UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK"

Transkript

1 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK Telemark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement Alkalier Sand Stein Tot. alder Rissvidde Dybde stein ut i pasta Dok. av ekspansj. % mm % kg/m3 kg/m3 % % % rb. (år) (mm) (mm) pasta (%) (x100) reaktivitet bru Tårn, øvre 100? 0,075? S r bru Tårn, nedre? 0,10? S bru Tårn 100? 0,50? S bru L 100? 0,60? S R+ bru Tårn 100? 0,50? S bru L 100? 0,15? S bru L Ingen 0 S IR bru Ledekant Ingen 0 S bru L Ingen 0 S bru Ledekant Ingen 0 S bru Ledekant <5? 0.05 S bru P Ingen 0 S bru Ledekant 100? 0.15 S R++ bru L Ingen 0 S bru Ledekant Ingen 0 S IR bru Ledekant 100? 0,075? S IR bru Ledekant? 0,05? S bru Ledekant Ingen 0 S bru S? 0,2? S IR dam Gangbane S20 (91,9) r/r Litt dam Gangbane S21 (88,9) r/r Litt dam Støtteribbe S22 (92,8)

2 2 S1 Brutårn Byggeår 1963 Feltregistrering Feltregistreringen er ikke utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoUprosjektet. Kun headingen i skjemaet er fylt ut. Med hensyn til skadebeskrivelse er det kun henvist til vedlagt foto av brua. Foruten oversiktsfoto, er det ett nærbilde fra øvre del av tårnet og ett fra nedre del. Begge fotoene viser tydelige krakeleringsriss som minner sterkt om pågående alkalireaksjoner, spesielt i øvre del av tårnet. Laboratorieresultater De 3 kjernene tatt ut fra øvre del av det ene brutårnet (jfr vedlagte foto) er undersøkt nærmere i laboratoriet. Rissviddene i kjerneoverflatene var 0,075 mm for to av kjernene, og rissene gikk henholdsvis ca 10 og ca 25 mm inn i betongen. For den tredje kjernen ble det ikke påvist riss i overflata. I planslipet (jfr foto) ble rissvidden i overflata målt til 0,075 mm, og risset kunne følges 48 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et lite omfang (dvs. ca 7 % av steinene hadde riss ut i pasta og det var også noen riss i selve pastaen, i tillegg til hvit utfelling i enkelte luftporer). I tynnslip ble det påvist at flere bergarter hadde reagert. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 25 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 29 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,9 kg/m 3 betong. For de tre kjernene som ble boret ut fra nedre del av brutårnet (merket henholdsvis S2 I, II og III av SINTEF jfr SINTEF-prøvingsrapport nr 33028/37) var rissviddene i kjerneoverflatene 0,10 mm for to av kjernene, og rissene gikk henholdsvis 0 og ca 10 mm inn i betongen. For den tredje kjernen ble det ikke påvist riss i overflata. Samlet vurdering Fotodokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på brutårnet har sammenheng med påviste alkalireaksjoner på den ca 40 år gamle konstruksjonen. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning er reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter med hensyn til alkalireaktivitet ligger like over dagens kritiske grenseverdi på 20 %, mens alkali-innholdet ligger høyt over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

3 3 Bilde av uttakssted for prøver (S1) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S1-2)

4 4 S4 Bru, landkar Byggeår 1958 Feltregistrering Feltregistreringen er ikke utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoUprosjektet. Kun headingen i skjemaet er fylt ut. Med hensyn til skadebeskrivelse er det kun henvist til vedlagt foto av brua. Foruten to oversiktsfoto (ett over vestre del av brua og ett over østre del), er det 4 nærbilder fra hvert av områdene vestre tårn, vestre landkar, østre tårn og østre landkar. Alle nærbildene viser tydelige krakeleringsriss som minner sterkt om pågående alkalireaksjoner. På nærbildene av hvert prøvetakingssted er rissviddemalen tapet på betongoverflaten. Basert på disse fotoene ser det ut til at rissviddene i overflaten der prøvene er tatt ut varierer fra ca 0,20-0,50 mm, både for vestre tårn, vestre landkar og østre tårn. For østre landkar ser krakeleringsrissene ut til å være litt mindre (ca 0,15 mm?), men det er i tillegg et foto av et grovt skrått/horisontalt riss i nedre del av landkaret (rissvidde ca 2,5 mm). Laboratorieresultater De 3 kjernene tatt ut fra vestre landkar (jfr vedlagte foto) er undersøkt nærmere i laboratoriet. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,10-0,60 mm, og rissene gikk fra mm inn i betongen (størst dybde av rissene der rissene i overflaten var størst). I planslipet ble maks rissvidde målt til 0,65 mm, og risset kunne følges 110 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et relativt stort omfang (dvs. ca 24 % av steinene hadde riss ut i pasta og det var en betydelig andel riss i selve pastaen, i tillegg til hvit utfelling i enkelte luftporer). I tynnslip ble det påvist at flere bergarter hadde reagert. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 43 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 28 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,7 kg/m 3 betong. For 8 av de 9 kjernene som ble boret ut fra henholdsvis vestre tårn, østre tårn og østre landkar (merket av SINTEF henholdsvis S3 I, II og III; S5 I, II og III; S6 I, II og III - jfr SINTEFprøvingsrapport nr 33028/37) ble det påvist riss i kjerneoverflatene, og som gikk inn i betongen. Følgende variasjoner i rissvidder ble påvist: rissvidde 0,20-0,35 mm / dybde av riss mm (vestre tårn); rissvidde 0,15-0,25 mm / dybde av riss mm (østre tårn); rissvidde 0-0,15 mm / dybde av riss 0-45 mm (østre landkar). Samlet vurdering Fotodokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på både brutårn og landkar har sammenheng med påviste alkalireaksjoner på den knapt 45 år gamle konstruksjonen. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning er reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter med hensyn til alkalireaktivitet ligger godt over dagens kritiske grenseverdi på 20 %; alkali-innholdet ligger godt over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

5 5 Bilde fra uttakssted for prøver (S4) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S4-2)

6 6 S7 Bru, landkar Byggeår 1969 Feltregistrering Feltregistreringen foretatt på bruas landkar ser ut til å være utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det ikke påvist noen riss på landkarene. Dette bekreftes også av vedlagte foto der de 3 kjerneprøvene er merket opp. Laboratorieresultater De 3 kjernene fra et av landkarene er undersøkt nærmere i laboratoriet. Det ble ikke påvist noen riss i noen av kjerneoverflatene. I tynnslip ble det ikke påvist forhold som gir indikasjoner om alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 2 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 0 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 6,3 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Observasjoner gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner fra et landkar tyder på at det ikke foregår alkalireaksjoner i den knapt 35 år gamle brua. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning er ikke-reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter med hensyn til alkalireaktivitet er tilnærmet lik null - dagens kritiske grenseverdi angitt i Norsk Betong-forenings publikasjon nr 21 er på 20 % risikobergarter.

7 Bilde fra uttakssted for prøver (S7) 7

8 8 S13 Bru,, ledekant Byggeår 1957 Feltregistrering Feltregistreringen er stort sett utført i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. Med hensyn til skadebeskrivelse er det imidlertid avvik mellom noen av opplysningene gitt i registreringsskjemaet og vedlagte foto av brua. Både for landkarene og for ledekantene er det angitt ingen riss i skjemaet. Ut fra vedlagte foto ser det imidlertid ut til at det er stor utbredelse av krakeleringsriss i ledekanten som det er undersøkt kjerner fra, men ikke i landkaret. Dette bekreftes også av den visuelle kontrollen av mottatte kjerner. Krakeleringsrissene i ledekanten minner sterkt om pågående alkalireaksjoner. Laboratorieresultater De 3 kjernene tatt ut fra ledekanten (jfr vedlagte foto) er undersøkt nærmere i laboratoriet. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,075-0,15 mm, og rissene gikk fra mm inn i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,10 mm, og risset kunne følges inn til armeringen (overdekning 15 mm). I planslipet ble det videre påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et stort omfang (dvs. over halvparten av steinene hadde riss ut i pasta og det var en meget stor andel riss i selve pastaen, i tillegg til hvit utfelling i enkelte luftporer). I tynnslip ble det påvist at flere bergarter hadde reagert. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 16 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 81 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 6,2 kg/m 3 betong. For de tre kjernene som ble boret ut fra landkaret (merket henholdsvis S14 I, II og III av SINTEF jfr SINTEF-prøvingsrapport nr 33028/37) ble det ikke påvist riss i kjerneoverflatene. Samlet vurdering Observasjoner gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på ledekanten har sammenheng med påviste alkalireaksjoner på den ca 45 år gamle konstruksjonen. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning er reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (både innholdet av risikobergarter med hensyn til alkalireaktivitet og alkali-innholdet i betongen ligger langt over dagens kritiske grenseverdier på henholdsvis 20 % og 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

9 9 Bilde fra uttakssted for prøver (S13) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S13-2)

10 10 S15 Bru, ledekant Byggeår 1967 Feltregistrering Feltregistreringen av ledekanten er stort sett utført i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. Det ble ikke observert riss i den undersøkte ledekanten, noe som både bekreftes av vedlagte foto og av visuell kontroll av mottatte kjerner. Laboratorieresultater De 3 kjernene tatt ut fra ledekanten (jfr vedlagte foto) er undersøkt nærmere i laboratoriet. På de mottatte kjernene kunne det ikke påvises nettriss i kjerneoverflatene. Det kunne heller ikke observeres riss innover i betongen (langs sideflatene av kjernene). I tynnslip ble det imidlertid påvist at enkelte bergartskorn hadde reagert i et lite omfang. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 9 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 5 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,1 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Observasjoner gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at det ikke kan påvises skadelige alkalireaksjoner på den undersøkte ledekanten på den ca 35 år gamle brua. Det er dog påvist i tynnslip at enkelte bergartskorn har reagert, uten at dette har ført til krakeleringsriss. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning er ikke-reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21, da innholdet av risikobergarter med hensyn til alkalireaktivitet er mye lavere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %. Alkali-innholdet i betongen ligger imidlertid langt over kritisk grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong (som gjelder når tilslaget er alkalireaktivt).

11 11

12 Bilde fra uttakssted for prøver ( S15) 12

13 13

14 14 S16 Bru, ledekant Byggeår: 1969 Feltregistrering Feltregistreringen er stort sett utført i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. Med hensyn til skadebeskrivelse er det imidlertid avvik mellom opplysninger gitt i registreringsskjemaet og vedlagte foto av brua. For ledekant er det angitt ingen riss i skjemaet. Ut fra vedlagte foto ser det imidlertid ut til at det er stor utbredelse av krakeleringsriss i ledekanten som det er boret ut kjerner fra. Dette bekreftes også av den visuelle kontrollen av mottatte kjerner. Krakeleringsrissene i ledekanten minner sterkt om pågående alkalireaksjoner. Laboratorieresultater De 3 kjernene tatt ut fra ledekanten (jfr vedlagte foto) er undersøkt nærmere i laboratoriet. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,05-0,075 mm, og rissene gikk fra 0-10 mm inn i betongen. I planslipet ble det imidlertid ikke påvist riss i overflata. I planslipet ble det videre påvist forhold som kan indikere alkalireaksjoner i et meget lite omfang (dvs. ca 7 % steiner med riss ut i pasta og noen få riss i selve pastaen mest riss i indre del av planslipet), men i tynnslip kunne det imidlertid ikke påvises at noen bergarter hadde reagert. Det ble heller ikke observert hvit utfelling i noen luftporer (ved visuell kontroll av kjernene). Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 1 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 2 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,8 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Fotodokumentasjon fra felt og resultater fra planslipundersøkelser kan indikere en mulig sammenheng mellom observerte nettriss på den undersøkte ledekanten på den knapt 35 år gamle brua og alkalireaksjoner, men i tynnslip kunne det imidlertid ikke påvises at noen bergarter hadde reagert. Det ble heller ikke observert hvit utfelling i noen luftporer (ved visuell kontroll av kjernene). Det lave innholdet av risikobergarter i tilslaget tilsier heller ikke at alkalireaksjoner er årsak til de påviste nettrissene. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning er ikke-reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21, da innholdet av risikobergarter med hensyn til alkalireaktivitet er mye lavere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %. Alkaliinnholdet i betongen ligger imidlertid langt over kritisk grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong (som gjelder når tilslaget er alkalireaktivt).

15 15 Bilde fra uttakssted for prøver (S16) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S16-3)

16 16 S20 Dam, støtteribbe med omfattende krakeleringsriss S21 Dam, gangbane med krakeleringsriss Byggeår: 1968 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på èn av støtteribbene, gangbanen og muren for kranbanen er utført i henhold til brukerveiledning for feltkartlegging utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på < 5 % av gangbanen (hovedsakelig i nordre del). Jevnt over var rissviddene på gangbanen < 0,1 mm. Lokalt ble det imidlertid observert maksimale rissvidder fra 0,4-0,6 mm. På den undersøkte støtteribben ble det observert mer omfattende opprissing. Ca % av arealet hadde krakeleringsriss, og midlere rissvidde lå i området fra 0,25-0,35 mm. Lokalt ble det imidlertid observert maksimale rissvidder inntil 1,0 mm. På muren for kranbanen var det krakeleringsriss på ca 50 % av arealet mot sør/vest. Rissviddene i dette området av kranbanen lå i området fra 0,15-0,20 mm. Det var lite riss i delen av kranbanen mot nord/vest. Det ble observert utpresset fugemasse både i muren under kranbanen og i fuger i gangbanen over selve dammen. Dette kan tyde på ekspansjoner i betongen. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner (S21) fra toppen av nordre del av gangbanen i område med krakeleringsriss. Rissviddene i kjerneoverflaten var 0,15 mm for to av kjernene, og rissene gikk her henholdsvis 35 mm og 45 mm inn i betongen. For den tredje kjernen var rissviddene i kjerneoverflaten 0,075 mm, men rissene gikk ikke innover i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,075 mm, og risset kunne følges 65 mm inn i betongen. I planslipet var det videre indikasjoner på alkalireaksjoner i et lite-moderat omfang, dvs. ca 12 % av steinene hadde riss ut i pasta og en del riss i selve pastaen, i tillegg til at det ble observert hvit utfelling i luftporer. I tynnslip ble det påvist alkaligel og at flere typer bergarter hadde reagert. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 16 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 13 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,4 kg/m 3 betong Det ble også tatt ut 3 kjerner (S20) fra toppen av støtteribben som hadde relativt omfattende krakeleringsriss. Rissviddene i kjerneoverflaten varierte fra 0,05-0,30 mm, og rissene gikk fra ca 30 mm til ca 195 mm inn i betongen. I planslipet ble rissvidden målt til 0,60 mm og dybde 320 mm (hele kjernens lengde). I planslipet var det videre indikasjoner på alkalireaksjoner i et litemoderat omfang, dvs. ca 10 % av steinene hadde riss ut i pasta og en del riss i selve pastaen, i tillegg til at det ble observert hvit utfelling i luftporer. I tynnslip ble det påvist alkaligel og at flere typer bergarter hadde reagert.

17 17 Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 16 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 22 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 3,6 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på gangbanen og på støtteribben har sammenheng med påviste alkalireaksjoner på den vel 30 år gamle konstruksjonen. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning i kjernene fra gangbanen skal betraktes som ikke-reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (både sand og stein inneholder litt mindre enn 20 % risikobergarter, dvs mindre enn dagens kritiske grenseverdi 20 % risikobergarter. Alkali-innholdet er høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg/m 3 ). Samlet innhold av risikobergarter i kjernene fra støtteribben (19 %) er litt høyere enn i kjernene fra gangbanen (15 %), men tilslaget skal betraktes som alkalireaktivt, da steinen er reaktiv (22 % risikobergarter). Alkali-innholdet er litt høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg/m 3.

18 Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (S20) 18

19 Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (S21) 19

20 20 S23 Bru, søyle Byggeår: 1965 Feltregistrering Feltregistreringen er ikke utført fullstendig i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoUprosjektet. Det er angitt at det er nettriss på søyler, men det er ikke angitt noe areal. Det er også avvik mellom oppgitte rissvidder i registreringskjemaet (hvor midlere rissvidde er angitt til 1 mm, mens maksimal rissvidde er angitt til 2 mm), og det som sees ut fra mottatte foto, hvor rissviddene ved uttaksstedene for kjernene ser ut til å ligge i området ca 0,2 mm (rissviddemalen er holdt opp mot rissene på fotoene). At rissviddene er mye lavere enn det som er angitt på skjemaet bekreftes også av den visuelle kontrollen av mottatte kjerner. Laboratorieresultater De 3 kjernene tatt ut fra en søyle (jfr vedlagte foto) er undersøkt nærmere i laboratoriet. For to av kjernene varierte rissviddene i kjerneoverflatene fra 0,05-0,075 mm, men rissene gikk ikke innover i betongen. For den siste kjernen var rissviddene i kjerneoverflatene ca 0,10 mm, og rissene gikk ca 10 mm inn i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,05, og risset kunne følges 18 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre ikke påvist signifikante forhold som kan indikere skadelige alkalireaksjoner (kun. ca 3 % steiner med riss ut i pasta, noen få riss i selve pastaen, samt litt hvit utfelling i noen luftporer), og i tynnslip kunne det ikke påvises at noen bergarter hadde reagert. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 3 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 2 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,5 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Fotodokumentasjon fra felt og resultater fra planslipundersøkelser indikerer en mulig sammenheng mellom observerte nettriss på den undersøkte søylen på den vel 35 år gamle brua og alkalireaksjoner, men i tynnslip kunne det imidlertid ikke påvises at noen bergarter hadde reagert. Det lave innholdet av risikobergarter i tilslaget tilsier heller ikke at alkalireaksjoner er årsak til de påviste nettrissene. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning er ikke-reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21, da innholdet av risikobergarter med hensyn til alkalireaktivitet er mye lavere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %. Alkaliinnholdet i betongen ligger imidlertid langt over kritisk grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong (som gjelder når tilslaget er alkalireaktivt).

21 21 Bilde fra uttakssted for prøver (S23) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S23-1)

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND Oppland Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS Akershus Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO Oslo Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Alkalireaksjoner befaringsskjema for kartlegging av konstruksjoner side 1 av 3 Generelt Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Som ledd i forskningsprosjektet Optimal

Detaljer

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

Alkalireaksjoner i betongdammer

Alkalireaksjoner i betongdammer Alkalireaksjoner i betongdammer Undersøkelse og tilstandsutvikling Bård Aslak Birkeland, Statkraft Energi AS VTFs vårmøte 23. mai 2007 Bakgrunn Prosjekt- og hovedoppgave ved NTNU Samarbeid med Statkraft,

Detaljer

Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette?

Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette? Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette? Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene 2010, Trondheim 2010-10-14 Innhold Hva er alkalireaksjoner? Hvor i Norge finner vi det? Hvordan

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak

Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak Vassdragsteknisk forum Region Midt Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak Hans Stemland SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk

Detaljer

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for

Detaljer

NORCEM A.S FoU Avd. RAPPORT NR. GRADERING Åpen 9D4/03017 OPPDRAG

NORCEM A.S FoU Avd. RAPPORT NR. GRADERING Åpen 9D4/03017 OPPDRAG RAPPOR NR. OPPDRAG NORCEM A.S FoU Avd. 9D4/03017 UNDERSØKELSE AV SAMMENHENGEN MELLOM KARAKERISIKA FOR BEONG MED HENSYN IL FAREN FOR ALKALI REAKSJONER OG ENDENS IL RISSDANNELSER OPPDRAGSGIVER/ REKVIREN

Detaljer

Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres

Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-10 Aktiviteter: TB1: Tilstandsutvikling nyere bruer TB2: Alkalireaksjoner i betong

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre.

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. VTF Nord Norge 3. september 2009 Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. 1 Agenda Litt om foredragsholder Litt om Repvåg Kraftlag Litt om Reguleringsanlegget Litt om Dam Ørretvatn Litt

Detaljer

Elgeseter bru Elgeseter bru

Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru er bygd fra 1949-51 og er en betongbru i 9 spenn Spenninndeling er 21.25 m+7x22.5 m +21.25 m=200 meter Bredde = 23.40 m fordelt på rekkverksrom, 2 opphøyde gangbaner

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,

Detaljer

DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG

DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2015 LØRENSKOG

Detaljer

Alkalireaksjoner i betong - felterfaringer

Alkalireaksjoner i betong - felterfaringer Alkalireaksjoner i betong - felterfaringer Redigert av Jan Lindgård SINTEF Bygg og miljø, Sement og betong Børge Johannes Wigum ERGO Engineering Geology Ltd. Mars 2003 2 PROSJEKTDELTAGERE Pukk- og grus

Detaljer

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL

ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL Norsk betong - og tilslagslaboratorium AS, Osloveien 18 B, 7018 Trondheim www.nbtl.no Norwegian Concrete and Aggregate Laboratory Ltd, Osloveien 18 B, 7018 Trondheim Norway ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL

Detaljer

Fredrikstad bru Vedlikehold

Fredrikstad bru Vedlikehold Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Ferdigstilt 1957 Hovedspenn med fagverksbue i stål, spennvidde 196 meter Totallengde på 824 meter Viadukter av prefabrikerte kassedragere

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

Alta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012

Alta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012 Alta kommune Inspeksjon bruer 212. Tidsrom: 1-1-212 til 3-8-212 Inspeksjoner 212 er utført i henhold til Statens vegvesen "Inspeksjonshåndbok for bruer", håndbok 136 og i samsvar med de retningslinjer

Detaljer

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn N o t a t Oppdrag: Kortreist betong på Svalbard Dato: Desember 2016 Emne: Laboratorietesting av grovt tilslag og betong Oppdr.nr.: 712372 Utarbeidet av: Halvor Winsnes Kontrollert av: Petter Skattum Sign.:

Detaljer

Intern rapport nr. 2214

Intern rapport nr. 2214 Intern rapport nr. 2214 Selvkomprimerende betong E-134 Heggstad - Damåsen Sammendrag Rapporten beskriver et feltforsøk med selvkomprimerende betong utført av Statens vegvesen Buskerud. Støpeobjekt, betongresept,

Detaljer

BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG

BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG NB Publ.21 Bestandig betong med alkalireaktivt tilslag Høring april 2017 Forbehold om ansvar Denne publikasjonen fra Norsk Betongforening er utarbeidet av en

Detaljer

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner.

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Viggo Jensen, dr techn. Norsk betong og tilslagslaboratorium AS Gerhard Kurszus, Vassdragsteknisk ansvarlig, Tyssefaldene / Statkraft

Detaljer

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor

Detaljer

Alkalireaksjoner i betong hva har vi lært i løpet av 25 år?

Alkalireaksjoner i betong hva har vi lært i løpet av 25 år? Alkalireaksjner i betng hva har vi lært i løpet av 25 år? Jan Lindgård Senirfrsker SINTEF Byggfrsk Bergindustriens høstmøte, Trndheim 16. ktber 2015 Byggfrsk 1 Innhld Litt m skademekanismen alkalireaksjner

Detaljer

- Dokumentasjon, oppfølging og tiltak

- Dokumentasjon, oppfølging og tiltak Alkalireaksjoner i betongbruer - Dokumentasjon, oppfølging og tiltak Bård Pedersen & Eva Rodum Vegdirektoratet, Tunnel og betong 24.09.2015 Pedersen & Rodum Teknologidagene 23. september 2015 Kjemisk fysisk

Detaljer

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører.

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. Betonggulv Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. OPPBYGGING AV FLYTENDE BETONGGULV PÅ GRUNN All betong

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset SINTEF Byggforsk ola skjølsvold Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset Resultater fra prøving etter 21,5 års eksponering Prosjektrapport 29 2008

Detaljer

Sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane

Sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane Sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane Bane/skuddhold: Lag: Samlag: Inspeksjon utført dato: Inspeksjon utført av: Orientering Forskrift Sikkerheten ved sivile skytebaner er regulert gjennom Forskrifter

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 2015 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O

Detaljer

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011 Bestandighet sprøytebetong Ringnestunnelen Statens vegvesens rapporter Nr. 160 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt

Detaljer

HALL OF FAME PÅ SJØGANGEN KONKURRANSEGRUNNLAG TEGNESERIESTRIPER

HALL OF FAME PÅ SJØGANGEN KONKURRANSEGRUNNLAG TEGNESERIESTRIPER KONKURRANSEGRUNNLAG TEGNESERIESTRIPER INNHOLD invitasjon kontrakt introduksjon illustrasjoner idè rammer og regler for tegneseriene materiale og farger situasjonsplan detaljerte planer for hvert tegneserieområde

Detaljer

Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014

Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014 Foto 20061137_005:

Detaljer

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning?

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Jan Lindgård SINTEF Bakgrunn samarbeid med Narvik Energi AS Jernvassdammen ved Narvik Massivdam med stedvis omfattende skader av frostnedbrytning Ingen

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

TORFINN HAVN: Materialteknologisk utvikling gjennom 40 år offshore Side 12

TORFINN HAVN: Materialteknologisk utvikling gjennom 40 år offshore Side 12 Nr. 3 oktober 2016 10. årgang KATRINE DRETVIK SANDBAKK: Inspeksjon av betongkonstruksjoner Side 4 TORFINN HAVN: Materialteknologisk utvikling gjennom 40 år offshore Side 12 LEIF SANDE: Nedgangstider, økt

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene 2012 Prosjektleder Bård Pedersen Overordnede problemstillinger 1. Hvordan kan vi best mulig forvalte eksisterende konstruksjoner?

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket

Detaljer

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Oppgave: gjøre betongflaten varig, vakker og variert Designer Konsulent Håndverker Kunstner Daglig og faglig driver av BETONGstudio på Enerhaugen

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Tilstandsutvikling bruer Overordnede målsetninger Gi økt kunnskap om dagens tilstand og nedbrytningsmekanismer for eksisterende bruer i betong,

Detaljer

NORMIN 2000 HOVEDPROSJEKTRAPPORT ALKALIREAKSJONER I BETONG

NORMIN 2000 HOVEDPROSJEKTRAPPORT ALKALIREAKSJONER I BETONG NORMIN 2000 HOVEDPROSJEKTRAPPORT ALKALIREAKSJONER I BETONG MARS 1999 NORMIN 2000 - Hovedprosjekt; Alkalireaksjoner i betong side 1 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 5 VIDEREUTVIKLING AV PETROGRAFISK METODE...

Detaljer

Statusdokument. Videre satsningsområder i FARIN

Statusdokument. Videre satsningsområder i FARIN Statusdokument Videre satsningsområder i FARIN Utarbeidet gjennom felles diskusjon av FARIN s medlemmer 28. oktober 2008 Innhold 1 GENERELT 3 2 FARIN S MANDAT OG MYNDIGHET 4 3 FOKUS PÅ PETROGRAFI 4 3.1

Detaljer

Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner

Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Fagdag 12. februar 2013 Bård Pedersen Tunnel- og betongseksjonen Innhold Hensikt og mål med delprosjektet Litt fakta om bruer i det norske

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper

BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper - Krav til teknisk dokumentasjon Bård Pedersen Vegdirektoratet, Vegavdelingen Tunnel- og betongseksjonen Betongtilslag Disposisjon Krav i NS-EN 206 og

Detaljer

OBSERVASJON / VURDERING

OBSERVASJON / VURDERING Statens vegvesen NOTAT Til: Avd. Sør-Trøndelag Driftsseksjonen v/jan Rødal Kopi: Kjell Åge Lauritzen, Per Olav Berg Oppdrag: Fv. 301 Berdal (Ud 792B) Vurdering og forslag til sikring av bergskjæringer

Detaljer

Litt om oss og vår filosofi

Litt om oss og vår filosofi Tlf 992 59 135 www.karmoynaturstein.no knu-dal@online.no Litt om oss og vår filosofi Miljø Naturstein er dessuten et miljøvennlig materiale som også kan gjenbrukes til samme formål, eller til annen eventuell

Detaljer

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Om rapporten Norconsult har gjennomført en undersøkelse av miljøbetingelser i Helltunnelen, Ekebergtunnelen

Detaljer

Monteringsanvisning G R U N N. Jackon Ringmur NY LØSNING. For gulv på grunn: Bolig Industri Landbruk. 11-2007 erstatter 03-2007. www.jackon.

Monteringsanvisning G R U N N. Jackon Ringmur NY LØSNING. For gulv på grunn: Bolig Industri Landbruk. 11-2007 erstatter 03-2007. www.jackon. Monteringsanvisning Jackon Ringmur G R U N N NY LØSNING For gulv på grunn: Bolig Industri Landbruk 11-2007 erstatter 03-2007 Jackon Ringmur Produktbeskrivelse TG 2144 Markedets bredeste sortiment Jackon

Detaljer

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Tjeldsundbrua i Nordland: Terje Kanstad, Professor, NTNU PhD-prosjekt: Simen Kongshaug, PhD-kandidat, HiOA/NTNU 1 Teknologidagene SVV, Trondheim

Detaljer

Balblom utepeis og grillplass

Balblom utepeis og grillplass Balblom utepeis og grillplass Mars 2005 Balblom utepeis og grillplass Dette er ikke bare en grill; det er et fullt utekjøkken. Til og med vask er det gjort plass for her. Grunnforhold Et murt utearrangement

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen

Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen Gossjohka bru Kort sammendrag: Det ble utført en enkel inspeksjon av brua ihht Statens Vegvesens Håndbok V441 der skadekonsekvens og skadegrad ble vurdert. Skadegraden ble for kalkutslag: M1, betongavskalling:

Detaljer

Stavanger Kommune. Inspeksjon bruer 2015. Tidsrom: 01-01-2015 til 23-03-2015

Stavanger Kommune. Inspeksjon bruer 2015. Tidsrom: 01-01-2015 til 23-03-2015 Hjem Sinus.BK Rapporter Sinus.TD Sinus.ROS Filarkiv Logg av Stavanger Kommune Inspeksjon bruer 215. Tidsrom: 1-1-215 til 23-3-215 Inspeksjoner er utført i henhold til Statens vegvesen "Inspeksjonshåndbok

Detaljer

Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området

Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Dette skrivet er et vedlegg til «Melding om mulige rettigheter» som jeg leverte Finnmarkskommisjonen tidligere i år. Ved hjelp av intervjuer og befaring

Detaljer

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato: Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru Utgave: 1 Dato: 2014-05-26 Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Reguleringsplan

Detaljer

Intern rapport nr. 2220

Intern rapport nr. 2220 Intern rapport nr. 2220 Reparasjon og vedlikehold av brukonstruksjoner skadet av alkalireaksjoner Sammendrag Rapporten er basert på relevante artikler i Proceedings fra 11th International Conference on

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Spor på bruer Side: 1 av 17 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 SPOR PÅ BRUER MED GJENNOMGÅENDE BALLAST...3 2.1 Ballastprofil...3 2.2 Sviller...3 2.3 Ledeskinner...3 2.4 Glideskjøter...3 2.4.1 Plassering av glideskjøter...5

Detaljer

Notat G-01. Åsveien bro, Vennesla Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: Innledning. Åsveien bru, Vennesla kommune

Notat G-01. Åsveien bro, Vennesla Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: Innledning. Åsveien bru, Vennesla kommune Notat G-01 Åsveien bro, Vennesla Prosjekt: 2105 Til: Kopi: Vianova v/roar Bruun Dato: 05.03.2015 Utarbeidet av: LEF Kontrollert av: AEB 1. Innledning Geovita AS har fått i oppgave av ViaNova Kristiansand

Detaljer

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen Optimal design for redusert materialforbruk og klimagassutslipp Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

Detaljer

Gulv på grunn i større bygg må være oppdelt med fuger, for eksempel i et mønster som vist i Figur 1.

Gulv på grunn i større bygg må være oppdelt med fuger, for eksempel i et mønster som vist i Figur 1. GULV PÅ GRUNN Flytende betonggulv, prinsipper for utforming. Knapt noen konstruksjonstype av betong er så hyppig gjenstand for reklamasjoner som betonggulv. De vanligste feil eller skader det klages på

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no.

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no. 1 0. OPPDRAGSOVERSIKT RAPPORTENS TITTEL: Øvre Sogn Borettslag RAPPORT NR.: Ø.L. 1832 Tilstandsanalyse av P-hus i armert betong OPPDRAGSGIVER: SAKSBEHANDLER: FAGANSVARLIG: Øvre Sogn Borettslag v. styreleder

Detaljer

Notat. Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen

Notat. Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Emne: Tjøme kirke, tårn. Tilstandsvurdering med anbefaling av tiltak

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vestfold xx.xx.2011 med hjemmel i lov om forvaltning av

Detaljer

Den eksakte levetidsmodellen

Den eksakte levetidsmodellen Den eksakte levetidsmodellen Gro Markeset, Dr. ing. Leder for COIN-prosjekt: OPERASJONELL LEVETIDSDESIGN For tidlig nedbrytning kan gi uønsket konsekvenser: Estetiske missfarging, oppsprekking og avskalling

Detaljer

Vedlegg 1 Opprinnelig versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

Vedlegg 1 Opprinnelig versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF Vedlegg 1 Opprinnelig versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF Tunneler/Prosjektering og bygging/vann- og frostsikring Fra Teknisk regelverk utgitt 27. august 2013 < Tunneler Prosjektering

Detaljer

Megaloc. Megaloc viser seg alltid fra sin beste side BENDERS MARK

Megaloc. Megaloc viser seg alltid fra sin beste side BENDERS MARK viser seg alltid fra sin beste side En frittstående tosidig mur som alltid viser seg fra sin beste side. Takket være en unik konstruksjon som låser blokkene i hverandre, bygger du enkelt en stabil mur.

Detaljer

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder Side 1 av 5 Generell produktbeskrivelse er utviklet for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker. ekspanderer når

Detaljer

JRG Sanipex rør-i-rør-system Skjemaer tilknyttet installasjon Akkurat sånn proffe rørleggere vil ha det

JRG Sanipex rør-i-rør-system Skjemaer tilknyttet installasjon Akkurat sånn proffe rørleggere vil ha det JRG Sanipex rør-i-rør-system Skjemaer tilknyttet installasjon Dok. 15045-22.10.2015 Armaturjonsson tappevannsskap 1. Skapet leveres med ferdig monterte gjennomføringer, avløp samt holdere. 2. Hullene på

Detaljer

Konstruksjonsprinsipper

Konstruksjonsprinsipper Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende

Detaljer

Leggeanvisning for plastrør

Leggeanvisning for plastrør Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller

Detaljer

Motek Brannstopp Gipsmørtel

Motek Brannstopp Gipsmørtel Brannstopp Brannstopp M.B.G. En raskt herdende gipsmørtel til branntetting av både rør, kabler, kabelbroer og ventilasjon Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler

Detaljer

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER Kap.: 4.d Side: 1 av 21 1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER Generisk: Med generisk menes stor grad av likhet og overførbarhet mellom komponenter og systemer med hensyn til teknisk

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

Gimsøystraumen bru oppfølgningsprosjektet Status pr

Gimsøystraumen bru oppfølgningsprosjektet Status pr Gimsøystraumen bru oppfølgningsprosjektet Status pr. 2010. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet, TMT (Trafikksikkerhets-, Miljø og Teknologiavdelingen) Tunnel- og betongseksjonen Agenda

Detaljer

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger Rica Hotell Gardermoen 2.-5. mai 2011 Kurs nr. 1111102 Tid: 2.-5. mai 2011 Sted: Rica Hotel Gardermoen Komité: Sverre Smeplass, Skanska Norge AS

Detaljer

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer - 1 - Bærekraftige bygningsmaterialer Nye miljøvennlige betongmaterialer Nina P. Borvik Frokostmøte 8.juni 2017 - 2 - Skanska Teknikk Betongteknologi BIM Klima, energi og bygningsfysikk Spisskompetanse

Detaljer

Smith Stål Øst Smith Stål Vest Smith Stål Nord Holmestrand: Tlf 33 37 25 00 Tranby: Tlf 98 26 93 80

Smith Stål Øst Smith Stål Vest Smith Stål Nord Holmestrand: Tlf 33 37 25 00 Tranby: Tlf 98 26 93 80 Alltid i nærheten Smith Stål Øst Smith Stål Vest Smith Stål Nord Holmestrand: Tlf 33 37 25 00 Tranby: Tlf 98 26 93 80 Bergen: Tlf 56 31 05 00 Stavanger: Tlf 51 81 19 81 Haugesund: Tlf 52 84 81 80 Trondheim:

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk

Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk Riss i kantdragere -Observasjoner på bruer i Trondheimsområdet -Resultater fra laboratorieforsøk med fiberarmert betong -Forslag til beregningsmetodikk Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 2. Observasjoner Det ble på befaringen opplyst om at det kun er registrert sprekker og riss i øverste etasje i trapperom mot vest, se figur 1 for trapperommets beliggenhet. Øvrige deler av bygningen er

Detaljer

Tautra klosterruin, konservering 2014

Tautra klosterruin, konservering 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Tautra klosterruin, konservering 2014 Foto 20050723_002: Siste

Detaljer

MULTICONSULT. Oslo Bussterminal Skader oppservert ved befaring

MULTICONSULT. Oslo Bussterminal Skader oppservert ved befaring Bussterminalen 06.11.2011 akse 9-27 C-G. 1. Dekket under gangfelt ser ut til å ha vært skiftet ut og reparert med ny støp. Deler av utbedringen er knekket og sprukket opp i mindre deler. Den nye støpen

Detaljer

Lyse klosterruin, konservering av vestmur i 2014

Lyse klosterruin, konservering av vestmur i 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Lyse klosterruin, konservering av vestmur i 2014 Foto 20052208_004:

Detaljer

09c.16 Leca Maxi Pipe

09c.16 Leca Maxi Pipe Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09c - 1 09c Pipe 09c.16 Leca Maxi Pipe 09c.16.1 NB5.2332342A (2013) MURT SKORSTEIN Konstruksjonstype: Med isolasjon og fôringsrør Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets

Detaljer