UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK"

Transkript

1 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement Alkalier Sand Stein Tot. alder Rissvidde Dybde stein ut i pasta Dok. av ekspansj. % mm % kg/m3 kg/m3 % % % rb. (år) (mm) (mm) pasta (%) (x100) reaktivitet bru S >50? 0.15 S IR (svinn?) bru L ca 10? 0.1 S r/r Litt bru L ca 100? <1? S R+ Mye bru L? 0.1 S R+ Noe bru L? 0.1 S bru L Ingen 0 S bru L >25? 0.15 S dam Støtteribbe? 0.2 S ? 2.8? ? 7 ( r ) dam Støtteribbe? 0.15 S

2 2 S31 Bru, søyle med krakeleringsriss Byggeår: 1966 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på begge landkarene og de fleste søylene er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. Det er imidlertid ikke angitt hvor stort areal nettrissene dekker. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss i varierende omfang på søylene. Det er observert størst omfang på vestsiden av søylene i akse 10-13, med maksimal observert rissvidde fra 0,05-0,10 mm. Ut fra vedlagte foto kan rissene minne om svinnriss. På landkarene ble det påvist nettriss enkelte steder, mest i front der det er rennende vann på grunn av fugelekkasje. Også for landkarene var maksimal observert rissvidde 0,10 mm. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra en søyle i akse 10-13, mot vest i område med krakeleringsriss. Rissviddene i kjerneoverflaten var 0,15 mm for èn av kjernene, og rissene gikk her 40 mm inn i betongen. For de to øvrige kjernene var rissvidden i kjerneoverflaten 0,05 mm, men rissene gikk ikke innover i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,15 mm. Risset kunne følges inn til armeringen (overdekning 57 mm), og videre gjennom hele kjernen (360 mm). I planslipet ble det videre observert noen steiner med riss ut i pasta og enkelte riss i selve pastaen. Forøvrig ble det ikke påvist forhold som tyder på alkalireaksjoner, dvs. ingen hvit utfelling i luftporer, ingen påvist alkaligel og ingen reagerte tilslagskorn. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 39 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 0 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 6,2 kg/m 3 betong Samlet vurdering På deler av den 35 år gamle konstruksjonen ble det observert nettriss. Selv om det ikke ble påvist alkaligel eller reagerte tilslagskorn i tynnslipet, kan det ikke utelukkes at noen av de observerte nettrissene på deler av søylene og på deler av landkarene har sammenheng med begynnende alkalireaksjoner. Det relativt fine krakeleringsmønsteret på søylene kan også ha sammenheng med svinnkrefter. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning i den undersøkte søylen ligger akkurat på dagens grenseverdi for å betraktes som reaktiv i henhold til dagens regelverk (nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21) samlet innhold av risikobergarter ligger akkurat på dagens kritiske grenseverdi, mens alkali-innholdet er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg/m 3.

3 3 Bilde av uttakssted for prøver (S 31) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S31-2)

4 4 S33 Bru, landkar Byggeår 1962 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på begge landkarene og deler av dragerne er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. Det er imidlertid ikke angitt hvor stort areal nettrissene dekker. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss i varierende omfang på dragerne, med maksimale observert rissvidder fra 0,10-0,20 mm. På landkarene ble det påvist nettriss spesielt på sidekantene mot sør, hvor maksimale observerte rissvidder var 0,10 mm. Ut fra foto ser det ut til at deler av (evt. hele) brua er overflatebehandlet med en slemmemasse, og at de observerte rissene går igjennom denne slemmemassen. Ut fra foto kan det også virke som om fugene er tilnærmet tette pga ekspansjon av bruplata. Laboratorieresultater SINTEF anviste at det skulle tas ut kjerner fra opprisset del av landkar mot sør. På de mottatte kjernene kunne det dog ikke påvises nettriss i kjerneoverflatene. Det kunne heller ikke observeres riss innover i betongen (langs sideflatene av kjernene). I planslipet ble det imidlertid målt 0,10 mm rissvidde i overflata, og risset kunne følges 13 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et moderat-stort omfang, dvs. ca 20 % av steinene hadde riss ut i pasta og det var også en betydelig andel riss i selve pastaen, i tillegg til hvit utfelling i enkelte luftporer. I tynnslip ble det påvist at sandstein hadde reagert i stort omfang. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 56 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 26 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 3,9 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på dragere og landkar har sammenheng med påviste alkalireaksjoner på den ca 40 år gamle konstruksjonen. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning er reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (høyt innhold av alkalireaktive bergarter, og alkali-innhold over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

5 5 Bilde av uttakssted for prøver (S 33) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S33-1)

6 6 S35 Bru, landkar Byggeår 1972 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på landkarene og bruplater er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. Det er imidlertid ikke angitt hvor stort areal nettrissene dekker. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss i varierende omfang på sidekant av platene, med maksimale observerte rissvidder fra 0,05-0,10 mm. På landkarene ble det påvist lokale områder med nettriss (spesielt mot vest), og også her varierte maksimale observerte rissvidder fra 0,05-0,10 mm. På registreringsskjemaet er det også angitt at det er påvist litt deformasjoner. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra vestsiden av et landkar i område med krakeleringsriss. Rissviddene i kjerneoverflaten var 0,075 mm for èn av kjernene, og rissene gikk her 25 mm inn i betongen. For de to øvrige kjernene var rissviddene i kjerneoverflaten henholdsvis 0 og 0,05 mm, men rissene gikk ikke innover i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,075 mm, og risset kunne følges 28 mm inn i betongen. I planslipet var det videre indikasjoner på begynnende alkalireaksjoner i et lite-moderat omfang, dvs. ca 10 % av steinene hadde riss ut i pasta og enkelte riss i selve pastaen, i tillegg til at det ble observert hvit utfelling i luftporer. I tynnslip ble det påvist at sandstein hadde reagert. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 54 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 93 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 3,0 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på bruplate og landkar har sammenheng med påviste alkalireaksjoner i et relativt lite omfang på den ca 30 år gamle konstruksjonen. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning ligger på grensen mellom reaktiv og ikke-reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (meget høyt innhold av alkalireaktive bergarter, men et alkali-innhold som er omtrent likt med dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

7 7 Bilde fra uttakssted for prøver (S 35) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S35-1)

8 8 S37 Bru, landkar Byggeår: 1964 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på landkarene og bruplater er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. Det er imidlertid ikke angitt hvor stort areal nettrissene dekker. I følge registreringsskjemaet er det observert omfattende krakelering på brua, mest på vestre del, og spesielt på vestre kantbjelke og landkarvanger. Ut fra foto ser det også ut til at brua har ekspandert så mye, sannsynligvis på grunn av alkalireaksjoner, at dette har gitt tvangskrefter og store riss på et landkar. Det er også kommentert at brua er sterkt angrepet av alkalireaksjoner. På platekant mot vest ble det registrert maksimale rissvidder for nettrissene på ca 0,10 mm. På vestre landkarvange var maksimale påviste rissvidde 12 mm, men målingen er sannsynligvis foretatt i det vertikale risset som ser ut til å være forårsaket av tvangskrefter (dvs rissvidden er ikke målt i et krakeleringsriss, jfr vedlagte foto). Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra opprisset landkar mot vest. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,20-0,55 mm, og de gikk fra ca 50 til ca 75 mm inn i betongen. I planslipet ble det påvist forhold som tyder på alkalireaksjoner i et moderat til stort omfang, dvs. ca 25 % av steinene hadde riss ut i pasta og det var også en betydelig andel riss i selve pastaen, i tillegg til hvit utfelling i enkelte luftporer. I tynnslip ble det påvist at sandstein hadde reagert i stort omfang. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 57 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 87 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 6,1 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte krakeleringsriss på den knapt 40 år gamle brua og et større riss på et landkar (sannsynligvis på grunn av tvangskrefter), har sammenheng med påviste relativt omfattende alkalireaksjoner. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning i søylene er reaktiv (høyt innhold av alkalireaktive bergarter og høyt alkali-innhold).

9 9 Bilde fra uttakssted for prøver (S 37) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S37-2)

10 10 S80 Dam, pilarer Byggeår 1984 Feltregistrering I 2001 ble det utført tilsyn av dammen. I utdraget som vi har mottatt fra rapporten basert på dette tilsynet, er det sagt at dammen generelt gir et solid inntrykk etter 18 års funksjonstid (noe vi er enige i). Det ble imidlertid påvist riss på deler av konstruksjonen, og da primært i form av krakeleringsriss på pilarsidene som kan gi assosiasjoner til alkalireaksjoner. Det ble derfor anbefalt at disse rissene ble viet nærmere oppmerksomhet. Som angitt i registreringsskjemae utfylt under befaringen, og som vist på foto er det varierende omfang av krakeleringsriss (nettriss) på pilarene (i snitt dekker rissen ca % av arealet nedstrøms?). Rissviddene varierer fra ikke målbare (dvs <0,05 mm) til 0,15-0,20 mm. Enkelte krakeleringsriss er finmaskede, noe som minner om svinnriss. Andre er mer grovmaskede, slik som man finner ved alkalireaksjoner. Det kunne imidlertid ikke observeres utfelling i tilknytning til rissene, noe man normalt finner på konstruksjoner med alkalireaksjoner. Laboratorieresultater Det ble boret ut 3+2 kjerner fra sidene av to pilarer i opprissede områder. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,05-0,15 mm for de fem kjernene. For tre av kjernene kunne rissene følges fra ca mm inn i betongen. For de to øvrige kjernene gikk ikke rissene innover i betongen. I planslipet som ble laget av kjernen med rissvidde 15 mm i overflaten (merket S80 III, dvs tatt ut fra pilaren lengst mot vest) kunne risset følges helt inn til armeringen, som hadde overdekning 82 mm. Kjernen er imidlertid boret ut i et horisontalt riss. I planslipet var det indikasjoner på begynnende alkalireaksjoner i et lite omfang, dvs. flere av steinene hadde riss ut i pasta og enkelte riss i selve pastaen, i tillegg til at det ble observert hvit utfelling i luftporer. I tynnslip ble det påvist at flere bergarter hadde reagert. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 71 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 75 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 2,8 kg/m 3 betong (usikker verdi) Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt viser varierende omfang av krakeleringsriss på de ca 18 år gamle pilarene. Rissene har imidlertid et utseende som mer minner om, og sannsynligvis heller skyldes, andre årsaker enn alkalireaksjoner (svinn og evt. også temperaturriss?). Resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer imidlertid at det også foregår alkalireaksjoner i pilarene, men da i et svært lite omfang. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning ligger på grensen mellom reaktiv og ikke-reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (meget høyt innhold av alkalireaktive bergarter (fra et lokalt grustak), men et alkali-innhold som er omtrent likt med dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong. Bestemmelsen av alkali-innholdet er imidlertid usikker på grunn av antatt innblanding av noe flyveaske i sementen en tidlig variant av MPsementen?).

11 11 Bilde fra uttakssted for prøver (S80) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S80-1)

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND Oppland Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS Akershus Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK Telemark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO Oslo Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Alkalireaksjoner befaringsskjema for kartlegging av konstruksjoner side 1 av 3 Generelt Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Som ledd i forskningsprosjektet Optimal

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige

Detaljer

Alkalireaksjoner i betongdammer

Alkalireaksjoner i betongdammer Alkalireaksjoner i betongdammer Undersøkelse og tilstandsutvikling Bård Aslak Birkeland, Statkraft Energi AS VTFs vårmøte 23. mai 2007 Bakgrunn Prosjekt- og hovedoppgave ved NTNU Samarbeid med Statkraft,

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette?

Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette? Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette? Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene 2010, Trondheim 2010-10-14 Innhold Hva er alkalireaksjoner? Hvor i Norge finner vi det? Hvordan

Detaljer

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for

Detaljer

Alta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012

Alta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012 Alta kommune Inspeksjon bruer 212. Tidsrom: 1-1-212 til 3-8-212 Inspeksjoner 212 er utført i henhold til Statens vegvesen "Inspeksjonshåndbok for bruer", håndbok 136 og i samsvar med de retningslinjer

Detaljer

NORCEM A.S FoU Avd. RAPPORT NR. GRADERING Åpen 9D4/03017 OPPDRAG

NORCEM A.S FoU Avd. RAPPORT NR. GRADERING Åpen 9D4/03017 OPPDRAG RAPPOR NR. OPPDRAG NORCEM A.S FoU Avd. 9D4/03017 UNDERSØKELSE AV SAMMENHENGEN MELLOM KARAKERISIKA FOR BEONG MED HENSYN IL FAREN FOR ALKALI REAKSJONER OG ENDENS IL RISSDANNELSER OPPDRAGSGIVER/ REKVIREN

Detaljer

Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres

Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-10 Aktiviteter: TB1: Tilstandsutvikling nyere bruer TB2: Alkalireaksjoner i betong

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

Elgeseter bru Elgeseter bru

Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru er bygd fra 1949-51 og er en betongbru i 9 spenn Spenninndeling er 21.25 m+7x22.5 m +21.25 m=200 meter Bredde = 23.40 m fordelt på rekkverksrom, 2 opphøyde gangbaner

Detaljer

Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak

Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak Vassdragsteknisk forum Region Midt Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak Hans Stemland SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk

Detaljer

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre.

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. VTF Nord Norge 3. september 2009 Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. 1 Agenda Litt om foredragsholder Litt om Repvåg Kraftlag Litt om Reguleringsanlegget Litt om Dam Ørretvatn Litt

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning?

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Jan Lindgård SINTEF Bakgrunn samarbeid med Narvik Energi AS Jernvassdammen ved Narvik Massivdam med stedvis omfattende skader av frostnedbrytning Ingen

Detaljer

- Dokumentasjon, oppfølging og tiltak

- Dokumentasjon, oppfølging og tiltak Alkalireaksjoner i betongbruer - Dokumentasjon, oppfølging og tiltak Bård Pedersen & Eva Rodum Vegdirektoratet, Tunnel og betong 24.09.2015 Pedersen & Rodum Teknologidagene 23. september 2015 Kjemisk fysisk

Detaljer

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner.

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Viggo Jensen, dr techn. Norsk betong og tilslagslaboratorium AS Gerhard Kurszus, Vassdragsteknisk ansvarlig, Tyssefaldene / Statkraft

Detaljer

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Tjeldsundbrua i Nordland: Terje Kanstad, Professor, NTNU PhD-prosjekt: Simen Kongshaug, PhD-kandidat, HiOA/NTNU 1 Teknologidagene SVV, Trondheim

Detaljer

ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL

ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL Norsk betong - og tilslagslaboratorium AS, Osloveien 18 B, 7018 Trondheim www.nbtl.no Norwegian Concrete and Aggregate Laboratory Ltd, Osloveien 18 B, 7018 Trondheim Norway ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG

DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2015 LØRENSKOG

Detaljer

Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien

Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien Kirkenes Havn Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien 2015-05-29 J02 2015-05-29 Rapport JoLuk MLEng TI A01 2015-05-25 Rapport for intern kontroll JoLuk MLEng TI Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Alkalireaksjoner i betong - felterfaringer

Alkalireaksjoner i betong - felterfaringer Alkalireaksjoner i betong - felterfaringer Redigert av Jan Lindgård SINTEF Bygg og miljø, Sement og betong Børge Johannes Wigum ERGO Engineering Geology Ltd. Mars 2003 2 PROSJEKTDELTAGERE Pukk- og grus

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Knut Nyland Ragnhild Øvrevik og Øystein Holstad Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 06.12.2010 Vår referanse: 2010/083935-022 Ev 134 Stordalsprosjektet

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,

Detaljer

BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG

BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG NB Publ.21 Bestandig betong med alkalireaktivt tilslag Høring april 2017 Forbehold om ansvar Denne publikasjonen fra Norsk Betongforening er utarbeidet av en

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 2. Observasjoner Det ble på befaringen opplyst om at det kun er registrert sprekker og riss i øverste etasje i trapperom mot vest, se figur 1 for trapperommets beliggenhet. Øvrige deler av bygningen er

Detaljer

Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk

Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk Riss i kantdragere -Observasjoner på bruer i Trondheimsområdet -Resultater fra laboratorieforsøk med fiberarmert betong -Forslag til beregningsmetodikk Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt

Detaljer

Rapport. Oppdragsnavn: Gruben Kirke. Emne: Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner. Dokumentkode: REHAB

Rapport. Oppdragsnavn: Gruben Kirke. Emne: Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner. Dokumentkode: REHAB Rapport Oppdragsnavn: 1400262 Gruben Kirke Emne: Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner Dokumentkode: Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Høyer Finseth.

Detaljer

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk 3/5 3/5/0 05/36/0 Tegneforklaring og informasjon : Rekkverk Venstre siden Profil : Bredde 55. 0.000 60. 0.750 72. 0.750 92.499 0.750 92. 0. 25.000 0. 25.00 0.750 65.000 0.750 77.000 0.750 82.000 0.000

Detaljer

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-11 Innhold FA-betong Overflatebehandling Tidlig Case Tresfjordbrua

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

Stavanger kommune. Spesialinspeksjon Betongelementer Øvrige elementer RAPPORT NR: Klubben kai

Stavanger kommune. Spesialinspeksjon Betongelementer Øvrige elementer RAPPORT NR: Klubben kai Betongelementer RAPPORT NR: 58 16 November 2016 Rapport spesialinspeksjon Betongelementer Stålelementer TYPE OBJEKT: Betongkai Kubben kai Konstruksjons nr. K 028 INSPEKSJON UTFØRT PÅ VEGNE AV: RAPPORT

Detaljer

Forprosjektrapport side 1 av 11

Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 2 av 11 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGET... 3 1.2 BESKRIVELSE AV BRUSTEDET... 3 1.3 ESTETISK UTTRYKK... 4 2 BESKRIVELSE AV BRULØSNINGEN...

Detaljer

K-129, Rådhusbroen. Bilag 4. Bærum Kommune Vei og Trafikk. Hovedinspeksjon unner vann Pilar 2 og 3. Februar 2010

K-129, Rådhusbroen. Bilag 4. Bærum Kommune Vei og Trafikk. Hovedinspeksjon unner vann Pilar 2 og 3. Februar 2010 Bilag 4 Bærum Kommune Vei og Trafikk K-129, Rådhusbroen Hovedinspeksjon unner vann Pilar 2 og 3 Februar 2010 Nærværende bilag 4 er et revidert utdrag av Hovedinspeksjon unner vann av pilar 2 og 3 fra november

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet

Detaljer

Fredrikstad bru Vedlikehold

Fredrikstad bru Vedlikehold Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Ferdigstilt 1957 Hovedspenn med fagverksbue i stål, spennvidde 196 meter Totallengde på 824 meter Viadukter av prefabrikerte kassedragere

Detaljer

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn N o t a t Oppdrag: Kortreist betong på Svalbard Dato: Desember 2016 Emne: Laboratorietesting av grovt tilslag og betong Oppdr.nr.: 712372 Utarbeidet av: Halvor Winsnes Kontrollert av: Petter Skattum Sign.:

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed Hva er nytt? Kapitlet består av tekst som tidligere var punktene 5.1 og 5.2 i håndbok V499. Krav til fugefri utførelse

Detaljer

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset SINTEF Byggforsk ola skjølsvold Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset Resultater fra prøving etter 21,5 års eksponering Prosjektrapport 29 2008

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

Gulv på grunn i større bygg må være oppdelt med fuger, for eksempel i et mønster som vist i Figur 1.

Gulv på grunn i større bygg må være oppdelt med fuger, for eksempel i et mønster som vist i Figur 1. GULV PÅ GRUNN Flytende betonggulv, prinsipper for utforming. Knapt noen konstruksjonstype av betong er så hyppig gjenstand for reklamasjoner som betonggulv. De vanligste feil eller skader det klages på

Detaljer

OBSERVASJON / VURDERING

OBSERVASJON / VURDERING Statens vegvesen NOTAT Til: Avd. Sør-Trøndelag Driftsseksjonen v/jan Rødal Kopi: Kjell Åge Lauritzen, Per Olav Berg Oppdrag: Fv. 301 Berdal (Ud 792B) Vurdering og forslag til sikring av bergskjæringer

Detaljer

RG-Prosjekt AS. T. Noason AS Kongensgate 27

RG-Prosjekt AS. T. Noason AS Kongensgate 27 T. Noason AS Kongensgate 27 7713 Steinkjer Rapport nr 1 RG-Prosjekt AS Tilstandsvurdering av betongkonstruksjoner i den gamle delen av skolen (under vestibylen, svømmebasseng og under gymnastikksal) 1

Detaljer

Notat G-01. Åsveien bro, Vennesla Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: Innledning. Åsveien bru, Vennesla kommune

Notat G-01. Åsveien bro, Vennesla Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: Innledning. Åsveien bru, Vennesla kommune Notat G-01 Åsveien bro, Vennesla Prosjekt: 2105 Til: Kopi: Vianova v/roar Bruun Dato: 05.03.2015 Utarbeidet av: LEF Kontrollert av: AEB 1. Innledning Geovita AS har fått i oppgave av ViaNova Kristiansand

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene 2012 Prosjektleder Bård Pedersen Overordnede problemstillinger 1. Hvordan kan vi best mulig forvalte eksisterende konstruksjoner?

Detaljer

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 2015 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien

Detaljer

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor

Detaljer

Hydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke

Hydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke Hydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydraulisk vurdering i forbindelse

Detaljer

Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua

Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Rapport nr. 01 Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Forprosjekt konstruksjoner RAPPORT RAPPORT Detalj- og reguleringsplan for E6 Vindåsliene - Korporalsbru Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 125040001

Detaljer

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Om rapporten Norconsult har gjennomført en undersøkelse av miljøbetingelser i Helltunnelen, Ekebergtunnelen

Detaljer

Konstruksjonsprinsipper

Konstruksjonsprinsipper Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no.

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no. 1 0. OPPDRAGSOVERSIKT RAPPORTENS TITTEL: Øvre Sogn Borettslag RAPPORT NR.: Ø.L. 1832 Tilstandsanalyse av P-hus i armert betong OPPDRAGSGIVER: SAKSBEHANDLER: FAGANSVARLIG: Øvre Sogn Borettslag v. styreleder

Detaljer

Innholdsfortegnelse Metode... 3 Utførelse og observasjoner april april april mai... 5 Oppsummering og resultater...

Innholdsfortegnelse Metode... 3 Utførelse og observasjoner april april april mai... 5 Oppsummering og resultater... Sjøbadet 2017 Bakgrunn: Sjøbadet fikk status som Blått Flagg i 2012. I 2016 var det for mye søppel på stranden og flagget kunne ikke heises. For å være en Blått Flagg-strand er det strenge kriterier til

Detaljer

Alkalireaksjoner i betong hva har vi lært i løpet av 25 år?

Alkalireaksjoner i betong hva har vi lært i løpet av 25 år? Alkalireaksjner i betng hva har vi lært i løpet av 25 år? Jan Lindgård Senirfrsker SINTEF Byggfrsk Bergindustriens høstmøte, Trndheim 16. ktber 2015 Byggfrsk 1 Innhld Litt m skademekanismen alkalireaksjner

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

Oppdragsgiver: Kystverket Moholmen Fyr Tilstands- og tiltaksvurdering, galleri Dato:

Oppdragsgiver: Kystverket Moholmen Fyr Tilstands- og tiltaksvurdering, galleri Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 602749-01 Moholmen Fyr Tilstands- og tiltaksvurdering, galleri Dato: 18.06.2015 Skrevet av: Kenneth O. Westeng Kvalitetskontroll: Stein Rydningen MOHOLMEN FYR INNHOLD Innledning...

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 Bård Pedersen Brukonferansen 2014 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 Innhold Bakgrunn, hensikt og mål Organisering og prosjekter i programmet

Detaljer

Skodjebruene i tegl engineering brick benyttet i 100 år Norsk Murdag Fredrik Røtter, Daglig leder Consolvo AS

Skodjebruene i tegl engineering brick benyttet i 100 år Norsk Murdag Fredrik Røtter, Daglig leder Consolvo AS Skodjebruene i tegl engineering brick benyttet i 100 år Norsk Murdag 25.04.2013 Fredrik Røtter, Daglig leder Consolvo AS Skodjebruene Beliggenhet Skodjebruene Beliggenhet Skodjebruene Skodje Bru Fakta

Detaljer

Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen

Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen Gossjohka bru Kort sammendrag: Det ble utført en enkel inspeksjon av brua ihht Statens Vegvesens Håndbok V441 der skadekonsekvens og skadegrad ble vurdert. Skadegraden ble for kalkutslag: M1, betongavskalling:

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

Tanaelva Lett seismisk undersøkelse i elv. Prosjekt nr Dato utarbeidelse av rapport

Tanaelva Lett seismisk undersøkelse i elv. Prosjekt nr Dato utarbeidelse av rapport Humleveien 11 9514 Alta Tanaelva Lett seismisk undersøkelse i elv Prosjekt nr 15069 Dato utarbeidelse av rapport 28.09.2015 Oppdragsgiver: Tana Kommune Geonord AS, Humleveien 11, 9514 Alta Innholdsfortegnelse

Detaljer

Strømrapport Måling av overflate, dimensjonering, sprednings- og bunnstrøm ved Brattleia i februar mars 2016

Strømrapport Måling av overflate, dimensjonering, sprednings- og bunnstrøm ved Brattleia i februar mars 2016 Strømrapport Måling av overflate, dimensjonering, sprednings- og bunnstrøm ved Brattleia i februar mars 216 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk...3 2. Resultater...4 2.1 Strømdata sammendrag...4 2.2 Strømroser...5

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt

Detaljer

INNHOLD. 1. INNLEDNING Side SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader

INNHOLD. 1. INNLEDNING Side SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader INNHOLD 1. INNLEDNING Side 2 2. SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side 3 3. REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader 2. SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD På befaringen 10.01.13

Detaljer

Intern rapport nr. 2220

Intern rapport nr. 2220 Intern rapport nr. 2220 Reparasjon og vedlikehold av brukonstruksjoner skadet av alkalireaksjoner Sammendrag Rapporten er basert på relevante artikler i Proceedings fra 11th International Conference on

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato: Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru Utgave: 1 Dato: 2014-05-26 Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Reguleringsplan

Detaljer

Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft. Betongkai ved Tromsø Skipsverft

Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft. Betongkai ved Tromsø Skipsverft Rapport Oppdragsgiver: Vervet AS Oppdrag: Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft Emne: Betongkai ved Tromsø Skipsverft Dato: 8. desember 2004 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. n200127-1 Oppdragsleder:

Detaljer

Weber Ekspanderende mørtel

Weber Ekspanderende mørtel Weber 1 Ekspanderende mørtler for alle formål Weber en av Europas største mørtelprodusenter har et stort utvalg av ekspanderende mørtler. Produktene er i stor grad spesialisert, slik at det alltid er mulig

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG

ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG Oppdragsgiver Fredensborg Norge as Rapporttype Tilstandsvurdering 2014-08-30 ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG TILSTAND BETONG 2 (17) TILSTAND BETONG Oppdragsnr.: 1120438 Oppdragsnavn: Ullevålsalleen 2

Detaljer

Bruprosjektering i totalentreprise, byggherre. Anders Aamodt, byggeleder

Bruprosjektering i totalentreprise, byggherre. Anders Aamodt, byggeleder Bruprosjektering i totalentreprise, byggherre Anders Aamodt, byggeleder Agenda Kort om prosjektet Krav til prosjekteringskompetanse i konk.gr.lag Beskrivelse av bru i konk.gr.lag Krav til håndbøker m.m.

Detaljer

Litt om oss og vår filosofi

Litt om oss og vår filosofi Tlf 992 59 135 www.karmoynaturstein.no knu-dal@online.no Litt om oss og vår filosofi Miljø Naturstein er dessuten et miljøvennlig materiale som også kan gjenbrukes til samme formål, eller til annen eventuell

Detaljer

BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper

BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper - Krav til teknisk dokumentasjon Bård Pedersen Vegdirektoratet, Vegavdelingen Tunnel- og betongseksjonen Betongtilslag Disposisjon Krav i NS-EN 206 og

Detaljer

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer - 1 - Bærekraftige bygningsmaterialer Nye miljøvennlige betongmaterialer Nina P. Borvik Frokostmøte 8.juni 2017 - 2 - Skanska Teknikk Betongteknologi BIM Klima, energi og bygningsfysikk Spisskompetanse

Detaljer

Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti, Soløyvannet

Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti, Soløyvannet Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.09.2010 48804/2010 2010/2970 49/40 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/80 Planutvalget 05.10.2010 Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti,

Detaljer

Statens vegvesen Region midt D1-1 Fv. 30 Sokna Bru - Rehabiliteringstiltak

Statens vegvesen Region midt D1-1 Fv. 30 Sokna Bru - Rehabiliteringstiltak D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbok R761 «Prosesskode 1-Standard beskrivelsestekster

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 712 Dato: 11.02.2015 Sign.: sss BWC H60 / BWC HV80 - SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/712 Sign.: Kontr.: sss ps INNHOLD TILLATT

Detaljer

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører.

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. Betonggulv Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. OPPBYGGING AV FLYTENDE BETONGGULV PÅ GRUNN All betong

Detaljer

DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN. Slik er veien fram til ønske-betongen. Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement

DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN. Slik er veien fram til ønske-betongen. Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN Slik er veien fram til ønske-betongen Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement 1 Dette kommer jeg inn på: Dette er lavkarbonbetong, NBs publikasjon Hvordan

Detaljer

NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen

NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen Blandingssementer, CEM II og CEM III Norcem Anlegg FA, 20 % flygeaske Norcem Standard FA,

Detaljer

Balblom utepeis og grillplass

Balblom utepeis og grillplass Balblom utepeis og grillplass Mars 2005 Balblom utepeis og grillplass Dette er ikke bare en grill; det er et fullt utekjøkken. Til og med vask er det gjort plass for her. Grunnforhold Et murt utearrangement

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Tilstandsutvikling bruer Overordnede målsetninger Gi økt kunnskap om dagens tilstand og nedbrytningsmekanismer for eksisterende bruer i betong,

Detaljer