KYSTVERKET MIDT-NORGE. Kaia i fiskerihavna. Tilstandsvurdering : Norconsult :

Transkript

1 KYSTVERKET MIDT-NORGE L ( - Kaia i fiskerihavna Tilstandsvurdering Norconsult :

2 SØR-GyESLINGAN I Kaia i fiskerihavna BH PM NPB Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent n:\ 513 \ 22 \ \ arbeidsdokumenter \ 62 rapport\rapport.docx I Side 2 av 22

3 " SøR-GyESLINGAN Kaia i fiskerihavna Innhold 1 Innledning Sør-Gjæslingan Kystverkets ansvarsområde 6 2 Grunnlag/forutsetninger for tilstandsvurdering av kaia Kaia som ny Kaia i Dimensjonerende fartøy Brukerinformasjon gitt under befaringen Videre undersøkelser 18 3 Vurdering av restkapasitet Vertikallast Horisontallast 20 4 Anbefalte tiltak Kontroll av søylefundamenter Lastrestriksjoner Restriksjoner ved anløp/avgang Fendringen 21 5 Vedlegg 22 n:\513 \ 22 \ \ arbeidsdokumenter\52 rapport \rapport.docx I Side 3 av 22

4 SØR-GyESLINGAN Kaia i fiskerihavna Sammendrag Kystverket Midt-Norge har mottatt klager på tilstanden til fiskerikaia på Sør- Gjæslingan i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Det fremholdes at fendringen er i dårlig stand og det stilles spørsmål om at hele kaia står løs på fjellet. Etter avholdt befaring i april 2013 har Kystverket Midt-Norge bestilt en rapport fra Norconsult AS hvor kaias tilstand skal vurderes opp mot fortsatt bruk som fiskerikai. Kaia som er en betongkai, ble ferdigstilt i 1949 og den har som forventet en del skader. Den er bygd som en bjelke-/rammekonstruksjon med søylene forankret til fjell og en landgang inn til land. Det er spesielt undersiden av bjelkene som har skader. Original trefendring er borte og nå er kaia fendret med nedhengte dekk fra kaidekket. Gamle beregninger viser at kaia er dimensjonert for en vertikal nyttelast på kg/m2, men de sier ingenting om dimensjonerende horisontallast på konstruksjonen. Både kai og dybdeforhold i havna setter begrensninger til størrelsen på fartøy som kan anløpe. Under befaringen var det ikke mulig å fastslå om kaia står løst på fjellet. En dykker må derfor ned for å kartlegge dette forholdet. Ut fra gamle beregninger, tegninger og skadebildet er vertikal og horisontal kapasitet vurdert/etterregnet. Det er her lagt til grunn at konstruksjonen står fast i fjellet. Følgende restriksjoner anbefales: Vertikallasten settes ned fra kg/m2til 600 kg/m2 Ved anløp av større fiskebåter (og hurtigbåten) stenges kaia av for folk/store mengder gods. Fendringen vurderes som tilfredsstillende for den tiltenkte bruken som fiskerikai for mindre fiskebåter. n: 513 \ 22 \ \ 5 arbeidsdokumenter \ 52 rapport\ rapport.docx I Side 4 av 22

5 " SØR-GyESLINGAN I Kaia ifislcerihavna Innledning Kystverket Midt-Norge arrangerte en befaring ut til Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, den 24. april Bakgrunn for befaringen er brev datert fra Vikna havnevesen Rørvik havn KF vedrørende kaianlegget på Sør-Gjæslingan. I brevet opplyses det om at avsender har mottatt klager på kaianlegget fra mannskapet på hurtigbåten MS Foldafjord og fra Kystmuseet Woxengs samlinger. Det er følgende forhold som tas opp i brevet: fendringen av kaia er for dårlig betongsøylene er tært løs fra festet på bunnen (Brevet fra Vikna havnevesen Rørvik havn KF og svarbrev fra Kystverket Midt-Norge er vedlagt.) Gjennom medieoppslag i Namdalsavisa og reportasjer i NRK-Midtnytt er det i ettertid fremkommet at FosenNamsos Sjø ikke vil anløpe Sør-Gjæslingan da de mener det er for stor usikkerhet rundt kaiforholdene. Under befaringen deltok representanter fra Vikna havnevesen (Paul Ingvar Dekkerhus), Fosen Namsos Sjø (Truls Øren), Kystverket Midt-Norge (Ole Bjørn Molnes, Catherine Taylor Grebstad og Hans Hartvig Nygård), Norconsult AS (Bjørn Hjelde) og ute på fiskeværet møtte en representant fra Norveg (Kjell Sørensen). I tillegg var NRK-Trøndelag invitert med på turen. 1.1 SØR-GJÆSLINGAN På internettsiden sor-gjaeslingan.no står teksten "...fra værhardt fiskevær til vernet ferieparadis". Denne setningen beskriver godt den bruksendringen som har vært på Sør-Gjæslingan siden siste væreier ga opp driften på slutten av 70-tallet. Turistene har overtatt etter yrkesfiskerne, selv om det fortsatt er enkelte fiskebåter som benytter kaia som liggekai. I 2009 ble det gjennomført en befaring til Sør-Gjæslingan i forbindelse med mulig avhending av fiskerihavner i Vikna kommune. I rapporten fra dette arbeidet fremgår at "... 3 registrerte fiskere med egne kaier/sjøhus har Sørgjæslingane som base i sesongen og leverer fangsten til fiskemottaket på Vansøyvågen." I dag er fiskeværet fredet som kulturminne etter kulturminneloven. Norveg (en del av Museet Midt) har ansvar for drift og vedlikehold av den offentlig eide bygningsmassen på Sør-Gjæslingan. n:\ 513 \22 \ \ 5 arbeidsdokumenter\ 52 rapport\rapport.docx I Side 5 av 22

6 Norconsuk SØR-GJÆSLINGAN I Kaia ifiskerihavrta Persontransport til Sør-Gjæslingan besørges av FosenNamsos Sjø som trafikkerer hurtigbåtsambandet Namsos Rørvik - Leka, inkl Sør-Gjæslingan i sommersesongen, etter avtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Kystverket er eier av fiskerikaia som ble bygd like etter krigen. 1.2 KYSTVERKETSANSVARSOMRÅDE Nedenstående er sakset fra hjemmesiden til Kystverket (kystverket.no). Kystverket sitt virke Organisering Mål og visjon Verksemd Samfunnsoppgåve PUBLISERT: , OPPDATERT Kystverket er delvis brukarfmansiert og delvis finansiert over statsbudsjettet. Kystverket får sine oppdrag gjennom statsbudsjettet og mottar årlege tildelingsbrev frå Fiskeri- og kystdepartementet (FKD). Kystverkets historie Internasjonalt samarbeid Forsiming og utvikling (FOU) Innkjøp og anskaffelser Logoar Rystverket sine viktigaste oppgåver: Utrikling og vedlikehald av farleier og fiskerihamner Fyr- og merketenester Trafikluentraltenester Lostenester Meldingstenester og navigasjonsvarsel Statleg beredskap mot akutt forureining Utøving av myndigheit Utgreiing og transportplanlegging Havnesikkerheit (ISPS) For å løyse desse nasjonale oppgåvene samarbeider Kystverket bredt med andre offentlege etatar med ansvar for sikkerheit, transport og beredskap på tilgrensande områder. Kystverket deltek også aktivt i internasjonalt arbeid innenfor våre fagfelt. Verksemda ondattar maritim sektor av Nasjonal transportplan (NTP), samt myndigheits- og forvaltingsoppgåver Imytt til lover og regelverk for hamner, farleier og losplikta. Figur 1. Kystverket sitt virke Kystverket har ansvaret for fiskerihavnen på Sør-Gjæslingan. Forpliktelsen er å sørge for at kaia kan benyttes som fiskerikai, tilpasset den fiskerirelaterte aktiviteten som er i havna. Kystverket har igangsatt et program hvor alle kaiene i Norge som Kystverket eier skal inspiseres og tilstandsregistreres. Planlagt inspeksjon på Sør-Gjæslingan er i Norconsult AS er engasjert av Kystverket for å vurdere om kaia på Sør-Gjæslingan fortsatt kan benyttes som fiskerikai, inkludert å foreslå nødvendig tiltak og eventuelle restriksjoner. n: \ 513 \ 22 \ \ 5 arbeidsdokumenter\ 52 rapport\rapport.docx I Side 6 av 22

7 41 Norconsuit*# SØR-GyESLINGAN I Kaia i fiskerihavna Grunnlag/forutsetningerfor tilstandsvurdering av kaia Kaias tilstand vurderes mot bruken som liggekai i en fiskerihavn hvor det ikke utføres lasting/lossing av fangst. Kravet er at fiskebåter trygt kan benytte kaia som liggekai gjennom hele året. 2.1 KAIA SOM NY Kaia ligger godt skjermet for sjøpågang på sør-østsiden av Flatholmen. I innseilingen til havna er det på sjøkartene markert en grunne med dybde -3 (sjøkartnull). Figur 2. Flyfoto av kaia på Sorgjæ.slingan Kystverket har fra sine arkiver fremskaffet originale tegninger og beregninger av kaia. Alt dette underlaget er datert i Det finnes også noen overslagsberegninger og kostnadsanslag fra Det er videre opplyst at kaia ble ferdigstilt i Kaimål: Lengde 27,5 m, bredde 7,9 m og dybde ved kaifront ca. 8 m fra kaidekke (målt på tegningssnitt). Henviser til etterfølgende tegningsutsnitt for mer detaljer. n:\513\22 \ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\rapport.doex I Side 7 av 22

8 4. S0R-GJÆSLINGAN I Kaia ifiskerihavna Overkant kai er kotesatt til +4,0. En tegning fra august 1939 som viser ok kai på kote +4,027 oppgir spring lavvann som høydereferanse. Den samme tegningen viser dybder ved kaifront mellom -4,0 og -5,0. (Kommentar: Aktuelle tegningen er fra 1939 men kaia skal være ferdigstilt 10 år senere, så det hefter en viss usikkerhet til dybdene/plasseringen av kaia.) Y:c Y 0 V Figur 3. Dybdeangivelser på utsnitt av tegning datert 1939 Tegningene viser at kaia er fundamentert på fjell. Kaia er dimensjonert for en jevnt fordelt vertikal nyttelast lik kg/m2. Lastene føres via dekke/dragere/søyler til fjell. Kaidekket har en tykkelse på 15 cm. Beregningene sier ingenting om hvilke horisontalkrefter kaia er dimensjonert for og det er heller ingen beregninger som viser hvordan horisontalkreftene tas opp i konstruksjonen. En tegning "Armeringsplan av ramme" viser at konstruksjonen er armert slik at den kan ta opp horisontale krefter. Landgangen består av fire like spenn opplagt på betongvegger som er bygget på fjell. Midt på landgangen er det en fuge som ikke kan overføre strekkrefter. n:\ 513 \22 \ \ arbeidsdokumenter\ 52 rapport\rapport.docx I Side 8 av 22

9 SøR-GjÆSLINGAN I Kaia i fiskedhavna i j et ; Figur 4. Plan av kaia ined ytre del av landgangen, som har lengde 4 felt å 9 m n:\ 513 \22 \ \5 arbeidsdokumenter\ 52 rapport\rapport.docx I Side 9 av 22

10 SC3R-GI/ESLINGAN I Kaia ifiskerlhavna Jo Figur 5. Målsatt snitt med fenderverk. Forsterkning ved søyletopp/rammehjørner. n: 513 \ 22 \ arbeidsdokumenter 52 rapport\rapport.docx I Side 10 av 22

11 SØR-GyESLINGAN j Kaia i fiskerihavna Figur 6. Snitt som viser dybler/armering ca. 0,5 m ned i fjell Dagens dimensjonerende laster for tilsvarende kai Om det i dag skulle vært bygd en ny fiskerikai på Sør-Gjæslingan med den dybdebegrensningen som er der i dag, ville det vært naturlig å ta utgangspunkt i laster oppgitt i NS 3479 pkt Vertikal nyttelast: kn/m2 (1,5-2,0 tonn/m2) Horisontallast: 10 kn/m kaifront (1 tonn/m) Pullerlast: kn (10-20 tonn) n:\ 513 \ 22 \ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\rapport.docx I Side 11 av 22

12 SØR-GyESLINGAN Kaia ifiskerihavna 2.2 KAIA 2013 Kaia ute på Sør-Gjæslingan er 64 år, og som for andre gamle betongkaier er det også her tydelige skader/svekkelser i konstruksjonen. (Reportasjen på NRK-Midtnytt den 25. april 2013, gir et godt inntrykk av skadene på undersiden av kaia. htt ://tv.nrk.no/serie/distriktsn heter-midtn t1dkt / #t=4m1os Da Kystverket skal gjennomføre en grundig tilstandsregistrering enkel visuell inspeksjon av konstruksjonen. neste år ble det nå kun gjort en Kaidekke Overkant dekke er den delen av kaia som ser ut til å ha minst skader. Ingen store sprekker/riss i overgangen mellom kai og landgang. Undersiden av dekke viser tydelig punktvise rustutslag men det ble ikke registrert store områder med frilagt armering, noe som ofte er tilfellet på eldre betongkaier. Bjelker under kaidekke Ser ut til å være det konstruksjonselementet med mest omfattende skader/svekkelser. Mye avskalling av hjørner og store langsgående riss/sprekker i underkant som tyder på at skjæbøyler er rustet helt av. Figur 7. Langsgående riss/sprekk i underkant av drager n: \ 513 \ 22 \ \5 arbeidsdokumenter \52 rapport\rapport.docx Side 12 av 22

13 S0R-GyESIINGAN I Kaia i fiskerihavna : Søyler Søylene under kaia er sterkt begrodd, men ser ut til å være intakte. (En av de gamle tegningene viser betongoverdekning på 10 cm for søylene.) Opplysningen om at søylene står løst på fjellet var ikke mulig å få kontrollert ved bruk av vannkikkert. Dette forholdet må derfor sjekkes ut før det kan konkluderes med tanke på videre bruk av kaia. Fendring Fenderkonstruksjonen som fremgår av tegningene er borte. Nå henger det sammenkoblede dekk ned fra kaifronten, en type fendring som er benyttet på flere fiskerikaier i Kystverkets eie. Til hurtigbåttrafikken vurderes fendringen som lite tilfredsstillende. Under anløp ved lavvann og litt stor fart inn mot kai vil fenderveggen av dekk bøye seg innunder kaia slik at deler av skroget kan støte mot kaidekket og påføre båten skader. r-f-f/ N I - l'f'---rir g Dl "å k Figur 8. Fendring med dekk hengende fra kaikanten På vestsiden av sørenden på kaia er det satt opp en tre-fendervegg som har støtte mot søyler og kaidekke. Det ble opplyst at dette er utført i regi av museet, og det er en fendring de er godt fornøyd med. n: \ 513 \ \ arbeidsdokumenter\ 52 rapport\rapport.docx I Side 13 av 22

14 **** SØR-GyESLINGAN I Kaia i fiskerihav-na " Figur 9. Påhengt fendervegg av tre Utstyr Kapasiteten til krysspullerne (5 stk) som er faststøpt i på kaia er ikke kjent. Anslått kapasitet vurderes å være rundt 2-4 tonn. Det er satt opp en kran på kaia. Om denne skal brukes må den være godkjent/sertifisert. Kaifrontlist av stål ser ut til å være i god stand. tr, R Figur 10. Kran på nordvestre hjorne av kaia Landgangen Generelt samme skadebilde som for kaia. Bra på oversiden, men tydelige skader/svekkelser på undersiden. Landgangen er fundamentert på tre vegger ned til fjell med en fuge over midtstøtten. Landfeste for indre del på en hylle på landkar i betong, mens ytre del er fasttøpt i kaia. rt: \513\22\ \5arbeidsdokumenter \ 52 rapport \ rapport.docx J Side 14 av 22

15 SøR-GyESLINGAN Kaia i fiskenhavna ' Figur 11. Overgang landgangen - kai Figur 12. Betongvegg under landgangen n:\ 513 \ 22.\ \ 5 arbeidsdokumenter\ 52 rapport rapport.docx Side 15 av 22

16 SØR-GJÆSLINGAN I Kaia i fiskerihavna 2.3 DIMENSJONERENDE FARTØY En offentlig fiskerihavn skal i utgangspunktet være åpen for alle fartøy innenfor fiskerinæringen, men dybdeforholdene setter ofte en klar begrensning på hvilke fartøy som kan benytte kaia. Under er det vist to fiskebåter hjemmehørende i Vikna, hvorav Trønderkari kun kan legge til kai ved høy sjø eller uten last. Havneforholdene på Sør-Gjæslingan er tilpasset båter av typen/størrelsen som Skjærgård Senior. Denne lå til kai under befaringen. 1 - * & I I' I ;fflar Figur 13. Skjærgård Senior. Lengde 15,7 rn, dypgang ikke oppgitt (Kilde: Shipbase) apit. " 4,Li #. tt, t '-', ) tirivirlififl 11, - - Figur 14. Tronderkari. Lengde 34 rn og dypgang 5 in (Kilde: Shipbase) n: \ 513 \ 22 \ \ 5 arbeidsdokumenter \ 62 rapport\rapport.docx sde 16 av 22

17 SØR-GyESLINGAN Kaia i fiskerihavna I rutetrafikken ut til Sør-Gjæslingan benytter FosenNamsos Sjø katamaranfartøyet M/S Foldafjord i. FOLOAF.JORC: Figur 15. M/S Foldafjord. Lengde 24,5 m (Kilde: Skipsrevyen) Namsos Trafikkselskap sin fraktebåt MS Folla trafikkerer kysten og kan være en aktuell båt for frakt av varer/materialer ut til Sør-Gjæslingan. Figur 16. MS Folla. Lengde 53 m og dypgang 4,15 in. (Kilde: Shipbase) n:\ 513 \22 \ \5 arbeidsdokumenter\ 52 rapport\rapport.docx I Side 17 av 22

18 SOR-GyESLINGAN I Kaia ifiskerihavna 2.4 BRUKERINFORMASJON GITT UNDER BEFARINGEN Det ble opplyst om at ved ett tilfelle i 2012 ble det plassert varer/materialer utover hele nordre halvdel av kaia. Ingen vet eksakt totalvekten på varene, men den ble anslått å ligge mellom 40 og 100 tonn. Om en antar lasten var fordelt over halve lengden (27,5 m => ca. 14 m) og litt mindre enn bredden (7,9 m => 7,5 m) tilsvarer dette mellom kg/m2. ". ;. Figur 17. Trematerialer lagret på kaia. (Bilde: Bjorn Relling, 2009) Kjell Sørensen som er arbeidsleder/håndverker på Sør-Gjæslingan, har en gang kjent bevegelse i kaia. Det skjedde da M/S Namdalingen (tidligere benyttet hurtigbåt) kom for fort inn mot kaia. Han sto da på sørdelen av kaia. Vann pumpes i land fra båt. Kaikrana er ikke i bruk. 2.5 VIDERE UNDERSØKELSER Informasjon om at søylene har mistet fjellfestet og at hele kaia dermed er løs, må sjekkes ut så fort som mulig. Ved vurdering av restkapasiteten til kaia er det forutsatt at den står godt forankret til fjell. n: \ 513 \ 22 \ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\rapport.docx I Side 18 av 22

19 SØR-GyESLINGAN Kaia i fiskerihavna Vurdering av restkapasitet Vertikale laster (egenvekt og nyttelast på kaidekke) føres via kaiplate til bjelker og videre til søylene som tar lasten ned til fjell. Horisontallaster (støtlast fra båter og last fra pullere) må også føres til fjell via søylene. Unntaket er horisontal støtlast som går via kaia, rett inn i landgangen og videre til landkaret. Fugen i landgangen gjør at strekk-krefter ikke føres inn til land. Horisontalkrefter langs kaifrontene og støtlaster ut mot endene føres til fjell via søyler/bjelker som sammen utgjør rammer. Skal rammen kunne overføre krefter må det være deformasjon (horisontal forskyvning) i systemet. Prinsippet er illustrert på figuren under. sli o R,ShiVIVN G ><",c Figur 18. Tverr-ramme med deformasjonsfigur ved påforing av horisontallast NB! Det er her forutsatt at søylene fortsatt er forankret til fiell..>< Figur 19. Ramme i lengderetningen på kaia n: \ 513 \ 22 \ \ 5 arbeidsdokumenter\ 52 rapport\rapport.docx Side 19 av 22

20 SøR-Gp SLINGAN I Kaia i fiskerihavna En horisontallast langsetter kaifronten vil forsøke å rotere hele konstruksjonen. Dette lastbildet aktiverer de to tverr-rammene på endene som vil holde igjen for at kaia roteres. Også denne situasjonen krever en horisontal forskyvning før krefter tas opp i systemet. Ved opptak av horisontalkrefter er det størst påkjenning på konstruksjonen i rammehjørnene, og vertikallaster gir største momenter midt i feltene og over søylene. Fordi begge typer last gir stor påkjenning ved søyletopp vil det være gunstig for konstruksjonen om en påfører kun en av lastene om gangen. Ved anløp/avgang bør det derfor være minst mulig nyttelast på kaia. 3.1 VERTIKALLAST Det er skader på konstruksjonen (spesielt i underkant på bjelkene) som medfører usikkerhet vedrørende restkapasitet på konstruksjonen. Beregninger er gjennomført med antakelser vedrørende gjenværende virksom underkantarmering. Overkantarmering i dekke og bjelker er forutsatt intakt. Det er også vektlagt opplysningene om påføring av en stor nyttelast i HORISONTALLAST Støtkraften mot kaia ved anløp er i hovedsak avhengig av farten båten har når den treffer kaia, fartøyets tyngde/størrelse, og type fendring. Det er gjort overslagsberegninger for horisontalkapasiteten til konstruksjonen (også her med antakelser på skadeomfang til armering) som gir en kapasitet tilsvarende en horisontal last på kg/m kaifront. Vanlige anløp med avpasset fart og stabil vind gir ikke store krefter på konstruksjonen. Det er situasjoner hvor en båt av en eller annen grunn treffer kaia i stor fart, som vil påføre konstruksjonen laster som kan forårsake merkbare horisontalbevegelser. Ved avgang er det horisontallast via trosser/pullere som kan medføre forskyvninger. En feilvurdering av skipper eller feil på båten er vanskelig å gardere seg mot, men det kan gjøres tiltak for å hindre at det oppholder seg mer folk enn nødvendig på kaia i forbindelse med anløp/avgang. Fiskebåter av type/størrelse Skjærgård Senior vurderes som uproblematisk med tanke på støtlast og kaias restkapasitet, selv med noe nyttelast på kaia. Ved anløp med større fartøy som M/S Foldafjord og fiskebåter som Trønderkari, vurderes kaias horisontalkapasitet å være tilstrekkelig ved normale anløp. Det tilrådes likevel at kaia stenges av for folk før anløp. Dette tiltaket vil redusere risikoen for personskader om et fartøy skulle komme inn mot kaia i for stor fart. Skal fraktebåter som MS Folla anløpe må kaia være fri for nyttelast og den må stenges av for folk. En fullastet båt av denne størrelsen kan ødelegge kaia ved et hardt anløp. Hverken kai eller pullere er i utgangspunktet dimensjonert for båter av denne størrelsen, derfor må også vindforholdene vurderes før anløp da det ikke er andre fortøyningspunkter enn de som er på kaia. Er fendringen i dårlig stand vil det ved anløp trolig vises større aktsomhet fra skipper enn om kaia har en ny og god fendring. Dette forholdet begrunnes med faren for skader på eget fartøy ved anløp. \ 513 \ 22 \ \ arbeidsdokumenter \ 52 rapport \ rapport.doca I Side 20 av 22

21 ^ Sen-GyESLINGAN I Kaia i fiskedhavna Anbefalte tiltak Etter Kystverkets planlagte inspeksjon i 2014 kan det gjøres kontrollberegninger og mer presise vurderinger med tanke på kaias restkapasitet. Anbefalingene under er basert på antakelser om skadene og overslagsberegninger, etter en enkel visuell inspeksjon i forbindelse med befaringen den 24. april KONTROLL AV SØYLEFUNDAMENTER Før det kan konkluderes angående videre bruk av kaia må det kontrolleres om søylene er fastholdt i fjell. Det er for nedenstående anbefalinger lagt til grunn at kaia er fastholdt i fjellet. 4.2 LASTRESTRIKSJONER Det anbefales at tillatt nyttelast/personlast settes til maks 600 kg 1m2,uten samtidig anløp av større fartøy. 4.3 RESTRIKSJONER VED ANLØP/AVGANG Det anbefales at kaia stenges av for folk og gods i forbindelse med anløp av større fiskebåter og hurtigbåten. Det frarådes å ta så store fartøy som MS Folla (Shipbase: oppgitt til 725 DWT) inn til fiskerikaia på Sør-Gjæslingan, da kaia ikke kan forventes å motstå kreftene slike båter kan påføre konstruksjonen. Kaia må stenges av for folk i forbindelse med anløp av store båter. 4.4 FENDRINGEN For tiltenkt bruk som fiskerikai for mindre fiskebåter vurderes eksisterende fendring å være tilfredsstillende. n: \ 513 \ 22 \ \ arbeidsdokumenter\ 52 rapport \ rapport.docx I Side 21 av 22

22 SØR-GyESLINGAN j Kaia i fiskerihavna Vedlegg Brev fra Vikna Havnevesen Rørvik havn KF Brev fra Kystverket Midt-Norge n: \513\22 \ \ 5 arbeidsdokumenter\52 rapport\rapport.docx I Side 22 av 22