Mandag 2. desember 2013 kl , Radisson Blu Hotel Scandinavia, Holbergs plass, Oslo

Transkript

1 Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Referat fra møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten Mandag 2. desember 2013 kl , Radisson Blu Hotel Scandinavia, Holbergs plass, Oslo Leder: Bjørn Guldvog, helsedirektør Trond Michael Andersen, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, rådmann, Halden kommune Audun Hågå, direktør, Statens Legemiddelverk Per Haarr, direktør for oppvekst og levekår, Stavanger kommune Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, seksjonsleder, Sandefjord kommune Nina Langeland, dekan, Det medisinsk-odontologisk fakultet, UiB Bjarne Robberstad, professor, Senter for Internasjonal Helse, UiB Peder Olsen, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Tone Marie Nybø Solheim, direktør for helse og velferd, KS Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Vegard Vige, kommuneoverlege, Kristiansand kommune Lars Ødegård, spesialrådgiver, Norges Handikapforbund Trond F. Aarre, avdelingsleder, Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde HF Siv Cathrine Høymork, sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Nina Bachke, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Khang Nguyen, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Nestleder: Camilla Stoltenberg, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nadia Ansar, psykolog Wenche Malmedal, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Innkalt av Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten post@kvalitetogprioritering.no 1 / 11

2 Dato Sak 44/13 6. desember 2013 Godkjenning av saksliste og innkalling Rådets leder Bjørn Guldvog ønsket velkommen og redegjorde for forfall. Liv Arum spurte om hva som ville skje med behandlingen av saken Tiltak for å hindre overbehandling i livets sluttfase (41/13), som det ikke ble tid til å behandle på det forrige rådsmøtet. Sekretariatsleder sa at saken vil bli fulgt opp til høsten, etter at det omtalte prosjektet er ferdigstilt. Det var ellers ingen kommentarer til saksliste og innkalling. Sak 45/13 Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Godkjenning av referat Sekretariatsleder redegjorde for at referatet fra rådsmøtet 16/ i første omgang ble godkjent pr e-post 27/ Rådsmedlem Giske Ursin hadde deretter uttrykt at hennes innspill ikke var blitt ivaretatt, slik at en ny versjon ble sendt ut til godkjenning og endelig godkjent pr e-post den 17/ Det er den justerte versjonen som ligger på rådets hjemmesider. Vedtak: Godkjent referat tas til orientering. Sak 46/13 Habilitet Rådets medlemmer oppfordres til å melde fra om forhold som de oppfatter å kunne være av betydning for deres habilitet. Ingen hadde meldt om slik habilitetsproblematikk til dagens saksliste. Sak 47/13 Vedtak: Det forelå ingen habilitetskonflikter til sakene i dagens møte. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatsleder redegjorde for de ulike sakene og understreket at det i et par av sakene var lagt opp til å utkvittere disse fra rådets portefølje. I saken om Offentlig initierte kliniske studier har Forskningsrådet nå lyst ut den siste potten av de bevilgede midlene. Det har kommet inn fire søknader, og rådet vil bli orientert når beslutning om tildeling av fattet. Det ble påpekt at det rådet tidligere har vært opptatt av at førstelinjeperspektivet også skal ivaretas, og det ble svart at en slik påminnelse skulle sekretariatet bringe videre. Det ble stilt spørsmål ved det lave antallet søknader, og det ble påpekt at utlysningsteksten kunne ha blitt oppfattet som smal og noe uklar. I saken om Robotassistert kirurgi er det bekreftet koding fra både Helse post@kvalitetogprioritering.no 2 / 11

3 Nord, Helse Sør-Øst og Helse Vest. Når det gjelder vedtaket om at Helsedirektoratet skal vurdere økningen i kirurgi, vil dette bli gjort i forbindelse med Kreftstrategien. Cecilie Daae opplyste at Helse- og omsorgsdepartementet hadde gitt et oppdrag til Helsedirektoratet om dette. Helsedirektoratet har igangsatt arbeidet med å utarbeide Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens. I saken om Behandlingsreiser til utlandet fra februar 2013 er Helsedirektoratet i gang med et utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet med frist 31/ Cecilie Daae ba om å få komme tilbake til rådet med mer informasjon når dette arbeidet er ferdigstilt. Liv Arum påpekte at arbeidet med dette oppdraget ikke har vært ryddig, idet FFO hadde blitt tatt til inntekt for synspunkter i en prosess som de ikke har deltatt i. I saken om Innføring av vaksine mot rotavirusinfeksjon har det nå blitt bevilget penger til denne vaksinen gjennom statsbudsjettet for Nye antikoagulasjonslegemidler utfordringer for helsetjenesten, ble behandlet i De ordinære prosessene knyttet til refusjon og retningslinjer er nå gjennomført, og det er ingen gjenværende momenter igjen for rådet å drøfte. Saken kvitteres derfor ut. Retningslinjer og veiledere: Helsedirektoratets organisering av arbeidet er en sak som går tilbake til Direktoratet har ønsket å trekke saken fra videre rådsbehandling fordi det etter flere undersøkelser vedrørende retningslinjearbeidet nå er igangsatt et internt forprosjekt i HDir. Det er sannsynlig at dette etterfølges av et hovedprosjekt med sikte på å utarbeide et rammeverk for hvordan HDir skal jobbe med retningslinjer videre. Det ble uttrykt ønske om at rådet orienteres når prosessen er ferdig eller i forkant av at hovedprosjekt igangsettes. Det ble fra rådets leder understreket at rådet allerede ved flere anledninger har gitt innspill til retningslinjearbeidet, slik at det først vil være naturlig å orientere rådet når det foreligger noe nytt. Sak 48/13 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Innkomne forslag Sekretariatsleder redegjorde for to innkomne forslag. Ett er fra Norges Fibromyalgiforbund, som sekretariatet er i dialog med. Det blir trolig utarbeidet en vignett til det neste møte. Det andre er fra Tarlov Cyste gruppa i Norge, og dette er ikke ferdigutredet i sekretariatet. Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. post@kvalitetogprioritering.no 3 / 11

4 Sak 49/13 Vignetter Rådsleder viste til at det ikke forelå vignetter til behandling. Sak 50/13 Orienteringssak: Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Det nye systemet ble lansert våren Systemet er nå etablert, og de første sakene er til behandling. Saken ble belyst av: Rådsmedlem Baard-Christian Schem, fagdirektør i Helse Vest. Hans presentasjon er lagt ut på sakens hjemmeside: Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Rådsleder åpnet diskusjonen med å vise til at det ikke er lagt opp til at rådet skal fatte et vedtak i denne saken. Flere momenter var fremme i diskusjonen: Viktigheten av at dette systemet må skape likhet mellom regionene Behovet for bedre å se sammenhengen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Det som besluttes i dette systemet, vil komme til å få konsekvenser for primærhelsetjenesten, og det ble uttrykt bekymring for om det ville være noen som kunne påpeke disse konsekvensene før beslutningene fattes. Det ble pekt på behov for at også bestillerforum blir evaluert, for å se hvilke drivere som legger føringer for beslutninger der. Det ble stilt spørsmål ved mulighetene for nordisk samarbeid, blant annet for å oppnå bedre priser på legemidler. Det ble vist til at det foregår et samarbeid på direktoratsnivå, og at et mer forpliktende samarbeid neppe er aktuelt uten noen form for politisk forpliktelse. I hvilken grad akademia er involvert i prosessene, utover gjennom Kunnskapssenterets og Legemiddelverkets roller i å fremskaffe beslutningsgrunnlag, ble etterspurt. Det ble vist til at andre miljøer vil kunne bli involvert, samt at produsentene selv ofte legger fram egen dokumentasjon. Brukernes plass ble etterspurt. I betydningen brukererfaring er det viktig å ha med seg at det ofte foreligger begrenset erfaring ved vurdering av nye metoder. RHFene benytter sine eksisterende brukerrepresentanter inn i sitt system. Pasientorganisasjonene kan også melde inn forslag. Det ble stilt spørsmål ved hvordan en håndterer problemstillinger med flere diagnoser. Det ble svart at med mindre de/den andre diagnosen(e) ikke endrer livsutsiktene, vil pasienten bli betraktet som uten andre diagnoser. I neste instans vil dette ivaretas som del av den individuelle post@kvalitetogprioritering.no 4 / 11

5 vurderingen av den enkelte pasient. Sak 51/13 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Drøftingssak: Hjertepumper som varig behandling Rådsleder redegjorde for at en drøfting omkring hjertepumper i Stortinget i 2012 er bakgrunnen for at rådet har fått denne saken til behandling. Bruken av hjertepumper ble vurdert av rådet også i Den gang var kunnskapsgrunnlaget begrenset, og det ble anbefalt å benytte behandling med hjertepumper bare i påvente av planlagt hjertetransplantasjon. Saken ble belyst av: Einar Gude, overlege ved OUS Rikshospitalet Vigdis Lauvrak, Forsker ved Kunnskapssenteret Deres presentasjoner er lagt ut på sakens hjemmeside: Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og for varig behandling ved hjertesvikt. Rådsleder åpnet først for en runde med spørsmål til innlederne. Han pekte på at dette tiltaket både har dokumentert effekt og er med på å utvikle de medisinske mulighetene, samtidig som det er knyttet alvorlige komplikasjoner til denne behandlingen. Han understreket at det likevel er viktig å ha en prinsipiell tilnærming ved å spørre om dette er det viktigste tiltaket for denne pasientgruppen, og hva det må veies opp mot. I spørsmålsrunden ble det fokusert på pasientseleksjon, kostnader og komplikasjoner. Det ble fra innlederne vist til at av 500 til 1000 alvorlig syke hjertesviktpasienter årlig er det kun et fåtall (rundt 50) som er aktuelle for transplantasjon, fordi mange har høy alder, annen organsvikt, dårlig helsetilstand for øvrig eller har kontraindikasjoners mot immunsupprimerende terapi. LVAD har også mange eksklusjonskriterier. Prisen for en pumpe ligger på omkring euro. Det er likevel kostnadene knyttet til sykehusbehandlingen som utgjør den største andelen. Det ble understreket at pris så langt ikke har vært et viktig tema, og at selv om prisen hadde vært langt lavere så ville det ifølge overlege Einar Gude likevel ikke være snakk om mer enn 8 til 12 potensielle pasienter årlig, begrunnet ut fra seleksjonskriterier. Gude understreket at hans syn var at andre tall som har kommet fram i utredningen ligger for høyt. Lauvrak viste til at erfaringer fra utlandet tilsier at antall pasienter kommer til å bli høyere dersom varig implanterbar hjertepumpe blir et etablert behandlingstilbud. Når det gjelder komplikasjonene, kommer den største delen innen 30 dager etter inngrepet. Jo post@kvalitetogprioritering.no 5 / 11

6 eldre pasienten er, jo større andel komplikasjoner. Det er likevel en tendens til at en aksepterer høyere sykelighet blant de yngste pasientene, slik at komplikasjonsraten i praksis er ganske lik uavhengig av alder. Flere momenter var fremme i diskusjonen: Grensedragningen mellom hva som er bro til transplantasjon og hva som er varig behandling, er ikke skarp. Noen transplantasjonskandidater vil ønske å beholde pumpa, mens noen som i utgangspunktet var avslått for transplantasjon, vil komme seg etter at pumpe er innsatt og vil kunne transplanteres likevel. Det er fare for indikasjonsglidning, og flere rådsmedlemmer uttrykte at sannsynligheten for dette er stor. Begrenset intensivkapasitet er viktig. En utvidelse av behandlingstilbudet vil beslaglegge slik kapasitet. Dette vil igjen få konsekvenser for andre pasienter og annen behandling. Det ble vist til at denne pasientgruppa allerede krever mye intensivressurser. Den forholdsvis gode effekten ble trukket frem av flere i diskusjonen. Den er usikker, men er bedre enn for flere anvendte terapier ved flere kreftformer. Det er også på dette punktet denne behandlingen skiller seg fra flere andre terapier som drøftes i disse dager der kostnadseffektiviteten er lav og alvorligheten høy. Potensialet for teknologisk utvikling dersom en åpner for varig behandling var et sentralt punkt. Sannsynligvis vil effekten bedres etter hvert som erfaringer øker. Det ligger også muligheter i forbedringer i teknologien fremover, blant annet ved mindre pumper som lettere lar seg operere inn. Som konsekvens av en slik utvikling, ble det uttrykt en forventning om lavere pris per pasient. Det ble likevel stilt spørsmål ved om det kan skje en utvikling i markedet som kan medføre dyrere pumper, slik at kostnadseffektiviteten ikke åpenbart kommer til å bedres. Flere la vekt på at kostnadseffektiviteten ved tiltaket er lav, og lavere enn det vi vanligvis anser som akseptabelt. Det er viktig å være klar over at ved å si ja til dette tiltaket, så kan det skape presedens med tanke på krav til kostnadseffektivitet. Det ble stilt spørsmål ved om en eventuell innføring innebærer en opprioritering av kardiologien som fagfelt, eller om det er tenkt at disse midlene skal tas fra andre områder. Graden av fremtidig arbeidsevne ble etterspurt, idet Helsedirektoratets veileder i helseøkonomiske analyser anbefaler at man legger et samfunnsperspektiv til grunn ved vurdering. Det ble svart at det ligger et potensial ved varig bruk, men at i dagens behandlingsregime har pumpene vært benyttet som bro og da har prioritet for disse pasientene vært å bedre helsetilstanden før transplantasjon. Det ble fra rådsleder påpekt at helsetjenesten ikke skal ta hensyn til eventuell arbeidsførhet ved post@kvalitetogprioritering.no 6 / 11

7 prioritering mellom enkeltpasienter. Det ble ytret ønske om å fokusere mer på hvilke konsekvenser denne behandlingen vil få for andre sykehus og for primærhelsetjenesten. Flere understreket at disse pasientene vil følges opp i sine kommuner, og at det har konsekvenser. Det ble etterspurt konsekvenser for annen medisinsk behandling, fordi disse pasientene vil komme til å få andre helseplager de skal behandles for i tillegg. Flere trakk også fram behovet for å se nærmere på vurderingene knyttet til avslutning av behandlingen. Dette kan være knyttet til de situasjoner der en pasient med hjertepumpe rammes av eksempelvis demens eller hjerneslag. Krav om at denne behandlingen skal forskningsmessig evalueres ble framsatt som forslag. Vedtak: Nasjonalt råd anbefaler at varig implanterbar hjertepumpe kan tilbys selekterte pasienter med alvorlig hjertesvikt som ikke tilfredsstiller kriteriene for hjertetransplantasjon. Nasjonalt råd legger til grunn at implanterbar hjertepumpe kan gi forlenget levetid og økt livskvalitet for nøye utvalgte pasienter med alvorlig hjertesvikt. Fagmiljøet anslår med dagens kunnskap at det vil omfatte 8-12 pasienter per år i Norge. Rådet forventer lavere kostnader og bedre kliniske resultater fremover. Utvelgelsen av pasientene må baseres på oppdaterte faglige kriterier for behandling av hjertesvikt, og etiske vurderinger og rutiner for eventuell avslutning av behandling må etableres. Rådet anbefaler at Helse Sør-Øst gis en utvidelse av den eksisterende nasjonale behandlingstjenesten for organtransplantasjon. Det må etableres klare ansvarsforhold for oppfølging på andre sykehus og i primærhelsetjenesten. Det forutsettes at data registreres og evalueres nasjonalt for å øke kunnskapen om sykdommen og behandlingen hos den aktuelle pasientgruppen. Sak 52/13 Temasak: Palliativ omsorg og behandling i kommunene samhandlingsutfordringer og videre utvikling Denne temasaken har sitt utspring i sak 49/10 Kvalitet i sykehjem. Saken ble belyst av: Nina Aas, Seksjon for lindrende behandling ved OUS Eva Gravdahl, Norsk forening for palliativ medisin Sidsel Riisberg Paulsen, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold post@kvalitetogprioritering.no 7 / 11

8 Stein Husebø, Verdighetssenteret i Bergen Deres presentasjoner er lagt ut på sakens hjemmeside: Palliativ omsorg og behandling i kommunene samhandlingsutfordringer og videre utvikling. I tillegg var tre rådsmedlemmer bedt om å forberede innlegg som innledning til diskusjonen: Anne Lise Ryel la vekt på at palliasjon i større grad er blitt satt på dagsorden, blant annet i media, de siste årene. Kreftforeningen arrangerer temamøter om Døden med stor deltakelse. Spørsmål knyttet til dødssted kommer ofte opp. Det kan synes at ikke alle som ønsker å få dø hjemme, får muligheten til det. Det er viktig med trygghet, og at det lages en plan tidlig nok. Det er nødvendig med informasjon, med en kontaktperson og med åpen dør inn til et annet sted. Det skal være lov å ombestemme seg. Vi må bli flinkere til å dele kunnskap. Anette Fosse viste til at hun har erfaring som fastlege og sykehjemslege og relevant forskningsbakgrunn. Hun pekte på viktigheten av også å ha fokus på den hverdagslige døden, døden i sykehjem. God planlegging, dialog og god kommunikasjon er viktig og må bedre inn i grunn- og videreutdanningene. Noe av det viktigste er at helsepersonell gjenkjenner og forutser forløp. Pårørende må involveres i avgjørelser. Pasienten har autonomi, dersom samtalene tas tidlig nok. Demens er en utfordring når sykehjemspasienter dør, og det er store forskjeller på forløpene til pasienter som dør av ulike sykdommer. Handlingsprogrammet er et godt verktøy, men bør utvides til å gjelde andre diagnoser enn kreft. Sykehjemslegen har en viktig rolle. Fosse ga uttrykk for et ambivalent forhold til LCP (Liverpool Care Pathway). Hun viste til at den koblingen som fant sted mellom finansiering og kvalitet som ble problematisk i Storbritannia, nå er i ferd med å bli innført i norsk helsetjeneste. Tone Marie Nybø Solheim sa at KS stilte seg bak den saken som lå på bordet. Hovedstyret i KS har vedtatt at pasienten skal kunne føle seg trygg på at jeg får den hjelpen jeg trenger når jeg trenger den. Samhandlingsreformen har lagt noen nye rammer. De fleste ønsker nok å være hjemme lengst mulig. Det må være et godt samspill med spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å unngå unødige sykehusinnleggelser. KS har utarbeidet rapporten En naturlig avslutning på livet. Budskapet her er at det kan være gode alternativer til å bygge opp lindrende enheter i sykehjem. Det er kompetanse som er nøkkelen. Hun ønsket også at handlingsprogrammet skal utvides til å omfatte all palliasjon. Rådsleder ba rådet drøfte også hvordan rådet kan jobbe videre med denne saken, på et område som er bredt og komplekst. Han ønsket også at rådsmedlemmene skulle si noe om hvordan en så for seg at området skulle post@kvalitetogprioritering.no 8 / 11

9 prioriteres opp. Det var samstemmighet i rådet om at dette var en viktig sak det er ønskelig å jobbe videre med. Flere trakk fram at tilnærmingen til denne saken må bli annerledes enn flertallet av de sakene rådet er vant med å håndtere. Mens rådet ofte tenker teknisk i form av konkrete virkemidler, er det mange faktorer innenfor dette området som ikke er like tekniske. Ett rådsmedlem trakk fram at det aller viktigste på dette området dreier seg om verdier og kommunikasjon. Det er vanskelig med tradisjonelle kost-nytte vurderinger, og det kan være vanskelig å forholde seg til tiltak i kommunehelsetjenesten der den nasjonale linjestrukturen er fraværende, og der det er så stort mangfold og variasjon mellom kommunene. I diskusjonen ble det særlig lagt vekt på at tilstrekkelig kompetanse er viktig, hvordan den kan spres, og hvordan det kan skapes gode arenaer som sikrer dette. Det ble trukket fram at ulike IKT-løsninger er en stor utfordring for å sikre god samhandling, og at palliasjon er ett av flere områder der disse problemene kommer til syne. Flere pekte på at legedekningen på sykehjem er for lav. Samhandlingsreformen bringer langt sykere pasienter til kommunene, og det medfører et enda større behov for medisinsk kompetanse på sykehjemsnivå enn tidligere. Ett rådsmedlem mente det burde fokuseres på å identifisere hva som skaper de gode situasjonene, og hva som har gått galt når det ikke blir bra. Viktigheten av lik tilgang til god palliasjon i kommunene ble trukket fram. Blant de rådsmedlemmene som kommenterte organiseringen av de kommunale tiltakene, var det uenighet om hvorvidt en skulle bygge videre på organiseringen som handlingsprogrammet legger opp til, blant annet med lindrende enheter i sykehjem, eller om en skal unngå båsoppdeling som kan medføre kapasitetsutfordringer og heller satse på en generalisttilnærming. Det var noe uenighet knyttet til om diskusjoner rundt overbehandling og diagnostikk burde inkluderes i denne saken eller ikke. Det kom flere konkrete forslag i diskusjonen: Handlingsprogrammet bygges ut til å omfatte alle som har behov for palliasjon, uavhengig av diagnose. Det utarbeides en dokumentsamling som sammenfatter alt vi vet på dette området. Overbehandling settes på dagsorden, enten som et tema på Helse i utvikling 14 (HiU14) eller gjennom en drøftingssak. Palliasjon blir et eget tema på HiU14 eller HiU15. Det innhentes kunnskapsgrunnlag knyttet til om ressursene benyttes riktig på dette området. Sekretariatet utarbeider et problemnotat med forslag til problemstillinger som kan drøftes videre. Sekretariatet utarbeider en liste med mulige tiltak på området. post@kvalitetogprioritering.no 9 / 11

10 Rådsleder oppsummerte at vedtaket vil reflektere at dette er en temasak. Rådet ønsker å slå fast at palliativ behandling i helse- og omsorgstjenesten skal styrkes, og vil følge opp med enkelttemaer som har vært oppe i diskusjonen. Sak 53/13 Vedtak: Rådet mener palliativ omsorg og behandling i helse- og omsorgstjenesten bør få økt oppmerksomhet og høyere prioritet. Rådet vil i senere rådsmøter løfte frem enkelttemaer som har vært diskutert. Rådet vil ta i bruk arenaer hvor palliativ omsorg og behandling kan diskuteres. Drøftingssak: Rådets mandat og arbeidsform formidling av innkomne innspill Sekretariatsleder la fram saken om hvordan rådet håndterer innkomne innspill. Hennes presentasjon er lagt ut på sakens hjemmeside: Rådets mandat og arbeidsform. Sekretariatet foreslo følgende rutine: «Innspill som sekretariatet mottar mellom utsendelsen og møtedato, og som er stilet til rådet eller rådsmedlemmene i sakene på den aktuelle sakslista, sendes til rådsmedlemmene som vedlegg til e-post to ganger før det aktuelle rådsmøtet, fortrinnsvis ti og tre dager før møtet. Deretter publiseres innspillene på sakens hjemmeside. Innspill som kommer til sekretariatet mindre enn tre dager før det aktuelle rådsmøtet, legges ut på sakens hjemmeside og gjøres tilgjengelig for rådet i form av borddokumenter på møtet.» Etter en kort diskusjon oppsummerte rådsleder at rådet slutter seg til sekretariatets forslag til håndtering. Vedtak: Rådet sluttet seg til sekretariatets forslag til rutine. Sak 54/13 Orienteringssak: Helse i utvikling 13 Sekretariatsleder redegjorde for den avholdte konferansen og presenterte de viktigste punktene fra evalueringen som ble foretatt blant deltakerne. Hennes presentasjon er lagt ut på sakens hjemmeside: Helse i utvikling 13. Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. post@kvalitetogprioritering.no 10 / 11

11 Sak 55/13 Drøftingssak: Helse i utvikling 14 Sekretariatsleder redegjorde for forslag til tema, rammer og programkomité for neste års konferanse. Som programkomité ble Trond Aarre (leder), Anette Fosse, Baard-Christian Schem, Randi Talseth og Audun Hågå foreslått. Oslo kongressenter er booket til 18. og 19. november 2014; ettermiddagsseminar , full dagskonferanse eventuelt med parallellsesjoner og middag for innledere og rådsmedlemmer Det ble foreslått at et hovedtema vil være «praksisnære prioriteringer», og at programmet skal inkludere prioriteringer innen psykisk helsevern. Vedtak: Rådet slutter seg til sekretariatets forslag om tema, rammer og programkomité for Helse i utvikling 14. Sak 56/13 Eventuelt Sekretariatsleder minnet om at rådsmøtet 2. juni 2014 vil finne sted i Stavanger, med påfølgende folkemøte. Møtedokumentene sendes nå kun per e-post. De som fortsatt ønsker papirversjon, melder fra om dette til sekretariatet, slik at disse blir tilsendt på samme måte som tidligere. Sekretariatsleder redegjorde for at på neste møte blir omfanget av fedmekirurgi drøftingssak, samt at det forberedes en temasak om rehabilitering. post@kvalitetogprioritering.no 11 / 11