Bæreevneklassifisering av bruer i riks- og fylkesvegnettet

Transkript

1 Bæreevneklassifisering av bruer i riks- og fylkesvegnettet Knut A Grefstad Bruseksjonen Vegdirektoratet Epost: knut.grefstad@vegvesen.no Telefon:

2 Trafikklaster på bruer ved prosjektering Forskriftslast 1912 Forskriftslast 1920 Forskriftslast 1930 Forskriftslast 1947 Forskriftslast 1958 Forskriftslast 1969 Forskriftslast 1971 (Internordisk trafikklast) Forskriftslast 1986 (Internordisk trafikklast) Forskriftslast 1995 (Internordisk trafikklast) Forskriftslast 2010 (Eurokode)

3 Forskriftslast

4 Forskriftslast 1930

5 Forskriftslast 1947

6 Forskriftslast 1958 Forskriftslast 1969

7 Forskriftslast 1971

8 Trafikklaster på eksisterende bruer

9 Bruksklasse Modulvogntog 60 tonn Tømmervogntog 60 og 74 tonn Spesialtransport veggruppe A/B Motorredskaper Sv 12/65 Spesialtransport Sv 12/100 Øvrige spesial- og engangstransporter

10 Veglister Veglister for riksveg, landsdekkende, sortert på fylker Normaltransport, tømmertransport og modulvogntog Mobilkraner - Sv 12/65 (Motorredskaper) Spesialtransport Veggruppe A/B/IKKE, Sv 12/100 Veglister for fylkes- og kommunale veger, fylkesvis, sortert på kommuner Normaltransport Tømmertransport Modulvogntog Mobilkraner - Sv 12/65 (Motorredskaper) Spesialtransport Veggruppe A/B/IKKE Spesialtransport Sv 12/100 Visualisert i NVDB

11

12 Klassifisering i Brutus og Veglister Brutus Intern bæreevneklassifisering Håndbok R NA-Rundskriv 2017/10 Revideres fortløpende Tillatt asfalttykkelse Veglister Juridisk gjeldende for all vegtrafikk Forskrift om bruk av kjøretøy. Kap. 5 Vekter og dimensjoner Vedl. til forskriften, Lovdata Revideres 1. april, 1. oktober. Øvrige endringer krever skilt Brutilstand

13 Bruksklasser og Veggruppe A

14 Sv 12/65 (Mobilkraner), Sv 12/100 (100-tonnsnett)

15 Bæreevneklassifisering av bruer Basert på forskriftslast Basert på gammel bæreevneklassifisering Basert på detaljberegning Håndbok R412 + NA-rundskriv 2017/10 Trafikklaster og øvrige laster Materialfastheter, last- og materialfaktorer Bruddgrensekombinasjon egenvekt+forskriftslast Begrenset til kontroll av overbygninger Tar til tider «lett» på brudekker Basert på prøvebelastning Basert på historikk

16 Klassifisering ved sammenligning

17 Klassifisering ved sammenligning

18

19 Tilstand

20 Status Ev- og Rv-bruer (2018) 4884 bruer registrert i Brutus 4869 bruer ferdig klassifisert 4855 bruer klassifisert for Bk 10/ klassifisert for Sv 12/ klassifisert for Sv 12/ bruer gjenstår hvorav 2 i hovedveglinja: Karmsundbrua (Rogaland) Falebrua (Møre og Romsdal)

21 Status Fv-bruer bruer registrert I Brutus bruer ferdig klassifisert bruer klassifisert for Bk 10/ bruer klassifisert for Sv 12/ bruer klassifisert for Sv 12/ bruer gjenstår

22 Utfordringer videre Gjenstående bruer å klassifisere: 642 bruer totalt på Fv, Rv, Ev Manglende dokumentasjon på en god del av bruene som gjenstår Fylkesvegreformen Driftsfase i forhold til veglister Bruer med prioritet 16B, dvs skader som innebærer at bæreevne ikke er tilstrekkelig Bruer med sårbar bæreevne Bruer med tidsbegrenset bæreevne

23 Interessante observasjoner

24 Interessante observasjoner 211 bruer i stål og betong bygd før 1930 fortsatt under trafikk i riks- og fylkesvegnettet, dvs eldre enn 89 år men tallene lyver. Byggeår er usikkert og mange er ombygd i ettertid 944 bruer i stål og betong bygd før 1947 fortsatt under trafikk i riks- og fylkesvegnettet, dvs eldre enn 72 år Mange har brudekke i betong med 30 mm overdekning, manglende fuktisolering i lengre perioder, utsatt for støvbindere (CaCl) og senere tinesalter Utsettes for overlast og akselløft som gir sannsynligvis vesentlig høyere konsentrerte laster enn det vi legger til grunn ved bæreevneklassifisering Aldri hørt om at det har forekommet overbelastning. Bør bety at dagens nye betongbruer som prosjekteres for 100 års brukstid skal ha gjennomgående god nok bestandighet. Den eldste trebrua i riks- og fylkesvegnettet er bygd i Alle gamle trebruer er borte.

25 Børtevann bygd i 1922 (?)

26 Børtevann bygd i 1922 (?) Dimensjonert for totalvekt 10 t i 1922, klassifisert for Bk 10/60 A med 50 mm asfalt i 2015

27 Beisfjord bygd i 1959

28

29 Dora Ubåtbunkers, Trondheim

30 Inspeksjon Beisfjord

31 Engeløy lavbru bygd i 1978

32 Avsluttende kommentarer Forsiktig utnyttelse av materialene gir lang brukstid. Bruer som er bygd på 1930-tallet kan faktisk ha bedre bæreevne enn tilsvarende bruer bygd på 1960-tallet Stålbruer er enkle å forvalte fordi man ser på utsiden hvordan tilstanden er og det er enkelt å finne dimensjoner på bjelker, staver og forbindelsesmidler. En stålbru uten tegninger kan måles opp og så kan det lages tegninger. Sånn er det ikke med betong. Derfor er dokumentasjon svært viktig for betongbruer. Kan noen ganger se ut som om betong virkelig tåler kommafeil..