Mandag 7. april 2014 kl , Radisson Blu Hotel Scandinavia, Holbergs plass, Oslo

Transkript

1 Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Referat fra møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten Mandag 7. april 2014 kl , Radisson Blu Hotel Scandinavia, Holbergs plass, Oslo Leder: Bjørn Guldvog, helsedirektør Nestleder: Camilla Stoltenberg, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt (til kl ) Trond Michael Andersen, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Audun Hågå, direktør, Statens Legemiddelverk Per Haarr, direktør for oppvekst og levekår, Stavanger kommune Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (fra kl til kl ) Karen Kaasa, kommunalsjef helse og omsorg, Larvik kommune Nina Langeland, dekan, Det medisinsk-odontologisk fakultet, UiB (til kl ) Wenche Malmedal, førsteamanuensis, Høgskolen i Sør-Trøndelag Peder Olsen, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen (til kl ) Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Tone Marie Nybø Solheim, direktør for helse og velferd, KS (til kl ) Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn (til kl ) Vegard Vige, kommuneoverlege, Grimstad kommune Lars Ødegård, spesialrådgiver, Norges Handikapforbund Siv Cathrine Høymork, sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Nina Bachke, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Khang Nguyen, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret (observatør) (til kl ) Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gudrun Haabeth Grindaker, rådmann, Halden kommune Bjarne Robberstad, professor, Senter for Internasjonal Helse, UiB Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Trond F. Aarre, avdelingsleder, Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde HF Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten post@kvalitetogprioritering.no 1 / 11

2 Dato 22. april 2014 Sak 14/14 Godkjenning av saksliste og innkalling Rådets leder Bjørn Guldvog ønsket velkommen og redegjorde for forfall til dagens møte. Rådsleder benyttet også anledningen til å gratulere Lars Ødegård med tildelingen av kongens fortjenstmedalje. Ingen hadde kommentarer til saksliste eller til innkallingen. Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes Sak 15/14 Godkjenning av referat Referatet fra møtet ble sendt ut og godkjent pr e-post Audun Hågå spurte om RHFene hadde fulgt opp sak 11/14 om ulike dialysemetoder. Trond Michael Andersen opplyste at saken er fulgt opp fra RHFenes side. Sekretariatsleder viste til vedtaket i sak 10/14, der sekretariatet ble gitt i oppgave å sende et brev til HOD og HDir om konsekvenser av den budsjettprioriteringen som da ble lagt fram. Hun opplyste at dette brevet ikke var sendt, da den økonomiske situasjonen var endret, slik det ville bli orientert om under sak 24/14. Vedtak: Godkjent referat tas til orientering. Sak 16/14 Habilitet Rådets medlemmer oppfordres til å melde fra om forhold som de oppfatter å kunne være av betydning for deres habilitet. Ingen hadde meldt om slik habilitetsproblematikk til dagens saksliste. Sak 17/14 Vedtak: Ingen habilitetskonflikter meldt til sakene på dagens saksliste. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork redegjorde for at det tidligere kun har vært orientert svært kort for hvilke saker som er omtalt i det skriftlige framlegget, uten noen grundig behandling av dette punktet. Av tidshensyn tilstrebes på ny å begrense diskusjonene knyttet til disse sakene. Det ble kommentert at til tross for at rådet ikke lenger legger opp til behandling av sak 08/11 1 «Hva er hensiktsmessige ventetider i spesialisthelsetjenesten?» bør temaet ventetider fortsatt være viktig for rådet. post@kvalitetogprioritering.no 2 / 11

3 Det ble stilt spørsmål ved eventuell videre oppfølging fra rådets side av sak om HPV-vaksine, gitt funnene i ny rapport fra Kunnskapssenteret. Rådsleder mente det i utgangspunktet ikke vil bli lagt opp til en drøfting i rådet av denne saken. Sak 18/14 Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Innkomne forslag Sekretariatsleder redegjorde for at det var kommet inn et nytt forslag, men at dette ikke var en sak for rådet, og at innsender var orientert om dette. Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Sak 19/14 Vignetter Vignett 19/14: Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Saken er foreslått av Perinatalkomiteen i Helse Sør-øst. Vignetten ble presentert av professor Drude Fugelseth, Oslo Universitetssykehus. Hun la i sin presentasjon vekt på ønsket om å skape konsensus omkring felles behandlingsgrenser for premature barn. Det ble avholdt en konsensuskonferanse i 1998, og siden den gang har det oppstått mange og uheldige forskjeller mellom sykehusene. I dag er det uklare grenser knyttet til behandling av både mor og barn, samt at det finnes ulikheter knyttet til terminfastsettelsen som igjen får konsekvenser for behandlingsvalg. Behandlingsvalgene får store konsekvenser for barna og familiene deres. Det er ikke kun et spørsmål om overlevelse, mange av barna får varige skader, ofte av betydelig omfang. Spørsmål knyttet til foreldrenes medbestemmelsesgrad når det kommer til behandlingsvalg er også sentralt. Ingen som tok ordet til diskusjonen ytret seg imot at saken skal inn i rådet. Flere pekte på at saken er av prinsipiell, overordnet karakter, samt at den synliggjør ulike etiske dilemmaer innenfor heletjenesten. Nyfødtmedisin, habilitering, helseregistre, erfaringer fra andre land og ulike brukerperspektiv vil stå sentralt i saken. Det ble opplyst at konsensuskonferanser ikke lenger er et virkemiddel som benyttes av Helsedirektoratet fordi metoden oppfattes å kunne komme i strid med en kunnskapsbasert tilnærming. Flere rådsmedlemmer tok til orde for å unngå at rådet skal inn i de mest detaljerte faglige vurderingene, for eksempel knyttet til nøyaktig hvor behandlingsgrensene skal gå. Rådets rolle bør i større grad knytte seg til å post@kvalitetogprioritering.no 3 / 11

4 drøfte de overordnede problemstillingene, samt å medvirke til å sette i gang gode prosesser for å sikre en harmonisering av praksis. Rådsleder oppsummerte med at saken er ønsket tilbake, og at det bør være mulig å finne et riktig nivå for hva rådet skal si noe om. Sekretariatsleder opplyste om at saken er krevende å utrede og neppe vil komme tilbake til behandling før tidligst i Sak 20/14 Drøftingssak: Rådets arbeidsform Rådsleder redegjorde for at det fra Helse- og omsorgsdepartementets side legges opp til en evaluering av rådet høsten Det er fortsatt uklart hvordan evalueringen vil bli gjennomført. Denne saken om rådets arbeidsform vil være en god forberedelse til den forestående evalueringen, der rådets medlemmer må forvente å bidra. Rådsleder minnet om at også Norheimutvalgets prioriteringsarbeid vil bli lagt fram til høsten, og at evalueringen av rådet vil måtte sees i sammenheng med det som kommer fra utvalget. I den sammenheng må rådsmedlemmene være forberedt på en situasjon der rådets oppnevningstid kan komme til å bli forlenget fram mot sommeren Sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork redegjorde for hovedpunktene i saken. Hun minnet om at rådet med jevne mellom har fått seg forelagt saker om rådets arbeidsform, og at dette er den tredje gangen i denne rådsperioden. Noen av punktene var også oppe i forbindelse med behandlingen av årsrapporten i februarmøtet. Hovedpunktene i saken: Rådets medlemmer oppfordres til i større grad å foreslå saker for rådet. Rådsleders ønske om å ha med seg sine ansatte i direktoratet i formøter med sekretariatet kan komme i strid med hensynet til å skulle likebehandle alle rådsmedlemmene. Det planlegges færre eksterne innledere til drøftingssakene. Det planlegges foreløpig ingen ny arbeidsform i møtene, for eksempel ved gruppearbeid. Utfordringene knyttet til uklar rollefordeling i kommunikasjonsarbeidet er drøftet, og arbeidsfordelingen er blitt tydeligere. Rådsleder og andre rådsmedlemmer problematiserte det kompliserte i dobbeltrollen som både rådsleder og helsedirektør. Kombinasjonen er krevende når det er motstrid mellom standpunkter, og krevende overfor media. Ut fra hensyn til koordinering og kvalitetssikring ønsker rådsleder å kunne ha med seg fagfolk i direktoratet i formøter med sekretariatet der dette er til det beste for saksforberedelsene. Det ble fra andre rådsmedlemmer påpekt at direktoratets tunge rolle inn i rådet tidvis kan være krevende for dem i den rollen de er i. Det ble foreslått at flere rådsmedlemmer kan hentes inn i post@kvalitetogprioritering.no 4 / 11

5 saksforberedelsene, også i forberedende møter, samt at flere rådsmedlemmer kan bistå i kommunikasjonsarbeidet ved å være tilgjengelige for media i etterkant av møtene. Det ble uttrykt enighet om at eksterne innledninger i en del tilfeller har blitt tillagt for mye vekt i behandlingen av saker, på bekostning av grundige saksutredninger som ivaretar flere perspektiver. Flere rådsmedlemmer foreslo at eksterne innledere likevel fortsatt kan benyttes dersom bestillingen om hva de skulle snakke om og på hvilken måte blir tydeligere. Det ble uttrykt støtte til standpunktet om ikke å endre møteform. I tillegg til disse punktene ble det fremmet en bekymring knyttet til om rådet i tilstrekkelig grad er bevisst sin egen prioritering av tid. Rådet sier ikke nei til saker, og spørsmålet er om det er de riktige sakene som behandles i rådet. I tillegg ble det stilt spørsmål ved at det stadig oftere legges fram saker uten innstilling. Det ble argumentert med at dette kunne hemme diskusjonen, og at en mulighet kunne være å si noe om hva vedtaket bør inneholde uten at det er fullt ut formulert i forkant. Sak 21/14 Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Drøftingssak: Lindrende enheter i kommunene Saken er en oppfølging av sak 52/13 «palliativ omsorg og behandling i kommunene», en temasak behandlet av rådet Saken ble presentert av seniorrådgiver Nina Bachke i sekretariatet. Hennes presentasjon er lagt ut på sakens hjemmeside. Det ble understreket tidlig i debatten at det ikke hadde vært noe ønske fra KS side å undergrave nasjonal politikk på dette området, men at det er krevende for små kommuner å oppfylle alle kravene. Det kan være en tanke å se på kompetansen i en noe større sammenheng på tvers av kommuner. Flere trakk fram viktigheten av å ha på plass lindrende enheter for å sikre gode pasientforløp og understreket at det ikke er noen motsetning mellom hjemmedød og disse enhetene. Ofte fungerer enhetene som en plan B for de pasientene som ønsker å tilbringe mest mulig tid hjemme. Enhetene sikrer kompetanse og kontinuitet i tjenestene. Det ble fra flere uttrykt et tydelig ønske om funksjonskrav og kvalitetskrav, samt krav til kompetanse framfor detaljerte krav til organisering av de palliative tiltakene. Det ble uttrykt bekymring omkring store ulikheter i tjenestetilbudet mellom kommuner. Flere påpekte at kommunene har ansvar for mange ulike grupper med behov for palliasjon, og at handlingsprogrammet post@kvalitetogprioritering.no 5 / 11

6 og den organisatoriske strukturen har et historisk utgangspunkt innenfor kreftomsorgen. Flere påpekte et behov for å se på finansieringsordningene, som kan tenkes å ha vridende effekt på hvilke løsninger som velges og som kan være et hinder for å få til en videre utbygging. Klarere krav til fastlegenes rolle for å muliggjøre god palliasjon i kommunene ble etterlyst. I tillegg var flere rådsmedlemmer opptatt av kunnskapsmangelen på området. Det finnes lite kunnskap knyttet til hvilke ønsker pasientene har, hvilke tiltak som har best effekt osv. Det ble uttalt at det var krevende for rådet å skulle være tydelig i sin anbefaling når kunnskapsgrunnlaget er så vidt tynt. Mer forskning på området ble derfor trukket fram som et klart behov. Sak 22/14 Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten fastslår at det er betydelig mangel på kunnskap om hvilke faktorer som sikrer god palliativ behandling i kommunehelsetjenesten, og hvordan pasientenes behov blir møtt i dag. Dette bør reflekteres i utviklingen av fremtidige forskningsstrategier. Rådet ser at det i større grad bør legges vekt på funksjonskrav, kvalitetskrav og utvikling av kompetanse i kommunene enn spesifikke krav til organisering. De nasjonale faglige anbefalingene må i større grad ivareta alle pasienters behov ved livets slutt, uavhengig av alder og diagnose. Det er ingen motsetning mellom mer hjemmedød og en videre utbygging av lindrende enheter/palliative senger i kommunene. Fastlegenes rolle må avklares, også hva gjelder oppfølging av pasienter som får palliativ behandling i hjemmet. Rådet anbefaler en gjennomgang av finansieringssystemene slik at pasientens behov er avgjørende. Rådet anbefaler at dette følges opp i arbeidet med helse- og sykehusplan, legemiddelmeldingen og melding om primærhelsetjenesten. Rådet anbefaler videre at de regionale helseforetakene sørger for at det blir etablert palliative team i de helseforetakene som ennå ikke har gjort dette. Vi anbefaler at behandlingstilbud i livets sluttfase blir en integrert del av avtalestrukturen mellom RHF og kommunene. Temasak: Rehabilitering hva skal til for å lykkes? Statsråden har varslet at det vil bli lagt fram en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet. I den forbindelse ønsket Helse- og omsorgsdepartementet å invitere rådet til å komme med innspill. Avdelingsdirektør Maren Skaset redegjorde for opptrappingsplanens plass i flere av de prosessene som nå foregår i departementet. Hun redegjorde for at opptrappingsplanen ble varslet gjennom regjeringsplattformen, der det også ble uttrykt tydelig at det ikke skal bygges ned rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten før det er bygget opp post@kvalitetogprioritering.no 6 / 11

7 kapasitet i primærhelsetjenesten. Det er særlig fire punkter som er sentrale i arbeidet med planen. Det første er knyttet til rehabiliteringsbegrepet. Det andre er knyttet til prioriteringer innenfor rehabiliteringsfeltet. Det tredje til arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det fjerde til tidlig innsats. Målet er at planen skal legges fram som en melding for Stortinget høsten Fordi det legges opp til budsjettkonsekvenser fra 2016, må hovedsatsingene være klare innen utgangen av Både nasjonal sykehusplan og melding om primærhelsetjenenesten vil også komme til å berøre rehabiliteringsfeltet, men de konkrete satsingene er ment å komme i denne fireårige opptrappingsplanen. Flere momenter ble trukket fram av rådsmedlemmene i innspillsrunden: Det er behov for å gjøre prioriteringer på området, selv om få våger å påpeke det. Det er en stor og variert gruppe som er brukere av rehabiliteringstjenester. Begrepet «mestring» kan innebære ulike ting for ulike grupper. Mangfold og sosial ulikhet er viktig når en ser på dette feltet. En ytterligere nedtrapping fram til at planen iverksettes ved årsskiftet 2015/2016, er sannsynlig og uheldig. Kommunene må gis incitamenter til å trappe opp rehabiliteringsinnsatsen, samt sikres ressurser og kompetanse for å være i stand til det. Det mangler mye kunnskap på rehabiliteringsfeltet. Det må gjøres en solid innsats for å framskaffe bedre oversikt over behov og over hvilke grupper som ikke får det de skal ha. Det er behov for bedre statistikk. Det er oppleves vanskelig og urimelig å skulle komme med innspill om hvilke grupper som skal nedprioritereres på dette området når hele rehabiliteringsfeltet har blitt nedprioritert over år. Rehabiliteringsbegrepet er sammensatt og vanskelig, men verden er sammensatt og kompleks. Spesialisthelsetjenesten leverer i dag mange rehabiliteringstjenester som er å anse som kommunale rehabiliteringstjenester, men en kan ikke regne med at det kommer til å være slik på sikt. Rehabilitering må være tverrfaglig for å lykkes. Den helsefaglige delen av rehabiliteringsprosessen blir ofte tillagt for mye vekt på bekostning av den sosiale. Brukerens prosess må fremmes for at en skal lykkes. Det er behov for mer oppmerksomhet omkring pårørendes rolle og situasjon. Antallet personer med behov for rehabilitering vil komme til å øke. Hjelpemiddelområdet er viktig og bør undersøkes nærmere. Tilpasning av bolig er en sentral del av rehabiliteringen. Rehabilitering må få et faglig statusløft. Det er behov for mer enn en opptrappingsplan, kanskje en hel reform der en undersøker om det virkelig er de riktige pasientene som mottar post@kvalitetogprioritering.no 7 / 11

8 rehabilitering. Er det de som det er lettest å jobbe med som prioriteres, ikke de som trenger det mest? Det er avgjørende å få på plass en god ansvarsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Barn og unge må prioriteres høyere. Det er store ulikheter i rehabiliteringstilbudet etter hvor du bor og hvilket bistandsbehov du har. Selv om det i rådet ikke er enighet om alle forhold på rehabiliteringsfeltet, er det kanskje mulig å få utarbeidet en felles problemforståelse. Selv om flere skal komme med høringssvar gjennom egne organisasjoner, er det viktig for rådet å benytte muligheten til å komme med innspill til departementet. Det ble besluttet å sette ned en arbeidsgruppe bestående av Liv Arum, Karen Kaasa og Trond Michael Andersen. Denne gruppa skal utarbeide et skriftlig utkast til innspill fra rådet i god tid før rådsmøtet i juni, med det siktemål at rådet kan komme med et felles innspill. Sak 23/14 Vedtak: Det nedsettes en gruppe som utarbeider et utkast til innspill fra rådet. Utkastet drøftes i neste møte, før det oversendes Helse- og omsorgsdepartementet som innspill til arbeidet med opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet. Drøftingssak: Innføring av et kostbart legemiddel for cystisk fibrose og ordningen med individuell refusjon Saken ble presentert av seniorrådgiver Hege Wang i sekretariatet. Hennes presentasjon er lagt ut på sakens hjemmeside. Rådsleder redegjorde for at saken er lagt fram uten innstilling, men at han ville presentere et forslag til vedtak som utgangspunkt for diskusjonen. Han understreket at dette forslaget ikke representerer Helsedirektoratets syn i saken. Forslag til vedtak fra rådsleder: Medfødte tilstander med livsvarig betydelig prognosetap (som cystisk fibrose forårsaket av mutasjonen G551D) har i prioriteringsmessig forstand høy alvorlighet. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten tilrår at alvorlighetskriteriet ved slike tilstander tillegges stor vekt når prioriteringsbeslutninger skal fattes. Rådet opprettholder tidligere vedtak fra 2011 om at sjeldenhet i seg selv ikke gjøres til et selvstendig prioriteringskriterium. Alvorlighetsdimensjonen i en sjelden og medfødt tilstand blir tydeligere ivaretatt gjennom en presisering av alvorlighetskriteriet (se over). Rådet mener det kan være akseptabelt med post@kvalitetogprioritering.no 8 / 11

9 noe mildere krav til dokumentasjon av nytten av tiltaket, gitt at gruppens størrelse setter begrensninger for mulighet til å framskaffe sikker kunnskap. Når ny og kostbar teknologi skal vurderes, må man også se om ressursene kan anvendes på en alternativ måte som er bedre. Hvis man sier ja til å ta i bruk svært kostbar behandling med en beskjeden helsegevinst, vil medgåtte ressurser generere et helsetap for andre pasientgrupper. Rådet ønsker at prioriteringsutvalget, som nå vurderer prioriteringskriteriene på nytt, drøfter hvor stor avstanden kan være mellom den helsegevinsten som oppstår hos pasientgruppen som tar i bruk teknologien og det helsetapet som påføres andre pasientgrupper. I den konkrete situasjonen mener rådet at denne avstanden stor, og at det kan utfordre prinsippet om likeverd mellom pasientgrupper. Rådet mener at alle prioriteringskriteriene bør gjøres gjeldende for legemidler som er finansiert gjennom individuell refusjon. Det aktuelle medikamentet ivakaftor er allerede finansiert for mange pasienter gjennom ordningen med individuell refusjon. Rådet anbefaler at dette vurderes på nytt når man ser de ulike behandlingstilbudene i en sammenheng når alle prioriteringskriteriene gjelder. Deler av diskusjonen knyttet seg til vurderingen av sjeldenhet som selvstendig kriterium i prioriteringer. Det ble både argumentert for at dersom en skal kunne sikre likeverdig behandling for de sjeldne tilstandene, må det være en vilje til å betale en høyere pris, men også at sjeldenhet ikke skal være et selvstendig kriterium. Forskningen avdekker stadig flere undergrupper av ulike sykdommer og tilstander, som dermed hver for seg kan rubriseres som sjeldne. Det ble også hevdet at det er vanskelig å sette et absolutt tall for når en tilstand er sjelden, og at en må unngå å komme i en situasjon med stor forskjellsbehandling mellom tilstander som har nesten samme antall pasienter. Det ble uttrykt tilfredshet med ønsket om å forsøke å rydde opp i et uheldig finansieringsansvar for legemidler. For mange legemidler skrives ut av spesialisthelsetjenesten på individuell refusjon uten at betalingsansvaret følger med. De som har sørge-for-ansvaret, bør også ha finansieringsansvaret. Hensikten med ordningen med individuell refusjon var at den skulle være en sikkerhetsventil for ordningen med forhåndsgodkjent trygderefusjon. Det ble påpekt at det i prinsippet er paradoksalt å skulle vurdere kostnadseffektivitet for legemidler på individuell refusjon fordi hensikten med ordningen er å kunne tilby legemidler i spesielle situasjoner til små pasientgrupper eller nye legemidler uten tilstrekkelig effektestimater. Det ble påpekt at det kan være vanskelig å skulle overføre vurderings- og finansieringsansvaret for legemidler som allerede har vært tildelt over individuell refusjon. Enkelte påpekte at de syntes det kunne være vanskelig for post@kvalitetogprioritering.no 9 / 11

10 rådet å anbefale finansieringsansvaret overført uten at den delen av saken er grundigere belyst. Det ble uttrykt en bekymring for at det vil kunne utvikle seg geografisk ulike vurderinger. Mot dette ble det argumentert at det nye systemet for vurdering av ny teknologi forutsetter konsensus mellom RHF ene i deres vurderinger. Den høye prisen og hvordan legemiddelpriser fastsettes var også gjenstand for diskusjon. Det ble argumentert for større grad av forhandlinger for å oppnå kostnadseffektive priser og tilgang til legemidlene. Utviklings- og produksjonskostnadene er sjelden direkte relatert til prisen som forlanges i utgangspunktet. Det ble minnet om at dersom vi skal kunne forhandle på pris, må vi være villige til å også å si nei til å kjøpe. Rådsleder oppfordret rådsmedlemmene til å tørre å ta diskusjonen om hvorvidt det finnes grenser for det offentliges betalingsvilje også i denne saken. Flere ga uttrykk for at med dagens pris er dette tiltaket for dyrt, mens andre uttrykte at helsegevinsten i denne saken er for stor til å kunne si nei. Det ble også uttrykt at det for Norheimutvalget blir viktig å se på vektingen av prioriteringskriteriene. Tillegges alvorlighetskriteriet tilstrekkelig vekt? Det ble også sagt at diskusjonen om dette enkelttiltaket fremstår som umulig å ta. Det er mange usikkerheter knyttet til effekten og den reelle prisen for det gjeldende legemiddel, samtidig som pasientene er lett identifiserbare barn. To rådsmedlemmer ga uttrykk for at de ikke ville stille seg bak en konklusjon om at dette legemiddelet har en for høy alternativkostnad, og at de dermed ønsket å stå på en dissens i rådets vedtak. De resterende 11 tilstedeværende rådsmedlemmene sluttet seg til flertallets syn. Vedtak: Cystisk fibrose er en medfødt tilstand med livsvarig betydelig prognosetap. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten tilrår at alvorlighetskriteriet ved slike tilstander tillegges stor vekt. Rådet viser til tidligere vedtak fra 2010 om at sjeldenhet i seg selv ikke skal gjøres til et selvstendig prioriteringskriterium. Likeverdighet i tilbudet tilstrebes. Rådet mener det må stilles krav til dokumentasjon om effekt og sikkerhet av tiltaket, blant annet ved hjelp av forskningsprotokoll, internasjonalt samarbeid og oppfølging over tid, fortrinnsvis i form av registerdata. Rådet mener det kan være akseptabelt med mildere krav til dokumentasjon av effekt gitt at gruppens størrelse setter begrensninger for mulighet til å framskaffe sikker kunnskap. Rådet oppfordrer til prisforhandlinger med utgangspunkt i post@kvalitetogprioritering.no 10 / 11

11 Sak 24/14 legemiddelets effektdokumentasjon, med sikte på å oppnå akseptabel kostnadseffektivitet. Hvis man sier ja til å ta i bruk svært kostbar behandling, vil medgåtte ressurser generere et helsetap for andre pasientgrupper. Når nye og kostbare metoder skal vurderes, må man også se om ressursene kan anvendes på en alternativ måte som er bedre. Rådet ønsker at prioriteringsutvalget, som nå vurderer prioriteringskriteriene på nytt, drøfter hvor stor avstanden kan være mellom den helsegevinsten som oppstår hos pasientgruppen som tar i bruk metodene, og det helsetapet som påføres andre pasientgrupper. Med unntak av Lars Ødegård og Liv Arum mener rådet at gitt dagens pris er denne avstanden stor, og at det kan utfordre prinsippet om likeverd mellom pasientgrupper. Rådet mener at alle prioriteringskriteriene bør gjøres gjeldende for legemidler som er finansiert gjennom individuell refusjon der det er hensiktsmessig. Orienteringssak: Helse i utvikling 14 Framdriften knyttet til arbeidet med konferansen Helse i utvikling 14 ble presentert av seniorrådgiver i sekretariatet, Khang N Nguyen. Hans presentasjon er lagt ut på sakens hjemmeside: Helse i utvikling 14. Det ble stilt spørsmål om hva som hadde skjedd siden det forrige møtet i rådet, der en avlysning av konferansen ble bebudet. Rådsleder redegjorde for at det i mellomtiden var blitt foretatt enkelte omprioriteringer både i Helse- og omsorgsdepartementet og i Helsedirektoratet for å få på plass konferansen. Vedtak: Redegjørelsen om arbeidet med Helse i utvikling 14 tas til orientering. Rådsmedlemmene vil arbeide aktivt for å skape interesse for konferansen. Sak 25/14 Eventuelt Neste rådsmøte finner sted 2. juni i Stavanger, med etterfølgende folkemøte om prioriteringer. Det ble avholdt seminar med den britiske helseøkonomen Carl Claxton den 26. mars som et samarbeid mellom rådet og Universitet i Oslo. Seminaret, som raskt ble fulltegnet, er i sin helhet filmet og publisert på rådets hjemmeside. 4. juni avholder rådet og Kunnskapssenteret et seminar med professor Donald W. Light jr. Light presenterer et arbeid fra Harvard med tittel: «Few Benefits from New Drugs and Many Serious Costly Risks». Rådsmøtet som tidligere har vært berammet 22. september, utgår grunnet den samlede ressurssituasjonen for rådet og sekretariatet. post@kvalitetogprioritering.no 11 / 11