UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS"

Transkript

1 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS Akershus Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement Alkalier Sand Stein Tot. alder Rissvidde Dybde stein ut i pasta Dok. av ekspansj. % mm % kg/m3 kg/m3 % % % rb. (år) (mm) (mm) pasta (%) (x100) reaktivitet kulvert Vinge 60 0,15 S r bru S,L? S bru P,L,V Ingen 0 S bru L S IR kulvert L? 0.1 S bru S,P,L Ingen 0 S IR kulvert Vinge S kulvert Vinge 100 0,1 S bru S S IR (svinn?) bru S? S R+ Tette fuger

2 2 S19 Bru, søyle med krakeleringsriss Byggeår: 1962 Feltregistrering Feltregistreringen foretatt på søylene i akse 1-4 og ett landkar ser ut til å være utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I tillegg til denne feltregistreringen har studentene (Rune Magnus Thomassen og Ragnhild Martinussen) vurdert brua spesielt i sin prosjektoppgave ved NTNU med tittel: Alkalireaksjoner i betongkonstruksjoner: Skadekonsekvenser bestemt ved feltundersøkelser og beregning av restbæreevne. Prosjektrapporten er tidligere oversendt til oppdragsgiver. I følge registreringsskjemaet er det observert et relativt stort omfang av vertikale riss på søyler. Omfanget varierer avhengig av akse og søylenummer. Maksimal rissvidde observert i akse 1-4 er 0,65 mm. Studentene har også bemerket at fugene er tette pga ekspansjon av bruplata. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra søyle 1 i akse 8. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,05-0,075 mm, og de gikk fra 0 til ca 55 mm inn i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,15 mm, og risset kunne følges 77 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som tyder på et relativt stort omfang av alkalireaksjoner (dvs. ca 25 % av steinene hadde riss ut i pasta og det var mye riss i selve pastaen, samt hvit utfelling i luftporer). I tynnslip ble det påvist alkaligel og relativt stort omfang av reagerte tilslagskorn. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 51 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 85 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,5 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at langsgående riss observert på søylene har sammenheng med påviste alkalireaksjoner. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning i søylene er reaktiv (høyt innhold av alkalireaktive bergarter og høyt alkali-innhold).

3 3 Bilde av uttakssted for prøver (S 19) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S19-3)

4 4 S49 Kulvert, vinge Byggeår 1979 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele kulverten er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på èn av vingene på kulverten. Nettrissene dekker ca 60 % av arealet, og maksimal observert rissvidde er 0,15 mm. På øvrige konstruksjonsdeler ble det ikke påvist nettriss. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra vingen mot nord-vest med påvist nettriss. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,075-0,10 mm, og de gikk fra 0 til ca 30 mm inn i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,10 mm, og risset kunne følges 25 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et lite omfang ( begynnende stadium ), dvs. noen steiner med riss ut i pasta og noen riss i selve pastaen, samt hvit utfelling i enkelte luft-porer i èn av kjernene. I tynnslip ble det påvist litt alkaligel og noen reagerte tilslagskorn. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 52 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 37 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,0 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på den ene vingen har sammenheng med påviste alkalireaksjoner (i begynnende stadium ) på den vel 20 år gamle konstruksjonen. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning er reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (høyt innhold av alkalireaktive bergarter, og alkaliinnhold som ligger over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

5 5 Bilde av uttakssted for prøver (S 49) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S49-1)

6 6 S50 Bru, landkar Byggeår 1972 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele brua er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert riss på brua. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra søndre landkar, frontvegg. Det ble ikke observert riss i verken kjerneoverflatene eller i planslipet. Verken i planslipet eller i tynnslipet kunne det påvises signifikante forhold som tyder på alkali-reaksjoner (kun 1 % stein med riss ut i pasta, lite riss i selve pastaen, ingen påvist alkaligel i tynnslip og ingen reagerte tilslagskorn). Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 20 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 25 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 2,3 kg/m 3 betong Samlet vurdering Ingen observasjoner gjort i felt eller noen av resultatene fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner fra den ca 30 år gamle konstruksjonen gir indikasjoner om alkalireaksjoner. Resultatene viser videre at benyttet tilslagssammensetning i landkaret ligger like over dagens grenseverdi med hensyn til å være reaktiv i henhold til dagens regelverk (nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21, NB21). Alkali-innholdet i betongen er imidlertid lavere enn kritisk grenseverdi gitt i NB21, slik at betongsammensetningen samlet sett skal betraktes som ikke-reaktiv.

7 7 Bilde fra uttakssted for prøver (S 50) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S50-1)

8 8 S53 Bru, søyler Byggeår: 1964 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele brua ekskl. noen av søylene er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på søyler. Nettrissene dekker ca 20 % av arealet, og maksimal observerte rissvidde er 0,10 mm. Ut fra vedlagte foto kan rissene minne om svinnriss. På øvrige konstruksjonsdeler ble det ikke påvist nettriss. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra en søyle i akse 4. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,05-0,075 mm, men rissene kunne ikke følges innover fra overflaten. I planslipet ble det ikke observert riss i overflata. Verken i planslipet eller i tynnslipet kunne det påvises forhold som tyder på alkalireaksjoner (ingen stein med riss ut i pasta, ingen signifikante riss i selve pastaen, ingen hvit utfelling i luftporer, ingen påvist alkaligel og ingen reagerte tilslagskorn). Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 30 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - ingen alkalireaktive bergarter i stein - alkali-innhold ca 6,8 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner fra den knapt 40 år gamle konstruksjonen tyder ikke på at observerte nettriss på søylene har sammenheng med alkalireaksjoner. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning i søylene ligger i grenseland med hensyn til å være reaktiv i henhold til dagens regelverk (nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21) samlet innhold av risikobergarter ligger akkurat på dagens kritiske grenseverdi på 15 %, mens alkali-innholdet er meget høyt.

9 9 Bilder fra uttakssted for prøver (S 53) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S53-1)

10 10 S56 Bru, landkar Byggeår 1964 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på begge landkarene og alle søylene er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss i varierende omfang på søylene, med maksimal observert rissvidde på 0,10 mm. På landkarene ble det påvist nettriss på ca 10 % av arealet, mest der det er rennende vann på grunn av fugelekkasje. Også for landkarene var maksimal observert rissvidde 0,10 mm. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra landkar fra ytterkant mot sør i område med krakeleringsriss. Rissviddene i kjerneoverflaten var 0,10 mm for èn av kjernene, og rissene gikk 55 mm inn i betongen. For de to øvrige kjernene ble det ikke observert riss i kjerneoverflaten. Verken i planslipet eller i tynnslipet kunne det påvises forhold som tyder på alkalireaksjoner (ingen stein med riss ut i pasta, ingen signifikante riss i selve pastaen, ingen hvit utfelling i luftporer, ingen påvist alkaligel og ingen reagerte tilslagskorn). Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 43 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 2 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,1 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner fra den knapt 40 år gamle konstruksjonen tyder ikke på at observerte nettriss på landkarene har sammenheng med alkalireaksjoner. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning i det undersøkte landkaret ligger like over dagens grenseverdi for å betraktes som reaktiv i henhold til dagens regelverk (nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21) samlet innhold av risikobergarter ligger like over dagens kritiske grenseverdi, mens alkali-innholdet er godt over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg/m 3.

11 11 Bilder fra uttakssted for prøver (S56) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S56-3)

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND Oppland Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK Telemark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO Oslo Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Alkalireaksjoner befaringsskjema for kartlegging av konstruksjoner side 1 av 3 Generelt Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Som ledd i forskningsprosjektet Optimal

Detaljer

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

Alkalireaksjoner i betongdammer

Alkalireaksjoner i betongdammer Alkalireaksjoner i betongdammer Undersøkelse og tilstandsutvikling Bård Aslak Birkeland, Statkraft Energi AS VTFs vårmøte 23. mai 2007 Bakgrunn Prosjekt- og hovedoppgave ved NTNU Samarbeid med Statkraft,

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette?

Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette? Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette? Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene 2010, Trondheim 2010-10-14 Innhold Hva er alkalireaksjoner? Hvor i Norge finner vi det? Hvordan

Detaljer

NORCEM A.S FoU Avd. RAPPORT NR. GRADERING Åpen 9D4/03017 OPPDRAG

NORCEM A.S FoU Avd. RAPPORT NR. GRADERING Åpen 9D4/03017 OPPDRAG RAPPOR NR. OPPDRAG NORCEM A.S FoU Avd. 9D4/03017 UNDERSØKELSE AV SAMMENHENGEN MELLOM KARAKERISIKA FOR BEONG MED HENSYN IL FAREN FOR ALKALI REAKSJONER OG ENDENS IL RISSDANNELSER OPPDRAGSGIVER/ REKVIREN

Detaljer

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG

BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG NB Publ.21 Bestandig betong med alkalireaktivt tilslag Høring april 2017 Forbehold om ansvar Denne publikasjonen fra Norsk Betongforening er utarbeidet av en

Detaljer

Alkalireaksjoner i betong - felterfaringer

Alkalireaksjoner i betong - felterfaringer Alkalireaksjoner i betong - felterfaringer Redigert av Jan Lindgård SINTEF Bygg og miljø, Sement og betong Børge Johannes Wigum ERGO Engineering Geology Ltd. Mars 2003 2 PROSJEKTDELTAGERE Pukk- og grus

Detaljer

Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres

Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-10 Aktiviteter: TB1: Tilstandsutvikling nyere bruer TB2: Alkalireaksjoner i betong

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

Intern rapport nr. 2214

Intern rapport nr. 2214 Intern rapport nr. 2214 Selvkomprimerende betong E-134 Heggstad - Damåsen Sammendrag Rapporten beskriver et feltforsøk med selvkomprimerende betong utført av Statens vegvesen Buskerud. Støpeobjekt, betongresept,

Detaljer

Alta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012

Alta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012 Alta kommune Inspeksjon bruer 212. Tidsrom: 1-1-212 til 3-8-212 Inspeksjoner 212 er utført i henhold til Statens vegvesen "Inspeksjonshåndbok for bruer", håndbok 136 og i samsvar med de retningslinjer

Detaljer

Elgeseter bru Elgeseter bru

Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru er bygd fra 1949-51 og er en betongbru i 9 spenn Spenninndeling er 21.25 m+7x22.5 m +21.25 m=200 meter Bredde = 23.40 m fordelt på rekkverksrom, 2 opphøyde gangbaner

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato: Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru Utgave: 1 Dato: 2014-05-26 Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Reguleringsplan

Detaljer

DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG

DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2015 LØRENSKOG

Detaljer

Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak

Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak Vassdragsteknisk forum Region Midt Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak Hans Stemland SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk

Detaljer

- Dokumentasjon, oppfølging og tiltak

- Dokumentasjon, oppfølging og tiltak Alkalireaksjoner i betongbruer - Dokumentasjon, oppfølging og tiltak Bård Pedersen & Eva Rodum Vegdirektoratet, Tunnel og betong 24.09.2015 Pedersen & Rodum Teknologidagene 23. september 2015 Kjemisk fysisk

Detaljer

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger Rica Hotell Gardermoen 2.-5. mai 2011 Kurs nr. 1111102 Tid: 2.-5. mai 2011 Sted: Rica Hotel Gardermoen Komité: Sverre Smeplass, Skanska Norge AS

Detaljer

ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL

ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL Norsk betong - og tilslagslaboratorium AS, Osloveien 18 B, 7018 Trondheim www.nbtl.no Norwegian Concrete and Aggregate Laboratory Ltd, Osloveien 18 B, 7018 Trondheim Norway ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL

Detaljer

Fredrikstad bru Vedlikehold

Fredrikstad bru Vedlikehold Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Ferdigstilt 1957 Hovedspenn med fagverksbue i stål, spennvidde 196 meter Totallengde på 824 meter Viadukter av prefabrikerte kassedragere

Detaljer

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Tjeldsundbrua i Nordland: Terje Kanstad, Professor, NTNU PhD-prosjekt: Simen Kongshaug, PhD-kandidat, HiOA/NTNU 1 Teknologidagene SVV, Trondheim

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 2015 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O

Detaljer

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre.

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. VTF Nord Norge 3. september 2009 Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. 1 Agenda Litt om foredragsholder Litt om Repvåg Kraftlag Litt om Reguleringsanlegget Litt om Dam Ørretvatn Litt

Detaljer

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset SINTEF Byggforsk ola skjølsvold Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset Resultater fra prøving etter 21,5 års eksponering Prosjektrapport 29 2008

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

Statusdokument. Videre satsningsområder i FARIN

Statusdokument. Videre satsningsområder i FARIN Statusdokument Videre satsningsområder i FARIN Utarbeidet gjennom felles diskusjon av FARIN s medlemmer 28. oktober 2008 Innhold 1 GENERELT 3 2 FARIN S MANDAT OG MYNDIGHET 4 3 FOKUS PÅ PETROGRAFI 4 3.1

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Tilstandsutvikling bruer Overordnede målsetninger Gi økt kunnskap om dagens tilstand og nedbrytningsmekanismer for eksisterende bruer i betong,

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene 2012 Prosjektleder Bård Pedersen Overordnede problemstillinger 1. Hvordan kan vi best mulig forvalte eksisterende konstruksjoner?

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn N o t a t Oppdrag: Kortreist betong på Svalbard Dato: Desember 2016 Emne: Laboratorietesting av grovt tilslag og betong Oppdr.nr.: 712372 Utarbeidet av: Halvor Winsnes Kontrollert av: Petter Skattum Sign.:

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 5. Støttemurer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 5. Støttemurer Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 2. Underbygning 5. Støttemurer Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3

Detaljer

Bruprosjektering i totalentreprise, byggherre. Anders Aamodt, byggeleder

Bruprosjektering i totalentreprise, byggherre. Anders Aamodt, byggeleder Bruprosjektering i totalentreprise, byggherre Anders Aamodt, byggeleder Agenda Kort om prosjektet Krav til prosjekteringskompetanse i konk.gr.lag Beskrivelse av bru i konk.gr.lag Krav til håndbøker m.m.

Detaljer

Gulv på grunn i større bygg må være oppdelt med fuger, for eksempel i et mønster som vist i Figur 1.

Gulv på grunn i større bygg må være oppdelt med fuger, for eksempel i et mønster som vist i Figur 1. GULV PÅ GRUNN Flytende betonggulv, prinsipper for utforming. Knapt noen konstruksjonstype av betong er så hyppig gjenstand for reklamasjoner som betonggulv. De vanligste feil eller skader det klages på

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

(A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder

(A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder (A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011356 Del 2, for ingeniører Rica Hotel Gardermoen Del 2: 10.-13. januar 2011 Kurs nr. 1011356 Tid: Del 2: 10.-13. januar 2011 Sted: Rica

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...

Detaljer

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor

Detaljer

Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner

Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Fagdag 12. februar 2013 Bård Pedersen Tunnel- og betongseksjonen Innhold Hensikt og mål med delprosjektet Litt fakta om bruer i det norske

Detaljer

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet

Detaljer

Skodjebruene i tegl engineering brick benyttet i 100 år Norsk Murdag Fredrik Røtter, Daglig leder Consolvo AS

Skodjebruene i tegl engineering brick benyttet i 100 år Norsk Murdag Fredrik Røtter, Daglig leder Consolvo AS Skodjebruene i tegl engineering brick benyttet i 100 år Norsk Murdag 25.04.2013 Fredrik Røtter, Daglig leder Consolvo AS Skodjebruene Beliggenhet Skodjebruene Beliggenhet Skodjebruene Skodje Bru Fakta

Detaljer

NORMIN 2000 HOVEDPROSJEKTRAPPORT ALKALIREAKSJONER I BETONG

NORMIN 2000 HOVEDPROSJEKTRAPPORT ALKALIREAKSJONER I BETONG NORMIN 2000 HOVEDPROSJEKTRAPPORT ALKALIREAKSJONER I BETONG MARS 1999 NORMIN 2000 - Hovedprosjekt; Alkalireaksjoner i betong side 1 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 5 VIDEREUTVIKLING AV PETROGRAFISK METODE...

Detaljer

Strømrapport Måling av overflate, dimensjonering, sprednings- og bunnstrøm ved Brattleia i februar mars 2016

Strømrapport Måling av overflate, dimensjonering, sprednings- og bunnstrøm ved Brattleia i februar mars 2016 Strømrapport Måling av overflate, dimensjonering, sprednings- og bunnstrøm ved Brattleia i februar mars 216 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk...3 2. Resultater...4 2.1 Strømdata sammendrag...4 2.2 Strømroser...5

Detaljer

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på

Detaljer

Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua

Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Rapport nr. 01 Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Forprosjekt konstruksjoner RAPPORT RAPPORT Detalj- og reguleringsplan for E6 Vindåsliene - Korporalsbru Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 125040001

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk

Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk Riss i kantdragere -Observasjoner på bruer i Trondheimsområdet -Resultater fra laboratorieforsøk med fiberarmert betong -Forslag til beregningsmetodikk Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 3. Bruer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 3. Bruer Side: 1 / Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 2. Underbygning 3. Bruer Side: 2 / Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3 B.2.3 Bruer...

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

Anbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv

Anbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv Anbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv 00 Generelt 01 Innhold Disse retningslinjene viser hvorledes man skal bearbeide stålglattet betongunderlag før beleggarbeider, og de retter

Detaljer

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011: Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 15420 Utbygging Hedmark Frode Bakken Saksbehandler/innvalgsnr: Frode Bakken - 62553662 Vår dato: 21.03.2013 Vår referanse: 2012/129340-074 RV 3 Alvdal Situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Alkalireaksjoner i betong hva har vi lært i løpet av 25 år?

Alkalireaksjoner i betong hva har vi lært i løpet av 25 år? Alkalireaksjner i betng hva har vi lært i løpet av 25 år? Jan Lindgård Senirfrsker SINTEF Byggfrsk Bergindustriens høstmøte, Trndheim 16. ktber 2015 Byggfrsk 1 Innhld Litt m skademekanismen alkalireaksjner

Detaljer

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer - 1 - Bærekraftige bygningsmaterialer Nye miljøvennlige betongmaterialer Nina P. Borvik Frokostmøte 8.juni 2017 - 2 - Skanska Teknikk Betongteknologi BIM Klima, energi og bygningsfysikk Spisskompetanse

Detaljer

BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper

BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper - Krav til teknisk dokumentasjon Bård Pedersen Vegdirektoratet, Vegavdelingen Tunnel- og betongseksjonen Betongtilslag Disposisjon Krav i NS-EN 206 og

Detaljer

Forprosjektrapport side 1 av 11

Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 2 av 11 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGET... 3 1.2 BESKRIVELSE AV BRUSTEDET... 3 1.3 ESTETISK UTTRYKK... 4 2 BESKRIVELSE AV BRULØSNINGEN...

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Konstruksjonsprinsipper

Konstruksjonsprinsipper Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende

Detaljer

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder (A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder Kurs nr. 1311306 27. - 30. mai 2013 Quality Hotel 33 Østre Aker vei 33, Oslo Kurs nr.: 1311306 Tid: 27. 30. mai 2013 Sted: Quality

Detaljer

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget er svakt hellende. De øverste 200 m av grøfta vil passere

Detaljer

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder (A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder Kurs nr. 1211306 7. - 10. mai 2012 Quality Hotel 33 Østre Aker vei 33, Oslo Kurs nr. 1211306 Tid: 7. 10. mai 2012 Sted: Quality Hotel

Detaljer

Intern rapport nr. 2220

Intern rapport nr. 2220 Intern rapport nr. 2220 Reparasjon og vedlikehold av brukonstruksjoner skadet av alkalireaksjoner Sammendrag Rapporten er basert på relevante artikler i Proceedings fra 11th International Conference on

Detaljer

VEDLEGG A11 Geoteknisk rapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

VEDLEGG A11 Geoteknisk rapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING DETALJREGULERING Høringsutgave FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING VEDLEGG A11 Geoteknisk rapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID 2013002 Kommune: Randaberg Region vest Stavanger

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Inspeksjons-oppsummering 1. Graderingsforklaring 21. Strekk: 1, 37490 --- 37489 22. Strekk: 2, 37489 --- 37487 23

Innholdsfortegnelse. Inspeksjons-oppsummering 1. Graderingsforklaring 21. Strekk: 1, 37490 --- 37489 22. Strekk: 2, 37489 --- 37487 23 7. RØRINSPEKSJON Rørinspeksjonsrapport ligger vedlagt. Dersom videoene ønskes kontakt VAV v/ane Kristiansen. De fleste strekningene er rørinspisert. Av 1763 meter er 1620 m rørinspisert. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014

Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014 Foto 20061137_005:

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim

All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim Ubetydelig CO 2 utslipp i tittel betydelig overdrevet I alle

Detaljer

NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen

NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen Blandingssementer, CEM II og CEM III Norcem Anlegg FA, 20 % flygeaske Norcem Standard FA,

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Rv 110, Ørebekk - Simo utvidelse fra to- til firefelt

Rv 110, Ørebekk - Simo utvidelse fra to- til firefelt COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 www.cowi.no Statens Vegvesen Region Øst Rv 110, Ørebekk - Simo utvidelse fra to- til firefelt Seut bru 2 felt under -

Detaljer

HALFEN HLJ HLJ-SL 10-N

HALFEN HLJ HLJ-SL 10-N HALFEN HLJ B E TO N G HLJ-SL 10-N HA L F E N H L J K O NTRAKS J O NS F UG E SYSTEM introduksjon Industrieböden Industrigulv medmit HALFEN HALFEN HLJ HLJ Kontraksjonsfugesystem Load joint SL Ekspansjons-

Detaljer

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk 3/5 3/5/0 05/36/0 Tegneforklaring og informasjon : Rekkverk Venstre siden Profil : Bredde 55. 0.000 60. 0.750 72. 0.750 92.499 0.750 92. 0. 25.000 0. 25.00 0.750 65.000 0.750 77.000 0.750 82.000 0.000

Detaljer

Dimensjonering av betongbruer i bruksgrensetilstand

Dimensjonering av betongbruer i bruksgrensetilstand Dimensjonering av betongbruer i bruksgrensetilstand Evaluering av beregningsgrunnlaget i Eurokode-systemet og norsk praksis Synne Aasrum Midtgarden Bygg- og miljøteknikk Innlevert: desember 2015 Hovedveileder:

Detaljer

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Profil-rapport 1. Prosjekt-informasjon 2. Graderingsforklaring 3. Strekk: 1, 17798 --- 17796 4. Strekk: 2, 17796 --- 99997 5

Innholdsfortegnelse. Profil-rapport 1. Prosjekt-informasjon 2. Graderingsforklaring 3. Strekk: 1, 17798 --- 17796 4. Strekk: 2, 17796 --- 99997 5 Innholdsfortegnelse Prosjekt navn: Dato: Prosjekt nr.: Ansvarlig: 20120921_Skytterdalen 21.09.2012 3516 Hønefoss Profil-rapport 1 Inspeksjon: 1 Prosjekt-informasjon 2 Graderingsforklaring 3 Strekk: 1,

Detaljer

Støpetips Legging av skifer trinn for trinn

Støpetips Legging av skifer trinn for trinn LEGGING AV SKIFER I denne brosjyren finner du en enkel trinnfor-trinn beskrivelse av hvordan du legger et skifergulv. Vårt eksempel viser omlegging av et eksisterende gulv, men prinsippet er det samme

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 2. Observasjoner Det ble på befaringen opplyst om at det kun er registrert sprekker og riss i øverste etasje i trapperom mot vest, se figur 1 for trapperommets beliggenhet. Øvrige deler av bygningen er

Detaljer

Stavanger Kommune. Inspeksjon bruer 2015. Tidsrom: 01-01-2015 til 23-03-2015

Stavanger Kommune. Inspeksjon bruer 2015. Tidsrom: 01-01-2015 til 23-03-2015 Hjem Sinus.BK Rapporter Sinus.TD Sinus.ROS Filarkiv Logg av Stavanger Kommune Inspeksjon bruer 215. Tidsrom: 1-1-215 til 23-3-215 Inspeksjoner er utført i henhold til Statens vegvesen "Inspeksjonshåndbok

Detaljer

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING DETALJREGULERING Høringsutgave FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID 2013002 Kommune: Randaberg Region vest Stavanger

Detaljer

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører.

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. Betonggulv Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. OPPBYGGING AV FLYTENDE BETONGGULV PÅ GRUNN All betong

Detaljer

Vegfylling på kalk- og sementpeler

Vegfylling på kalk- og sementpeler Vegfylling på kalk- og sementpeler Forfatter: Vikas Thakur 1 Med bidrag fra: Ove Strømme 1, Per Bjørn Gjelsten 2, Odd Arild Lindseth 3, Audun Egeland Sanda 4 1 Geotekniker, Statens vegvesen 2 Prosjektleder,

Detaljer

Naturfaredag Skagerak arena 7. april 2014

Naturfaredag Skagerak arena 7. april 2014 Naturfaredag Skagerak arena 7. april 2014 Robust brufundamentering i tilknytning til rennende vann Frode Oset Geoteknikk- og skredseksjonen TMT Vegdirektoratet Robust brufundamentering i tilknytning til

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 4. 8. oktober 2010 (A2) Videregående kurs i betongteknologi

Detaljer

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder (A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder Kursnr.: 1511306 18. - 21. mai 2015 Quality Hotel 33 Østre Aker vei 33, Oslo Kursnr.: 1511306 Tid: 18. 21. mai 2015 Sted: Quality Hotel

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG. Bygg & Infrastruktur

NOTAT SAMMENDRAG. Bygg & Infrastruktur NOTAT OPPDRAG Fv. 260 Frogner Bru DOKUMENTKODE 126495-RIG-NOT-005 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst OPPDRAGSLEDER Ingrid Christensen KONTAKTPERSON Håkon Håversen SAKSBEH

Detaljer

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-11 Innhold FA-betong Overflatebehandling Tidlig Case Tresfjordbrua

Detaljer

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen Optimal design for redusert materialforbruk og klimagassutslipp Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 Comfort Hotel Grand, Gjøvik, 6. 10. februar 2012 Kurs nr. 1211302 Tid: 6. 10.

Detaljer

Litt om oss og vår filosofi

Litt om oss og vår filosofi Tlf 992 59 135 www.karmoynaturstein.no knu-dal@online.no Litt om oss og vår filosofi Miljø Naturstein er dessuten et miljøvennlig materiale som også kan gjenbrukes til samme formål, eller til annen eventuell

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed Hva er nytt? Kapitlet består av tekst som tidligere var punktene 5.1 og 5.2 i håndbok V499. Krav til fugefri utførelse

Detaljer

(U4) Utførelse av spennarmeringsarbeider for produksjonsleder, kontrolleder og formann

(U4) Utførelse av spennarmeringsarbeider for produksjonsleder, kontrolleder og formann Kursnr 1111101 Tid: 31.01-02.02 2011 Sted: Vinger hotell, Kongsvinger Forelesere og komité: Sivilingeniør Teknologiavdelingen Teknisk sjef Sivilingeniør Bruseksjonen Sivilingeniør Lars Narvestad, Dr. ing

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket

Detaljer