller mente at det er behov for et tydeligere prioriteringsgrunnlag når beslutninger om PGD skal fattes. Leder minnet om at rådet i denne omgang skal ta stilling til om dette er en sak som er aktuell for framtidig behandling i rådet. Helsedirektoratet utreder på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) problemstillinger knyttet til PGD og skal svare HOD 15. juni. Det ble stilt spørsmål om et alternativ til PGD er ordinær fostervannsprøve post@kvalitetogprioritering.no 3 / 12

4 med eventuell etterfølgende abort, og forslagsstiller svarte at i mange av tilfellene er det snakk om tilstander som gjør at parene allerede har gjennomgått flere aborter. Man har ifølge forslagsstiller i liten grad oversikt over hva som skjer videre med de parene som får sin sak behandlet i nemda. Det er for eksempel mye usikkerhet om hvordan de følges opp. Det ble påpekt at lovgivningen rundt PGD kom på plass raskt. Lovgiver ønsket en begrenset bruk, men dette er det vanskelig å operasjonalisere. I dag gis det få avslag i nemnda. Samtidig synes det å være et økende press for at PGD skal kunne benyttes for andre indikasjoner enn hittil, for eksempel for familier som har hatt barn med kreft. Det ble tatt opp hvordan PGD vil avveies mot ordinær assistert befruktning i lys av prioriteringsforskriften, og man påpekte behov for bedre kunnskap og oversikt på feltet. Flere rådsmedlemmer trakk fram at det i denne saken var flere viktige utfordringer, men at det var vanskelig å finne de riktige innfallsvinklene. Bioteknologinemda og PGD-nemnda er begge instanser som det vil være mer naturlig at forhold knyttet til PGD tas opp i. Forslagsstiller repliserte til dette at man ikke opplevde å ha nådd fram med sine synspunkter i PGD-nemnda. Sekretariatsleder sa at denne saken antas å være svært krevende å skulle utrede, og at sekretariatet nok i stor grad vil måtte innhente utrederbistand i sekretariatene for hhv Bioteknologi- og PGD-nemnda. Rådets kontaktperson i HOD, Grete Gjertsen, opplyste at departementet vil legge fram en evaluering av bioteknologiområdet våren Rådets leder fikk tilslutning til at sekretariatet ber HOD vurdere om det er problemstillinger knyttet til PGD som naturlig hører hjemme innunder rådets ansvarsområde, eller om dette bør ivaretas av andre organer (Bioteknologinemnda, PGD-nemnda). Dersom tilbakemeldingen er at HOD ønsker at rådet skal behandle aspekter ved denne saken, vil utredningsarbeidet kunne komme til å settes i gang uten ytterligere diskusjon av vignetten. Rådet orienteres om tilbakemeldingen fra HOD. Vignett 32/12 2 «Behandlingsreiser til utlandet» Forslagsstiller rådsmedlem Cecilie Daae presenterte vignetten. Helsedirektoratet (HDir) har fått i oppdrag fra HOD å utrede ordningen med behandlingsreiser til utlandet. SINTEF har på oppdrag fra HDir gjennomført en evaluering, som så har vært på høring. Det er ganske få og til dels svært små - pasientgrupper som omfattes av ordningen med behandlingsreiser til utlandet. Den helsemessige nytte er i liten grad dokumentert. Det er vanskelig å finne kriterier som skal ligge til grunn for hvem som skal omfattes av post@kvalitetogprioritering.no 4 / 12

5 ordningen, som koster om lag 100 millioner. I høringen har flere tatt til orde for at flere grupper bør omfattes av ordningen. Leder åpnet med å minne om formålet med vignettbehandling. Rådsmedlemmer minnet om at prioritering av ett helsetilbud betyr at noe annet er nedprioritert. Det ble trukket fram at det er viktig å belyse alternativ bruk av midlene for de aktuelle pasientgruppene og i norsk helsetjeneste. Flere rådsmedlemmer var opptatt av at det viktigste i denne saken primært var å utrede om tiltaket har tilstrekkelig helsemessig effekt forut for eventuelle vurderinger av kostnadseffektiviteten. Flere rådsmedlemmer trakk fram at spørsmålet om behandlingsreiser er relevant også for primærhelsetjenesten og kommunene, idet eventuelt bortfall av helsegevinster vil måtte kompenseres med annet helsetilbud også der. Dersom saken skal behandles, bør det synliggjøres hva som er forskjellen på kostnader knyttet til helsetilbudet ute og tilsvarende hjemme i Norge. Det ble tatt til orde for at når noen grupper får dra på slike reiser betalt av det offentlige, må kriteriene og begrunnelsene være tydelige og presise. Det ble etterspurt muligheten for å skille behandlingskostnadene fra kostnadene til reise og opphold, slik at det eventuelt vil kunne innføres noen grad av egenbetaling. Mot dette ble det hevdet at det var viktig ikke å gjøre endringer som kan få uheldige konsekvenser for dem som i mindre grad har mulighet til å bekoste reiser på egenhånd. Sosial ulikhet i helse skal være et viktig perspektiv for rådet. Økt livskvalitet ble trukket fram av flere. Dette kan være vanskelig å måle, men kan gi gode helsegevinster og kan være et tilleggsmoment overfor grupper som allerede har en betydelig helsebelastning. Det ble også stilt spørsmål ved om det er mulig å skille effekten av selve behandlingen fra det å være i varmere strøk, ha fri, treffe andre mennesker osv. Det ble også drøftet om disse tiltakene muligens har velferdsmessige effekter like mye som rene helseeffekter, og om dette skillet bør være inkludert i tildelingskriteriene. Flere var opptatt av at utredning av saken er metodisk krevende. Hva gjør vi egentlig når randomiserte studier i hovedsak ikke er mulig? Er det behov for metodeutvikling? Det ble fra sekretariatet gjort oppmerksom på at det å skulle utføre tradisjonelle helseøkonomiske vurderinger for enkeltgrupper ville være særdeles tidkrevende og til dels umulig gitt den svake dokumentasjonen av effekt de ulike gruppene. Det ble fra flere trukket fram viktigheten av dialog med pasientgruppene - for å ivareta brukerperspektivet og for å se om det er mulig å foreta vurdering av riktig ressursbruk til en spesifikk pasientgruppe. Man foreslo å spørre de enkelte pasientgruppene direkte om behandlingsreiser post@kvalitetogprioritering.no 5 / 12

6 er et høyt prioritert helsetiltak, eller om det er andre tiltak er viktigere. Leder oppsummerte at dette er en sak der rettferdighetsperspektivet bør inkluderes, samt at det bør være en kritisk gjennomgang av om det er de riktige gruppene som er omfattet av ordningen. Rådet ønsket saken til behandling. Sak 33/12 Orienteringssak: Helsetjenester til innvandrere innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon Helsetjenester til innvandrere ble drøftet 6. juni 2011 (sak 32/11). FHI og NAKMI har som ledd i oppfølgingen jobbet med bearbeidelse av data fra eksisterende koblete filer, og resultatene oppsummeres i en rapport. Camilla Stoltenberg, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet, presenterte foreløpige resultater fra rapporten. Hennes presentasjon er publisert på sakens hjemmeside. Hun presenterte tall på dødelighet og svangerskapsutfall og fra pågående forskningsprosjekt om forekomst av autisme. En konklusjon er at det er store variasjoner mellom grupper med ulik landbakgrunn. Det skal utarbeides en handlingsplan med prioriterte oppgaver. Analysene tar ikke lang tid, men det tar lang tid (opp mot to år) å få tillatelse til å koble foreliggende data. På spørsmål om årsaken svarte Stoltenberg at lovverket er vanskelig tolkbart, og at det er ønskelig med en opprydding, slik at foreliggende data blir enklere anvendbare. Det ble hevdet at det er uheldig at man må igangsette forskningsprosjekter for å kunne følge med helsetilstanden i befolkningen, og man utfordret aktørene i helseforvatningen til å bidra til en forbedring. Det ble også påpekt at det umiddelbart dukker opp behov for årsaksanalyser når en ser variasjonen i dataene. Sak 34/12 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Rådet påpeker nødvendigheten av å framskaffe oversikt over helseforhold blant ulike innvandrergrupper som ledd i generell nasjonal helseovervåkning. Orienteringssak: Offentlig initierte kliniske studier tildeling av prosjektmidler i Forskningsrådet Rådet vedtok 19. september 2011 (sak 47/11) å prioritere følgende tematikk for utlysning av forskningsmidler i dette programmet: individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter. Tildelingsprosessen er nå avsluttet i Forskningsrådet (NFR). Karianne Solaas, seniorrådgiver i NFR, og professor Amund Gulsvik fra programstyret orienterte rådet om forskningsprosjektene og prosessen med utvelgelse av disse. Deres presentasjon er publisert på sakens hjemmeside. post@kvalitetogprioritering.no 6 / 12

7 60 millioner kroner var utlyst. 22 søknader ble behandlet med et samlet søknadsbeløp på 290 millioner kroner. Et ekspertpanel med 5 utenlandske fagpersoner rangerte søknadene. Programstyret diskuterte de 8 høyest rangerte søknadene og innstilte 3 prosjekter med et søknadsbeløp på til sammen 68,3 millioner kroner. Prosjektene tar i begrenset grad opp direkte implementering i klinisk praksis og helseøkonomiske vurderinger, aspekter som vil bli fulgt tett framover etter hvert som resultatene kommer. Prosjektene starter opp 1. juli og vil holde på til 2016/2017. Giske Ursin forlot rommet etter presentasjonen (ref sak 29/12). Rådets leder startet med å minne om at rådet hadde vært opptatt av å få finansiert en type forskning som sjelden får andre forskningsmidler. Leder spurte om de tre prosjektene som var tildelt midler, var den type prosjekter som rådet hadde hatt i tankene. Gulsvik understreket at styret hadde skjelt til at prosjektene skulle være praksisnære, men at ekspertkomiteen var orientert mot forskning som kan nå opp i betydningsfulle tidsskrifter. Solaas sa at panelet hadde gitt uttrykk for at temaet i seg selv ennå ligger nærmere translasjonsforskning enn praktisk klinisk forskning. Det var enighet om at de tre utvalgte forskningsprosjektene så ut til å være viktige og gode prosjekter, men flere rådsmedlemmer stilte også samme spørsmål som leder hadde gjort innledningsvis. Det ble svart at det kunne vært gitt tydeligere signaler mot forskningsverden om at i dette programmet må en tenke noe annerledes enn innenfor tradisjonell høyt rangert forskning. Ett rådsmedlem var opptatt av at selv om disse prosjektene nok kunne fått støtte på annen måte, så hadde en gjennom programmet oppnådd et utstrakt samarbeid mellom ulike miljøer. Det gir i seg selv en positiv effekt. Det ble trukket fram at det å forske på et annet område, for eksempel kronikergrupper, ville kunne gi mer pasientnær forskning. Grete Gjertsen fra HOD minnet om at årsaken til at kreftforskning var valgt ut, var ganske enkelt at det var på dette området det fantes penger. Det ble også etterspurt kobling mot primærhelsetjenesten, og svaret var at dette var ivaretatt gjennom styrets drøfting og vurdering av søknadene. Forskningsrådet minnet om at det fortsatt er 25 millioner igjen av de avsatte forskningsmidlene, og at rådets medlemmer oppfordres til å komme med innspill på oppfølging av de tre prosjektene. Leder oppsummerte med at til rådets neste møte gis sekretariatet i oppgave å utforme et notat til HOD om hvilke føringer rådet har ment å gi, om hva som post@kvalitetogprioritering.no 7 / 12

8 var de opprinnelige ambisjonene med OIKS. Sak 35/12 Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning. Drøftingssak: Innføring av rotavirusvaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet Vignett om hvorvidt rotavirusvaksine skal inngå i barnevaksinasjonsprogrammet ble vedtatt på rådsmøtet 13/ Saken er fremmet av Folkehelseinstituttet (FHI) (forslagsstiller Geir Stene-Larsen), og den er dessuten også oversendt til rådet fra Helse- og omsorgsdepartementet. For å belyse saken var tre innledere invitert: Ketil Størdal, barnelege ved sykehuset Østfold HF og leder av interessegruppa for gastroenterologi i Norsk barnelegeforening Synne Sandbu, FHI, overlege, spesialist i barnesykdommer og leder i arbeidsgruppa Astrid E. Grydeland Ersvik, leder for Landsgruppen for helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund Deres presentasjoner er publisert på sakens hjemmeside. Leder stilte oppklarende spørsmål knyttet til bivirkningsrisikoen. Det fins til dels noe ulike estimater i de ulike saksdokumentene, først og fremst fordi disse baserer seg på ulik dokumentasjon. Synne Sandbu og sekretariatet redegjorde for tallene. Det er grunn til å tro at tallene fra arbeidsgruppa er for høye. Leder understreket også viktigheten av å ta stilling til primærspørsmålet tidlig i debatten, nemlig hvorvidt denne vaksinen skal inn i selve barnevaksinasjonsprogrammet eller ikke. Flere av rådets medlemmer tok til orde for at rotavirusinfeksjon ikke er en tilstrekkelig alvorlig sykdom til at vaksinen bør prioriteres. Det ble understreket at prioriteringsforskriften forutsetter at alle de tre prioriteringskriteriene (alvorlighet, nytte, kostnadseffektivitet) skal være oppfylt. Det ikke er tilstrekkelig at vaksinen lønner seg økonomisk for helsetjenesten dersom det ikke dreier seg om alvorlig sykdom. Det ble svart fra andre at sykdommen ikke er ufarlig, og at sykdomsbyrden ikke burde bagatelliseres. Sykdommen er en stor påkjenning for barna, selv om dødsfall er svært sjeldent. Det ble uttrykt bekymring for folks forventninger til helsetjenesten dersom en vaksinerer mot isolert sett ganske ufarlige sykdommer, fordi det vil kunne påvirke oppfatningen av helsetjenestens oppgaver og grensen for hva folk skal kunne akseptere av sykdom. Det ble stilt post@kvalitetogprioritering.no 8 / 12

9 spørsmål om man står overfor et paradigmeskifte for helsetjenesten. Det ble framholdt at de andre vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er mot reelt farlige sykdommer som foreldrene forstår at de må beskytte barna sine mot. Ett rådsmedlem trakk fram at det er uheldig dersom norske helsemyndigheter signaliserer at diarésykdommer er farlige. Det ble stilt spørsmål ved om det kunne være aktuelt å gi vaksine til spesielt utsatte barn, barn som man vet i mindre grad enn andre vil være i stand til å gjennomgå en rotavirusinfeksjon. WHOs anbefaling av vaksinen ble kommentert av enkelte rådsmedlemmer, som mente denne anbefalingen ikke skulle tillegges avgjørende vekt. Det ble også vist til at kun fire land i Europa har tatt vaksinen i bruk. Manglende ressurser i mange europeiske lands helsetjeneste ble trukket fram som mulig forklaring. Flere rådsmedlemmer fremmet et syn om at det var vanskelig å skulle gå imot en vaksine som er effektiv, trygg, lønnsom og samtidig vil kunne spare små barn for sykdom. Ett rådsmedlem var opptatt av at rådet ikke måtte være utelukkende opptatt sykehusinnleggelser. Det ble argumentert for at folk vil sette pris på å få tilbud om en slik vaksine. En mulighet kan være å tilby den utenfor barnevaksinasjonsprogrammet, men med en svakere anbefaling enn de andre barnevaksinene. Det ble også argumentert mot at det skulle være noe galt i å framheve gevinsten av økt arbeidsdeltakelse blant foreldrene, så lenge vaksinen også er et gode for barna. FHI har tidligere anbefalt at vaksine mot hepatitt B tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet uten at anbefalingen er fulgt opp. På direkte spørsmål om hvordan FHI vekter betydningen av de to vaksinene, bekreftet forslagsstiller at ut fra faglige vurderinger er hepatitt B-vaksine prioritert framfor vaksine mot rotavirus. Enkelte pekte i debatten på at vaksinen pr i dag er ansett å være kostnadseffektiv. Flere av rådsmedlemmene satte spørsmål ved bruken av ressurser til rotavirusvaksine opp mot blant annet ressurser til forebyggende barne- og ungdomsarbeid, psykisk helse og andre områder. Flere var opptatt av at ressursene knyttet til vaksinen ville kunne brukes bedre annet sted i helsetjenesten. Flere innlegg problematiserte samtidig hvordan en skulle tenke rundt alternativ anvendelse i saker som denne. Det ble trukket fram at rådet sjelden får muligheten til eksplisitt å se ulike formål opp mot hverandre. Er det i så fall relevant for rådet å tenke på tvers av sektorer eller bare innenfor helsetjenestens rammer? Leder understreket at rådet må se tiltakene innenfor helsetjenestens rammer, slik at det å innføre et nytt tilbud innebærer redusert tilbud et annet sted i helsetjenesten. post@kvalitetogprioritering.no 9 / 12

10 Helsestasjonenes rolle i forbindelse med vaksinering mot rotavirusvaksine ble drøftet, og helsestasjonene i et bredere perspektiv ble berørt av flere. Flere uttrykte bekymring for helsestasjonenes situasjon og evne til å ivareta alle pålagte oppgaver. Det ble fra to rådsmedlemmer tatt opp at rådet burde behandle en egen sak om helsestasjonene. Flere gjentok viktigheten i FHIs anbefaling om en styrking av helsestasjonstjenesten for å kunne gjennomføre vaksinering og ytret ønske om at dette eventuelt ble gjentatt i rådets anbefaling som en forutsetning dersom rådet skulle anbefale innføring av vaksinen. Det ble også vist til at når helsesøstrene, som er de som skal foreta vaksineringen og møte foreldrene, i liten grad er tilhengere av rotavirusvaksine, så bør det veie med i rådets vurdering. Flere tok til orde for at vaksinen kun bør anbefales dersom den blir innlemmet i barnevaksinasjonsprogrammet. Det ble uttrykt skepsis til at vaksinen skal kunne tilbys på helsestasjonene mot egenbetaling, også fordi helsestasjonene vil kunne få en uheldig rolle gjennom å skulle markedsføre vaksine overfor de foreldrene som har råd til å betale for det. Det ble tatt til orde for at barnevaksinasjonsprogrammet har svært høy tillit i befolkningen, og at en av grunnene er at helsemyndighetene har vurdert omhyggelig hvilke vaksiner som skal innlemmes. Det ble tatt til orde for at vaksinen må være gratis for å motvirke sosial ulikhet i helse. Det ble også hevdet at ressurssterke foreldre raskere oppsøker hjelp til sine barn om de blir syke. Leder oppsummerte med at rådet syntes å være delt i synet på rotavirusvaksine. Han minnet på nytt om at det er forventet at nye anbefalte tiltak skal oppfylle alle de tre prioriteringskriteriene. Han la også vekt på at FHI selv ville ha prioritert vaksine mot hepatitt B framfor mot rotavirus. Leder foretok en tolkning av i hvilken retning de ulike rådsmedlemmene vippet i sine innlegg og konkluderte med at det forelå et flertall mot å tilrå en innføring av vaksinen. Opptellingen viste at ni rådsmedlemmer hadde uttrykt seg mot å tilrå vaksine, mens fem hadde uttalt seg positivt. Leder presenterte så, etter en kort pause, forslag til vedtak, som ble gjennomgått i plenum. Med unntak av ett rådsmedlem, Frode Vartdal, som ikke ønsket å slutte seg til forslaget, uttrykte samtlige av rådsmedlemmene at de kunne stå bak vedtaket. Vedtak: Rotavirusinfeksjon rammer nær sagt alle norske småbarn og forårsaker ca 900 innleggelser årlig i barneavdelinger. De to vaksinene som i dag er registrert i Norge, har begge vist seg å være effektive for å forebygge rotavirusinfeksjon. Vaksinering er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er ikke holdepunkter for at vaksinen gir alvorlige bivirkninger. post@kvalitetogprioritering.no 10 / 12

11 De tre prioriteringskriteriene (alvorlighet, effekt og kostnadseffektivitet) ligger til grunn for rådets arbeid. Rotavirusinfeksjon kan ikke sies å være en alvorlig sykdom i Norge. For å sikre god oppslutning om det offentlige vaksinasjonsprogrammet er det viktig at befolkningen har tillit til at vaksinene som tilbys, er nødvendige for å forebygge alvorlig sykdom. Flertallet i rådet ønsker ikke å prioritere denne vaksinen foran andre tiltak i helsetjenesten og fraråder derfor å innføre rotavirusvaksine som del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Det må vurderes om det finnes særlige sårbare grupper av barn som skal tilbys vaksinen. Sak 36/12 Sak 37/12 Sak 38/12 Vaksinasjon mot rotavirusinfeksjon vil kunne redusere utgifter til sykefravær. Samtidig vil det, uten å påføre barnet bivirkninger av betydning, kunne forhindre de plagene som denne sykdommen gir. Derfor kan det være grunner til å finne en løsning som gjør det enkelt for de foreldrene som ønsker å vaksinere sine barn mot denne sykdommen. Orienteringssak: Status for Helsedirektoratets videre arbeid med kreftlegemidler Saken gikk ut grunnet mangel på tid. Orienteringssak: Nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Helsedirektoratets svar til Nasjonalt råd Saken gikk ut grunnet mangel på tid. Orienteringssak: Helse i utvikling 12 Sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork redegjorde kort for det foreløpige programmet. Det er besluttet av programkomiteen å avholde fire ulike parallellsesjoner om henholdsvis demens, rehabilitering, fastlegene og forebygging. Sak 39/12 Vedtak: orienteringen ble tatt til etterretning. Orienteringssak: Veileder om hjemmerespiratorbehandling Sak 40/12 Eventuelt Saken gikk ut grunnet mangel på tid. Med bakgrunn i oppdraget rådet ga sekretariatet i vedtaket i sak 7/12 sosial post@kvalitetogprioritering.no 11 / 12

12 ulikhet i helse planlegges det et fagseminar i 30. november 2012 om faktorer og forhold som utfordrer den universelt tilgjengelige, solidarisk finansierte helsetjenesten. Temaer som søkes belyst er blant annet privat helseforsikring, strukturelle endringer i andre land og private donasjoner. Rådet inviteres til seminaret, og en oppsummerende rapport vil bli laget. post@kvalitetogprioritering.no 12 / 12