Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen"

Agnar Gabrielsen
7 år siden
Visninger:

Gossjohka bru Kort sammendrag: Det ble utført en enkel inspeksjon av brua ihht Statens Vegvesens Håndbok V441 der skadekonsekvens og skadegrad ble vurdert.

T4. Skadegrad 3 tilsvarer stor skade/mangel der tiltak må utføres innen 1-3 år. Skadegrad 4 tilsvarer kritisk skade der tiltak må utføres straks.

1 Gossjohka bru Kort sammendrag: Det ble utført en enkel inspeksjon av brua ihht Statens Vegvesens Håndbok V441 der skadekonsekvens og skadegrad ble vurdert. Skadegraden ble for kalkutslag: M1, betongavskalling: B2, brudekke: T3, brufuger: B1, brulager: B1, fundamenter: B1, kantdragere: B2, bru- og vegrekkverk: T4. Skadegrad 3 tilsvarer stor skade/mangel der tiltak må utføres innen 1-3 år. Skadegrad 4 tilsvarer kritisk skade der tiltak må utføres straks. Dette gjelder brurekkverk. Skadegrad 3 og 4 må repareres før neste inspeksjon og er kalkulert til å ligge rundt kr ,- Referent: Torstein Langmyr Side 1 av 25

2 Innholdsfortegnelse Formål... 3 Generelt... 4 Enkel inspeksjon... 5 Kalkutslag... 6 Betongavskalling... 7 Brudekke... 9 Brufuger Brulager Fundamenter Kantdragere Bru- og Vegrekkverk Andre tiltak Forhold som ikke ble vurdert Trafikkskilt Bru- og vegrekkverk Prinsippskisser brurekkverk Kostnadskalkyle - Alle mangler Kostnadskalkyle - Strakstiltak Side 2 av 25

3 Formål Formålet med inspeksjonen var å avklare tilstanden til brua med tanke på framtidig drift og vedlikehold. Befaring av brua ble utført 26. mai Det ble utført en enkel inspeksjon av brua. Hensikten med enkel inspeksjon er å kontrollere om det er oppstått alvorlige skader som på kort sikt kan påvirke bruas bæreevne, trafikksikkerhet, framtidig drift og vedlikehold samt miljø/estetikk. Denne rapporten gir en tilstandsvurdering på brukonstruksjonen, der løsninger på tiltak fremmes, samt et kostnadsbilde på evt. utbedringer. Rapporten skal videre danne grunnlag for innhenting av pristilbud på utbedringstiltak. Side 3 av 25

4 Generelt Brua ligger ca. 34 km sør for RV92. Side 4 av 25

5 Enkel inspeksjon Inspeksjonen ble gjennomført etter retningslinjer gitt i Statens Vegvesens Håndbok V441 - Inspeksjon av brue og Håndbok R411 - Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer. Til en enkel inspeksjon er det ikke nødvendig med annet utstyr enn notatblokk, kamera og målebånd. Inspeksjonen omfatter en enkel visuell kontroll av alle elementer over vann. Det skal minimum registreres skader som må repareres før neste inspeksjon. Det vil i praksis si skader med skadegrad 3 og 4 Ihht Håndbok R411 angis skadekonsekvens og skadegrad på følgende måte: Skadekonsekvens: B = Skade/mangel som truer bæreevnen T = Skade/mangel som truer trafikksikkerheten V = Skade/mangel som kan øke vedlikeholdskostnadene M = Skade/mangel som kan påvirke miljø/estetikk Skadegrad: 0 = I orden, ingen skade/mangel 1 = Liten skade/mangel, ingen tiltak nødvendig 2 = Middels skade/mangel, tiltak innen 3-10 år 3 = Stor skade/mangel, tiltak innen 1-3 år 4 = Kritisk skade, tiltak straks Side 5 av 25

6 Kalkutslag Bildene viser kalkutslag på landkar sør. Dette skyldes manglende asfalt eller f.eks. epoxybelegg på brudekke. Vannet trenger ned i betongen og det skjer en alkaliereaksjon som resulterer i kalkutslag. Konsekvensen er av estetisk betydning. Skadegrad: M1 Side 6 av 25

7 Betongavskalling Bildene viser avskalling av betong. Dette skyldes liten/skadet overdekning. Avskalling kan føre til at armeringsjern korroderer som igjen kan føre til svekket bæreevne. Det kan se ut som at hovedarmeringsjern i underkant kantdragere er korrodert. Denne armeringen er med på å bære bruens egenlast, samt andre laster som f.eks. trafikk, snø og is. Skaden er noe skjult og er vanskelig å oppdage omfanget ved en enkel inspeksjon. Side 7 av 25

8 En nærmere inspeksjon av dette bør utføres eller tas med som opsjon i kontrakt med entreprenør. Ettersom det er en elv under brua kan skadegraden nedjusteres et nivå. Skadegrad: B2 Side 8 av 25

9 Brudekke Bildet viser brudekket slik det er i dag. Det vokser gress langs kantdragere. Dette kan skyldes dårlig betongkvalitet. Sand og grus er dratt inn på brua fra tilstøtende vei. Der det ikke er sand og grus, kan man se ujevnheter i betongdekket. Uten asfalt eller annen overflatebehandling, vil vannet trenge ned i konstruksjonen. Dette medfører kalkutslag, men kan også føre til frostsprengning og avskalling av betong. Sand, grus og gress i kjørebanen kan føre til uønskede trafikksituasjoner. Det er en bakke med en skarp sving i nordenden før man kjører inn på brua. Dette kombindert med for høy fart og grus i veibanen kan føre til utforkjøring. En annen konsekvens er at brufugene mister sin funksjon. Når fugene tettes igjen med masse, vil ikke brua kunne bevege seg slik den skal. Skadegrad: T3 Side 9 av 25

10 Brufuger Fuge i kjørebanen er ok. Fuger i overgang mellom dekke og kantdrager, samt i kantdragere er for smale til å kunne ta opp bevegelser i brua. Bruen er godt forankret på alle lagre i konstruksjonen og viser ingen tegn til unaturlige eller skadelige spenninger. Skadegrad: B1 Side 10 av 25

11 Brulager Bildet viser sand og grus i og rundt brulageret for landkar sør. Isopor er ikke en godkjent løsning som brulager. Det er stor fordelingsflate for last fra bru til fundamenter. Skadegrad: B1 Side 11 av 25

12 Fundamenter Side 12 av 25

13 Side 13 av 25

14 På bildene over kan man se at fundamentene er i god teknisk stand med få riss, kalkutslag og ingen avskalling. Betongen er hel og pen, har god fasthet og oppfattes som solid. Det er noe sand, grus og vegetasjon som bør fjernes innen rimelig tid. Inspeksjon under vann er ikke utført. Dette kan tas i sammenheng med arbeidene over vann. Dersom vannføringen har medført utvasking av masser rundt fundamentene kan tilbakefylling tas med som opsjon i kontrakt. Skadegrad: 1B Side 14 av 25

15 Kantdragere dd Betongen i kantdragerne ser ut til å være av dårlig kvalitet, men det er ikke observert betydelige skader. Skadegrad: B2 Side 15 av 25

16 Bru- og Vegrekkverk Skarp sving til venstre i nordenden av brua. Her mangler minimum 10 meter vegrekkverk på begge sider av veien. Vegrekkverket kan ha en såkalt Espen-løsning, dvs. at rekkverket buer ut i spiral eller at rekkverket føres skrått ned i bakken. Side 16 av 25

17 Som bildet over viser, mangler det også vegrekkverk på begge sider av veien i sørenden av brua. Her er det også en bratt skråning ned til elva. Bildet viser at det mangler brurekkverk på hele brua. Det står rustne rørstumper i kantdragerne. Anbefalt løsning er å kappe rørene jevnt med kantdrageren, fylle i betong, lage påstøp og så bolte fast nye rekkverksstolper. Påstøp avhenger av boltedimensjon. Skadegrad: T4 Side 17 av 25

18 Andre tiltak For å øke trafikksikkerheten bør det monteres permanente vegskilt, f.eks. fareskilt skarp sving, max hastighet osv. Vegetasjon på både nord- og sørsiden av brua bør fjernes. Dette vil forbedre sikten. Forhold som ikke ble vurdert Forhold som ikke ble undersøkt, men som bør sjekkes ved neste inspeksjon er: - bom i betongkonstruksjoner (hulrom i betongen) - konstruksjoner under vann - innmålinger av bevegelser av bruplate in situ. Dette for å kontrollere at brufugene og brulagrene fungerer slik de skal. Side 18 av 25

19 Trafikkskilt Anbefalt minimumsskilting av Gossjohka bru nord og sør før brua. - 2x Fareskilt Farlig sving - 2x Underskilt 802 Avstand - 2x Fareskilt 116 Glatt kjørebane - 2x Underskilt 812 Anbefalt fart Fareskilt Farlig sving Underskilt 802 Avstand Fareskilt 116 Glatt kjørebane Underskilt 812 Anbefalt fart Side 19 av 25

20 Bru- og vegrekkverk Gossjohka bru må ha en styrkeklasse H2. Bruplaner skal inneholde løsninger til overganger mellom rekkverk styrkeklasse H2 eller H4 og vegrekkverk styrkeklasse N2. Dette for å sikre at det blir tilfredsstillende sammenheng mellom bru- og vegrekkverk. Overgangsrekkverket skal sikre jevn stivhetsøkning fra vegrekkverk til brurekkverk. Generelt skal alle rekkverk styrkeklasse H2 eller H4 avsluttes med en stivhetsovergang som går videre i et vegrekkverk. Ref. Statens Vegvesen Håndbok V161 Ettersom brua har fuger, må brurekkverket også ha dilatasjonsskjøter. Ved å bruke M24 bolter, unngår man understøp. Dette er fordelaktig ift at understøpen har lett for å sprekke opp. Side 20 av 25

21 Prinsippskisser brurekkverk Tverrsnitt som viser plassering av boltegruppe ift kantdrager Montering av brurekkverk skjer ved å kjernebore 4 stk M24 hull for hver rekkverksstolpe: Side 21 av 25

22 M24 bolter/gjengestag gyses fast. Stolpen skrues deretter fast i boltegruppen. Side 22 av 25

23 Skjermklipp fra Brurekkverk kan også monteres i tre slik vist på hjemmesiden til Vik Ørsta: Side 23 av 25

Kostnadskalkyle - Alle mangler Bildet over viser en kostnadskalkyle for alle mangler oppdaget ifm inspeksjonen. Totalkostnaden anslåes å bli omtrent kr.

24 Kostnadskalkyle - Alle mangler Bildet over viser en kostnadskalkyle for alle mangler oppdaget ifm inspeksjonen. Totalkostnaden anslåes å bli omtrent kr ,- Dette er en grov kostnadskalkyle for de ulike utbedringstiltakene. Det er mottatt pristilbud fra leverandører eller entreprenører p.t. I kalkylen er det benyttet erfaringstall. Utbedring av kalkutslag og brufuger er ikke medtatt i kalkylen. Side 24 av 25

25 Kostnadskalkyle - Strakstiltak For de viktigste og mest kritiske manglene, anslås kostnaden for tiltak på rundt kr ,-. Side 25 av 25

Like dokumenter

SMØLA KOMMUNE VEI HOLMEN BETONGPLATEBRU

RAPPORT FRA HOVEDIN SPEKSJON SEPTEMBER 2016 SMØLA KOMMUNE VEI HOLMEN BETONGPLATEBRU Bru Kon As Margrethes gate 7 7030 Trondhe im Organisasjonsnum: 914 386 381 Innholdsfortegnelse side INNLEDNING 3 KONKLUSJON