Å r s r a p p o r t

Transkript

1 Årsrapport

2 Årsrapporten er utarbeidet av sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten og godkjent i Rådets møte 23. februar Rapporten finnes også i elektronisk format på

3 Forord Rådet for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har snart lagt bak seg sitt andre år, og erfaringene fra behandling av mange ulike saker, begynner å utkrystallisere seg. Rådet ble etablert av daværende helse - og omsorgsminister Sylvia Brustad, som erklærte: Arbeidet i dette Rådet vil styrke oss i å ta de riktige beslutninger. Intensjonen om å samle de formelle ansvarsbærende aktører i norsk helsetjeneste i ett råd for å identifisere og diskutere aktuelle - og vanskelige - problemstillinger i helsetjenesten, er nyskapende og utfordrende. Hovedmålet med etableringen av Rådet er å tydeliggjøre de ansvarsbærende aktørenes roller og ansvar i kvalitets- og prioriteringsarbeidet. Videre skal Rådet bedre samhandlingen mellom nivåene og skape mer helhet i og åpenhet omkring kvalitets- og prioriteringsarbeidet i helsetjenesten. Det er med dette etablert et forum med strukturerte samarbeidsformer som har ansvar for å gi prioriteringsprosesser og kvalitetsutfordringer konkrete føringer videre. Rådet har ingen formell myndighet, men utfallet og anbefalingene fra Rådets diskusjoner vil være førende for den videre håndtering av sakene. Det er vår erfaring så langt at Rådet i svært mange saker har lyktes i disse intensjonene. Det har både vært i enkeltsaker, som innføring av kostbare behandlingsregimer eller screening; og mer prinsipielle utredninger, som forslag om offentlig finansierte kliniske studier. Det har også lyktes å skape endringer i mer fastlåste temaer, som HPV vaksinering til unge jenter. Det er flere grunner til dette: 1) Det er Rådets medlemmer selv, understøttet av sekretariatet, som identifiser og presenterer saker til behandling i rådet. Oppmerksomhet rundt saker hos ansvarlige ledere gir konkrete oppfølgingsprosesser. Hittil er det først og fremst den sentrale helseforvaltningen og de regionale foretakene som har benyttet seg av dette, men saker er også fremmet fra det klinisk nivå, og fra kommunehelsetjenesten. 2) Det er kritisk viktig på hvilket grunnlag man foretar prioriteringer. Sakene har i størst mulig grad vært kunnskapsbaserte, dvs det har ligget solide åpne saksgrunnlag bak hver sak, hvor det også er vist til dilemmaer og grad av usikkerhet. 3) Det har lyktes å skape en god dialog - til tross for at rådet er stort med engasjement og forståelse for de vanskelige spørsmålene. 4) Alle møter er åpne, og det er etablert en rutine for informasjon om status og videre oppfølging for de sakene man har behandlet, Denne informasjonen er 3

4 også offentlig tilgjengelig på nettsiden, og har dermed det potensialet at andre utenom Rådets medlemmer følger med i den videre saksgang. Vi ser fortsatt utfordringer i Rådets arbeid. Det å skape konsensus og lojalitet til beslutninger når disse skal føres ut i praksis, kan være utfordrende i kontroversielle saker. Rådets berettigelse er knyttet til at vedtakene i rådet får konsekvenser i helsetjenesten. Det er fortsatt en utfordring å gjøre rådets arbeid kjent og akseptert. Flere saker har fått god medieomtale, men Rådets virksomhet som sådan er mindre kjent i tjenesten. Rådet inviterte til en nasjonal konferanse- Helse i Utvikling 08-, hvor nettopp målsetningen var å synliggjøre Rådets arbeid og skape en møteplass for Rådets medlemmer og brukerne i helsetjenesten. Konferansen var svært vellykket og vil bli gjentatt i Konferansen ble også brukt som ytterligere en anledning til å skape offentlig debatt om kvalitets- og prioriteringsspørsmål i det offentlige rom. Nasjonalt råd og kvalitet og prioritering i helsetjenesten har sitt sekretariat i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Sekretariatet er ledet av assisterende direktør i Kunnskapssenteret, Berit Mørland og har 2-3 årsverk. Tross sekretariatets beskjedne størrelse har det levert et stort antall utredninger av høy kvalitet til rådet. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør, (Leder av Rådet) Berit Mørland Ass.dir i Kunnskapssenteret, (Leder av sekretariatet) 4

5 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 7 Rådets mandat 7 Rådets sammensetning 7 Rådets sekretariat 8 Møteaktivitet 8 Rådets arbeidsform 9 Konsensusprosesser 9 Sekretariatets arbeid 9 Saksbehandlingsprosessen 9 Aktivitetsrapportering 10 Antall og typer saker 10 Fordeling av saker i forhold til mandatpunktene 11 Fordeling av saker i forhold til sektorer innenfor helsetjenesten 12 Fordeling av saker i forhold til hvem som er forslagstiller 13 Oppfølging av ferdigbehandlede saker 14 Kommunikasjon 14 Offentlighet 14 Nettsted 14 Ekstern informasjon 15 Medieoppmerksomhet 15 Helse i utvikling Vedlegg: 18 Vedlegg 1 Rådets mandat: 18 Vedlegg 2 Rådets medlemmer per 31. desember 2008: 20 Vedlegg 3 Oversikt over saker behandlet i Nasjonalt råd 2008: 21 Vedlegg 4 Program Helse i Utvikling

6 6

7 BAKGRUNN Rådets mandat Helse- og omsorgsdepartementet tok i 2007 initiativ til etableringen av et nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal bidra til en felles dialog og samordnet innsats på tema av overordnet karakter hvor det er behov for drøfting på tvers av ansvarsposisjoner. I rådet skal ansvarsbærende aktører i helsetjenesten i fellesskap å ta tak i sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. I Rådets mandat pekes det på 5 sentrale temaområder for arbeidet: identifisere områder hvor det er, eller utvikler seg, uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder eller geografi vurdere spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/medikamenter vurdere fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner vurdere behovet for utvikling av nasjonale retningslinjer vurdere arbeidsdelingen mellom de ulike nivåene i helsetjenesten Rådets mandat er referert i Vedlegg 1. I henhold til Rådets mandat skal det avgis en årlig rapport om virksomheten til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. Rådets sammensetning Det har vært en målsetting for de politiske myndigheter å skape en arena hvor ansvarsbærende aktører i norsk helsevesen i fellesskap kan ta opp og diskutere sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. En grunnleggende forutsetning som også er nedfelt i mandatet, er at Rådet ikke overtar ansvarsposisjoner fra aktørene i helsetjenesten. Det vil derfor være opp til den ansvarlige aktør om og hvordan Rådets konklusjoner følges opp videre. Følgende deler av i norsk helsetjeneste er representert på ledelsesnivå i Rådet: Helsedirektoratet (Hdir), hvis leder også er Rådets leder De fire Regionale helseforetakene (RHFene), Ulike lokale helseforetak (HF) Statens legemiddelverk (SLV) Universitets- og høyskolesektoren Kommunenes sentralforbund Primærhelsetjenesten (med representanter fra både ansvarlig og klinisk nivå) Brukerorganisasjoner: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Norgeshandikapforbund (NHF), Kreftforeningen og organisasjonen Voksne for barn. 7

8 Medlemmene er personlig oppnevnt av Helse - og omsorgsdepartementet for perioden 1. april desember Rådet er bredt sammensatt. Alle aktørene i rådet kan ta initiativ til å fremme saker til behandling i rådet, se nedenfor. Rådets medlemmer kommer fra ulike steder i landet, og det består av like mange kvinner som menn. I vedlegg 2 finnes en oversikt over Rådets medlemmer per 31. desember I løpet av rapporteringsperioden har rådsmedlemmene Odd Arlid Kvaløy fra KS og Jan Eirik Thoresen fra Helse Midt-Norge RHF gått ut av Rådet. Disse har blitt erstattet av henholdsvis administrerende direktør Olav Ullern fra KS og konstituert administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, Bjørn Erikstein. Rådets sekretariat Kunnskapssenteret ble fra 2007 bedt om å ivareta sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, noe som er omtalt både i Nasjonal helseplan 2007, og St.prp.nr 1 ( ). For 2008 ble senteret bedt om å videreføre og videreutvikle sekretariatsfunksjonen (St prp.nr.1 ( ). Sekretariatet sørger for å innhente nødvendige utredninger og dokumentasjon for å belyse de tema som skal vurderes av rådet. Sekretariatet bidrar også til å identifisere viktige tema og saker som bør tas opp i rådet. Sekretariatet understøtter saksforberedelser initiert fra de ulike aktørene, og presenterer disse i en form som fremmer god dialog i Rådet. Sekretariatet er ansvarlig for god kommunikasjon og informasjon om Rådets arbeid. Det ble i 2007 tilsatt personale i tre stillinger i sekretariatet i Kunnskapssenteret. I 2008 har disse pga studiepermisjon og avgang vært redusert til totalt i underkant av to årsverk. Dr.scient. cand. pharm. Karianne Johansen (fra 1. januar 30. oktober 2008) Cand. med. Håkon Lund (i 60 prosent stilling hele 2008) Cand. polit. Ånen Ringard (i 50 prosent stilling hele 2008). I tillegg er Kunnskapssenterets assisterende direktør Berit Mørland tillagt ansvaret som leder for sekretariatet. MØTEAKTIVITET Det ble avholdt fem heldagsmøter (10:00-16:00) i Møtene holdes i Helsedirektoratets lokaler i Universitetsgaten 2, Oslo. Møtene er åpne for publikum. Rådets møter har funnet sted: 28. januar 26. mars 8

9 26. mai 8. september 24. november I tillegg ble konferansen Helse i Utvikling arrangert den 3. og 4. desember For 2009 er det planlagt fem rådsmøter i tillegg til en konferanse. RÅDETS ARBEIDSFORM Nasjonalt råd drøftet i 2007 spørsmål knyttet til sine egne interne rutiner, herunder også spørsmål om arbeidsform. I 2008 har den vedtatte arbeidsformen i all hovedsak blitt fulgt. I siste møte i 2008 ble oppfølging og implementering av Rådets vedtak løftet frem som et prinsipielt spørsmål. I 2009 forventes en nærmere diskusjon om oppfølging av Rådets vedtak. Konsensusprosesser Som en hovedregel har Rådet drøftet seg frem til konsensus i alle saker. Det er oppfattet at Rådet står sterkere dersom det foreligger konsensus. Samtidig er man klar over at Rådet må behandle saker der det ikke vil være mulig å oppnå slik enighet. Rådets brede sammensetning gjør at medlemmer kan ha ulik oppfatning i vesentlige spørsmål og svært ulik mulighet til å bringe beslutninger og drøftinger tilbake til egen organisasjon. Derfor har det vært viktig å synliggjøre dilemmaer og usikkerhetsmomenter i Rådets saksbehandling. Samtidig har man ønsket, for å skape tillit til konklusjonene, å basere vedtak på mest mulig kunnskapsbasert dokumentasjon. Sekretariatets arbeid Sekretariatet har bidratt til å identifisere og konkretisere flere saker for behandling i Rådet. Sekretariatsfunksjonen sørger for å innhente nødvendige utredninger og dokumentasjon for å belyse de tema som skal vurderes av rådet, og utforme et saksfremlegg til hver enkelt sak. Saksbehandlingsprosessen Rådet har vedtatt en egen saksbehandlingsprosess (se saken Hva blir saker og hvordan skal de behandles? i Rådets møte 8. oktober Saksbehandlingsprosessen begynner i det en sak meldes inn fra en/flere av Rådets medlemmer til Sekretariatet. Sekretariatet foretar en første utredning av de problemstillinger som saken reiser. Dette gjøres i samråd med den som har fremmet forslaget. På bakgrunn av denne diskusjonen utarbeider Sekretariatet en kort saksbeskrivelse; en Vignett. Målet er å få til en åpen og legitim prosess, og samtidig sikre 9

10 at: Rådet får et godt nok beslutningsgrunnlag for å bestemme om man ønsker å gå videre med en sak eller ikke. Forslagsstilleren kan føle at intensjonen med forslaget fanges opp og videreformidles til Rådet på en korrekt måte. Man får en omforent forståelse av kriteriene for å velge saker. Alle forslagene blir behandlet på en så lik måte som mulig. Sekretariatet raskt kan komme i gang med de innledende saksforberedelsene. I forbindelse med presentasjonen av de innmeldte sakene fatter Rådet et vedtak om det ønsker å behandle saken videre eller ikke. Sakene går deretter tilbake til Sekretariatet, som i samarbeid med forslagstiller, forestår en grundigere utredning. Prosessen, slik den er beskrevet ovenfor, er ment å beskrive en normal saksgang. Den vil altså ikke være til hinder for at saker, som av Rådets medlemmer oppfattes å være av stor viktighet, kan få en hurtigere behandling. Figur 1 Nasjonalt råds saksbehandlingsprosess AKTIVITETSRAPPORTERING Antall og typer saker Rådet har behandlet både prinsipielle saker og flere enkeltsaker. Håndtering av enkeltsaker har i mange tilfeller vist at det kan være behov for en mer systematisk tilnærming til de spørsmålene som har vært diskutert. Rådets saker er gruppert som: 10

11 Drøftingssaker: Her forventes det at alle vesentlige sider er belyst, og at rådsmedlemmene i størst mulig utstrekning har et synspunkt på saken med seg inn i rådsmøtet. Ved behandlingen av en drøftingssak er det en målsetning at diskusjonen skal munne ut i et vedtak. I løpet av 2008 ble det behandlet 14 store drøftingssaker, som har ført til konkrete tiltak enten i helseforvalting eller ute i helsetjenesten. Ansvaret for implementeringen av disse vedtakene ivaretas nå av andre aktører. Noen av sakene er fortsatt til diskusjon i Rådet, se samlet oversikt i Vedlegg 3. Orienterings-/Temasaker: Her har medlemmene fått en generell innføring i aktuelle problemstillinger, og der det er relevant, har Rådet startet en innledende diskusjon ut fra dette. Rådet har fått forelagt og diskutert i alt 13 orienterings- /temasaker i løpet av rapporteringsperioden (se også oversikt Vedlegg 3). Vignetter: Rådet har behandlet i alt 14 vignetter i Av disse ble det etter en kort diskusjon vedtatt at to ikke skulle bli behandlet videre i Rådet. De øvrige har enten blitt behandlet ferdig i løpet av 2008, eller så venter de på å komme opp til drøfting. Se vedlegg 3 for en oversikt over de vignettene som har kommet inn i rapporteringsperioden. Fordeling av saker i forhold til mandatpunktene Mange av Rådets saker inneholder elementer som dekker flere av mandatpunkter i mandatet. Enkelte saker kan f. eks klassifisert under rubrikken innføring av ny teknologi, samtidig som de kan ha relevans i forhold til både ulikhet i tjenestetilbud, funksjonsfordeling og bruk av retningslinjer. I figur 1 er det gjort et forsøk på å klassifisere Rådets saker i henhold til de fem punktene i mandatet. I forhold til Rådets mandat er det saker om innføring av ny teknologi som har fått størst oppmerksomhet i 2008 (40 %). Deretter kommer saker om Rådets rutiner (12 %). Det forventes at fordelingen vil jevne seg ut over tid. Samtidig dette være noe som krever spesiell oppmerksomhet i forbindelse med at ny saker identifiseres og bringes inn for Rådet. Med den fokus på innovasjon man ser innenfor helsetjenesten vil nok innføring og bruk av ny teknologi i helsetjenesten trolig likevel være et viktig område også i Rådets fremtidige arbeid. 11

12 Figur 2 - Fordeling av saker i forhold til Rådets mandatpunkter 6 % 12 % 40 % 15 % 9 % 6 % 12 % Innføring av ny teknologi Rådets rutiner Retningslinjer Samhandling Ulikhet i tjenestetilbudet Funksjonsfordeling Annet Sett i forhold til 2007 har andelen saker som dreier seg om innføring av ny teknologi økt noe (fra 34 til 40 prosent), mens andelen saker som omhandler Rådets arbeidsform og rutiner blitt redusert (fra 30 til 12 prosent). For de øvrige mandatpunktene er det bare mindre endringer i forhold til forrige rapporteringsperiode. Fordeling av saker i forhold til sektorer innenfor helsetjenesten Ettersom ny (og kostbar) teknologi har vært et viktig tema, kan det følge at saker som omhandler spørsmål i spesialisthelsetjenesten også er den dominerende arena (56 %), noe som illustreres nedenfor i figur 2. Kun 10 % av sakene omhandler problemstillinger som knytter seg utelukkende til primærhelsetjenesten. Omtrent en tredjedel av alle sakene er behandlet i 2008 berører både primær- og spesialisthelsetjenesten. Noe som kan sees i sammenheng med den økte oppmerksomheten som spørsmål knyttet til samhandling innen helsevesenet har fått i løpet av det siste året. I forhold til forrige rapporteringsperiode er det bare små endringer i hvordan sakene fordeler seg mellom sektorene. I tiden fremover vil det, i forbindelse med identifisering og utredning av saker for Rådet, kunne være et poeng å følge med på fordelingen av saker også langs denne dimensjonen. 12

13 Figur 3 - Fordeling av saker i henhold til helsetjenestens sektorer 34 % 56 % 10 % Spesialisthelsetjensten Primærhelsetjenesten Begge Fordeling av saker i forhold til hvem som er forslagstiller Alle Rådets medlemmer kan, i tillegg til Sekretariatet, spille inn saker til Rådet. Figur 3 viser at de viktigste forslagsstillere er fra den sentrale helseforvaltning, i praksis er det Helsedirektoratet. 43 % av sakene er foreslått av den sentrale helseforvaltning. De regionale helseforetakene har foreslått 18 prosent av Rådets saker. Figur 4 - Saker fordelt på forslagstiller 27 % 43 % 3 % 9 % 18 % Den sentrale helseforvaltningen Den regionale helseforvaltningen Tjenestene Universitet/Høyskole Sekretariatet 13

14 I forhold til den forrige rapporteringsperioden har andelen saker som er spilt inn fra den sentrale helseforvaltningen gått ned noe (fra 51 til 43 prosent). Adelen som kommer fra de regionale helseforetakene har gått opp noe. Av regionene er det Helse Sør-Øst som har foreslått flest saker. Sekretariatet har stått for sakene som omhandler Rådets arbeidsform. I tillegg har Sekretariatet hatt ansvar for enkelte større drøftingssaker. Oppfølging av ferdigbehandlede saker Det er etablert en rutine for at Rådet innformeres om status og videre oppfølging for de sakene man har behandlet, som et eget punkt på dagsorden. Denne informasjonen er også offentlig tilgjengelig på Rådets nettsider, og har dermed det potensialet at andre utenom Rådets medlemmer følger med i den videre saksgang. KOMMUNIKASJON Rådets leder er Rådets fremste ansikt utad, og har derfor båret mye av informasjonsansvaret for rådets arbeid. Planlegging og oppfølging av informasjonsaktiviteter i forbindelser med møtene har skjedd i samarbeid mellom Rådets leder, sekretariatet, og de aktører som har fremmet saken. Sekretariatet har stått for den daglige praktiske informasjon om rådets arbeid. Offentlighet For å lykkes i sitt arbeid for å skape mer helhet i og forståelse for kvalitets- og prioriteringsarbeidet, og rundt vanskelige saker, har Rådet valgt å arbeide mest mulig i åpenhet. Dette innebærer en offentliggjøring av saksliste- og saksdokumenter i god tid før møtene, og av referatene i etterkant. Nettstedet til Rådet er i 2008 etablert som en viktig informasjonskilde i så måte. Det er innført som et prinsipp å informere om habilitetskonflikter i forbindelse med behandlingen av enkeltsaker i forkant av hvert møte. Rådet har besluttet at alle Rådets møter er åpne, noe som synes å ha fungert tilfredsstillende både for sakenes interessenter og generell informasjon. Nettsted Det er utviklet et eget nettsted for Rådet; Nettstedet ble åpnet i mars Nettstedet er utviklet og designet i samarbeid mellom Kunnskapssenteret ved seniorrådgiver Thomas W. Gauperaa og sekretariatet. Driften av nettstedet ivaretas av sekretariatet. På nettstedet publiseres alle saker med sakspapirer og status i saksbehandlingsprosessen. I tillegg inneholder nettstedet generell informasjon om Rådet, og bakgrunnsstoff om Rådets mandat samt generell informasjon om prioritering og kvalitetsarbeid. Nettstedet inneholder også informasjon og lenker til påmelding til Rådets årlige konferanse. Etter nettstedets start har det vært 14

15 15000 besøk på sidene. Antall besøkende har vært jevnt økende. I forbindelse med markedsføring av Rådets konferanse har nettstedet vært oppe i ca 400 besøk i døgnet. Under er utviklingen illustrert med antall besøkende pr døgn fra 1. mars til 31. desember Figur 5 Utvikling i antall besøk på 47 % av de besøkende kommer via en lenke fra annet nettsted. Sekretariatet har arbeidet aktivt for å etablere lenker på andre aktuelle nettsteder. De største henvisende nettstedene har i 2008 vært; kunnskapssenteret.no, shdir.no, ogbedreskaldetbli.no, helse-sorost.no og regjeringen.no. I forbindelse med publisering av ny møteinnkalling og møtereferat har Sekretariatet sendt melding om dette til webredaktører i aktuelle institusjoner, for på denne måten å skape oppmerksomhet rundt Rådets nettsted, og de pågående sakene. Ekstern informasjon Det er orientert om Rådet og dets virksomhet i ulike fora, både av Rådets leder, øvrige medlemmer og Sekretariatet: Foredrag Norsk forening for odontologisk protetikk (NFOP), Bergen Foredrag på Vårdalsinstitutet, Forskningsanvänding, Göteborg Foredrag ALNSFs Lederkonferanse, Bergen Informasjon på møte i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling Informasjon på Kunnskapssenterets årskonferanse i Tromsø Stand på Helse- og omsorgsdepartementets Helsekonferansen 2008 Poster i Montreal HTAi Foredrag ved besøk ved NHS QIS Edinburgh MEDIEOPPMERKSOMHET Rådets leder Bjørn-Inge Larsen er som tidligere nevnt Rådets fremste ansikt utad. Informasjonsavdelingen i Helsedirektoratet og i Kunnskapssenteret samarbeider om Rådets kontakt med media. Det har i 2008 vært god mediedekning av Rådets saker. 15

16 I 2008 har vår medieovervåkningstjeneste registrert 253 saker der Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er nevnt. Dette er en markant økning fra 2007 (selv om oppstarten var i april dette år), der vi hadde 158 saker, de fleste knyttet til Statsrådens åpning av Rådet. Oppmerksomheten i 2008 har først og fremst vært i Dagens Medisin, men også i ulike landsdekkende dagsaviser som VG, Aftenposten og Dagbladet. Rådets leder har i 2008 deltatt i debattprogrammet RedaksjonEN på NRK, knyttet til en sak om prioriteringer i helsevesenet. I 2008 har Rådet behandlet flere saker som har utløst stor oppmerksomhet i media. Spesielt Rådets vedtak om å anbefale innføring av HPV vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet har utløst stor oppmerksomhet, og noe debatt. Grafen under viser hvordan medieoppmerksomheten fordeler seg i 2008, og synliggjør hvordan vedtaket om HPV vaksine som ble fattet 26. mars 2008 preger oppmerksomheten om Rådet. Figur 6 Antall medieoppslag i løpet av 2008 HELSE I UTVIKLING 08 På møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten den 28. januar 2008, ble det foreslått å endre den tidligere kvalitetskonferansen...og bedre skal det bli, arrangert av Sosial- og helsedirektoratet, til en kvalitets og prioriteringskonferanse for Rådets arbeid. Rådet inviterte til sin første nasjonale konferansen om kvalitet og prioritering i helsetjenesten, den desember Konferansen ble holdt på Lillestrøm, og sam- 16

17 let ca 330 deltagere. Det ble i forkant gitt fortløpende informasjon om konferansen på Rådets nettside. Konferansens målsetting var å tjene som en møteplass og arena for å lære og utveksle erfaringer om kvalitetsarbeid og prioriteringsspørsmål for Rådets brukergrupper, og Rådet selv. Konferansen ble åpnet av Statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Bjarne Håkon Hansen. Konferansens første dag hadde fokus på prioritering, mens andre dagen hadde kvalitet og kvalitetsforbedring som tema. Konferansen ble organisert som plenums- og parallellsesjoner, hvor temaene for parallellsesjonene i hovedsak avspeilte Rådets mandatpunkter: Innføring av ny og kostbar teknologi Uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet Samhandling Helse og omsorg Det var invitert norske og internasjonale foredragsholdere, fra forvaltning, forskning, praksis og representanter med brukererfaring, (se Program vedlegg 4). Alle innlegg ble tatt opp video, og opptakene ble i etterkant lagt ut på Rådets nettside, som Informasjon og referat. Konferansen ble meget godt mottatt av deltagerne, noe som også avspeilte seg i en påfølgende evaluering. Konferansen ble planlagt av en Programkomité, hvor følgende deltok: Gro Ramsten Wesenberg, Legemiddelverket Anne Lise Ryel, Kreftforeningen, Karen Kaasa, Nøtterøy kommune, KS Randi Talseth, Voksne for barn, Siri Tau Ursin, Stavanger universitetssykehus Tor Carlsen, Drammen kommune John-Arne Røttingen, Kunnskapssenteret Leder av programkomiteen, og ansvarlig for konferansen var leder av Rådets sekretariat, Berit Mørland, Kunnskapssenteret. Konferansen Helse i Utvikling 09 er planlagt til 29. og 30. oktober. 17

18 VEDLEGG: Vedlegg 1 Rådets mandat: 1. Formål Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har som formål å bidra til mer helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal bidra til felles situasjons- og problemforståelse hos aktørene i helsetjenesten slik at de ulike institusjoners tiltak og prosesser blir godt koordinert. Rådet skal medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner/fagforeninger. 2. Rolle, oppgaver og ansvar Rådet har en rådgivende funksjon når det gjelder problemstillinger som er knyttet til kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal gjennomføre prosesser med sikte på at aktørene utvikler felles situasjons- og problemforståelse og god samhandling. På dette grunnlag skal det gis råd om videre prosessmessig håndtering av saker. Rådet skal legge vekt på rutiner som ivaretar dette formålet, herunder etablere prosesser som ivaretar/innspill erfaringer fra utøvende tjenester, f eks gjennom høringsmøter. Rådet bør rette spesiell oppmerksomhet på samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Rådet skal også gi innspill til prioriteringsspørsmål som eventuelt må avgjøres som en del av ordinære budsjettsprosesser. Rådet vil ikke kunne gi pålegg om hvordan den enkelte virksomhet skal følge opp rådets tilrådinger. De aktuelle virksomhetene vil ut fra sin ansvarsposisjon på selvstendig grunnlag ta nødvendige initiativ for oppfølging. Temaer som er aktuelle for behandling i rådet er: 1. Spørsmål knyttet til om det utvikler seg eventuelle uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper og gi råd om hvordan slike forskjeller kan motvirkes. 2. Spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i sykehus. 3. Spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner/flerregionale funksjoner. 4. Spørsmål knyttet til utvikling av nasjonale retningslinjer på særlige områder for å ivareta et likeverdig helsetilbud av god faglig kvalitet. 5. Spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. 18

19 Departementet kan utvide listen over aktuelle temaer dersom utviklingen tilsier dette. Rådet skal gi uttalelser til saker som er reist av rådets medlemmer. Helse- og omsorgsdepartementet kan be Sosial- og helsedirektoratet om å ta opp saker i rådet. 3. Sammensetning Rådet er sammensatt av medlemmer fra virksomheter med ansvar for helsetjenester, fra forvaltningen, fra brukerorganisasjoner og fra universiteter og høgskoler. 4. Offentlighet Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder i utgangspunkt for rådet. Rådets uttalelser er offentlige med mindre ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Rådet skal avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. 19

20 Vedlegg 2 Rådets medlemmer per 31. desember 2008: Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Torunn Alveng, Klinikksjef, Nordlandssykehuset HF Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Lene Bakke, Prosjektleder, Høgskolen i Bergen Tor Carlsen, Kommunelege, Drammen kommune Bjørn Erikstein, Konst. administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Guri Ingebrigtsen, Lokalpolitiker Vestvågøy kommune Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Herlof Nilssen, Administrerende direktør, Helse Vest RHF Eilin Reinaas, Forbundsleder, Norges Handikapforbund (NHF) Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Stig A. Slørdahl, Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Olav Ulleren, Administrerende direktør, Kommunenes sentralforbund Siri Tau Ursin, Avdelingsoverlege, Stavanger universitetssykehus Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver, St. Olavs hospital Lars H. Vorland Administrerende direktør, Helse Nord RHF Marte Walstad, Spesialist i allmennmedisin, Ranheim Legesenter Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Nils Fredrik Wisløff, Rådmann, Drammen kommune Steinar Aamdal, Professor, Klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet Hans Petter Aarseth, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet 20

21 Vedlegg 3 Oversikt over saker behandlet i Nasjonalt råd 2008: Drøftingssaker: Problemstillinger rundt en klinisk studie av Lucentis versus Avastin Behovet for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger Utarbeidelse av nasjonale retningslinjer i helse og sosialsektoren hvilken rolle skal Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ha? Innføring av HPV vaksine i det offentlige vaksinasjonsprogrammet Monoklonale antistoffer ved metastatisk kolonkreft Konferanse for kvalitet og prioritering Evaluering av 1. år og årsrapport Hjemmerespiratorbehandling Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalcancer Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem for spesialisthelsetjenesten Positronemisjonstomografi (PET) Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og for varig behandling ved hjertesvikt Nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Orienterings-/Temasaker: System for håndtering av ny teknologi i sykehus Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten vurdering og tiltak Presentasjon av Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser Forebyggende helsearbeid i primærhelsetjenesten Kvalitetsstrategiens målsetning om trygge og sikre tjenester Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten Individuell refusjon Orientering fra andre organisasjoner (OCR - Nasjonalt råd) Nasjonal politikk for nasjonale medisinske kvalitetsregistre og øvrige helseregistre Konferanse Status for arbeidet med Helse i Utvikling 08 (behandlet i tre rådsmøter) 21

22 Vignetter: Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og varig behandling ved hjertesvikt Bruk av monoklonale antistoffer i behandlingen av metastatisk kolorektalcancer Kvalitetsstrategien veien videre Individuell refusjon Personidentifiserbare kvalitetsregistre for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag for å bedre pasientbehandlingen Screening hos nyfødte Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer Fordeling av legestillinger mellom primær- og spesialisthelsetjenesten et prioriteringsspørsmål? Positronemisjonstomografi (PET) Innføring av innstatsstyrt finansiering (ISF) innenfor psykisk helsevern Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem for spesialisthelsetjenesten Hvilke helseeffekter bør være dokumentert ved innføring av nye kreftlegemidler? Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten Mobile røntgenapparater Vedlegg 4 Program Helse i Utvikling 08 22

23 Postadresse: Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestedet Park 7, inngang fra Stensberggata Sentralbord: Telefax:

24 ONSDAG 3. DESEMBER PROGRAM THON HOTELL ARENA, LILLESTRØM 09:00-10:00 REGISTRERING PLENUM 10:00 VELKOMMEN Berit Mørland, Ass.dir., Kunnskapssenteret, leder for sekretariatet, Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 11:20-11:50 PAUSE Åpning av konferansen Bjarne Håkon Hanssen, Helseminister EU work on priority setting and quality improvement in health care Agnieszka Daval-Cichon, Team lead, DG Health and Consumers, EU Patients rights in cross border care Melody Rose, Director, Active citizenship Hva vil rådet? Hva er viktig for rådet? Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør, leder av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten PLENUM 12:00-13:30 FOKUS PÅ PRIORITERING Ordstyrer, Bjørn-Inge Larsen 13:30 LUNSJ Prioritering: internasjonale perspektiver Ole Frithjof Norheim, Professor i medisinsk etikk, UiB Forholdet mellom overordnete føringer og klinisk praksis Reidun Førde, Professor i medisinsk etikk, UiO Prioriteringsveiledere for spesialisthelsetjenesten Odd Søreide, Fagdirektør, RHF Helse Vest Hvordan realisere medisinsk prioritering i somatisk helsetjeneste? Arena for samhandling mellom første og annen linje Einar Husebye, Klinikksjef i medisin, Sykehuset Buskerud Henvisningsverktøyet for førstelinjetjenesten som henviser Trygve Kongshavn, PKO leder Sykehuset Buskerud Brukerstemmen inn i arbeidet med prioriteringsveileder innen psykisk helsevern for barn og unge Anne Berit Brandvold, Autismeforeningen i Norge 14:30-16:30 PARALLELLSESJONER Rådets mandatpunkter kvalitet og prioritering Parallellsesjonene ledes av Rådsmedlemmer. Det er anledning til diskusjon, og deltakerne inviteres til aktiv deltakelse PARALLELLSESJON 1 Innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler Ledes av Gro Ramsten Wesenberg, Legemiddelverket og Hans Petter Aarseth, Helsedirektoratet 1) Budgetstyring i Sundhedsvæsenet er mulig: Erfaringer med prioritering af nye teknologier fra Danmark Lars Dahl Pedersen, Hospitalsdirektør, Regionshospitalet i Silkeborg 2) Kunnskapsgrunnlaget ved innføring av nye metoder i helsetjenesten: Beslutningsprosesser og erfaringer fra andre land Inger Norderhaug, Forskningsleder, Kunnskapssenteret

25 3) Nåværende rutiner for innføring og refusjon av legemidler Elisabeth Bryn, Avdelingsdirektør, Legemiddelverket 4) Brukerorganisasjonenes forventninger til et system for innføring av ny (kostbar) teknologi Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen PARALLELLSESJON 2 Uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet - nasjonale retningslinjer ivaretar de et likeverdig helsetilbud? Ledes av Liv Arum, FFO, Eilin Reinaas, Norges Handicapforbund og Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet 1) Gradientutfordringen kva rolle spiller helsetenesta? Jon Erik Finnvold, Forsker, Statistisk Sentralbyrå 2) Innvandrer - ulikhet i helse-problematikk Bernadette Kumar, Dr.med., Inst for allmenn-og samfunnsmedisin, UiO 3) Hvordan er sammenhengen mellom legens handlingsfrihet og rettferdig fordeling av helsetjenester? Benedikte Carlsen, Forsker, Rokkansenteret, Bergen 4) Egenandelene - kilde til ulikhet? Trond Egil Hansen, Overlege, Longyearbyen sykehus PARALLELLSESJON 3 Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner Ledes av Siri Tau Ursin, Stavanger Universitetssykehus, Tor Carlsen, Drammen kommune og Nils Fredrik Wisløff, Drammen kommune 1) Danskenes tilnærming til samhandling om kroniske lidelser målsetning, virkemidler, hvordan evaluere Frede Olesen, Allmennlege, Professor ved Århus Universitet 2) Hvordan støtte fastlegenes rasjonelle bruk av spesialisthelsetjenesten Bjørn Gjelsvik, Fastlege Bærum, Universitets lektor, UiO 3) PKO et bindeledd mellom primærhelsetjenesten og spes.h.tj. hva er målsettingene hva skal til for å lykkes? Trygve Kongshavn, PKO leder, Sykehuset Buskerud 4) Private vil tilby diagnose på dagen: Et tilbud for eliten eller et sunt korrektiv til det offentlige helsevesen? Dagfinn Øgreid, Professor, Medisinsk direktør Kolibri Medical Group AS PARALLELLSESJON 4 Helse og omsorg Ledes av Karen Kaasa, Nøtterøy kommune, Marte Walstad, Ranheim legesenter og Finn Strand, Bergen kommune 1)Hjemmesykepleie i forandring Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune 2) Gjennombruddsprosjekt sykehjem Trond Egil Hansen, Overlege, Longyearbyen sykehus 3) Hva vet vi om individuell plan i dag? Forutsetninger for at den skal bli et godt verktøy for samhandling Brukerlærer ved Lærings-og mestringssenteret Sykehuset Asker og Bærum, og Seniorrådgiver Toril Bakke, Kunnskapssenteret 4) Allmennlegenes betydning for kvaliteten i de kommunale omsorgstjenestene Ernst Horgen, Leder for Leger i Samfunnsmedisinsk arbeid, fastlege og kommunelege Feie 5) Avslutning av opptrappingsplanen for psykisk helse, hva nå. Utfordringer for kommunene Anne Grethe Skjerve, Fagleder i rådet for psykisk helse 6) Tiltak for kvalitet og effektivisering innen tjenestene for utviklingshemmede. Karl Elling Ellingsen, Leder av nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming PLENUM 17:00-18:00 Ordstyrer John-Arne Røttingen, Direktør, Kunnskapssenteret Samfunnsmakt eller profesjonsmakt i helsesektoren historisk perspektiv på utviklingen de siste 50 år Rune Slagstad, Professor, Senter for profesjonsstudier, HiO Hvordan fungerer helsearbeidere som kulturbærere Tian Sørhaug, Professor, Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, UiO 19:30 FESTMIDDAG Alle deltakere og bidragsytere inviteres til middag, med påfølgende dans til musikk fra Skedsmo Storband

26 THON HOTELL ARENA, LILLESTRØM TORSDAG 4. DESEMBER PLENUM 09:00-10:00 FOKUS PÅ KVALITET Ordstyrer, Bente Mikkelsen, Adm. Dir., RHF Helse Sør-Øst Challenges in quality improvement collaboratives Richard Grol, Professor and Director, Centre for Quality of Care Research, Radboud University, Nijmegen, Nederland 10:00-10:30 PAUSE Tilsyn som verktøy for kvalitetsutvikling Lars E. Hanssen, Direktør, Helsetilsynet 10:30-12:00 Kvalitetsregistre som klinisk verktøy Anne Høye, Leder Registerenheten SKDE, Helse Nord RHF Hvordan utvikler vi studentenes holdninger til å ta helhetsansvar for helsetjenesten sett fra universitetet Are Holen, Undervisningsdekan, Medisinsk fakultet, NTNU Sett fra helseforetaket Gunnar Bovim, Adm. Dir., St. Olavs Hospital 12:00-12:30 Oppsummering og veien videre Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør, leder av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 12:30 SLUTT

27

28