D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE"

Transkript

1 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet oppnås. Lastdata, materialdata og beregningsmodeller er såpass sikre at den ønskede sikkerheten mot brudd kan oppnås med relativt stor nøyaktighet. Å prosjektere bygningskonstruksjoner for en bestemt levetid er mye mer komplisert og usikkert. Den største feilen gjøres ofte i vurderingen av miljøpåkjenningen det vil si klassifiseringen av påkjenningen. I tillegg trenger man ikke alltid prosjektere for den endelige levetiden for alle konstruksjonsdeler. Det er et viktig poeng at miljøpåkjenningen kan være forskjellig på betongelementenes og knutepunktenes ulike overflater. For eksempel vil det nesten alltid være forskjellig miljøpåkjenning på utsiden og innsiden av en sandwich vegg. En flate som skal påføres betong (påstøp, fugeutstøping etc.) vil få mindre miljøpåkjenning enn elementets øvrige flater. De samme vurderingene kan gjøres med hensyn til beskyttelse med isolasjon, tekking, fuging, belegg etc. Man skal også huske på at det er lokale forskjeller på miljøpåkjenningen som for eksempel vertikale og horisontale flater, og på overside og underside av horisontale flater. Overflater som utsettes for vann eller fuktighet må vurderes med hensyn til muligheten for drenasje og faren for riss i samme området. I slike områder kan man oppgradere miljøkravet eller gi betongen og stålet ekstra overflatebelegg. Ansvarsfordelingen med hensyn til prosjektering av konstruksjonens totale bestandighet er ofte uklar, og bør defineres i prosjektdokumentene sammen med miljøklassifiseringen. Den prosjekterende har et prosjekteringsansvar i følge gjeldende norske forskrifter, men det må antas at ansvaret for prosjektering av bestandighet begrenses til det som har med sikkerhet å gjøre. Generelt vedlikeholdsansvar er som regel helt og holdent byggherrens ansvar. Retningslinjer for dimensjonerende brukstid er definert i NS 3490 pkt. 2.4 \38\ se figur D 14.1 og danner grunnlag for krav til armeringsoverdekning, betongsammensetning etc. se påfølgende kapitler. Tabell D Retningslinjer for klassifisering av dimensjonerende brukstid. Minste dimensjonerende Konstruksjonstype brukstid (år) 10 Midlertidige konstruksjoner 1) Utskiftbare konstruksjonsdeler, kranbjelke, lager Landbruksbygninger og andre tilsvarende konstruksjoner 50 Bygningskonstruksjoner og andre vanlige konstruksjoner 100 Monumentale bygningskonstruksjoner, bruer og andre anleggskonstruksjoner 1) Konstruksjoner eller deler av konstruksjoner som kan tas ned for å bli satt opp på nytt, skal ikke antas å være midlertidige.

2 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 97 Det er velkjent at en trekonstruksjon bør behandles jevnlig med maling eller beis for å hindre råteangrep. Stålkonstruksjoner må males med jevne mellomrom for å hindre korrosjon. Fugemasser, taktekking og maling har begrenset holdbarhet. Betongkonstruksjoner bør også følges opp i bruksfasen. Ikke nødvendigvis med overflatebehandling, men med jevnlig og planlagt inspeksjon for å kartlegge status slik at eventuelle vedlikeholdsarbeider kan planlegges. Byggherrer bør gis informasjon om betydningen av kontinuerlig vedlikehold også for betongkonstruksjoner. Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner er en mer avansert metode enn det som er forutsatt i NS-EN og NS Generell informasjon finnes bl.a. i \39\. Informasjon om bestandige betongkaier finnes i \40\ MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV BETONGELEMENTER Miljøklassifisering Armerte betongkonstruksjoner av permanent karakter skal miljøklassifiseres i henhold til punkt i NS 3473 \13\. Dette gjøres ved å dele miljøet opp i eksponeringsklasser som vist i tabell D 14.4 på side 99. Armeringsoverdekning Minimum armeringsoverdekning (C min ) for ubehandlet armeringsstål bestemmes ifølge tabell 15.6 i NS Disse kravene er vist i tabell D Se for øvrig bind B, punkt 5.2. Husk at den prosjekterte overdekningen (C nom = C min + C) normalt må velges større enn minimumskravet for å gi rom for avvik ( C) se detaljerte anvisninger i punkt Tabell D Minimum armeringsoverdekning (C min ) av hensyn til korrosjonsbeskyttelse. 50 års dimensjonerende 100 års dimensjonerende levetid levetid Eksponerings- Eksponerings- Korrosjons- Lite korrosjons- Korrosjons- Lite korrosjonsklasse XC, XD, klasse XF og XA 1) ømfintlig ømfintlig ømfintlig ømfintlig XS og XSA (informativt) armering armering armering armering XC1 25 mm 15 mm 35 mm 25 mm XC2, XC3, XC4 XF1, XF3, XA1, XA2 35 mm 25 mm 45 mm 35 mm XD1, XD2, XD3, XF2, XF4, 50 mm 40 mm 60 mm 50 mm XS1, XS2 XA3, XA4 XS3 XF4 (skvalpesone) 60 mm 50 mm 70 mm 60 mm XSA Fastsettes Fastsettes Fastsettes Fastsettes særskilt særskilt særskilt særskilt 1) Eksponeringsklasse XF og XA vil, avhengig av kombinasjon med fuktighet, salter og sulfater, også kreve en korrosjonsbeskyttelse av armeringen. Ved et miljø karakterisert av flere eksponeringsklasser skal den minimumsoverdekningen som gir det strengeste kravet velges. Forskjellige kombinasjoner av betongsammensetning, armeringsoverdekning og rissviddebegrensninger kan gi samme dimensjonerende levetid. Norsk Standard gir imidlertid bare regler for én kombinasjon for 50 års prosjektert levetid og én for 100 års levetid. Vanlig kamstål er lite korrosjonsømfintlig, og når dette anvendes

3 98 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE som bøyler utenfor spenntau, vil disse automatisk sikre spenntauene (som er korrosjonsømfintlige) nok overdekning se figur D Statens Vegvesen setter i Prosjekteringsregler for bruer, punkt , \41\ egne krav til minimumsoverdekning i størrelsesorden 30 mm til 100 mm. (Disse reglene er for tiden under revisjon.) Det er ikke alltid like kurant å øke armeringsoverdekningen på elementer med standard tverrsnitt se tabell A 4.1. Nødvendig sjikttykkelse i sandwich vegger avhengig av miljøpåkjenning er vist i tabell C 4.3. Figur D Eksempler på krav til armeringsplassering. (Det er forutsatt dimensjonerende levetid 50 år, eksponeringsklasse XC3, 13 mm spenntau, maks bøylediameter 8 mm og toleransen på armeringsplasseringen C er ± 5 mm.) Man kan redusere overdekningen eller øke levetiden ved å benytte korrosjonsbestandig eller overflatebehandlet armering se punktene 12.2 og Selv om korrosjonsbestandig armeringsstål er kostbart, kan det ofte være økonomisk å bruke dette der man vanskelig kan øke armeringsoverdekningen. Vanligvis kan anbefalingene i tabell D 14.3 betraktes som konservative med hensyn til bruk av rustfritt eller syrefast armeringsstål. \42\, \43\, \44\ Tabell D Minimum armeringsoverdekning (C min ) av hensyn til korrosjonsbeskyttelse for ulike typer armeringsstål. 50 års dimensjonerende levetid Miljø Eksponerings- Eksponerings- Ubehandlet Rustfritt Syrefast klasse klasse kamstål armerings- armerings- (informativt) stål stål Innendørs, lav luftfuktighet XC1 15 mm Moderat eller høy luftfuktighet, XC2, XC3, XC4 XF1, XF3, 25 mm 15 mm karbonatisering, evt. med frost. XA1, XA2 Moderat kjemisk påvirkning Klorider i alle miljøer, evt. med frost. XD1, XD2, XD3 XF2, XF4 40 mm 25 mm 15 mm Sterk kjemisk påvirkning, husdyrgjødsel XS1, XS2 XA3, XA4 Marine konstruksjoner i tidevannssoner XS3 XF4 skvalpesone 50 mm 40 mm 25 mm

4 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 99 Tabell D Miljøklassifisering av betong. Eksponerings- Beskrivelse av miljø Eksempler på hvor eksponeringsklassene kan klasse forekomme (informativt) 1 Ingen risiko for korrosjon eller nedbrytning X0 Betong uten armering eller innstøpt metall: Betong inne i bygninger med meget lav luft- Alle miljøer, unntatt der det er frysing/tining, fuktighet. slitasje eller kjemisk angrep. For betong med armering og innstøpt metall: meget tørt. 2 Korrosjon fremkalt av karbonatisering XC1 Tørt eller permanent vått Betong inne i bygninger med lav luftfuktighet. Betong som permanent er neddykket i vann. XC2 Vått, sjelden tørt Betongoverflater i kontakt med vann over lengre tid. Fundamenter. XC3 Moderat fuktighet Betong inne i bygninger med moderat eller høy luftfuktighet. Utvendige konstruksjoner som er beskyttet mot regn. XC4 Vekselvis vått og tørt Betongoverflater i kontakt med vann, som ikke er i eksponeringsklasse XC2 3 Korrosjon fremkalt av klorider som ikke stammer fra sjøvann XD1 Moderat fuktighet Betongoverflater utsatt for luftbårne klorider XD2 Vått, sjelden tørt Betong utsatt for industrivann som inneholder klorider. Svømmebasseng. XD3 Vekselvis vått og tørt Brudeler utsatt for sprut som inneholder klorider. Veidekker. Deler av parkeringsanlegg i kontakt med klorider. 4 Korrosjon fremkalt av klorider fra sjøvann XS1 Utsatt for luftbårne klorider, men ikke i direkte Konstruksjoner nær eller på kysten. kontakt i sjøvann XS2 Permanent neddykket Deler av marine konstruksjoner. XS3 Tidevannssoner, skvalpesoner og sprutsoner Deler av marine konstruksjoner. 5 Fryse-/tineangrep med og uten avisingsmiddel XF1 Moderat vannmetning, uten avisingsmiddel Vertikale betongoverflater utsatt for regn og frost. XF2 Moderat vannmetning, med avisingsmiddel Vertikale betongoverflater i veikonstruksjoner utsatt for frost og luftbårne avisingsmidler. XF3 Høy vannmetning, med avisingsmiddel Horisontale betongoverflater utsatt for regn og frost. XF4 Høy vannmetning, med avisingsmiddel eller Vei- og brudekker utsatt for avisingsmidler. sjøvann Betongoverflater utsatt for frost og direkte sprut. som inneholder avisingsmidler. Skvalpesoner i marine konstruksjoner utsatt for frost. 6 Kjemisk angrep XA1 Lite kjemisk aggressivt miljø iht. NS-EN XA2 Moderat kjemisk aggressivt miljø iht. NS-EN XA3 Meget kjemisk aggressivt miljø iht. NS-EN Kjemisk angrep fra husdyrgjødsel XA4 Konstruksjoner i kontakt med husdyrgjødsel Klassen omfatter blant annet konstruksjoner som spalteplank og gjødselkjellere. 8 Særlig aggressivt miljø XSA Konstruksjoner utsatt for sterkt kjemisk angrep Klassen omfatter blant annet konstruksjoner som er som ikke er dekket av de andre eksponeringsklas- i kontakt med væsker med lav ph, f.eks. fôrsiloer. sene, og som gjør særskilte beskyttelsestiltak påkrevd. Dette kan kreve spesialkomponert betong, membraner e.l.

5 100 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE Betongens materialsammensetning Forutsetningene for overdekningskravene i tabell D 14.2 og D 14.3 er at betongen har en foreskrevet tetthet i overdekningssonen se punkt om tetthet og tabell 11.1 med tilhørende tekst om herdetiltak. For å sikre dette, blir betongen inndelt i bestandighetsklasser se Nasjonalt tillegg A, NS-EN \6\. Tetthetskravene varierer med miljøpåkjenningene. I tabell D 14.5 vises kravene til sammenheng mellom bestandighetsklasser og eksponeringsklasser. Tabell D Betongens materialsammensetning ved ulike miljøpåkjenninger og bestandighetsklasser. Bestandighetsklasse Materialkrav M90 M60 MF45 M40 MF40 Største masseforhold m = v / (c + Σkp) 0,90 0,60 0,45 0,45 0,40 0,40 Minste luftinnhold i fersk betong 4% 4% Minste effektive bindemiddelmengde c + Σkp (kg/m 3 ) Enkel beskrivelse av miljø Eksponeringsklasse Meget tørt X0 X (X) (X) (X) (X) (X) Karbonatisering, regn og frost på XC1, XC2, XC3, XC4, XF1 X (X) (X) (X) (X) vertikalflater Klorider, moderat fuktighet, XD1, XS1, XA1, XA2 a), XA4 b) X (X) (X) (X) moderat kjemisk påvirkning, husdyrgjødsel Fryse-/tineangrep med og uten XF2, XF3, XF4 X (X) (X) avisingsmiddel Klorider, vått, deler av marine kon- XD2, XD3, XS2, XS3, XA3 a) X X c) struksjoner, sterk kjemisk påvirkn. Særlig aggressivt miljø XSA a) Betongsammensetning og beskyttelsestiltak fastsettes særskilt. Betongsammensetningen skal minst tilfredsstille kravene til M40. a) Om det i eksponeringsklasse XA2, XA3 eller XSA er mulighet for kontakt med sulfater i konsentrasjoner høyere enn grenseverdien for XA2, skal det i produksjonsunderlaget presiseres at det skal anvendes sufatbestandig sement. b) For konstruksjoner utsatt for husdyrgjødsel skal det i produksjonsunderlaget angis at det skal anvendes minst 4 % silikastøv. c) MF40 hvis konstruksjonen også plasseres i XF2, XF3, XF4. Sammenhengen mellom miljøklasser, masseforhold og fasthetsklasser er vist i figur D Statens Vegvesen setter i Prosesskode-2 \14\ egne krav som kan avvike noe fra NS-EN (Prosesskode-2 er for tiden under revisjon.) Når det gjelder generelt grunnlag for å lage bestandig betong, henvises det til punktene 10.2, , og For den prosjekterende er det kravet til armeringsoverdekning som har størst betydning. Tabell D 14.6 er derfor gruppert etter kravene til dette for øvrig finnes all informasjon i tabellene D 14.2, D 14.4 og D 14.5.

6 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 101 Tabell D Eksponeringsklasser med tilhørende minimumskrav til bestandighetsklasse og armeringsoverdekning (C min ) for kamstål (50 års levetid). Ekspo- Ekspo- Minimum Minimum Eksempler på på hvor eksponeringsklassene Miljø Miljø nerings- Beskrivelse av av miljø miljø Bestandig- armeringsklassklasse hetsklasse overdekn. kan kan forekomme (informativt) Karbo- Karbo-XC1XC1 Tørt Tørt eller eller permanent vått vått Betong inne i i bygninger med lav luftfuktighet M mm mm nati- nati- Betong som permanent er er neddykket i i vann. sering sering XC2 XC2 Vått, Vått, sjelden tørt tørt Betongoverflater i i kontakt med vann over 25 mm lengre tid. tid. Fundamenter. XC3 XC3 Moderat fuktighet Betong inne i i bygninger med moderat eller høy luftfuktighet. Utvendige konstruksjoner som er M60 beskyttet mot regn. XC4 XC4 Vekselvis vått vått og og tørt tørt Betongoverflater i i kontakt med vann, som ikke er er i i eksponeringsklasse XC2. Frost Frost XF1 XF1 Moderat vannmetning, uten uten Vertikale betongoverflater utsatt for regn og 25 mm avisingsmiddel. frost. XF3 XF3 Høy Høy vannmetning, uten uten avisings- Horisontale betongoverflater utsatt for regn og MF45 middel. frost. MF45 Kjemisk KjemiskXA1XA1 Lite Lite kjemisk aggressivt miljø miljø iht. iht. NS-EN XA2 XA2 Moderat kjemisk aggressivt miljø miljø 40 mm iht. iht. NS-EN Klorider Klorider XD1 XD1 Moderat fuktighet Betongoverflater utsatt for luftbårne klorider. XD2 XD2 Vått, Vått, sjelden tørt tørt Betong utsatt for for industrivann som inneholder klorider. Svømmebasseng. XD3 XD3 Vekselvis vått vått og og tørt tørt Brudeler utsatt for for sprut som inneholder klorider. Veidekker. Deler av parkeringsanlegg i i kontakt med klorider. Sjøsalt SjøsaltXS1XS1 Utsatt Utsatt for for luftbårner klorider, men men Konstruksjoner nær eller på kysten. ikke ikke i i direkte kontakt med med sjøvann. XS2 XS2 Permanent neddykket Deler av av marine konstruksjoner. 40 mm Klorider Klorider XF2 XF2 Moderat vannmetning, med med Vertikale betongoverflater i i veikonstruksjoner MF45 + frost + frost avisingsmiddel. utsatt for for frost og og luftbårne avisingsmidler. XF4 XF4 Høy Høy vannmetning, med med Vei- Vei- og og brudekker utsatt for avisingsmidler. MF45 avisingsmiddel eller eller sjøvann. Betongoverflater utsatt for frost og direkte sprut som inneholder avisingsmidler. Kjemisk KjemiskXA3XA3 Meget Meget kjemisk aggressivt miljø miljø iht. iht. NS-EN Gjødsel GjødselXA4XA4 Konstruksjoner i i kontakt med med Klassen omfatter bl.a. konstruksjoner som husdyrgjødsel spalteplank og og gjødselkjellere. Sjøsoner Sjøsoner XS3 XS3 Tidevannssoner, skvalpesoner og og Deler av av marine konstruksjoner. 50 mm sprutsoner. 50 mm Sjøsalt SjøsaltXF4XF4 Høy Høy vannmetning, med med avisings- Skvalpesoner i i marine konstruksjoner utsatt MF45 + frost + frost middel middel eller eller sjøvann. for for frost. MF45 Særlig Særlig XSA XSA Konstruksjoner utsatt for for sterkt kje- kje- Klassen omfatter bl.a. konstruksjoner som er Fastsettes særskilt aggres- aggres- misk misk angrep som som ikke ikke er er dekket av av i i kontakt med væsker med lav ph, f.eks. fôr- sivt sivt annen annen eksponeringsklasse, og og som som siloer. gjør gjør særskilte eksponeringstiltak påkrevd. Dette Dette kan kan kreve kreve spesialkomponert betong, membraner e.l. e.l. *) MF40 hvis konstruksjonen også plasseres i klasse XF2, XF3, XF4. Tabellen viser at kravene til bestandighetsklassen varierer annerledes enn kravene til armeringsoverdekningen. Imidlertid brukes det ofte betong med høy fasthetsklasse som automatisk tilfredsstiller kravene til eller M40 (B35, B45, B55 iflg. figur D 11.3). Med krav om MF 45 eller MF 40 (4 % luft) kan dette være litt krevende å oppnå, siden lufttilsetningen reduserer trykkfastheten. Ifølge pkt vil 4 % luft redusere trykkfastheten ca. 20 %.

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER 102 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER Miljøklassifisering Det er upraktisk å ha forskjellige miljøklassifisering for

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Bestandighet, krav til betongen og eigenskapar

Detaljer

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder.

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Høgskolen i Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB 22512 Statistikk og materiallære Lærer/telefon: Deleksamen 2 Materiallære Inge R. Eeg Litian Wang Grupper: 2.bygg Dato: 02.06.2015

Detaljer

Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet

Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet NS-EN 1992 og NS-EN 206-1 gir oppskrift på hvordan det skal velges 20 eksponeringsklasser basert

Detaljer

Betongseminar

Betongseminar Betongseminar 26.04.2018 Dan Arve Juvik BETONGKVALITETER NS EN 206 Siviligeniør Dan Arve Juvik Bakgrunn Avtale om fri flyt av varer og tjenester mellom EU og EFTA felles standarder Forpliktet til å ta

Detaljer

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø Gro Markeset COIN- Concrete Innovation Centre SINTEF Betongforeningen, Universitetet i Stavanger, 18.11.08 Innhold: Generelt om bestandighet

Detaljer

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... 3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen... 3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet...3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...

Detaljer

Betongkonstruksjoner. 6. og 7. januar. Praktisk betongdimensjonering. Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde

Betongkonstruksjoner. 6. og 7. januar. Praktisk betongdimensjonering. Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde Skriv inn formel her. 6. og 7. januar Praktisk betongdimensjonering (11) Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde Betongkonstruksjoner Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 1 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS Sentrale begrep om forskaling frå Forskalingshandboka 2 Hud Kontakt med

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012 HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE 2012 Trondheim 5.-6. januar 2012 Harald Rosendahl, Dr techn. Olav Olsen Morten André B. Helland, Rambøll 1 EKSEMPLER PÅ PRODUKSJONSUNDERLAG Veiledning

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

NS-EN 206 og NS-EN i praktisk bruk

NS-EN 206 og NS-EN i praktisk bruk COWI Fredrikstad 3. desember 2015 Betongteknologi for rådgivarar NS-EN 206 og NS-EN 13670 i praktisk bruk (2) Magne Maage Innhald Eksponeringsklassar og skademekanismer Alkalireaksjonar Bestandighetsklassar

Detaljer

Revisjon av NS 3420. Beskrivelser for bruk av keramiske fliser og naturstein. Endringer og viktige momenter i 2005

Revisjon av NS 3420. Beskrivelser for bruk av keramiske fliser og naturstein. Endringer og viktige momenter i 2005 Revisjon av NS 3420 Beskrivelser for bruk av keramiske fliser og naturstein. Endringer og viktige momenter i 2005 Seniorforsker Tlf: 93243126 e-post: arne.nesje@sintef.no www.byggkeramikkforeningen.no

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket

Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2011-10-13 Innhold Bakgrunn bestandighetsproblematikk og skader Betongrehabilitering

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

Vedlegg 1 Opprinnelig versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

Vedlegg 1 Opprinnelig versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF Vedlegg 1 Opprinnelig versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF Tunneler/Prosjektering og bygging/vann- og frostsikring Fra Teknisk regelverk utgitt 27. august 2013 < Tunneler Prosjektering

Detaljer

Det er tatt utgangspunkt i krav i NS-EN ISO I SVV Prosesskode 2 er noen av kravene skjerpet, og det er en rekke krav som kommer i tillegg.

Det er tatt utgangspunkt i krav i NS-EN ISO I SVV Prosesskode 2 er noen av kravene skjerpet, og det er en rekke krav som kommer i tillegg. Sjekkliste for prosjekterende av KB Dette er en sjekkliste for prosjekterende av katodisk beskyttelse av betong ved påtrykt strøm. Sjekklisten gjelder katodisk beskyttelse av betong eksponert mot atmosfæren

Detaljer

09c.16 Leca Maxi Pipe

09c.16 Leca Maxi Pipe Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09c - 1 09c Pipe 09c.16 Leca Maxi Pipe 09c.16.1 NB5.2332342A (2013) MURT SKORSTEIN Konstruksjonstype: Med isolasjon og fôringsrør Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets

Detaljer

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Teknologidagene 2013, Varige konstruksjoner Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no RETT PÅ SAK! Nye betongspesifikasjoner

Detaljer

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget

Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget COWI Fredrikstad 3. desember 2015 Betongteknologi for rådgivarar Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget (1) Magne Maage Samanheng mellom lover og standardar EUs byggevareforordning (EUs byggevaredirektiv)

Detaljer

09f.41 Våtrom med Leca Lettvegg 118 mm

09f.41 Våtrom med Leca Lettvegg 118 mm Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09f - 1 09f Våtrom 09f.41 Våtrom med Leca Lettvegg 118 mm 09f.41.1 LG1.1211223 (2013) PLASSTØPT NORMALBETONG Volum... Konstruksjonsdel: Gulv på grunnen Fasthetsklasse:

Detaljer

D11 SIKRING AV BETONGEN 65

D11 SIKRING AV BETONGEN 65 D11 SIKRING AV BETONGEN 65 Plastiserende (P-stoffer) og superplastiserende stoffer (SP-stoffer) De plastiserende stoffene får gjerne betegnelsen lignosulfonat-, naftalein- eller melaminbaserte. P-stoffene

Detaljer

09f.41 Våtrom med Leca Lettvegg 118 mm

09f.41 Våtrom med Leca Lettvegg 118 mm Prosjekt: SAINT-GOBAIN BYGGEVARER-TEKSTER, NS 3420:2016 Side: 09f - 1 09f Våtrom 09f.41 Våtrom med Leca Lettvegg 118 mm 09f.41.1 LG1.1211223 (2016) PLASSTØPT NORMALBETONG Volum... Konstruksjonsdel: Gulv

Detaljer

Utførelse av betong og beleggsarbeider. Bernt Kristiansen AF Gruppen

Utførelse av betong og beleggsarbeider. Bernt Kristiansen AF Gruppen Utførelse av betong og beleggsarbeider Bernt Kristiansen AF Gruppen Sammenstilling av regelverket Plan- og bygningsloven (PBL) Byggeteknisk forskrift (TEK) Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)

Detaljer

GOD BETONG ER BESTANDIG

GOD BETONG ER BESTANDIG GOD BETONG ER BESTANDIG En definisjon av begrepet god betong kan variere hos de forskjellige aktører i byggebransjen fra produsent via utførende til byggherre. I denne brosjyren er det betongens bestandighet

Detaljer

Det er tatt utgangspunkt i krav i NS-EN ISO I SVV Prosesskode 2 er noen av kravene skjerpet, og det er en rekke krav som kommer i tillegg.

Det er tatt utgangspunkt i krav i NS-EN ISO I SVV Prosesskode 2 er noen av kravene skjerpet, og det er en rekke krav som kommer i tillegg. Sjekkliste for prosjekterende av KB Dette er en sjekkliste for prosjekterende av katodisk beskyttelse av betong ved påtrykt strøm. Sjekklisten gjelder katodisk beskyttelse av betong eksponert mot atmosfæren

Detaljer

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav OSLO LUFTHAVN AS 16.01.2014 Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 05 Betongarbeid Orientering Kapitlet omfatter arbeider forbundet med betongarbeider,

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode

Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2467 Seksjon for materialteknikk Dato: 2006-09-05 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2467

Detaljer

4.5.2 Isolerte elementer

4.5.2 Isolerte elementer 86 Dersom man ønsker å benytte uisolerte, stående elementer som lastbærende, er det visse minimumsmål som bør overholdes. En del av disse er illustrert i figur A 4.58. For boliger med små laster, færre

Detaljer

Hovedkontor. Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6 2120 Sagstua, Norway. Tel.: +47 62 97 20 00 Fax: +47 62 97 20 99 post@resconmapei.no www.resconmapei.

Hovedkontor. Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6 2120 Sagstua, Norway. Tel.: +47 62 97 20 00 Fax: +47 62 97 20 99 post@resconmapei.no www.resconmapei. Hovedkontor Produksjon: Gandalf Kommunikasjon AS, www.gandalf.as. Trykk: Grafisk Senter Grøset Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6 2120 Sagstua, Norway Tel.: +47 62 97 20 00 Fax: +47 62 97 20 99 post@resconmapei.no

Detaljer

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Korleis har krava til bestandighet mhp krav til masseforhold og overdekning endra seg dei siste 100 åra? Kva konsekvensane har dette hatt? Kva er dei største suksessane

Detaljer

Konstruksjonsprinsipper

Konstruksjonsprinsipper Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket

Detaljer

Ny NS-EN 206+NA - Betong

Ny NS-EN 206+NA - Betong Norsk Betongdag, 30. oktober 2014 Ny NS-EN 206+NA - Betong SPESIFIKASJON, EGENSKAPER, FRAMSTILLING OG SAMSVAR VIVIAN MELØYSUND Innhold Standard Norge Revisjonsprosessen Hva er NS-EN 206+NA De viktigste

Detaljer

Kap.: 05 Betongarbeider Side 8 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Kap.: 05 Betongarbeider Side 8 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav Kap.: 05 Betongarbeider Side 8 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 05 Betongarbeider Redigering av beskrivelsen Postnummersystemet er KK.BBB.LL, der - KK er kapittelnummer

Detaljer

Begreper og beskrivelser standarder 1504

Begreper og beskrivelser standarder 1504 Workshop byggutengrenser.no 15.Februar 2012 Slik kan betongoverflater etterbehandles Begreper og beskrivelser standarder 1504 Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s NS-EN 1504 «Produkter og

Detaljer

Eksempler på poster med bruk av NS 3420 - N: (2012) Mur- og Flisarbeider Side 09-1. Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh.

Eksempler på poster med bruk av NS 3420 - N: (2012) Mur- og Flisarbeider Side 09-1. Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh. Side 09-1 09 Murarbeider 09.23 Yttervegger 09.23.1 NB2.7173152 MURT FORBLENDING Murprodukt: Teglstein Murproduktets trykkfasthet: 35 MPa Overflatebehandling: - Med fuging side 1 - Uten behandling side

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

Combi Coat B e s k y t t e r. B e v a r e r. F o r s k j ø n n e r.

Combi Coat B e s k y t t e r. B e v a r e r. F o r s k j ø n n e r. Combi Coat B e s k y t t e r. B e v a r e r. F o r s k j ø n n e r. Hva er Combi Coat? pulverbelegg sinkfosfatering varmforsinking stål Combi Coat kombinerer de to beskyttende behandlingsmetodene varmforsinking

Detaljer

Å bygge bro, fra planlegging til utførelse, når kan vi påvirke klimagasspåkjenningene?

Å bygge bro, fra planlegging til utførelse, når kan vi påvirke klimagasspåkjenningene? Å bygge bro, fra planlegging til utførelse, når kan vi påvirke klimagasspåkjenningene? Claus K. Larsen / Lise Bathen Tunnel- og betongseksjonen, Vegdirektoratet Miljøvennlige betongkonstruksjoner Forutsetninger

Detaljer

Bolting i berg 7 9 oktober 2008. Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon

Bolting i berg 7 9 oktober 2008. Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon Bolting i berg 7 9 oktober 2008 Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon Det benyttes i dag flere materialkvaliteter innen bergsikring. Mest benyttet er kamstål som produseres etter

Detaljer

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse 25(555) 05 Betong 02.05.23.1.1 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 250 mm 42,3 m2 02.05.23.1.2 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 450 mm 19 m2 02.05.23.1.3 under terreng (grubevegger) Tykkelse

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Kva bør ein rådgivande ingeniør ha kunnskap

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 8: Stålkonstruksjoner Kristian Berntsen Hva er nytt? Kapittelet er noe stokket om for å samsvare bedre med Eurokoden Mindre henvisninger til Eurokoden. Eurokodens

Detaljer

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Produksjon av betong iht. R762 Prosess 84-2015 Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen 100 års levetid.. Vi har nesten 18.000 trafikkerte bruer..og ca. 360 fergekaier Disposisjon Innledning

Detaljer

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Oppgave: gjøre betongflaten varig, vakker og variert Designer Konsulent Håndverker Kunstner Daglig og faglig driver av BETONGstudio på Enerhaugen

Detaljer

Betongarbeid i kaldt klima.

Betongarbeid i kaldt klima. Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta

Detaljer

Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua

Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua Byggeleder betongkontrakt, INDIRA Management AS Generelle krav på bruer Byggherrens muligheter til å påvirke/sette kravene Hålogalandsbrua, betongarbeider

Detaljer

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,

Detaljer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Teknologidagene Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer TB1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer Stig Henning Helgestad Tunnel- og betong seksjonen Vegdirektoratet

Detaljer

Totalentreprise Rehabilitering tak. Kapp Melkefabrikk. Vedlegg E. Tekniske spesifikasjoner

Totalentreprise Rehabilitering tak. Kapp Melkefabrikk. Vedlegg E. Tekniske spesifikasjoner Totalentreprise Rehabilitering tak Kapp Melkefabrikk Vedlegg E Tekniske spesifikasjoner Side 2 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 ORIENTERING 3 2 BYGGING 3 2.1 Generelt 3 2.1.1 Høy arkitektonisk-, bygnings- og

Detaljer

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09a - 1 09a Yttervegger 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS 09a.45.1 NB2.2393332A (2013) MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets trykkfasthet: 5 MPa Eksponering:

Detaljer

Rullebrettanleggene i Drammen

Rullebrettanleggene i Drammen Rullebrettanleggene i Drammen RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2512 Region sør Teknologiavdelingen Dato: 2008-03-14 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2512 Tittel Vegdirektoratet

Detaljer

Bygningsfysikk badeanlegg

Bygningsfysikk badeanlegg Badeteknisk messe 04.03.2009 Fred Solvik Avdeling Spesialfag Bygg, Oslo Utfordringer mht klimaskiller: Høy temperatur og luftfuktighet Glassarealer Stort varmetap Luftlekkasjer/kondens Kuldebroer / overflatetemperaturer

Detaljer

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF (7) Elementmontasje Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk 6. 7. januar 2011 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 Referanse

Detaljer

Valg av stål i varme og fuktige miljøer Svømmehaller

Valg av stål i varme og fuktige miljøer Svømmehaller Valg av stål i varme og fuktige miljøer Svømmehaller Erik Algaard Rådg. ing. Bygningsfysikk MULTICONSULT AS Hvor ligger utfordringene for bygningsfysikeren? Inneklima, trykk og tetting Gulv, membraner

Detaljer

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon.

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon. Lydgjennomgang En funksjonsriktig fuge uten luftlekkasjer vil i alminnelighet være tilstrekkelig lydisolerende Det vises til bind E for mer utfyllende opplysninger 163 FUGETYPER I betongelementbygg forekommer

Detaljer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2015 Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer TB1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer Stig Henning Helgestad Tunnel- og betong seksjonen Vegdirektoratet

Detaljer

09 Murerarbeid. 09.14 Leca Venti Pipe Ett-løps

09 Murerarbeid. 09.14 Leca Venti Pipe Ett-løps Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09-1 09 Murerarbeid 09.14 Leca Venti Pipe Ett-løps 09.14.1 NB5.2332342A MURT SKORSTEIN Konstruksjonstype: Med isolasjon og fôringsrør Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets

Detaljer

SVV Nye betongspesifikasjoner;

SVV Nye betongspesifikasjoner; SVV Nye betongspesifikasjoner; SV-Standard, SV-Lavvarme, SV-Kjemisk Øyvind Bjøntegaard Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok R762 Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no.

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no. 1 0. OPPDRAGSOVERSIKT RAPPORTENS TITTEL: Øvre Sogn Borettslag RAPPORT NR.: Ø.L. 1832 Tilstandsanalyse av P-hus i armert betong OPPDRAGSGIVER: SAKSBEHANDLER: FAGANSVARLIG: Øvre Sogn Borettslag v. styreleder

Detaljer

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.98

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.98 Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 14 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET...3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen...3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet... 3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...3

Detaljer

Weber Betongrehabilitering

Weber Betongrehabilitering Weber Betongrehabilitering 1 Hvorfor skades betong Armeringskorrosjon Det er mange årsaker til skade på betong. Her kan du lese om skadene og hvordan de oppstår. Betong utsettes for mange typer mekanismer

Detaljer

Teknologidagene okt.2014 Varige konstruksjoner

Teknologidagene okt.2014 Varige konstruksjoner Teknologidagene 6. 10. okt.2014 Varige konstruksjoner Vann- og frostsikring i fremtidige tunneler Vann- og frostsikring i fremtidige tunneler Sivilingeniør Christian Rønneberg Dr. ing A. Aas-Jakobsen.

Detaljer

Densitop /Densiphalt. P-hus - Skansen Borettslag OSLO NYE P-HUS EKSISTERENDE P-HUS. P-hus Sandvika

Densitop /Densiphalt. P-hus - Skansen Borettslag OSLO NYE P-HUS EKSISTERENDE P-HUS. P-hus Sandvika P-hus Sandvika Tett belegg Nye P-hus bør ha vanntette, frostsikre og slitesterke belegg på dekkene. Dette hindrer nedbrytning og reduserer vedlikeholdskostnadene med i størrelsesorden kr 50,- pr. m 2 pr.

Detaljer

Kap.: 00.05 Betongarbeider Side 2 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Kap.: 00.05 Betongarbeider Side 2 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav Kap.: 00.05 Betongarbeider Side 2 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 00 00.05 Betongarbeider ORIENTERING Dette kapitlet omfatter betongarbeidene knyttet til etablering

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. HRC 700 forankringssystem

SINTEF Byggforsk bekrefter at. HRC 700 forankringssystem SINTEF Certification Nr. 20072 Utstedt: 26.11.2010 Revidert: Gyldig til: 26.11.2015 Side: 1 av 5 SINTEF Byggforsk bekrefter at HRC 700 forankringssystem tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon gitt

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET...

DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... Betongkonstruksjoner Side: 1 av 1 1 HENSIKT OG OMFANG... DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET....1 Konstruksjonsfasthet betong.... Spennkraft for spennkabler... DIMENSJONERING...4.1.1.1 Generelt...4 Deformasjonslaster...4.

Detaljer

Beskrivende del Verdal fengsel, Nytt Lagerbygg K201 Generalentreprise

Beskrivende del Verdal fengsel, Nytt Lagerbygg K201 Generalentreprise 2558 Verdal fengsel, 12352 Nytt Lagerbygg Beskrivende del Utarbeidet av COWI AS Okkenhaugveien 4, 7600 Levanger ENTREPRISE BYGG. 1 Innhold KAP 2B BYGNING - BYGGETEKNIKK... 3 20 Generelt... 3 21 Grunn og

Detaljer

Bestandighet bergbolter

Bestandighet bergbolter Bestandighet bergbolter - Fagdag 2016 - Varige konstruksjoner - Tilstandsutvikling tunneler Bestandighet bergbolter Tilstandsutvikling Tunneler Levetid bolter, sprøytebetong, vann- og frostsikring, vifter

Detaljer

09f.42 Våtrom gulv av betong og Leca Finblokk

09f.42 Våtrom gulv av betong og Leca Finblokk Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09f - 1 09f Våtrom 09f.42 Våtrom gulv av betong og Leca Finblokk 09f.42.1 LG1.1211223 (2013) PLASSTØPT NORMALBETONG Volum... Konstruksjonsdel: Gulv på grunnen Fasthetsklasse:

Detaljer

Peab AS 27.03.2014 Prosjekt: Sollistrand BT3 G- Prog Side 09-1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Peab AS 27.03.2014 Prosjekt: Sollistrand BT3 G- Prog Side 09-1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum Prosjekt: Sollistrand BT3 G- Prog Side 09-1 09 Murarbeid 09.23 Yttervegger 09.23.1 Teglforblending + 150 mm mineralull mot betongvegg YV1A - Teglforbl. PARKERING 150,57 09.23.1.1 NB2.7173151 MURT FORBLENDING

Detaljer

Teknisk faktablad StoCrete TG 203

Teknisk faktablad StoCrete TG 203 Karakteristikk Tekniske data Rev.nr.: 1 / / 06.03.2015 / 1/6 Underlag Krav til underlaget: Betongunderlaget må være bærekraftig og fri for separerende, artsspesifikke eller artsfremmende substanser samt

Detaljer

Rapport. Oppdragsnavn: Gruben Kirke. Emne: Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner. Dokumentkode: REHAB

Rapport. Oppdragsnavn: Gruben Kirke. Emne: Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner. Dokumentkode: REHAB Rapport Oppdragsnavn: 1400262 Gruben Kirke Emne: Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner Dokumentkode: Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Høyer Finseth.

Detaljer

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører.

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. Betonggulv Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. OPPBYGGING AV FLYTENDE BETONGGULV PÅ GRUNN All betong

Detaljer

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Sikkerhet i byggefasen (5) Foreleser: Harald

Detaljer

Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT. Marita Gjerde Ose Ingeniørkontor AS

Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT. Marita Gjerde Ose Ingeniørkontor AS Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT Marita Gjerde 01.02.2017 Ose Ingeniørkontor AS Innhald 1. GENERELL INFORMASJON OM PROSJEKTET:... 3 1.1 Orientering... 3 1.2 Prosjekterende og sidemannskontrollerende

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer

Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen

Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen Agenda Hvorfor KB? Hva er KB? Hvordan virker KB? Dette

Detaljer

09 Murerarbeid. 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA

09 Murerarbeid. 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09-1 09 Murerarbeid 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA 09.44.1 NB2.2393332A MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets trykkfasthet: 5 MPa Eksponering: Eksponeringsklasse

Detaljer

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19. B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =

Detaljer

Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner

Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Fagdag 12. februar 2013 Bård Pedersen Tunnel- og betongseksjonen Innhold Hensikt og mål med delprosjektet Litt fakta om bruer i det norske

Detaljer

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering 180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og

Detaljer

10.2 NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt.

10.2 NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt. D10 BESTANDIGHET AV BETONG OG STÅL 51 10.2 NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt. 10.2.1 Armeringskorrosjon

Detaljer

PUNKTVEIEN BORETTSLAG VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT

PUNKTVEIEN BORETTSLAG VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT C:\ProBygg AS\0050.6010.doc Punktveien Borettslag, Narvik Styret v/ Dag Andre Jensen E-post: dagandre@borettslaget.com Oslo, 29.04.2008 Ref.: ingar.haakestad@probygg.com PUNKTVEIEN BORETTSLAG VURDERING

Detaljer