Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien

Transkript

1 Kirkenes Havn Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien

2 J Rapport JoLuk MLEng TI A Rapport for intern kontroll JoLuk MLEng TI Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 2 av 16

3 Innhold 1 Innledning 5 2 Grunnlag for rapporten 6 3 Kaiens konstruksjon 7 4 Visuell befaring Frontbjelke Frontskjørt Dekke og bjelker Overgangsplate Pilarer Erosjonssikring Kaiutstyr 14 5 Prøvetaking Overdekning Kloridinnhold Karbonatiseringsdybde 16 n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 3 av 16

4 Sammendrag Norconsult gjennomførte en spesialinspeksjon av Hurtigrutekaien den 6. mai 2015 på oppdrag fra Kirkenes Havn. Årsaken til at inspeksjonen ble bestilt er en rapport fra Safe Control. Inspeksjonen ble foretatt fra båt og fra kaidekke. Flere av skadene på kaia anbefales utbedret. Det er nødvendig med nye leidere. Det anbefales derfor å rehabilitere kaien ved katodisk beskyttelse med påtrykt strøm innen to år. Da vil armeringen bli immun mot korrosjon, uavhengig av kloridinnhold. Selv om det er registrert et beskjedent skadeomfang tilsier kloridinnholdet at armeringskorrosjon vil starte om få år. Dersom dette utsettes til etter armeringskorrosjon har startet vil rehabiliteringen vil bli dyrere og bæreevne svekkes. Skaden på kaifronten etter en påkjørsel har ødelagt hele kaifrontbjelken i ett felt, i tillegg til at kaifrontskjørtet i akse 4 mangler. Det anbefales å utbedre dette, da kaien har lokalt mindre bæreevne ved den skadede bjelken. Bjelken repareres mekanisk ved å fjerne skadet betong, reparere og erstatte ødelagt armering, forskale bjelken og støpe med ny betong. Det har oppstått et hull i asfalten bak kaien grunnet utvasking av finstoff i massene. Det er ikke identifisert hvor massene vaskes ut, men det anbefales at skaden utbedres ved å fylle mørtel/betong ned i hullet for å stanse videre utvasking. Overflaten kan deretter reasfalteres ved hullet. Det er skader på kaifrontlisten på den ene kortsiden. Det anbefales å utbedre denne delen av kaifrontlisten. Mange av frontskjørtene anbefales erstattet. Erfaringstall tyder på at rehabilitering som anbefalt kan bli priset til 6 millioner kroner. Det anbefales også en oppgradering av fendersystemet på kaien, for å unngå ytterligere skader på kaifrontskjørt og kaiutstyr. Kostnader knyttet til dette er ikke inkludert i estimatet, da det er svært avhengig av valgt løsning. n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 4 av 16

5 1 Innledning Norconsult gjennomførte en spesialinspeksjon av Hurtigrutekaien den 6. mai 2015 på oppdrag fra Kirkenes Havn. Årsaken til at inspeksjonen ble bestilt er en rapport fra Safe Control der det anbefales en spesialinspeksjon. Inspeksjonen ble foretatt fra båt, og fra kaidekke. Skader og skadeomfang ble kartlagt, og kloridinnhold ble undersøkt. n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 5 av 16

6 2 Grunnlag for rapporten Grunnlaget for rapporten er følgende dokumenter: Rapporten «Årlig inspeksjon kaier 2014» fra Safe Control, datert 26. september Arbeidstegning , Plan snitt og oppriss, fra Barlindhaug AS, revisjon C datert 13. mai Tilbudsforespørsel fra Finnutconsult AS, datert 23. februar n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 6 av 16

7 3 Kaiens konstruksjon Arbeidstegningen av kaien er datert 1985 og revidert i 1986, og det antas at kaien ble bygget i løpet av disse årene. Kaien er 104m lang og 11m bred. Kaidekket er et tradisjonelt bjelke-dekkesystem fundamentert på betongfylte og armerte stålrørspeler. Stålet fungerer kun som forskaling. Mellom akse 17 og 18 øker kaiens bredde til 20m. Kaiens overgangsplate er opplagt på en konsoll på kaiens bakbjelke på den ene siden og på en oppleggsplate på den andre. Kaien forankres horisontalt med tre friksjonsplater. Kaifrontskjørtene langs fronten er 3,5m dyp målt fra overkant dekke. Hele kaifronten er fendret med dumperdekk. På kaiens kortside ved akse 18 er kaifrontskjørtene 4m dype, og er fendret med lastebildekk. Kaien skal være dimensjonert for en jevnt fordelt nyttelast på 40 kn/m 2, en punktlast på 700 kn fordelt på 1 x 1 m og et akseltrykk på 1000 kn. Kaien er utført med betongkvalitet C35 iht. NS3474 og armeringskvalitet Ks 40 og Ks 40s. Prosjektert overdekning er 50 mm. Se Figur 1 og 2, Figur 3 og Figur 4 for henholdsvis plan, snitt og oppriss av kaien. n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 7 av 16

8 Figur 1: Plan kai akse 1-9 Figur 2: Plan kai akse 9-18 n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 8 av 16

9 Figur 3: Snitt kai Figur 4: Oppriss kai n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 9 av 16

10 4 Visuell befaring Kaiens konstruksjonsdeler over vann ble inspisert visuelt og ved banking av bom Frontbjelke Med unntak av en større påkjørselsskade er frontbjelken stort sett i god stand. Mellom akse 4 og 5 er kaifrontbjelken skadet grunnet påkjørsel. Som vist i Bilde 1 og 2 under er betongen i bjelken knust langs hele spennet. Det er derimot ingen synlige skader på kaidekket eller hovedbjelkene i akse 4 og 5, så reparasjon vil kunne utføres lokalt. Grunnet lokalt redusert bæreevne på kai anbefales reparasjon utført snarest. Bilde 1 Påkjørselsskade på frontbjelke Bilde 2 Påkjørselsskade på frontbjelke Frontskjørt Det er skader på mange skjørtene. Skadene skyldes forvitring pga. frost og/eller skader ved skipsanløp. Eksempler på skader er vist på Bilde 3 og Bilde 4. En kan anta fra plasseringen av støpeskjøten at skjørtene er plasstøpt. Den store tidevannsforskjellen fører dermed til at betongen herder under ugunstige forhold i skvalpesonen. Variasjonen fører også til at skjørtene må være større. Ved skipsanløp ved lavvann fører dette til en stor belastning på overgangen frontskjørt og frontbjelke. I tillegg benyttes dumperdekk som fendringsløsning, dumperdekk tar kun opp en brøkdel av energien som gode energifendere kan ta opp. n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 10 av 16

11 Bilde 3 Forvitring pga. frost Bilde 4 Frilagt armering I akse 4 er skjørtet fullstendig revet av, og det antas at dette er knyttet til påkjørselen som har skadet kaifrontbjelken. Dette er vist i Bilde 5. Bilde 5 Kaifront akse 4 n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 11 av 16

12 4.1.3 Dekke og bjelker Det er ingen skader av betydning i underkant dekke og bjelker. Det er noe rustutslag i underkant av bjelker, dette skyldes korrosjon av metallgjenstander, som spiker, som har ligget i form under støping. Dette er vist i Bilde 6. Det er noen få lokale skader, som kan skyldes lokale svakheter i betongen. Eksempler på dette er vist på Bilde 7. Bilde 7 Lokale skader Bilde 6 Rustutslag i overflaten av uk bjelker Overgangsplate Overgangsplata er i god stand, og er vist på Bilde 8. n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 12 av 16

13 Bilde 8 Overgangsplate Pilarer Det ble ikke registrert noen skader på pilarer. Pilarene er støpt i stålrør, og stålrørene er kun forskaling Erosjonssikring Det ble ikke observert skader på erosjonssikring under kaien, men det er identifisert et hull i asfalten i bakkant av kaien ved akse 1. Årsaken til hullet er utvasking av finmasser under asfalten, men det var ikke mulig å identifisere hvor massene er vasket ut. Hullet er vist på Bilde 9 og Bilde 10. Bilde 9 Hull i asfalt Bilde 10 Hull i asfalt n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 13 av 16

14 4.1.7 Kaiutstyr Det stilles krav til at avstanden mellom leidere er maksimum 50 m, og at leiderne er dype nok til at de når 1,5 meter under LAT. Regelverket er ikke oppfylt, og dette må utbedres for å unngå ansvar ved en eventuell ulykke. To av leiderne er vist på Bilde 11 og 12. Disse er ikke dype nok, og er i tillegg skadet. Bilde 11 Leider på kortsiden akse 18 Bilde 12 Leider akse 5 Det er observert korrosjonsskader på kaifrontlisten langs kortsiden ved akse 1, se Bilde 13. Skadene bør utbedres. Det er for øvrig ikke funnet vesentlige mangler på kaifrontlist og pullere. Bilde 13 Kaifrontlist akse 1 n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 14 av 16

15 5 Prøvetaking 5.1 OVERDEKNING Overdekning ble målt med overdekningsmåler enkelte steder på de ulike konstruksjonsdelene. Resultatene er vist i Tabell 1. Tabell 1 Overdekning Konstruksjonsdel Overdekning [mm] Underkant dekke 55 Kaifrontbjelke Bjelke KLORIDINNHOLD Kloridinnholdet ble undersøkt i lokasjonene CL1, CL2 og CL3, som vist på Figur 5. Kloridinnholdet ble undersøkt ved å bore ut støv til analyse. Det ble kun boret i betong som ikke er skadet. Figur 5 Lokasjoner for undersøkelse av kloridinnhold Resultatene er vist i Tabell 2, og kloridinnholdet ved armeringsdybde er markert gult. I kolonnen «Vurdering» er det angitt grad av sannsynlighet for armeringskorrosjon. n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 15 av 16

16 Tabell KARBONATISERINGSDYBDE Karbonatiseringsdybde ble målt ved bruk av fenolftalein i sidekant ved CL2. Som vist på Bilde 14 ble det ikke målt noen karbonatisering. Det forventes heller ingen karbonatisering av betydning i en konstruksjon med så høyt fuktinnhold. Bilde 14 Undersøkelse av karbonatiseringsdybde n:\515\30\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\spesialinspeksjon hurtigrutekaien - kirkenes havn.docx Side 16 av 16