FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

Transkript

1 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE

2 PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Forskalingsblokker Støttemur og grunnmur. Dokument nr.: - Filnavn: Multiblokk, beskrivelse Revisjon Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Kåre Njærheim Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Betongfastheter Rambøll Vassbotnen 1 Postboks 8058 NO-4068 Stavanger T F

3 PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 3 (10) INNHOLD 1. PRODUSENT PRODUKTBESKRIVELSE BRUKSOMRÅDER EGENSKAPER BETINGELSER FOR BRUK... 5 VEDLEGGSLISTE 1. Vedlegg 1. Detaljtegninger av forskalingsblokker 2. Vedlegg 2 Statiske beregninger

4 PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 4 (10) 1. PRODUSENT Multiblokk AS, Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes. 2. PRODUKTBESKRIVELSE. Blokkene leveres i to størrelser: Dimensjoner er gitt i tabell BRUKSOMRÅDER. Forskalingsblokkene kan benyttes til støping av ringmurer, grunnmurer, vegg mot terreng og støttemurer. For detaljtegninger av blokkene: Se vedlegg 1 Tabell 1. Blokktype (cm) Lengde (mm) Bredde (mm) Høyde (mm) Vekt pr stk (kg) Liter betong p m2 mur/vegg 20x Ca ,1 15x Ca ,1 Antall pr m2 (stk) 4. EGENSKAPER. 4.1Mekanisk styrke. Forskalingsblokkene har en normalisert minimum trykkfasthet, f b, på 20,0 MPa (avhengig av betongkvalitet) og en bøyestrekkfasthet, f fm på 1,2MPa. 4.2 Egenskaper ved brannpåvirkning. Blokkene tilfredsstiller klasse A1 i henhold til NS-EN Utstøpt og upusset murverk av forskalingsblokk kan anvendes der det kreves REI 240 i TEK. Det forutsetter at blokkene utføres og dimensjonering som angitt nedenfor. 5.3 Lydisolering Luftisolasjon for vegger av forskalingsblokk med tykkelse 200mm og densitet 2300 kg/m3. Overflate Lydreduksjonstall, Rw (db) Slemming 52 Puss på begge sider Varmeisolering Vegger av Forskalingsblokk uten isolering har en varmegjennomgangskoeffisient ( U-verdi) på ca. 3 W(m 2 K).

5 PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 5 (10) 5. BETINGELSER FOR BRUK. 5.1 Prosjektering generelt. Bærende vegg- og støttemurkonstruksjoner som ikke dekkes av anvisningene i det følgende, og når høyden er større enn 2,4m, skal alltid beregnes og dimensjoneres i henhold til NS-EN Prosjektering av støttemurer Fundamentering Støttemurer plasseres normalt på et armert betongfundament, se fig 1 og 2. Ved plassering på telefarlig grunn av silt, morene eller leire må det sikres mot teleskader ved masseutskifting med drenerende masser. Se fig 1. Frostfri dybde varierer fra sted til sted. Dybden for masseutskifting kan reduseres ved bruk av markisolering med trykkfast isolasjon. For utførelse på ikke telefarlig grunn se fig. 2. Fig 1. Eksempel på støttemur plassert på telefarlig grunn. Fig 2. Eksempel på støttemur plassert på ikke telefarlig grunn.

6 PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 6 (10) Fundamentstørrelse, tabell 3. Fig 3. Forklaring fundamentstørrelser. Utstøping og armering. Støttemurer utstøpes med betong B20 M60 i henhold til NS-EN 1992 og armeres og dimensjoneres iht til tabell 3 og Fig 3. Bruk av tabell 3 forutsetter følgende: Maksimal høyde 2,4m. Ingen terrenglast eller punktlaster på bakenforliggende terreng. Blokkene stables nøyaktig i anleggsflatene slik at blokkvangen på trykksiden (utsiden) medvirker til bærekapasiteten. Vertikal armering P1 og P2 monteres med 15 mm overdekning mot blokkvangen. Tabell 4 Armering for utstøpt støttemur for Forskalingsblokk 20x 500 og 15x 500 (h <1400mm) Fig. 4. Armering

7 PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 7 (10) Bevegelses fuge. For hver ca. 20m bør det anordnes bevegelsesfuge for å unngå sprekker. Fig 5. Bevegelsesfuge Drenering g tilbakefylling. Hele frysesonen bak muren skal tilbakefylles med drenerende, ikke telefarlige masser som grov sand, grus, pukk eller kult. Telesikre masser føres helt opp til dekklag eller matjordlag. Drenslaget må stå i forbindelse med drensrør som legges frostfritt i bakkant av sålen. Røret må ha frostfritt avløp til overvannsledning eler til åpen grøft. I tillegg til drensrøret bør det anordnes av avløp Ø 100mm ved foten av muren. Se fig 1. Overflatebehandling. Muren kan stå ubehandlet. For å unngå fukt å trenge igjennom muren kan den slemmes/pusses på siden mot terreng. I tillegg kan det monteres drensplate mot jordsiden før tilbakefylling.

8 PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 8 (10) 7.3 Prosjektering av kjellervegger mot terreng. Fundamentering. Blokk 200x200x 500mm brukes som grunnmur. Blokkene settes på et fundament av betong. Dimensjoner bestemmes ut fra grunnens bæreevne og de laster som skal overføres. Frostsikring av fundamentet bør gjøres i henhold ti anvisninger i Byggforskseriens Byggdetaljer Ved gode grunnforhold, fast morene, fast grus og fjell, kan kjeller vegger støpes direkte på et avrettet og komprimert bærelag av pukk eller magerbetong. Fig 6 Utførelse grunnmur, eksempel. Fuktsikring. Fuktsikring av kjeller bør utføres som angitt i Byggforskseriens Byggdetaljer For å unngå riss bør det etableres bevegelsesfuge med ca. 20m avstand. Utstøping og armering. Dersom det ikke gjøres egne beregninger kan kjellervegger mot terreng utføres med dimensjoner som vist i fig.3 og tabell 3, med følgende forutsetninger: Belastning fra lett bolighus av tre i maksimalt tre etasjer, og normale spennvidder for tak og bjelkelag. Maksimal vegghøyde 2,4m. Utstøping med betong B20 M60 i henhold til NS-EN Armering med 2 stk kamstål Ø 8 horisontalt i hver fjerde fuge. 2 kamstål ø12 i bunn og topp av vegg.

9 PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 9 (10) Det er en forutsetning at veggen har mothold mot støpt kjellergolv evt. at friksjonen mot grunnen er stor nok til å oppta horisontaltrykket fra jordtrykket. Friksjonskraften må beregnes spesielt. Varmeisolasjon. Vegger må tilleggsisoleres der det stilles krav til varmeisolering. Isolasjonen plasseres på yttersiden av konstruksjonen for å oppnå god sikkerhet mot innvendige fuktskader, og utføres som vist i Byggforskseriens Byggdetaljer og Minst 1/3 av varmeisolasjonen plasseres på utvendig side som vist å på fig Montasje generelt. Forskalingsblokkene tørrstables, og skal legges i halvsteins forbandt. For å justere evt. skjevheter kan det brukes plastkiler som skyves inn fra innsiden. Vegger bør ikke stables mer enn ca. 1,2m før de armeres. (Husk overlapping 500mm). Betongen skal fylles opp i ca, 50cm lag som komprimeres godt med en pinne eller stavvibrator. Deretter fylles opp til midt i siste blokkskift i støpehøyden. Blokkene bør vannes innvendig før utstøping for å gi betongen best mulige herdebetingelser.

10 PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 10 (10) VEDLEGGSLISTE 1. Vedlegg 1. Detaljtegninger av forskalingsblokker 2. Vedlegg 2 Statiske beregninger