SINTEF Byggforsk bekrefter at. Asak Forskalingsblokk

Transkript

1 SINTEF Byggforsk bekrefter at Asak Forskalingsblokk SINTEF Certification Nr Utstedt: Revidert: Gyldig til: Side: 1 av 5 er vurdert å være egnet i bruk og tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon i henhold til Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK) og Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10), for de egenskaper, bruksområder og betingelser for bruk som er angitt i dette dokumentet 1. Innehaver av godkjenningen Asak Miljøstein AS Hvamstubben Skjetten Tlf: Produsent - Asak Ringerike AS, 3516 Hønefoss - Kristiansands Cementstøberi AS, 4658 Tveit - Vikaune Fabrikker AS, 7500 Stjørdal - Nordland Betong AS, 8003 Bodø 3. Produktbeskrivelse Asak Forskalingsblokk er betongblokker for utstøpning av kompakte betongmurer og betongvegger. Disse kan armeres både horisontalt og vertikalt. Blokken leveres i en standarddimensjon, som vist i Tabell 1. Øvrige mål er vist i Figur 1. Blokkene er laget av betong med densitet 2140 kg/m³. Blokkene tilfredsstiller toleransekategori D2 i henhold til NS-EN Bruksområder Asak Forskalingsblokk kan benyttes til støping av ringmurer, grunnmurer, vegger mot terreng og støttemurer. Tabell 1 Dimensjoner (byggemål) og tekniske data Vekt Blokk type Lengde () Bredde () Høyde () pr. stk. (kg) 20x Ende Liter betong pr. m² mur Ca. 100 Ca. 100 Antall blokker pr. m² Figur 1 Asak Forskalingsblokk (tilvirkningsmål) 5. Egenskaper 5.1 Mekanisk styrke Asak Forskalingsblokk har en normalisert trykkfasthet, f b, på 20,0 MPa målt iht. NS-EN og en deklarert bøyestrekkfasthet f, f,m på 1,2 MPa iht. NS-EN 15435:2008, Annex B. Dimensjonering av støttemurer og kjellervegger er beskrevet i avsnitt Egenskaper ved brannpåvirkning Produktet har brannteknisk klasse A1 iht. NS-EN , uten behov for prøving. Utstøpt, upusset murverk har en brannmotstand som tilsvarer REI 180 ved ensidigpåkjenning og REI 120 ved tosidig brannpåkjenning. Det forutsettes at veggene utføres og dimensjoneres som angitt i pkt. 7. SINTEF Byggforsk er norsk medlem i European Organisation for Technical Assessment, EOTA, og European Union of Agrément, UEAtc Referanse: Godkj Kontr Produktgruppe: Murblokker Hovedkontor: SINTEF Byggforsk Postboks 124 Blindern 0314 Oslo Telefon Copyright SINTEF Byggforsk Firmapost: byggforsk@sintef.no Trondheim: SINTEF Byggforsk Postboks 4760 Sluppen Trondheim Telefon

2 SINTEF Teknisk Godkjenning - Nr Side 2 av Lydisolering Lydreduksjonstall for vegg av Forskalingsblokk er vist i Tabell 2. Det må i praksis regnes med at feltmålt, veid lydreduksjonstall R' w i ferdig bygning blir 3-5 db lavere. Tabell 2 Luftlydisolasjon for vegger av Asak Forskalingsblokk med tykkelse 200 og densitet 2300 kg/m³ Overflate Lydreduksjonstall, R w (db) Kun sleing puss på hver side Prosjektering av støttemurer Fundamentering Støttemurer plasseres normalt på et armert betongfundament, se Figur 2. Ved plassering på telefarlig grunn av silt, leirholdig morenemasser eller leire, må det sikres mot teleskader ved masseutskiftning til drenerende materiale. Dybde for masseutskiftning kan reduseres ved bruk av markisolering. 5.4 Varmeisolering Vegger av Asak Forskalingsblokk som er utstøpte og uten tilleggsisolasjon har en U-verdi på ca 3 W/(m²K). 5.5 Bestandighet Asak Forskalingsblokk er testet med hensyn til frostbestandighet og oppfyller krav til klasse 3 i henhold til NS-EN 1338, 1339 og Miljømessige forhold 6.1 Helse og miljøfarlige kjemikalier Produktet inneholder ingen prioriterte miljøgifter eller andre relevante stoffer i en mengde som vurdres som helse- og miljøfarlige. 6.2 Inneklimapåvirkning Produktet er bedømt til å ikke avgi partikler, gasser, eller stråling som gir negativ påvirkning på inneklimaet, eller som har helsemessig betydning. 6.3 Påvirkning på jord og grunnvann Utlekking fra produktet er bedømt til å ikke påvirke jord og grunnvann negativt. 6.4 Avfallshåndtering/gjenbruksmuligheter Asak Forskalingsblokk skal kildesorteres som betong på byggeplass/ ved avhending. Produktet skal leveres til godkjent avfallsmottak der det kan materialgjenvinnes. 6.5 Miljødeklarasjon Det er ikke utarbeidet egen miljødeklarasjon i henhold til ISO for Asak Forskalingsblokk. 7. Betingelser for bruk 7.1 Begrensninger Det skal alltid beregnes og dimensjoneres i henhold til NS- EN 1992 når- murhøyden inkl. fundament er mer enn 2,4 m eller de bærende vegg- og støttemurkonstruksjonene ikke dekkes av anvisningene i dette dokumentet. Utførelse av støttemurer bør for øvrig gjøres i henhold til prinsippene i Byggforskseriens Byggdetaljer Figur 2 Eksempel på støttemur med Asak Forskalingsblokk plassert på telefarlig grunn Fundamentstørrelse må dimensjoneres avhengig av murens høyde og grunnforhold. Tabell 3 viser anbefalt fundamentstørrelse avhengig av murens høyde som kan anvendes når det ikke gjøres egne beregninger i hvert enkelt tilfelle. Utstøping og armering Dersom det ikke gjøres egne beregninger kan støttemurer utstøpes med betong B25 M60 i henhold til NS-EN 1992 og armeres og dimensjoneres som angitt i Figur 3 og Tabell 4. Drenering og tilbakefylling Området bak muren må tilbakefylles med drenerende, ikke-telefarlige masser som grov sand, pukk eller kult. Telesikre masser må føres helt opp til dekkelag eller matjordlag. Drenslaget må stå i forbindelse med drensrør som legges frostfritt i bunnen av utskiftet masse, slik at vann ikke blir stående under sålen, se Figur 2. Da vil også vann som trenger ned i forkant kunne drenes bort i drensrøret. Røret bør videre ha frostfritt avløp til overvannsledning eller til åpen grøft. Det må ikke brukes komprimeringsutstyr som gir større jordtrykk enn det muren er beregnet for. Lagvis tilbakefylling og eventuell

3 SINTEF Teknisk Godkjenning - Nr Side 3 av 5 komprimering med lett utstyr er ofte tilstrekkelig. Retningslinjer for komprimering må vurderes særskilt hvis arealet rett bak muren skal trafikkeres av kjøretøy. 7.3 Prosjektering av kjellervegger/ vegger mot terreng Fundamentering Vegger av Asak Forskalingsblokk mot terreng støpes på fundament av betong, se eksempel i Figur 4. Fundamentet må tilpasses grunnens bæreevne og de laster som skal overføres. Frostsikring av fundamentet bør gjøres i henhold til anvisningene i Byggforskseriens Byggdetaljer Ved gode grunnforhold kan kjellervegger støpes direkte på et avrettet, komprimert bærelag av pukk/ magerbetong. Fuktsikring Fuktsikring av kjellervegger bør utføres i henhold til prinsippene som er angitt i Byggforskseriens Byggdetaljer Sikring mot radon Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. For prosjektering av radontiltak, se Byggforskseriens Byggdetaljer Figur 3 Plassering av betongarmering i utstøpt støttemur av Asak Forskalingsblokk Tabell 3 Anbefalt fundamentstørrelse for støttemurer av Asak forskalingsblokk (se Figur. 3) Murhøyde (h) Bredde (b) Fundament Høyde (h 1 ) Fremstikk (b 1 ) Overflatevann fra terreng bak muren bør hindres i å renne nedover veggens overflate ved å la muren stikke opp noe høyere enn terrenget, la terrenget falle fra muren eller ved å legge en drensgrøft bak muren. Overflatebehandling Muren kan stå ubehandlet eller pusses/ slees. Utstøping og armering Dersom det ikke gjøres egne beregninger kan kjellervegger mot terreng utføres som vist prinsippielt i Figur 4, med følgende forutsetninger: - Belastning fra lett bygning tilsvarende bolighus av tre i maksimalt tre etasjer, og med normale spennvidder for tak og bjelkelag - Maksimal vegghøyde 2,4 m - Utstøping med betong B25 M60 i henhold til NS- EN Armering med 2 stk. kamstål ø8 horisontalt i hver fjerde liggefuge - Horisontalt mothold mot bunnen ved støpt kjellergulv Det er forutsatt at kjellerveggen har mothold i form av stive tverrvegger. Avstanden mellom avstivningsvegger skal maksimalt være 6 m for 200 tykke vegger av Asak forskalingsblokk. For større avstand på avstivningsvegger må det prosjekteres spesielt. Varmeisolasjon Vegger må tilleggsisoleres der det stilles krav til varmeisolering. Isolasjon plasseres fortrinnsvis på yttersiden av konstruksjonen for å oppnå god sikkerhet mot fuktskader, og utføres som vist i Byggforskseriens Byggdetaljer , og Minst 1/3 av varmeisolasjonen (helst 100 eller mer) plasseres på utvendig side av den bærende konstruksjonen i hele vegghøyden. Der høyden på utvendig tilbakefylling og isolasjon er mindre enn 1 m bør det legges en kuldebrobryter av minst 20 ekspandert polystyren (XPS) mellom murveggen og kjellergulv, se Figur 4.

4 SINTEF Teknisk Godkjenning - Nr Side 4 av 5 Figur 4 Eksempel på kjellerveggkonstruksjon mot terreng. Tabell 4 Betongarmering for utstøpt støttemur av Asak Forskalingsblokk Murhøyde Armeringsposisjon, se Figur 3 h P1 P2 P3 P4 P5 P6 P s/s250 1ø12 i topp - 2ø12 i bunn s/s250 12s/s400-2ø12 i bunn s/s250 12s/s400-2ø12 i bunn s/s250 10s/s250 12s/s400-2ø12 i bunn 10s/s300 12s/s s/s250 10s/s250 12s/s400 10s/s300 10s/s300 10s/s300 10s/s s/s250 12s/s250 12s/s400 10s/s300 10s/s300 10s/s300 10s/s s/s250 12s/s250 12s/s400 10s/s300 10s/s300 10s/s300 10s/s s/s250 12s/s250 12s/s400 10s/s300 10s/s300 10s/s300 10s/s s/s250 12s/s250 12s/s400 10s/s300 10s/s300 10s/s300 10s/s s/s250 12s/s250 12s/s400 10s/s300 10s/s300 10s/s300 10s/s300 - Maksimal høyde h (inkl. fundament) er 2,4 m - Blokkene stables nøyaktig i anleggsflatene slik at blokkvangen på trykksiden medvirker til bærekapasiteten. Forutsetninger: - Vertikal momentarmering legges på siden mot terreng og mellom horisontalarmering P3 og blokkvange slik at vertikalarmeringen P1 ligger inntil horisontalarmeringen P3. - Kamstål B500C iht. NS 3576 og NS-EN Diameter og plasseringsavstand i. 7.4 Montasje Forskalingsblokkene tørrstables og bør legges i halvsteins forbandt. For å justere eventuelle skjevheter kan det brukes plastkiler som skyves inn fra siden. Det anbefales at vegger ikke stables høyere enn ca 1,2 m før de armeres og utstøpes. Dersom det stables høyere før utstøping må sikkerhet mot utglidning vurderes. Maksimal støpehøyde er 2,4 m pr. støpeetappe. Blokkene bør vannes innvendig før utstøping for å hindre at betongen tørker for raskt. Det skal fylles opp i ca. 50 cm lag som komprimeres godt med en pinne eller stavvibrator. Ved støping i to etapper må den første utstøpingen avsluttes i midten av siste blokkskift. 8. Produksjonskontroll Fabrikkfremstillingen av Asak forskalingsblokk er underlagt overvåkende produksjonskontroll i henhold til kontrakt med SINTEF Byggforsk om Teknisk Godkjenning.

5 SINTEF Teknisk Godkjenning - Nr Side 5 av 5 9. Grunnlag for godkjenningen Godkjenningen er primært basert på verifikasjon av egenskaper som er dokumentert i følgende rapporter: Norges byggforskningsinstitutt. Laboratorieprøvning av vegg av forskalingsblokk mht. kontroll av samvirke mellom forskalingsblokk og plasstøpt betong. Rapport O-11051/2, datert Siv. ing. Ove Sletten. Beregninger av støttemur H = 2400, datert Rådgivende ingeniører BNO A/S. Armeringstabeller, datert Rådgivende ingeniører BNO A/S. Forskalingsblokk som grunnmur - Statiske beregninger, datert SINTEF Byggforsk. Måling av lydreduksjonstall i laboratorium av 200 betongskillevegg med Asak forskalingsblokk, datert Stavanger offshore tekniske skole. Prøving av forskalingsblokk iht. NS-EN 15435, datert Anvisning Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting. Norsk betong- og tilslagslaboratorium AS. Motstand mot frysing og tining iht. NS-EN 1338, NS-EN 1339 og NS-EN Rapport P 10040, datert NS-EN :2005+NA:2010 Prosjektering av murkonstruksjoner. Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering. 10. Merking Asak forskalingsblokk skal merkes på hver pall med produktnavn, produksjonssted, produktspesifikasjon og Kontrollrådets merke. Det kan også merkes med godkjenningsmerket for Teknisk Godkjenning; TG TG 2383 Godkjenningsmerke 11. Ansvar Innehaver/produsent har det selvstendige produktansvar i henhold til gjeldende rett. Bruksbetinget krav kan ikke frees overfor SINTEF Byggforsk utover det som er nevnt i NS Saksbehandling Prosjektleder for godkjenningen er Jorun-Marie Hisdal, SINTEF Byggforsk, avd. Byggematerialer og konstruksjoner, Trondheim. for SINTEF Byggforsk Marius Kvalvik Godkjenningsleder