Elgeseter bru Elgeseter bru

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elgeseter bru Elgeseter bru"

Transkript

1 Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru er bygd fra og er en betongbru i 9 spenn Spenninndeling er m+7x22.5 m m=200 meter Bredde = m fordelt på rekkverksrom, 2 opphøyde gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. Hovedbæresystemet består av 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet av sirkulære søyler ø800. Søylerekke nærmest nordre landkar er leddet i topp øvrige søyler er støpt monolittisk til bruoverbygningen. Pendellager på nordre landkar, fast innspent på søndre landkar Brua er i 2008 fredet etter kulturminneloven 1

2 Elgeseter bru - historikk Fjerning av trikkeskinner Vanngjennomtrenging ved utkraging Membran lagt på broplate og fortau (usikkerhet mhp membran) Fall oppbygd med opptil 50 mm asfalt Fortau utvidet (se tegning) 1990 Fugen har lukket seg cm (Alkalireaksjoner har medført at broen er blitt lengre samt landkarforskyvninger) Pilarene heller Ny fuge etablert 2

3 Elgeseter bru - historikk 1998 Impregnering med monosilan 3 pilarer behandlet, derav 2 som måles Alle riss kartlegges 2003 For søyler med monosilan nedadgående fuktighet stedvis under alkalireaksjon grensen på 80% RH Prøveprosjekt med forsterkning med karbonfiber etableres på søyler i akse 2 Retter opp akse 9, 8 og 7 ved å kappe topp og støper på nytt. 7 og 8 påføres sementbasert fleksibelt belegg 2013 Sluttrapport for prøvefelt på søyler fremlagt. Elgeseter bru Alkaliereaksjoner i overbygning I forbindelse med inspeksjon av Elgeseter bru i 2011 / 2012 er det funnet store riss/sprekker i de underliggende brubjelker. Det er fra tidligere kjent at brua «vokser» som følge av alkaliereaksjoner og tiltak er utført i Kalkutslag er markant på ytterside av ytterbjelker og på underside av brudekke under fortau på begge sider. Tidligere har fortau blitt utbedret, dette arbeidet kan ha skadet membran på overside av brudekke slik at betongen oppnår tilstrekkelig fuktbelastning til å drive en alkalie-kisel reaksjon. Slagregn vil gi tilstrekkelig fuktbelastning på ytterbjelker samtidig som de beskytter innerbjelker mot fuktbelastning. For Elgeseter bru betyr dette at ytre deler av brudekke og de ytterste bjelkene får volumvekst. De indre bjelker og til dels bruplate på den indre/midtre delen av brua har ikke denne veksten, men blir utsatt for tvangstøyninger fra den fuktbelastede delen av brua. 3

4 4

5 5

6 6

7 7

8 8

9 Vurdering av bruas bæreevne etter inspeksjon Konsekvenser Sprekker med opp til 6mm kan være avgjørende for konstruksjonens bæreevne. Armering med glattstål med stor diameter medfører sannsynlighet for at heftkapasiteten mellom betong og armering er overskredet i et område omkring de synlige sprekkene Stivheten er dermed sterkt redusert Følgende må vurderes/analyseres Bæreevne over riss/sprekk for skjærkrefter Bæreevne over riss/sprekk for momentbelastning Bæreevne av resterende brukonstruksjon som følge av den kraftomlagring som oppstår som følge av riss/sprekk To trinns vurdering er under utførelse Innledende vurdering basert på enkel bjelkeanalyse (utført) Detaljert tredimensjonal analyse av skadet område Innledende vurdering Enkel bjelkemodell En av fire bjelker modellert, dvs. en innerbjelke Utført statiske analyser hvor det er tatt hensyn til endring av statisk system pga. alkalireaksjoner Sjekket for egenvekt (struktur + super), trafikklast (BK10/50) og effekt av alkaliereaksjon Lasteffekt av alkaliereaksjon er vanskelig å kvantifisere ut fra langtidslast, risset tverrsnitt. Viser at konstruksjonen med små overskridelser kan bære effekten av omfordeling som følge av momentledd basert på en del gitte forutsetninger Skjæroverføring rundt skade vil være vanskelig om armering ikke er intakt 9

10 Tredimensjonal analyse Formål med tredimensjonal analyse: Kvantifisere lasteffekt av alkaliereaksjonen på resterende deler Vurdere tredimensjonal lastbæring for å dokumenterer/forbedre forutsetninger i den enkle bjelkeanalysen Dokumentere lastbæring forbi sprekk Evaluere effekt av reparasjonstiltak Analyse har som formål kun å dokumentere bæreevne, ingen detaljert studie av alkalireaksjoner Utfører analyse i to nivå: Hele brua modellert i nivå 1 Detaljert modell av et avgrenset område rundt sprekk i nivå 2 Nivå 2 benytter nivå 1 som randbetingelse Modell av hel bru nivå 1 Oppløsning nivå 1 Oppløsning nivå 2 Tredimensjonal analyse Modellerer trafikklast (BK10/50) for å studere romlig bæring av denne uten sprekk Modellerer sprekk for å studere effekt på omfordeling av last til andre bæreelement Modellerer sprekk for å studere effekt på lastbæring rundt denne Trafikklast for maksimal skjær over sprekk Lastvirkning studert på nivå 2 modell 10

11 Tverrsnittskontoll Studert opprinnelig utforming og armeringsføring Brua har en meget slank utforming og en tilpasset armeringsføring Utformingen har et svakt punkt for aksiell strekklast i momentnullpunkt (dvs. brua er ikke dimensjonert for last fra alkalireaksjonen) Generelt er bjelker godt armert i lengderetning, opp til 20Ø32 St52 glattstål i UK midt felt Lite gjennomgående lengdearmering i momentnullpunkt, kun 3Ø32 Utfordringen er å føre skjær over dette området 11

12 Alkalireaksjoner i betong Faglig bakgrunn, historikk, regelverk for nye konstruksjoner Fagdag NVF brugruppe 7. mai 2013 Bård Pedersen Tunnel og Betong seksjonen TMT, Vegdirektoratet Hva er en alkalireaksjon? Reaksjon hvor reaktiv kvarts løses opp (fordrer høy ph, dvs høy mengde alkalihydroksider) Videre reaksjon med K, Na (og Ca) Alkaligelen er vannsugende og sveller ved vannopptak (fordrer høy nok fukt) Gir volumøkning og opprissing når strekkfastheten overskrides 1

13 Hva er en alkalireaksjon forts Høyere fukt i betongen gir økt hastighet. Kritisk grense på ca 80 % RF? Går fortere ved høyere temperatur Tar som regel år med norske bergarter og i norsk klima før skader blir synlige Alkalireaksjoner tegn og konsekvenser Krakeleringriss på frie flater Riss parallelt med belastningsretningen Klemming av fuger Forskyvning av lagre Ekspansjon/ deformasjon Interaksjon med andre mekanismer som frost og korrosjon 2

14 Effekt av fukt Synlige skader i noen tilfeller begrenset til konstruksjonsdeler utsatt for rennende vann Sement pasta Silika i tilslagspartikler løses delvis opp og produserer alkali gel Reaktiv tilslagspartikkel (Ryolitt) Slide desember 2010 Bård Pedersen Børge Johannes Wigum Tynnslip - plan polarisert lys 3

15 Slide desember 2010 Bård Pedersen Børge Johannes Wigum Fluoriserende lys Et paradoks Mange alkalireaktive bergarter vil brukt som finmalt pulver gi pozzolan reaksjon i stedet for alkalireaksjon. På samme måte kan udispergert silikastøv i agglomerater > μm føre til alkalireaksjon.. Tilgjengelig mengde Ca lokalt er antagelig styrende, høyt nok Ca/Si-forhold kan gi C-S-H i stedet for svellende alkali-gel 4

16 Litt historikk Stanton, 1940: første beskrivelse i litteraturen, basert på observasjoner i California Museæus, 1962: «Alkalikiselsyre-reaksjoner i betong», hovedoppgave NTH Kjennerud, 1978 «Alkaligrusreaksjoner påvist i Norge. Skadene mer vanlige enn antatt» (Plan og Bygg). Påvist reaksjoner i massive betongfundamenter på Rjukan samt svømmebasseng i Skien Hovedoppgaver NTH (Haugen, Wigum..) Svendsen & Torblaa 1989: Alkalireaksjoner i norske betongdammer, NVE. Påvist AR-skader på 8 dammer. Historikk forts. Jensen, 1993: «Alkali aggregate reactions in Southern Norway», Dr.Techn. avhandling. Jensen, Haugen 1996: Alkalireaksjoner i Nord- Norge, 3 rapporter Fra 1996: Norsk Betongforening Publ 21: «Bestandig betong med alkalireaktivt tilslag» NB 21 Revidert i 2004, innskjerpede regler mht klassifisering av tilslag Detaljerte regler for «funksjonsprøving av betong med reaktive tilslag» 5

17

18 Hvordan diagnostisere alkalireaksjoner? 1. Indikasjon: Visuelt i felt (riss og tegn på ekspansjoner) 2. Dokumentasjon: Strukturanalyser på utborede kjerner (riss og gel, bergarter) Indikasjon visuelle registreringer Opprissing Krakeleringsriss på frie flater Riss parallelt med belastningsretningen Utfelling av gel i riss Mest opprissing på fuktutsatte flater Sammenklemming av fuger Forskyvning av lagre Deformasjoner 7

19 Dokumentasjon av alkalireaksjoner Utboring av kjerner Strukturanalyser kjerner, plan- og tynnslip Registrering av riss, utfellinger, reaksjonsrender rundt tilslag Identifikasjon av alkaligel og reagerte bergarter Krever spesialkompetanse! Larsen, S. m.fl..: Experiences from extensive condition survey and FEM-analyses of two Norwegian concrete dams with ASR, 13th ICAAR, Norway, June 2008 Jensen, V: Elgeseter bru: Fukt- og ekspansjonsmålinger inntil 2007, NBTL rapport nr R07191,

20 Hva gjør en bergart reaktiv? Det er mineralet kvarts (silika, SiO 2 ) som kan gi problemer De fleste norske bergartene inneholder kvarts, men det som er avgjørende er hvordan denne opptrer. En bergart kan bli reaktiv ved innhold av: Finkornet kvarts (< 130 m) Deformert kvarts (f.eks i mylonitter) I noen andre land: flint, opal, kalsedon etc. som gir mye raskere reaksjonsmønster Petrografisk metode 1-2 mm 1000 punkter telles 2-4 mm 1000 punkter telles Gjennomsnittlig andel risikobergarter (%) Norge: Generell kritisk grense 20% 9

21 Utbredelse av alkalireaktive bergarter i Sør-Norge 10

22 Forkastninger: områder med mulig forekomst av kataklastiske bergarter (Avhandling Viggo Jensen, 1993) Fra NGUs Pukk- og grusregister (NORMIN 2000, Alkalireaksjoner i betong) 11

23 Prinsipp for sikring mot alkalireaksjoner Reaktive tilslagskorn Kan også elimineres ved tilsetning av pozzolaner som mikrosilika og flygeaske Alkalireaksjon Sikring mot alkalireaksjon ved at minst ett av hjørnene elimineres Høyt fuktnivå (> ca 80 % RF) Na,K OH (alkalier) Alkaligrenser for sementer dokumentert med betongprismemetoden - gjeldende for alle typer/mengder av norske reaktive tilslag Portlandsement (CEM I): < 3,0 kg/m 3 Na 2 O-ekv. alkalier Norcem Standard FA: < 6,5 / 7,0 kg/m 3 Na 2 O-ekv. alkalier Norcem Anlegg FA: < 5,5 kg/m3 Na2O-ekv. Alkalier Embra Miljøsement: < 4,0 kg/m 3 Na 2 O-ekv. Alkalier For detaljert, ajourført info, se Vedlegg C til NB21 på Norsk Betongforening sine hjemmesider 24 12

24 Hva gjør SVV i forhold til nybygg? SVV følger i alle hovedsak nasjonale regler gitt av NB 21 For noen konstruksjoner med prosjektert lang levetid eller spesiell viktighet gis strengere regler, f.eks ved å sette krav om Sv < 10 % Hardangerbrua, Bjørvika-tunnelen. Varige konstruksjoner Aktiviteter: TB1: Tilstandsutvikling nyere bruer TB2: Alkalireaksjoner i betong (Eva Rodum) TB3: Overflatebehandling betong TB4: Overflatebehandling stål TB5: Riss og korrosjon TB 6: Fuger 13

25 Fagdag Alkalireaksjoner NVF norsk brugruppe Alkalireaksjoner i norske betongbruer Status og aktiviteter innenfor Varige konstruksjoner Eva Rodum, Tunnel- og betongseksjonen, TMT Innhold Status Eksempler bruer med AR Varige konstruksjoner TB2 Bakgrunn Hovedfokus System for dokumentasjon, kartlegging og oppfølging i felt Preventive tiltak for å bremse utviklingen Konstruktive konsekvenser og forsterkning Eksempler på aktiviteter Felt/labundersøkelser av Folda bru Tiltak Fagdag Norsk brugruppe i NVF, Alkalireaksjoner i norske betongbruer Status Alkalireaksjoner i norske betongbruer Eksempler på bruer med AR Problematikken har vært kjent i flere tiår Levd i skyggen av kloridinitiert armeringskorrosjon Mindre aggressiv utvikles langsomt Mindre risiko for akutt alvorlig skade forvarsel Men: Opprissing kan gi følgeskader i tidligere alder Omfanget er ukjent BRUTUS ca 300 bruer. Usikre data pga mangelfulle retningslinjer for diagnostisering I alle regioner Langt framskredne skader: Spesielt bruer fra tallet Antall bruer med betydelige skader vil øke! Vi mangler verktøy for å håndtere situasjonen Jernbanebru, Trondheim Risikobergarter (søyle): 13% i sand, 1% i stein Bygd ,0 mm Foto: NBTL, 2011 Elgeseter bru, Region Midt 6 Foto: Norconsult Kjøkøysund bru (1970), Region Øst 1

26 Fagdag Alkalireaksjoner NVF norsk brugruppe Elgeseter bru Lengde 200 m, 9 spenn Fugeåpning: Redusert fra 200 til 20 mm på 50 år Lengdeutvidelse av overbygning -> forskyvning av søyletopper -> tilleggskrefter l = 200 mm Sælid bru, Region Øst Pilar 19S Rissvidde 1,1mm Tromsø bru, Region Nord Tromsø bru, Region Nord Fetsund bru, Region Øst 2

27 Fagdag Alkalireaksjoner NVF norsk brugruppe Varige konstruksjoner TB2 Bakgrunn: Et økende antall bruer har utviklet betydelige skader pga alkalireaksjoner Regionene etterspør verktøy/retningslinjer for inspeksjon, vurdering og tiltak HB 136: Inspeksjonshåndbok for bruer mangelfull på AR Hovedfokus: System for dokumentasjon, kartlegging og oppfølging i felt Preventive tiltak for å bremse utviklingen Konstruktive konsekvenser og korrektive tiltak (forsterkning) 13 Foto: Jan Lindgård, SINTEF Damkonstruksjon, gangbane HB 136: Inspeksjonshåndbok for bruer Skadeårsak 25: Materialfeil -> alkalireaktivt tilslag Alkalireaksjoner nevnt i forbindelse med: Skadetype 14: Riss/sprekk (NB! AR ikke nevnt ved skadetypene 12: Bevegelse, 13: Deformasjon, 15: Brudd) Uklart når det skal/kan angis skadeårsak 25 Nok med indikasjoner eller krav om dokumentasjon? Dette gjøres ulikt! Data i BRUTUS (SINTEF 2004) Gir BRUTUS riktig bilde på situasjonen når det gjelder omfang av bruer med AR? Neppe 300 bruer er registrert med alkalireaksjoner. De fleste av disse er ikke undersøkt ved strukturanalyser Ca 9000 konstruksjonselementer er registrert med riss/sprekker. For ca halvparten av disse er det ikke angitt årsak, og for ca 1000 er angitt svinn/kryp elementer er registrert med bevegelse. Kun ett av disse er angitt med årsak AR. Elgeseter bru, Norges mest omtalte AR-bru, var inntil nylig ikke registrert med AR i BRUTUS, heller ingen bruer i Troms fylke (hvor det er dokumentert flere) Revisjonsbehov HB 136 Retningslinjer for presis diagnostisering Dokumentasjon av alkaligel i tynnslip Metoder/systemer for å kunne si noe om skadeomfang Nåsituasjon (opprissingsgrad) Utviklingen over tid (ekspansjonshastighet) Aktuelle måleparametre Rissvidder (i felt og lab) Ekspansjon (bolter) Fugeåpninger Forskyvninger Utprøving av metoder på konkrete bruer : To bruer i Nord-Trøndelag Folda bru (1969) Nærøysund bru (1981) Felt Systematiske rissviddemålinger Ekspansjonsmålinger Laboratorium på utborede kjerner Grad av indre opprissing Bestemmelse av kritiske parametere for skadeutviklingen Rekonstruksjon av resept -> Vurdering iht dagens regelverk Bestemmelse av vanninnhold i betongen 3

28 Fagdag Alkalireaksjoner NVF norsk brugruppe Rissviddemålinger langs definerte linjer Vertikalt på hovedrissretning «Rissindeks» = sum rissvidder /målelengde Bolter for ekspansjonsmåling Etablering av bolter i linjer for oppfølging av ekspansjon over tid Avstand 200 mm DEMEC ekstensometer digital avlesning med 0,001 mm nøyaktighet Mulige feilkilder, f eks fuktinnhold og temperatur Folda bru bygd 1969 Lengde 337 m (225 m) Tårnbein akse 3 Spesifikasjoner B400 Overdekning 50 mm 4

29 Fagdag Alkalireaksjoner NVF norsk brugruppe , = = 0,9, Riss i overflata kontra indre opprissing Undersøkelser av planslip Rissmønster Rissindeks CI = [% stein med riss fra tilslag ut i pasta]x0,6+[antall riss (ant/cm 2 ) i pasta] x 0,4 Lindgård J. et.al.: «Experienc from evaluation of degree of damage in fluorescent impregnated plan polished sections of half-cores based on the «creack index method»», 12th ICAAR,

30 Fagdag Alkalireaksjoner NVF norsk brugruppe Folda bru tårnsøyle RI = 2,0 6

31 Fagdag Alkalireaksjoner NVF norsk brugruppe Fundament 4 mm Fundament akse 5 (sør) Kjerne mrk 5 Fundament akse 5 (sør) Nautesund bru 1958 Revet 2009 Nautesund bru planslip kjerner fra tårn 3N-4 4N-3 Risikobergarter (landkar): Sand: 43 % Stein: 28 % Foto: PELCON, Danmark 7

32 Fagdag Alkalireaksjoner NVF norsk brugruppe Topp rigel Rissmønster overflate kontra indre deler Funn i internasjonal litteratur Dybden av makroriss i overflata overskrider vanligvis ikke det minste av 1) overdekningen og 2) 1/10 av elementtykkelsen Innenfor denne sonen er opprissingen overflateparallell Våre funn Bekrefter ovenstående Risiko for delaminering i nivå med armering? 8

33 Fagdag Alkalireaksjoner NVF norsk brugruppe Vedlikeholds-/reparasjonstiltak Bakgrunn/status: Det finnes pr i dag ingen veldokumenterte reparasjonsmetoder for konstruksjoner med AR Dersom tiltak skal gjennomføres bør de ha minst ett av følgende to prinsipielle formål: Preventive tiltak: Forebygge/redusere selve ekspansjonen (hastigheten) Korrektive tiltak: Forebygge og/eller redusere effekten av ekspansjonene Preventive tiltak Formål: Forebygge/redusere selve ekspansjonen (hastigheten) Knyttet til det å redusere vanninnholdet i betongen, f eks overflatebehandling, sikre vannavrenning, Eksempler på preventive tiltak utført i SVV: Belegg Forsøk med hydrofoberende impregnering (omfang?) Namsbrua, bygd Overflatebehandlet ca 2000 Namsbrua, bygd Overflatebehandlet ca 2000 Overflatebehandlet med Cemelastic for ca 10 år siden Foto: E. Rodum, Statens vegvesen Foto: E. Rodum, Statens vegvesen Preventive tiltak 2012: Statusrapport på «Effekt av overflatebehandling og andre preventive tiltak på eksisterende konstruksjoner» Belegg: Best effekt ved påføring før opprissing Beste effekt på slanke konstruksjoner Lukker riss, inntil opprissing Innbygging av fukt og økt nedbrytning Silan (hydrofoberende impregnering): Positiv effekt på RF og ekspansjon Effekt i dybder mm Best effekt ved beskjeden opprissing Varierende levetid (knyttet til riss) 2014: Laboratorie-/feltforsøk med overflatebehandling Foto: E. Rodum, Statens vegvesen 9

34 Fagdag Alkalireaksjoner NVF norsk brugruppe Korrektive tiltak (knyttet til konstruktive forhold) Forsterkning ytre fastholding som hindrer volumutvidelse, sikrer omfordeling av laster eller gir jevnere rissfordeling Slissing hindre/utløse indre spenninger som følge av volumutvidelsen Injisering sikre betongens strukturelle og funksjonelle egenskaper Eksempler på korrektive tiltak utført i SVV: Kappestøp og stålkapper + karbonfiber Kapping av fuge og søyletopper Sundfloen hengebru, bygd Oppsprekking tårntopp og rigel Stålkappe på tårntopp og påstøp rigel Overflatebelegg Erfaringer med AR i - norske Hovedinspeksjon bruer 2010: Ingen visuelle tegn på skader Problemet har tiltatt spesielt for bruer bygd 1950-/1960- tallet (og vil øke) Følges opp gjennom inspeksjonsprogrammet ved visuell kontroll lite systematisk oppfølging og lite oversikt over skadeutvikling (hastighet) Noen få bruer er rehabilitert ved forsterkning Kappestøp og stålkapper eks Elgeseter bru er rehabilitert ved kapping/utløsing av tvangsspenninger Kapping av fuge og søyletopper eks Noen bruer er overflatebehandlet Belegg riss etter noen år - eks Ref: Knut Grefstad, Statens vegvesen Vormsund bru, bygd 1950: - Opprissing søyler 1998 Vormsund bru, bygd 1950: - Stålkapper på søyleflanker BRUTUS 2008: Ingen skader i stålkapper Foto: Aas-Jakobsen AS Ref: Knut Grefstad, Statens vegvesen Atna hengebru, bygd Oppsprekking tårn - Kappestøp på tårn og rigler BRUTUS 2010: Små riss i kappestøp Ref: Knut Grefstad, Statens vegvesen Ref: Knut Grefstad, Statens vegvesen 10

35 Fagdag Alkalireaksjoner NVF norsk brugruppe Elgeseter bru, bygd Utvidelse av overbygning med 20 cm 2001 Foto: E. Rodum, Statens vegvesen Foto: E. Rodum, Statens vegvesen Elgeseter bru, bygd Kapping/oppretting av søyler 2003 Konstruktive vurderinger Generelt: Ekspansjoner -> tvangskrefter, fugeklemming, forskyvning av lagre, deformasjoner, Strekk i armeringen uten ytre last (-> flytning) Reduksjon i heft mellom armering og betong Endring i materialegenskaper -> primært strekkfasthet og E-modul Konsekvensene av riss og tvangskrefter er svært avhengig av konstruksjonens utforming, armeringsføring, utnyttelse osv Må vurderes for hver enkelt konstruksjon! Ref: Erik Thorenfeldt, SINTEF Konstruktive vurderinger og forsterkning : Sluttføring pågående prosjekter på konstruktive konsekvenser og forsterking (Nautesund, Elgeseter) Rapport Nautesund (belastningsprøving) sluttføringsfasen Rapport Elgeseter (karbonfiberforsterkning) : Hva er behovet?? Ressurser?? Mulige aktiviteter Retningslinjer for vurdering av konstruktive konsekvenser? Undersøke effekt av utførte tiltak Nye forsterkningsforsøk (RØ) Andre aktiviteter Utført 2012: Statusrapport på restekspansjon Rapport oppsummering resultater fra tidligere strukturanalyser Pågående: Aks. lab.testing kontra oppførsel i felt Nautesund bru dokumentert langt fremskredne AR i felt Originaltilslag lokalisert Betongresept rekonstruert Akselerert prøving med rekonstruert betong Samsvar med fasit i felt? Effekt av flyveaske Planlagt 2013: Bruer RV Lettbetong alkalireaksjoner? Andre mulige: Følgeskader av riss? Over- kontra underbygning? Foto: EMPA 11

36 SVV - Fagseminar Konstruktive konsekvenser av AR Hans Stemland SINTEF 1

37 1992 2

38 Mekaniske egenskaper (nedre grense) 3

39 Rissutvikling 4

40 Rissutvikling forts. 5

41 Rissutvikling forts. 6

42 Rissutvikling med tiden 7

43 Forskjell på laboratorie- og feltprøvestykker 8

44 Fastholding fra armering 9

45 Fastholding fra armering forts. 10

46 Fastholding fra armering forts. 11

47 Volumøkning som funksjon av vertikalt trykk 12

48 Trykkfasthet 13

49 E-modul 14

50 Trykkfasthet og E-modul som funksjon av ekspansjon 15

51 Strekkfasthet 16

52 Strekkfasthet forts. 17

53 Forsøk av Reinhardt 18

54 Sent reagerende tilslag, kvarts 19

55 Skjærforsøk - Nederland 20

56 Skjærforsøk fort. 21

57 Skjærforsøk forts. 22

58 Skjærforsøk forts. 23

59 Skjærforsøk forts. 24

60 Skjærforsøk forts. 25

61 Skjærforsøk forts. 26

62 Brudd i bøy i bøyler 27

63 Heftfasthet 28

64 Nautesund bru

65

66

67 Forsøksopplegg Prøvestykker 1 stk søyleelement, bxhxl = 400x400x2000 mm 3 stk tårnelement, bxhxl = 800x400x2000 mm Testparametre Heft / forankring Lengdearmering: Ø 25 mm, Ks 400, f sy = 400 MPa Forankringslengder: 40 Ø = 1000 mm og 20 Ø = 500 mm Heftspenning ved flytning hhv 2,5 og 5,0 MPa 40 Ø er krav til forankringslengde i NS 3473 Rissdannelse; nye riss i forhold til eksisterende

68 Materialdata Betong Tårnsøyler, søyler og brudekke; kvalitet A Sylinderfasthet tårnsøyler: MPa Landkar; kvalitet B Armering Lengdearmering, Ø25 mm CSF 40, flytespenning ca 400 MPa Bøyler Glattstål, St 37, flytespenning ca 240 MPa 33

69 Snitt av tårnsøylene med bøyler Ø 10 mm c/c 300 Ø 8 mm c/c

70 Dimensjoner og armering for prøvestykkene Type Antall Dimensjon bxhxl (mm) Betegnelse Antall Ø25 mm (på strekksiden) Søyleelement 1 400x400x2000 Søyle akse 2 2 (totalt 4) Element 3A 7 Tårnelement 3 800x400x2000 Element 4A 8 Element 4B 7 35

71 Skisse av rigg og lastprosedyre Lastprosedyre: Søyleelementet: 1-40 kn, 2-80 kn, kn, kn osv Tårnelementene: kn, kn, kn, kn, kn, kn osv 36

72 Riggen 37

73 Resultater Prøvestykker Forventet flytelast P (kn) Flytelast P (kn) Maks last P (kn) Merknader Lasttilfelle 1 (l b = 40Ø = 1000 mm) Søyle akse Risslast ca 40 kn Ikke forankringsbrudd Element 3A Risslast like før 100 kn P=600; skråriss Ikke forankringsbrudd Nær skjærbrudd Element 4A P=500; rissvidder 0,3-0,5 mm P=600; Hjørnestengene i Ende A trekke seg litt inn P=650; skråriss, 1,5 mm, Ende A P=650; forankringsbrudd i Ende A (glidning) av de 4 hjørnestengene etter ca ½ time Element 4B Laster på og av noen ganger mellom 300 og 500 kn Ikke forankringsbrudd 38

74 Resultater forts. Lasttilfelle 2 (l b = 20Ø = 500 mm) Ende A Søyle akse 2 Ende B Element 4A Ende B Ende A Element 4B Ende B I utgangspunktet ingen spalteriss ved armeringen P=350; tydelig flytning Ikke forankringsbrudd Spalteriss langs den ene stangen ved start forsøk Ikke forankringsbrudd Lastet først opp til P=500 kn P=600; riss merket 6 P=1000; brudd i det andre spennet etter ca 2 min Ikke forankringsbrudd Lastet først jevnt til P=500 kn P=500; ingen nye riss P=600; riss merket 6 P=1100; skråriss på ene siden, armeringen trekkes litt inn på denne siden (begynnende forankringsbrudd) P=1000; flytning i armeringen Ikke forankringsbrudd 39

75 Rissutvikling Element 3A, forts. 40

76 Rissutvikling Element 3A, sideflate 1 41

77 Rissutvikling Element 3A, sideflate 2 42

78 Beregnede heftspenninger/fasthet Lasttilfelle 1 Lasttilfelle 2 σ f 400 MPa σ f 500 MPa σ f 400 MPa σ f 500 MPa NS 3473 NS-EN Heftfastheter (MPa) Enkeltstang 2,4 2,9 4,0 5,0 7,0 8,8 Bunt 3,3 4,2 5,7 7,1 5,4 7,6 43

79 Lasttrinn 1 Element 4A, side 1 44

80 Lasttrinn 1- Element 4A, side 2 45

81 Element 4A etter prøving

82 Forankring Søyleelement Resultater Armering belastet til flytning for l b = 40 og 20 Ø uten glidning Tårnelementer Riss Ingen glidning ved flytning for l b = 40 og 20 Ø før skjærriss Glidning av hjørnestenger ved flytning i en ende for l b = 40 og 20 Ø etter at det ble skjærriss De første rissene følger rissene fra alkalireaksjonen Nye riss på høye lastnivå

83 Bjelker Moment: AAR ikke signifikant hvis ekspansjon 6 mm/m For ekspansjon > 6 mm/m, opp til 25 % reduksjon observert Vanlige beregningsmodeller med trykkfasthet basert på prøver fra konstruksjonen Spesiell oppmerksomhet knyttet til fare for delaminering Skjær: Ingen signifikant effekt av AAR hvis det er minst 0,2 % bøyler Flere forsøk viser økning i kapasitet pga forspenningseffekt fra armeringen Bjelker/plater uten bøyler viser både økning og reduksjon i kapasitet Beregning baseres på mekaniske egenskaper fra prøver fra konstruksjonen 48

84 Søyler Trykkfastheten kan være redusert, baseres på prøver fra konstruksjonen Kan bli delaminering ved lengdearmeringen slik at overdekningen ikke er effektiv 49

85 Heft AAR 4 mm/m gir ingen reduksjon av heftfastheten til glatte stenger og kamstenger hvis det er bøyler eller overdekning av størrelsesorden 4Ø Heftfasthet uten bøyler og overdekning 1,5 Ø kan bli redusert opp til 50 % Reduksjonen er proporsjonal med betongens reduserte spaltestrekkfasthet (Viktig ved opplegg og ved omfarskjøter) 50

86 Overflatebehandling med karbonfiber 51

87 Forankringslengde avhengig av aksialstivhet og heftfasthet 52

88 Kritisk tøyning i riss avhengig av heftfasthet og aksialstivhet 53

89 Tøyning i karbonfiberlag mellom riss 3 lag Sika Wrap, heftfasthet = 3,0 MPa 54

90 Jernbanebrua Jernbanebrua Jernbanebrua er klaffebru beliggende i Trondheim sentrum bygd i Brua hadde opprinnelig trikk- og jernbanespor, men dette er senere fjernet. Brua er i 5 spenn hvorav et bevegelig klaffspenn på 13,5 meter. Total brulengde er på 57 meter Bredde på 18 meter fordelt på 12 meter kjørebane og 2x3 meter gangbane 1

91 Jernbanebrua Maskinhuset i akse 2-3 er omsluttet av en «spuntkasse» som trolig har vært benyttet i byggefasen som forskaling / «fangdam» for å sikre tørr byggegrop ved peling og støp av bunnplate til maskinhuset. I ferdigtilstand vil spunten hindre utvasking av løsmasser under maskinhuset samt virke som ishud for betongveggene i maskinhuset. Ut fra armeringstegningene er det meget små armeringsmengder i veggene på maskinhuset. Jernbanebrua 2

92 Jernbanebrua Jernbanebrua 3

93 Jernbanebrua Jernbanebrua 4

94 Jernbanebrua Jernbanebrua 5

95 Jernbanebrua Jernbanebrua 6

96 Jernbanebrua Konklusjon 1986 Jernbanebrua Det er observert alkalireaksjoner i begge borkjernene som er undersøkt ved hjelp av strukturanaluyse (J 1 Vog J 4 G). Reaksjonene er vurdert som meget framskredne i begge kjerner, men den interne opprissingen er størst i kjerne J 4 G (boret ut i gulvet). En del ettringitt i begge kjerner viser at betongen er fuktbelastet. Kjerne J 2 V og J 3 G er bare undersøkt visuelt. I begge disse kjernene er det også tydelige tegn på at alkalireaksjoner finner sted, selv om dette ikke er verifisert ved strukturanalyse. 7

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet

Detaljer

Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres

Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-10 Aktiviteter: TB1: Tilstandsutvikling nyere bruer TB2: Alkalireaksjoner i betong

Detaljer

Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette?

Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette? Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette? Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene 2010, Trondheim 2010-10-14 Innhold Hva er alkalireaksjoner? Hvor i Norge finner vi det? Hvordan

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige

Detaljer

Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak

Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak Vassdragsteknisk forum Region Midt Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak Hans Stemland SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK Telemark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG

Detaljer

- Dokumentasjon, oppfølging og tiltak

- Dokumentasjon, oppfølging og tiltak Alkalireaksjoner i betongbruer - Dokumentasjon, oppfølging og tiltak Bård Pedersen & Eva Rodum Vegdirektoratet, Tunnel og betong 24.09.2015 Pedersen & Rodum Teknologidagene 23. september 2015 Kjemisk fysisk

Detaljer

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Tilstandsutvikling bruer Overordnede målsetninger Gi økt kunnskap om dagens tilstand og nedbrytningsmekanismer for eksisterende bruer i betong,

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND Oppland Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Alkalireaksjoner befaringsskjema for kartlegging av konstruksjoner side 1 av 3 Generelt Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Som ledd i forskningsprosjektet Optimal

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS Akershus Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

Varige konstruksjoner et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012

Varige konstruksjoner et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012 Varige konstruksjoner 2012-2015 - et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012 Prosjektleder Synnøve A. Myren Tunnel- og betongseksjonen Innhold Bakgrunn, hensikt og mål Organisering Prosjekter

Detaljer

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning?

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Jan Lindgård SINTEF Bakgrunn samarbeid med Narvik Energi AS Jernvassdammen ved Narvik Massivdam med stedvis omfattende skader av frostnedbrytning Ingen

Detaljer

Alkalireaksjoner i betong hva har vi lært i løpet av 25 år?

Alkalireaksjoner i betong hva har vi lært i løpet av 25 år? Alkalireaksjner i betng hva har vi lært i løpet av 25 år? Jan Lindgård Senirfrsker SINTEF Byggfrsk Bergindustriens høstmøte, Trndheim 16. ktber 2015 Byggfrsk 1 Innhld Litt m skademekanismen alkalireaksjner

Detaljer

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre.

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. VTF Nord Norge 3. september 2009 Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. 1 Agenda Litt om foredragsholder Litt om Repvåg Kraftlag Litt om Reguleringsanlegget Litt om Dam Ørretvatn Litt

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

Forprosjektrapport side 1 av 11

Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 2 av 11 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGET... 3 1.2 BESKRIVELSE AV BRUSTEDET... 3 1.3 ESTETISK UTTRYKK... 4 2 BESKRIVELSE AV BRULØSNINGEN...

Detaljer

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

Alta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012

Alta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012 Alta kommune Inspeksjon bruer 212. Tidsrom: 1-1-212 til 3-8-212 Inspeksjoner 212 er utført i henhold til Statens vegvesen "Inspeksjonshåndbok for bruer", håndbok 136 og i samsvar med de retningslinjer

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket

Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2011-10-13 Innhold Bakgrunn bestandighetsproblematikk og skader Betongrehabilitering

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT BRENSHOLMEN SKOLE

TILSTANDSRAPPORT BRENSHOLMEN SKOLE 1 Oppdragsgiver Tromsø kommune Rapporttype Tilstandsrapport 2015-08-14 TILSTANDSRAPPORT BRENSHOLMEN SKOLE FUNDAMENTER Ramboll 2 (10) BRENSHOLMEN SKOLE Oppdragsnr.: 1350011004 Oppdragsnavn: Tilstandsvurdering

Detaljer

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse 25(555) 05 Betong 02.05.23.1.1 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 250 mm 42,3 m2 02.05.23.1.2 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 450 mm 19 m2 02.05.23.1.3 under terreng (grubevegger) Tykkelse

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed Hva er nytt? Kapitlet består av tekst som tidligere var punktene 5.1 og 5.2 i håndbok V499. Krav til fugefri utførelse

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato: Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru Utgave: 1 Dato: 2014-05-26 Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Reguleringsplan

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset SINTEF Byggforsk ola skjølsvold Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset Resultater fra prøving etter 21,5 års eksponering Prosjektrapport 29 2008

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Brandangersundbrua utfordrende design og montering

Brandangersundbrua utfordrende design og montering Brandangersundbrua utfordrende design og montering av dr. ing. Rolf Magne Larssen fra Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Presentasjon på Norsk Ståldag 2010 28. oktober 2010 Hva? Brukryssing med nettverksbue Hovedspenn

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien

Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien Kirkenes Havn Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien 2015-05-29 J02 2015-05-29 Rapport JoLuk MLEng TI A01 2015-05-25 Rapport for intern kontroll JoLuk MLEng TI Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar Praktisk betongdimensjonering 3&4 Tor Kristian Sandaker, Norconsult AS www.betong.net www.rif.no TEKNA - Kursdagene 2015: ved Tor Kristian Sandaker, Norconsult Innholdsfortegnelse: Statisk

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Om rapporten Norconsult har gjennomført en undersøkelse av miljøbetingelser i Helltunnelen, Ekebergtunnelen

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no.

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no. 1 0. OPPDRAGSOVERSIKT RAPPORTENS TITTEL: Øvre Sogn Borettslag RAPPORT NR.: Ø.L. 1832 Tilstandsanalyse av P-hus i armert betong OPPDRAGSGIVER: SAKSBEHANDLER: FAGANSVARLIG: Øvre Sogn Borettslag v. styreleder

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner.

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Viggo Jensen, dr techn. Norsk betong og tilslagslaboratorium AS Gerhard Kurszus, Vassdragsteknisk ansvarlig, Tyssefaldene / Statkraft

Detaljer

ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL

ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL Norsk betong - og tilslagslaboratorium AS, Osloveien 18 B, 7018 Trondheim www.nbtl.no Norwegian Concrete and Aggregate Laboratory Ltd, Osloveien 18 B, 7018 Trondheim Norway ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Alkalireaksjoner Veiledning for konstruktiv analyse

Alkalireaksjoner Veiledning for konstruktiv analyse Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong Juli 2016 Alkalireaksjoner Veiledning for konstruktiv analyse Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 STATENS VEGVESENS

Detaljer

SMØLA KOMMUNE VEI HOLMEN BETONGPLATEBRU

SMØLA KOMMUNE VEI HOLMEN BETONGPLATEBRU RAPPORT FRA HOVEDIN SPEKSJON SEPTEMBER 2016 SMØLA KOMMUNE VEI HOLMEN BETONGPLATEBRU Bru Kon As Margrethes gate 7 7030 Trondhe im Organisasjonsnum: 914 386 381 Innholdsfortegnelse side INNLEDNING 3 KONKLUSJON

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket

Detaljer

Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft. Betongkai ved Tromsø Skipsverft

Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft. Betongkai ved Tromsø Skipsverft Rapport Oppdragsgiver: Vervet AS Oppdrag: Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft Emne: Betongkai ved Tromsø Skipsverft Dato: 8. desember 2004 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. n200127-1 Oppdragsleder:

Detaljer

Bruk av HRC-produkter - eksempler

Bruk av HRC-produkter - eksempler Bruk av HRC-produkter - eksempler HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for forankring av armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle bruddstyrke

Detaljer

Intern rapport nr. 2220

Intern rapport nr. 2220 Intern rapport nr. 2220 Reparasjon og vedlikehold av brukonstruksjoner skadet av alkalireaksjoner Sammendrag Rapporten er basert på relevante artikler i Proceedings fra 11th International Conference on

Detaljer

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker Statens vegvesen 14.4 Andre materialer 14.71 Lette masser/frostisloasjon 14.713 - side 1 av 5 14.713 Trykkstyrke av skumplast Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av

Detaljer

informerer Nr 5-2008 Flislegging av slanke veggkonstruksjoner av betong. Hvordan unngå løse og sprukne fliser.

informerer Nr 5-2008 Flislegging av slanke veggkonstruksjoner av betong. Hvordan unngå løse og sprukne fliser. informerer Nr 5-2008 Flislegging av slanke veggkonstruksjoner av betong. Hvordan unngå løse og sprukne fliser. Av Arne Nesje, SINTEF Byggforsk Sekretariatsleder i Byggkeramikkforeningen Betong betraktes

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen

Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen Gossjohka bru Kort sammendrag: Det ble utført en enkel inspeksjon av brua ihht Statens Vegvesens Håndbok V441 der skadekonsekvens og skadegrad ble vurdert. Skadegraden ble for kalkutslag: M1, betongavskalling:

Detaljer

Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen

Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen Agenda Hvorfor KB? Hva er KB? Hvordan virker KB? Dette

Detaljer

Tverlandsbrua. Odd-Magne Rognan Statens vegvesen Reg nord

Tverlandsbrua. Odd-Magne Rognan Statens vegvesen Reg nord Tverlandsbrua Odd-Magne Rognan Statens vegvesen Reg nord Asmund Sveen Aas-Jakobsen Tverlandsbrua Inngår i prosjektet Vegpakke Salten Brua er hoveddel av delprosjektet Rv. 80 Løding Vikan Organisasjon Byggherre

Detaljer

Vanntette betongkonstruksjoner

Vanntette betongkonstruksjoner Vanntette betongkonstruksjoner Sverre Smeplass, Skanska Norge AS Norsk Betongdag, Stavanger, 21.10.2010 1 Utfordringer Vanntett betong tett betongmateriale unngå støpefeil Tette skjøter rene skjøter, fortanning

Detaljer

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011: Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 15420 Utbygging Hedmark Frode Bakken Saksbehandler/innvalgsnr: Frode Bakken - 62553662 Vår dato: 21.03.2013 Vår referanse: 2012/129340-074 RV 3 Alvdal Situasjonsbeskrivelse

Detaljer

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER 3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud

Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud Inspeksjon av bruer på landbruksveger Truls-Erik Johnsrud Definisjoner - Bruer Bærende konstruksjoner i vegnettet som omfatter: Alle typer veg- og gangbruer med spennvidde større eller lik 2,50m og med

Detaljer

Komposittbruer. Presentert av Dr.ing Alf Egil Jensen, FiReCo AS, Fredrikstad. Brukonferansen, 8. nov., 2011. Griff kommunikasjon as

Komposittbruer. Presentert av Dr.ing Alf Egil Jensen, FiReCo AS, Fredrikstad. Brukonferansen, 8. nov., 2011. Griff kommunikasjon as Komposittbruer Griff kommunikasjon as Presentert av Dr.ing Alf Egil Jensen, FiReCo AS, Fredrikstad. Brukonferansen, 8. nov., 2011. 17/11/2011 Page no.: 1 Bevegelig og prefabrikkert klaffebru, 56m spenn

Detaljer

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,

Detaljer

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

Fagdag om tømmertransport i Nordland Bruer kort om bæreevne og klassifisering. Seksjonsleder Kurt Solaas

Fagdag om tømmertransport i Nordland Bruer kort om bæreevne og klassifisering. Seksjonsleder Kurt Solaas Bruer kort om bæreevne og klassifisering Seksjonsleder Kurt Solaas Hvilke veier kan skrives opp administrativt? Hvilke veier krever fysiske tiltak? Hvilke vurderinger gjør Statens vegvesen? Vegnettet-

Detaljer

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Teknologidagene 2013, Varige konstruksjoner Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no RETT PÅ SAK! Nye betongspesifikasjoner

Detaljer

MULTICONSULT. Oslo Bussterminal Skader oppservert ved befaring

MULTICONSULT. Oslo Bussterminal Skader oppservert ved befaring Bussterminalen 06.11.2011 akse 9-27 C-G. 1. Dekket under gangfelt ser ut til å ha vært skiftet ut og reparert med ny støp. Deler av utbedringen er knekket og sprukket opp i mindre deler. Den nye støpen

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

E6 Gardermoen-Biri. FOU Mulighetsstudie for ny 4-felt Mjøsbru i tre

E6 Gardermoen-Biri. FOU Mulighetsstudie for ny 4-felt Mjøsbru i tre E6 Gardermoen-Biri FOU Mulighetsstudie for ny 4-felt Mjøsbru i tre E6 Gardermoen-Biri Norge har allerede verdensrekorder for trebruer: lengst spenn, størst totallengde, sterkest osv. Ei ny Mjøsbru i tre

Detaljer

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen - hva har vi lært? - hva videre? Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Teknologidagene 2010, Trondheim, 14.oktober Acknowledgements

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vann / SSTT Fagtreff «Gravefrie løsninger i brennpunktet» Gardermoen, 20. oktober 2015 PE-ledninger og strømpeforinger av armert herdeplast: Hva er ringstivhet? Krav til ringstivhet Gunnar Mosevoll,

Detaljer

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012 HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE 2012 Trondheim 5.-6. januar 2012 Harald Rosendahl, Dr techn. Olav Olsen Morten André B. Helland, Rambøll 1 EKSEMPLER PÅ PRODUKSJONSUNDERLAG Veiledning

Detaljer

TUNNELKLEDNINGER. Vann- og frostsikring. Reidar Kompen, Tunnel- og Betongseksjonen

TUNNELKLEDNINGER. Vann- og frostsikring. Reidar Kompen, Tunnel- og Betongseksjonen TUNNELKLEDNINGER Vann- og frostsikring Reidar Kompen, Tunnel- og Betongseksjonen TUNNELKLEDNINGER Del 1 : Kvalitetskontroll av prefabrikkerte elementer. Del 2 : Noen tanker om framtidige utredningsoppgaver.

Detaljer

Tegnings- og fordelingsliste

Tegnings- og fordelingsliste Tegnings- og fordelingsliste Stokkamyrveien 3, Inngang Vest 433 Sandnes Tlf 5 22 46 00 multiconsult.no Oppdragsgiver: Statens vegvesen Prosjekt: Forsendelsenr: Bruvedlikehold Nord Rogaland MC-0 Dato: 06.02.205

Detaljer

Flyveaske og k-faktor

Flyveaske og k-faktor Flyveaske og k-faktor Teknologidagene 2012, Betong i Statens vegvesen Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no Flyveaske Fanges opp fra røykgassen i kullfyrte kraftverk.

Detaljer

Ball bearing Lifting Point (BLP)

Ball bearing Lifting Point (BLP) Ball bearing Lifting Point (BLP) NO Bruksanvisning Z769449 Rev E03 Bruksanvisning Allmenn informasjon Referer til relevante standarder og andre bestemmelser gitt i lov. Inspeksjoner må kun utføres av personer

Detaljer

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19. B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =

Detaljer

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER Kap.: 4.d Side: 1 av 21 1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER Generisk: Med generisk menes stor grad av likhet og overførbarhet mellom komponenter og systemer med hensyn til teknisk

Detaljer