SVV Nye betongspesifikasjoner;

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SVV Nye betongspesifikasjoner;"

Transkript

1 SVV Nye betongspesifikasjoner; SV-Standard, SV-Lavvarme, SV-Kjemisk Øyvind Bjøntegaard Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesen, Vegdirektoratet

2 Håndbok R762 Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier Prosess 84.4 Betongstøp Revidert utgave av R762 kom i 2015 vesentlige endringer i prosess 84.4 fra tidligere utgaver Ny utgave av R762 kommer i siste halvdel av 2017 minimale endringer i 84.4 i forhold til 2015-utgaven Krav til LA-verdi for sandfraksjonen utgår Detaljert godkjenningsordning for sementer (rettet mot sementprodusentene) Det som gjennomgås her er gyldig både for 2015-utgaven, og for 2017-utgaven når den kommer.. 2

3 N400: Her beskrives kriteriene for valg av betongspesifikasjon R762: Her er kravene til betongspesifikasjonene N400 : 2015 R762 :

4 Valg av betongspesifikasjon Tabell 7.1 i Håndbok N400:2015 Bruprosjekterting 4

5 Valg av betongspesifikasjon 2007 Fra 2015 Bruk SV40 SV30 SV-Standard (MF40) «Volumbetongen» Skal være den suverent mest anvendte, i hele landet. SV-Kjemisk (MF40) Spesialbetong For eksponeringsklasse XA2 + XA3 (+ ph>4). Typisk alunskifer og sulfidførende bergarter. Tilslaget skal ikke inneholde kalkstein/kalkfiller SV-Lavvarme (MF45) Spesialbetong For konstruksjonsdeler hvor risikoen for gjennomgående fastholdingsriss på grunn av herdevarme og temperaturforskjeller er betydelig, og hvor slik opprissing er kritisk for funksjonsevnen. Våre «kjære» SV40 og SV30 er altså begge nå fortid! 5

6 Undervannsbetong Normal undervannsbetong er innført som begrep, og menes her slik NB5 Prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner i vann definerer normalbetong. Begrepet er innført for å få færre misforståelser om sammensetningen i betong brukt under vann. Vi har altså følgende 2 varianter: AUV-betong (B35 M40) Normal undervannsbetong (B35 eller B45) 6

7 Dagens godkjente sementer Vi godkjenner bare sementprodukter, ikke sementklasser (f.eks. ikke klassen CEM II A-V) Slaggsementen Cemex Miljø består av 30% slagg, ikke flyveaske. Sementprodukter som er godkjent pr. i dag Rapid Aalborg cement CEM I (en ren sement) Cemex Miljøsement CEM II/B-S (30% slagg) Norcem Anleggsement FA CEM II/A-V (15% flygeaske) Norcem Standardsement FA CEM II/B-M (18% flygeaske) 7

8 Krav til mengde flygeaske og silikastøv (for Cemex Miljø gjelder bare silikastøvmengdene) Betongspesifikasjon Krav til flygeaske og silikastøvinnhold SV-Standard (MF40) Andel flyveaske 14 30%, og silikastøv 3 5% SV-Kjemisk (MF40) Andel flyveaske 14 25%, og silikastøv 8 11% SV-Lavvarme (MF45) Andel flygeaske opptil 40%, og silikastøv 3 5% Krav til herdetemperatur! Alle % er av total bindemiddelmengde F.eks.: Andel FA = TTTTTT. FFFF cc + ss + tttttt. FFFF 100% Tilsvarende måte å regne % som i NS-EN 206 8

9 Dagens godkjente sementer Brukt i SV-Standard Sementprodukt Rapid Aalborg cement CEM I (en ren sement) Ekstra flygeaske Ekstra flygeaske MÅ tilsettes (min 14%, maks. 30%) Cemex Miljøsement CEM II/B-S (30% slagg) Norcem Anleggsement FA CEM II/A-V (15% FA) Norcem Standardsement FA CEM II/B-M (18% FA) Ekstra flygeaske uaktuelt Ekstra flyvgeaske KAN tilsettes (opptil maks. totalt 30%) Ekstra flyvgeaske KAN tilsettes (opptil maks. totalt 30%) Ved beregning av masseforhold er k-faktor for ekstra flygeaske tilsatt ved betongblanding = 0,7 Mest brukt: Standard FA og Anlegg FA (uten ekstra FA) 9

10 Betongspesifikasjonene, R762 Punkter som pr. i dag skiller seg fra betongstandarden NS-EN 206 SVV godkjenner bare spesifikke sementprodukter, mens NS-EN 206 godkjenner sementklasser (sementtyper) SVV krever silikastøv i alle sine betonger (ikke NS-EN 206) SVV krever flygeaske eller slagg i alle sine betonger (ikke NS-EN 206) Maks. 30% FA for SV-Standard og maks. 25% for SV-Kjemisk, mens NS-EN 206 tillater opptil 35% FA Unntak for SV-Lavvarme som tillater MF45 og opptil 40% FA 10

11 Krav til luftinnhold i fersk betong Nytt krav er 4,5 + 1,5 % luft (opptil B45) (Tidligere har kravet vært 5,0 + 1,5 %) Dagens sementer gir ikke lengre de overfastheter vi så for en del år siden. Luftinnholdet er nedjustert for å sikre fasthet, men uten å gå på bekostning av frostbestandighet. (NS-EN 206 sier 4 8 % luft) Fornuftig å tilstrebe et luftinnhold på ca. 3,5-4,5%, både fordi luftinnholdet er enklest å holde jevnt i dette området, og fordi en unngår risiko for stor fasthetsreduksjon som kan opptre når luftinnholdet blir særlig høyere. 11

12 Tilslag - Krav til mekaniske egenskaper Krav: maks LA 35 Kravet om LA-verdi også for 0/8 mm-fraksjonen fra 2015 blir tatt ut i 2017; dvs. da krav til kun fraksjoner > 8 mm (blir da likt dagens krav i NS-EN 206) Skjerpet krav for høye fasthetsklasser (> B45): Krav maks LA 30 (bare for tilslag > 8 mm, fra 2017) 12

13 Kontroll av bindemidlet Eksempel 1, SV-Standard Bestanddel kg pr. m 3 betong Fritt vann 165 Norcem Standardsement FA 401 Silikastøv 16,7 Sementen er godkjent (uten ekstra tilsetning av FA) Andel silikastøv av bindemiddelmengden = ss cc + ss = 16,7 = 0,04 dddddd. 4%. KKKKKKKKKKKK eeee 3 6% ,7 Masseforhold mm = vv = 165 cc+2,0 ss 401+2,0 16,7 = 0,38 (kkkkkkkk 0,40) det er nødvendig å proporsjonere betongen med lavere masseforhold enn øvre grense 0,40 for å ta høyde for variasjoner ved betongproduksjon Bindemidlet er ok! 13

14 Kontroll av bindemidlet Eksempel 2, SV-Standard Bestanddel Kg pr. m 3 betong Vann 165 Norcem Anleggsement FA 348,6 Ekstra tilsatt flygeaske 72,3 Silikastøv 17,5 Sementen er godkjent (uten ekstra tilsetning av FA) men her er det likevel valgt å tilsette ekstra FA ved betongblanding (som er tillatt). Andel silikastøv av bindemiddelmengden = ss cc + ss + FFFF = 17,5 = 0,04 dddddd. 4%. KKKKKKKKKKKK eeee 3 6% 348,6 + 17,5 + 72,3 Andel flygeaske (FA): Bidrag fra FA c i sementen og ekstra FA e må summeres! Total FA-mengde = 348,6 x 0,15 ( * ) + 72,3 = 52,3 + 72,3 = 124,6 Andel FA av bindemiddelmengden: = TTTTTT FFFF cc+ss+ffff ee = 124,6 348,6+17,5+72,3 = 0,284 dddddd. 28,4%. KKKKKKKKKKKK eeee 14 30% Masseforhold mm = vv cc+2,0 ss+0,7 FFFF ee = ,6+2,0 17,5+0,7 72,3 = 0,38 (kkkkkkkk 0,40) det er nødvendig å proporsjonere betongen med lavere masseforhold enn øvre grense 0,40 for å ta høyde for variasjoner ved betongproduksjon Bindemidlet er ok! 14 ( * ) Oppgitt FA-innholdet i Anleggsement FA pr. i dag = 15% (0,15)

15 Håndbok R762 Prosesskode, fra 2015 Ny organisering av prosesser for å skille klarere mellom normale og spesielle herdetiltak

16 ALLER FØRST: Krav til maksimal herdetemperatur er 70 C! (R762 refererer til det generelle kravet i NS-EN 13670) (tidligere var kravet 65 C) Dagens sementer/bindemidler med flygeaske og slagg er mindre følsom for høye herdetemperaturer; de er mer robuste mot nedsatt sluttfasthet og uønsket forsinket etringittdannelse. - Temperaturerforskjeller er en større utfording! 16

17 Herdetiltak, R762 fra Betongstøp herdetiltak, generell tekst (normale) Herdetiltak normale tiltak knyttet til det som anses som minimumskrav for å sikre normalt godt håndverk; for å sikre tetthet/styrke/bestandighet i overdekningssjiktet Skal være del av alle kontrakter Ref. til NS-EN kravene om «varighet av herdetiltak» 84.5 Spesielle herdetiltak Ekstratiltak for å redusere risikoen for opprissing og andre effekter som skyldes betongens herdevarme Ønsket/ønskede herdetiltak (prosess) må velges og tas inn spesielt i kontrakten 17

18 Herdetiltak Oversikt prosesser 84.4 Betongstøp (generell tekst om beskyttelse av utstøpt betong) Herdetiltak (varigheten er definert av Herdeklassen) -- Standard tiltak for å sikre fasthet/tetthet i overdekningssonen Herdetiltak for forskalte flater Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater med varmeisolasjon Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater uten varmeisolasjon Varmeisolering av metallflater det støpes mot 84.5 Spesielle herdetiltak -- Ekstratiltak for å redusere risikoen for opprissing og andre effekter som skyldes betongens herdevarme Supplerende varmeisolasjon i herdeperioden 84.52Kjøling av fersk betong 84.53Kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør 84.54Oppvarming av tilstøtende konstruksjoner 84.55Beregning og styring av herdetemperatur (her er de gode gamle temperaturkravene) 84.56Beregning og styring av herdetemperatur og rissrisiko 84.57Kartlegging av herdeteknologiske parameter for betong 18

19 84.46 Herdetiltak «normale» herdetiltak NB! Herdemembran Herdemembran skal påføres alle uforskalte flater umiddelbart etter støping/avtrekking (ikke støpeskjøter), dvs. på fersk betong Herdemembran påføres ikke sjelden på forskalte flater etter forskalingsriv (herdet betong), og betraktes da som et herdetiltak MEN: Herdemembran påført annet enn fersk betong er aldri dokumentert å virke, og denne bruken av herdemembran er heller ikke beskrevet noe sted! 19

20 84.46 Herdetiltak NS-EN 13670: Varigheten av herdetiltakene skal være tilpasset utviklingen av betongens egenskaper i overflatesjiktet (pkt. 8.5) Avhengig av betongens raskhet.. raskhetstallet r = ff cc 2ddøgggg ff cc 28ddøgggg og angitt Herdeklasse Herdeklasse 3 krever minst 50% av f c28 på betongoverflaten når herdetiltaket kan avsluttes Herdeklasse 4 krever minst 70%... 20

21 84.46 (normale) Herdetiltak Raskhetstallet «r», NS-EN f c28d = 76 MPa EKSEMPEL r = ff cc 2dd ff cc 28dd = 33 MMMMMM 76 MMMMMM = 0,43 r = 0,43 er «middels rask» f c2d = 33 MPa i hht. NS-EN Tabell F.2/F.3 R762: Herdeklasse 3 gjelder! (unntak marint miljø: Herdeklasse 4) 21

22 84.46 (normale) Herdetiltak Varighet av herdetiltaket, NS-EN Tekst fra R762, b) For varighet av herdetiltak på grunnlag av gjennomsnittlig betongoverflatetemperatur 15 C skal dokumentasjon på overflatetemperatur ved måling forelegges byggherren før herdetiltaket avsluttes. Dette betyr at hvis betongens overflatetemperatur ikke følges opp med måling (SOM ER DET NORMALE) så må overflatetemperaturen antas å være lavere enn 15 C. NS-EN NA, Tabell F.2 Herdeklasse 3..og da er kun disse 2 alternativene aktuelle 22 Antar de fleste SV-Standard-betonger vil ha en «r» slik at de havner i kategorien «middels» rask.

23 Spesialbetongen SV-Lavvarme

24 SV-Lavvarme er blitt populær, men skal ikke beskrives ofte! «Konstruksjonsdeler hvor risikoen for gjennomgående fastholdingsriss på grunn av herdevarme og temperaturforskjeller er betydelig, og hvor slik opprissing er kritisk for funksjonsevnen.» når utfordrer slike riss funksjonsevnen?» vanngjennomgang ved ytre vanntrykk» bestandighet» estetikk «SV-Lavvarme skal ikke spesifiseres uten at nytteverdien er klarlagt og at det er bekreftet at betong med krevet sammensetning, i henhold til Håndbok R762 Prosesskode 2, kan leveres på det aktuelle anleggsstedet.» «Supplerende tiltak, eventuelt som erstatning for SV-Lavvarme, kan være bruk av kjølerør, varmekabler, kald betong, etc.» 24

25 Krav til SV-Lavvarme SV-Lavvarme skal være av bestandighetsklasse MF45, med øvre grenseverdi for masseforhold 0,45. Fasthetsklasse skal ikke velges høyere enn B45, fortrinnsvis velges fasthetsklasse B35 Kontrollalder for fasthet er 56 døgn (tilleggskontroll ved 28-døgn) For lavvarmebetongens sammensetning gjelder følgende forutsetninger: Sement blant de godkjente sementproduktene Silikastøvinnhold 3 5 % Totalt flygeaskeinnhold, eventuelt slagginnhold i sement + flygeaske, maksimum 40 %. Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke Krav til maks. temperaturstigningen i en herdekasse. Kravet innebærer at det i dag må tilsettes ekstra flygeaske 25

26 Først, hva er det vi søker med mindre varmeutvikling i betongen? Temp.diff. over tverrsnittet, dvs INDRE FASTHOLDING - kan gi riss i overdekningssonen - isolasjon/forsinket forskalingsriv/ beskyttelse er mottiltak - er ikke hensikten med SV-Lavvarme Temp.diff. mot tilstøtende konstruksjonsdel, YTRE FASTHOLDING - kan gi gjennomgående riss - her har SV-Lavvarme en hensikt - supplerende/alternative tiltak finnes 26

27 Ytre fastholding - Gjennomsnittlig temperaturforskjell mellom konstruksjonsdeler er drivkraften - Massiv konstruksjon (mot støpeskjøt) hvor herdetemperaturen normalt blir høy - Slike riss er gjennomgående, kommer i avkjølingsfasen - Kalles gjerne «fastholdingsriss» - Ekstra lengdearmering kan ikke hindre slike riss, men kan redusere rissvidder/fordele riss

28 Temperaturdifferanse over tverrsnittet «Indre fastholding» Overflateriss / krakelering Temperaturforskjell mot bunnplata «Ytre fastholding» Vertikale gjennomgående riss Photo: Steinar Helland, Skanska Norge AS

29 SV-Lavvarme: Krav til herdekasseforsøk på aktuell betong i prosjektet Herdetemperaturen skal måles i en 1 x 1 x 1 m 3 herdekasse 100 mm isolasjon på alle sider Kryssfiner forskaling min. 15 mm tykk Hvis måling utendørs trekkes presenning over det hele (ok uten presenning hvis innendørs) Temperatur måles i: senter av herdekassa lufta omkring 29

30 Krav til SV-Lavvarme - fra R762 For lufttemperatur (T snitt ) på 20 C skal temperaturøkningen T i herdekassa være 35 C. Justering av kravet til T for andre T snitt enn 20 o C: Gjennomsnittlig Krav til maksimum omgivelsestemperatur, temperaturøkning Tsnitt 25 C 36 C 20 C 35 C 15 C 34 C 10 C 33 C 5 C 32 C 0 C 31 C -5 C 30 C i herdekassa, T 30

31 Eksempel, måling i 1 m 3 herdekasse Fersk bet.temp 15 o C Maks.temp 50 o C T = = 35 o C T snitt = 2,5 o C 31

32 Eksempel, resultat vs. krav Resultat: T = 35 o C T snitt = 2,5 o C Krav: maks. 31,5 o C Akkurat denne betongen tilfredsstiller dermed ikke kriteriene for SV-Lavvarme 32

33 SV-Lavvarme er en spesialbetong! SV-Standard kombinert med redusert fersk betongtemperatur og/eller varmekabler i fundamentet kan i prinsippet gi mindre opprissing enn bruk av SV-Lavvarme alene For en konstruksjon som bygges i eller nær sjø (klorider) skal SV- Lavvarme i utgangspunktet ikke brukes. SV-Lavvarme herder langsomt, og tettheten utvikles ditto (blir bra etter «noen måneder») For en (massiv) konstruksjon hvor det tar lang tid før den eksponeres for klorider kan SV-Lavvarme vurderes, i stedet for SV-Standard Spesifisering av SV-Lavvarme kan gi «hodepine» for mindre og mellomstore betongleverandører. Enten kan de ikke levere, eller det krever tung investering i ekstra silo for å kunne motta flygeaske i løs vekt for ekstra tilsetning under blanding. 33

Betongprosessene. Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode Øyvind Bjøntegaard

Betongprosessene. Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode Øyvind Bjøntegaard Betongprosessene Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode 2-2015 Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Vegavdelingen Tunnel- og betongseksjonen 1 Håndbok R762 Prosesskode 2 Historikk

Detaljer

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Produksjon av betong iht. R762 Prosess 84-2015 Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen 100 års levetid.. Vi har nesten 18.000 trafikkerte bruer..og ca. 360 fergekaier Disposisjon Innledning

Detaljer

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Teknologidagene 2013, Varige konstruksjoner Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no RETT PÅ SAK! Nye betongspesifikasjoner

Detaljer

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

N400 & R762. prosess Lise Bathen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Norsk Betongforening, Åpent faglig møte Stavanger

N400 & R762. prosess Lise Bathen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Norsk Betongforening, Åpent faglig møte Stavanger N400 & R762 prosess 84-2015 Lise Bathen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen SVV har som byggherre ett helt spesielt ansvar for å legge forholdene til rette slik at konstruksjonene får levetid som

Detaljer

Dagens og fremtidens sementer (bindemidler)

Dagens og fremtidens sementer (bindemidler) Dagens og fremtidens sementer (bindemidler) «Fra forfall til kvalitet» Fagdag i etatsprogrammet Varige konstruksjoner, 12/2-2013 Øyvind Bjøntegaard (oyvbjo@vegvesen.no) Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet

Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet NS-EN 1992 og NS-EN 206-1 gir oppskrift på hvordan det skal velges 20 eksponeringsklasser basert

Detaljer

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Teknologidagene 2012 Bård Pedersen Tunnel og Betong seksjonen TMT, Vegdirektoratet Tilgjengelige

Detaljer

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen - hva har vi lært? - hva videre? Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Teknologidagene 2010, Trondheim, 14.oktober Acknowledgements

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Flyveaske og k-faktor

Flyveaske og k-faktor Flyveaske og k-faktor Teknologidagene 2012, Betong i Statens vegvesen Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no Flyveaske Fanges opp fra røykgassen i kullfyrte kraftverk.

Detaljer

ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO

ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO Dato: Mandag 13. mars 2017 Tid: Kl. 13.30 16.00 Sted: Konferansesalen, Ingeniørenes Hus Den nye miljøvennlige betongen For å kunne velge- og beskrive riktige betongtyper for å oppnå

Detaljer

NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen

NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen Blandingssementer, CEM II og CEM III Norcem Anlegg FA, 20 % flygeaske Norcem Standard FA,

Detaljer

Vanntette betongkonstruksjoner

Vanntette betongkonstruksjoner Vanntette betongkonstruksjoner Sverre Smeplass, Skanska Norge AS Norsk Betongdag, Stavanger, 21.10.2010 1 Utfordringer Vanntett betong tett betongmateriale unngå støpefeil Tette skjøter rene skjøter, fortanning

Detaljer

Nye sementer med flygeaske Erfaringer

Nye sementer med flygeaske Erfaringer Nye sementer med flygeaske Erfaringer Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Teknologidagene 2009 Vegvesenbetong, siste 20 år SV-40 / SV30 Vanlig praksis: ANL-sement (og silikastøv)

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på

Detaljer

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper Erfaringer fra betongleverandøren Øyvind Sæter og Berit G. Petersen 27. april 2010 2 Unicon i Norge 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus Ca.

Detaljer

Flygeaske og slagg i brubetong

Flygeaske og slagg i brubetong Flygeaske og slagg i brubetong hvor langt kan vi gå? Delprosjekt FB1 Framtidens brubetong Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen 04.06.2016 FoU-programmet Varige

Detaljer

Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015

Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015 Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015 FABEKO REGIONSMØTE SØR Haugesund 8. 9. september 2016 Tom I. Fredvik Teknologisjef, Dr.Ing. tom.fredvik@norbetong.no Innhold Definisjon og spesifikasjon Proporsjonering

Detaljer

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor

Detaljer

NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM. Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU

NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM. Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU Plan Litt sement produksjon Norcem og miljø Utvikling av nye sementprodukter Norcems produkter Standard FA Anlegg FA Litt historie Portland cement

Detaljer

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-11 Innhold FA-betong Overflatebehandling Tidlig Case Tresfjordbrua

Detaljer

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige

Detaljer

Tema: Grunnleggende betongteknologi

Tema: Grunnleggende betongteknologi Tekna-kurs: Praktisk betongteknologi for rådgivende ingeniører 3. desember 2015, Fredrikstad Tema: Grunnleggende betongteknologi Bård Pedersen og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel

Detaljer

Forståelse og bruk av håndbok R762, prosess 84

Forståelse og bruk av håndbok R762, prosess 84 Vegdirektoratet Vegavdelingen Tunnel og betong 13.10.2017 Forståelse og bruk av håndbok R762, prosess 84 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 451 Lise Bathen Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian

Detaljer

Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua

Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua Byggeleder betongkontrakt, INDIRA Management AS Generelle krav på bruer Byggherrens muligheter til å påvirke/sette kravene Hålogalandsbrua, betongarbeider

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 2015 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O

Detaljer

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO Varige konstruksjoner bruer og tunneler Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO Claus K. Larsen - Tunnel og betongseksjonen Designed for a service-life of 100 years Deemed-to-satisfy

Detaljer

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen Optimal design for redusert materialforbruk og klimagassutslipp Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

Betongarbeid i kaldt klima.

Betongarbeid i kaldt klima. Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta

Detaljer

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet

Detaljer

Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS

Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS Utfordringer ved luftinnført betong Narvik, 04.10.2016 Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS 1 Sika AG: Sveitsisk firma, grunnlagt 1910. Bygg- og Industrikjemiske produkter Representert

Detaljer

D11 SIKRING AV BETONGEN 65

D11 SIKRING AV BETONGEN 65 D11 SIKRING AV BETONGEN 65 Plastiserende (P-stoffer) og superplastiserende stoffer (SP-stoffer) De plastiserende stoffene får gjerne betegnelsen lignosulfonat-, naftalein- eller melaminbaserte. P-stoffene

Detaljer

Miljørisiko ved gjenbruk av lettere forurenset betong

Miljørisiko ved gjenbruk av lettere forurenset betong Miljørisiko ved gjenbruk av lettere forurenset betong Christian J. Engelsen Seniorforsker, SINTEF SINTEF Building and Infrastructure 1 Innhold Litt sement- og betongkjemi Eksempler på materialgjenvinning

Detaljer

Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong

Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong Sverre Smeplass Professor II, sjefsrådgiver Skanska Teknikk Standard Morgen Prosjektering og utførelse av framtidens betongkonstruksjoner, Lilleaker 26.

Detaljer

Konstruksjonsprinsipper

Konstruksjonsprinsipper Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende

Detaljer

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Oppgave: gjøre betongflaten varig, vakker og variert Designer Konsulent Håndverker Kunstner Daglig og faglig driver av BETONGstudio på Enerhaugen

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip

http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Betongarbeidene ved Hardangerbrua Entreprise BRU-01 Lise Bathen Veidekke Entreprenør AS Spesialprosjekt, V-teknikk 1 http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Første halvdel av forankringsplata med trompetkasser

Detaljer

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser

Detaljer

Ian Mai 2006. Bjørvikaprosjektet. Massiv senketunnel i betong. Ian Markey Statens vegvesen

Ian Mai 2006. Bjørvikaprosjektet. Massiv senketunnel i betong. Ian Markey Statens vegvesen Ian Mai 2006 Bjørvikaprosjektet Massiv senketunnel i betong Ian Markey Statens vegvesen Bjørvikaprosjektet Prosjektet - hovedtrekk Senketunnelen (tekniske detaljer/byggteknikk/laster etc) Lavvarmebetong

Detaljer

BETONGSAMLING MO. Mo i Rana Eivind Heimdal

BETONGSAMLING MO. Mo i Rana Eivind Heimdal BETONGSAMLING MO Mo i Rana 07.06.17 Eivind Heimdal V-TEKNIKK Faglig støtteapparat for driftsenhetene ved prosjektinnhenting og gjennomføring Betongteknologi Konstruksjonsteknikk Ytre miljø Geoteknikk BIM/VDC/IP

Detaljer

Betong i Statens vegvesen

Betong i Statens vegvesen Bård Pedersen Vegdirektoratet, Trafikksikkerhet, Teknologi og Miljø (TMT), Tunnel- og betongseksjonen Disposisjon med litt historiske tilbakeblikk Forskning og utvikling, hva gjør vi for å bli enda bedre?

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt

Detaljer

Sensurfrist: 11. *anuar 2016 Hjelpemidler: skrevne og trykket materiale. Kalkulator vil bli utdelt

Sensurfrist: 11. *anuar 2016 Hjelpemidler: skrevne og trykket materiale. Kalkulator vil bli utdelt Høgskolen i Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB 35615 Betongteknologi Lærer/telefon: Inge R. Eeg Grupper: 3.bygg Dato: 10.12.2015 Tid: 09.00 12.00 Antall oppgavesider: 4 Antall

Detaljer

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge LAVKARBONBETONG Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge Sement produksjon i HEIDELBERGCEMENT Nord Europa, HCNE Kjøpsvik a Sementproduksjon NE, 6

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 4. 8. oktober 2010 (A2) Videregående kurs i betongteknologi

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og Materialer / Bygg Vårsemesteret, 2011 Åpen Forfatter: Fagansvarlig: Kjell Tore Fosså Henning Rasmussen

Detaljer

Sted A00: Forberedende tiltak og geberelle kostnader for alle beskrevne tiltak i kontrakten

Sted A00: Forberedende tiltak og geberelle kostnader for alle beskrevne tiltak i kontrakten Side EA00-1 Sted A00: Forberedende tiltak og geberelle kostnader for alle beskrevne tiltak i kontrakten A00 A00-B9 11 A00-B9 11.3 A00-B9 Forberedende tiltak og geberelle kostnader for alle beskrevne tiltak

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 Comfort Hotel Grand, Gjøvik, 6. 10. februar 2012 Kurs nr. 1211302 Tid: 6. 10.

Detaljer

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012 HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE 2012 Trondheim 5.-6. januar 2012 Harald Rosendahl, Dr techn. Olav Olsen Morten André B. Helland, Rambøll 1 EKSEMPLER PÅ PRODUKSJONSUNDERLAG Veiledning

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS Januar 2011 1 Krav til betong etter NS-EN 206-1 NS-EN 13670 pkt 8.1: (1) Betongen

Detaljer

NB 37 Lavkarbonbetong. (forside)

NB 37 Lavkarbonbetong. (forside) NB 37 Lavkarbonbetong (forside) 1 Forord Målet med denne publikasjonen har vært å definere en bransjenorm for «lavkarbonbetong» ved å utarbeide et klassifiseringssystem med konkrete grenseverdier for klimagassutslipp.

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1411301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1411301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1411301 Quality Hotel Strand, Gjøvik, 13. 17. januar 2014 Kurs nr. 1411301 Tid: 13. 17. januar

Detaljer

Intern rapport nr. 2214

Intern rapport nr. 2214 Intern rapport nr. 2214 Selvkomprimerende betong E-134 Heggstad - Damåsen Sammendrag Rapporten beskriver et feltforsøk med selvkomprimerende betong utført av Statens vegvesen Buskerud. Støpeobjekt, betongresept,

Detaljer

Beregning av rissrisiko CrackTeSt COIN

Beregning av rissrisiko CrackTeSt COIN www.coinweb.no SINTEF Building and Infrastructure Oliver Berget Skjølsvik (Skanska), Eirik Haram (Skanska) og Sverre Smeplass (Skanska) Beregning av rissrisiko CrackTeSt COIN COIN Project report 57 2015

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 84352110 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 6. 10. oktober 2008 Kurs nr. 84352110 Tid: 6.

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011301 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 25. 29. januar 2010 Kurs nr. 1011301 Tid: 25. 29. januar

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 7: Betongkonstruksjoner Thomas Reed Grunnlag for prosjektering Generell henvisning til NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1992-2. Konstruksjoner i vann > det vises til Norsk

Detaljer

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 NS-EN 13670 erstatter NS 3465 som kom i 2003 NS 3465 var en norsk gjendiktning av pren13670, det blir

Detaljer

VEILEDNING BRUK AV NS-EN 206:2013+NA:2014

VEILEDNING BRUK AV NS-EN 206:2013+NA:2014 VEILEDNING BRUK AV NS-EN 206:2013+NA:2014 BAKGRUNN/INNLEDNING Hensikten med dette dokumentet er å gjøre brukeren av ny standard NS-EN 206:2013+NA:2014 (heretter kalt NS-EN 206+NA) bedre i stand til å forstå

Detaljer

Bygge med betong om vinteren

Bygge med betong om vinteren Bygge med betong om vinteren Berit Gudding Petersen Spesialist, betongteknologi Starter med fasiten Hold på herdevarmen! 2 Dagens tema Hva kalde omgivelser har å si for framdrift. Lavkarbonbetong er jo

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Bestandighet, krav til betongen og eigenskapar

Detaljer

Rullebrettanleggene i Drammen

Rullebrettanleggene i Drammen Rullebrettanleggene i Drammen RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2512 Region sør Teknologiavdelingen Dato: 2008-03-14 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2512 Tittel Vegdirektoratet

Detaljer

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer - 1 - Bærekraftige bygningsmaterialer Nye miljøvennlige betongmaterialer Nina P. Borvik Frokostmøte 8.juni 2017 - 2 - Skanska Teknikk Betongteknologi BIM Klima, energi og bygningsfysikk Spisskompetanse

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 7: Betongkonstruksjoner Thomas Reed Generelt Hva er nytt? Generelt er det gjort en del omstruktureringer og omformuleringer med formål å gjøre kapittelet lettere

Detaljer

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall? Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall? Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesens strategi for gjenbruksbetong Avfall er en ressurs på avveie Statens

Detaljer

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører.

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. Betonggulv Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. OPPBYGGING AV FLYTENDE BETONGGULV PÅ GRUNN All betong

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket

Detaljer

FUGEMØRTEL TIL VINTERBRUK

FUGEMØRTEL TIL VINTERBRUK FUGEMØRTEL TIL VINTERBRUK 06.11.13 Foto: B. Kristiansen TROND SOLBØ PRODUCT MANAGER CONCRETE ADMIXTURES SIKA NORGE AS NOVEMBER 12, 2013 Presentasjonen tar for seg: Bruk av frysepunktnedsettende TSS, virkemåte

Detaljer

Frostbestandige betongkonstruksjoner. Kjell Tore Fosså, Kværner AS

Frostbestandige betongkonstruksjoner. Kjell Tore Fosså, Kværner AS Frostbestandige betongkonstruksjoner Kjell Tore Fosså, Kværner AS Hva er frostsikker betong? Betong som er utsatt for gjentatt frysing/tining i fuktig tilstand, med eller uten avisingsmidler skal være

Detaljer

Ny NS-EN 206+NA - Betong

Ny NS-EN 206+NA - Betong Norsk Betongdag, 30. oktober 2014 Ny NS-EN 206+NA - Betong SPESIFIKASJON, EGENSKAPER, FRAMSTILLING OG SAMSVAR VIVIAN MELØYSUND Innhold Standard Norge Revisjonsprosessen Hva er NS-EN 206+NA De viktigste

Detaljer

Det er ikke alltid sementens feil

Det er ikke alltid sementens feil Luftinnføring i betong eller Det er ikke alltid sementens feil Av Knut O. Kjellsen og Finn Coch, Norcem AS FoU For å sikre frostbestandighet i betong utsatt for fryse/tining over sin levetid kreves at

Detaljer

Betong: teknikk. Tekst: Birger Søpler og Knut Kjellsen, Norcem FoU, Tom Fredvik, Illustr.: Norcem, Houg/HeidelbergCement og Rescon Mapei

Betong: teknikk. Tekst: Birger Søpler og Knut Kjellsen, Norcem FoU, Tom Fredvik, Illustr.: Norcem, Houg/HeidelbergCement og Rescon Mapei Betong: Herdeteknologi Herdeteknologi handler om å ivareta betongens iboende egenskaper ved utstøping, slik at fremdriften sikres og skader unngås. Dette er alltid viktig, ikke minst ved vinterstøping

Detaljer

Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling

Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling Bård Arntsen, Forskningsleder Norut Narvik Miniseminar - HeatWork Betongarbeid Narvik 15. februar 2012 Northern Research Institute Norut Narvik Agenda

Detaljer

Bjørvikatunnelen -Spenningsberegning og produksjonsplanlegging

Bjørvikatunnelen -Spenningsberegning og produksjonsplanlegging 1 Bjørvikatunnelen -Spenningsberegning og produksjonsplanlegging Sverre Smeplass Skanska Norge AS 2 Arbeidsfellesskap mellom Skanska Norge AS (60%) Bam Civiel (20%) Volker Stevin Construction Europe (20%)

Detaljer

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse 25(555) 05 Betong 02.05.23.1.1 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 250 mm 42,3 m2 02.05.23.1.2 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 450 mm 19 m2 02.05.23.1.3 under terreng (grubevegger) Tykkelse

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.: 1411351

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.: 1411351 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411351 Quality Hotel Fredrikstad, 15. 19. september 2014 Kurs nr.: 1411351 Tid: 15. 19.

Detaljer

Bruk av lavvarmebetong for å redusere rissrisiko i grove betongkonstruksjoner

Bruk av lavvarmebetong for å redusere rissrisiko i grove betongkonstruksjoner Bruk av lavvarmebetong for å redusere rissrisiko i grove betongkonstruksjoner Gøran Hågensen Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Sverre Smeplass, KT Medveileder: Øyvind Bjøntegaard,

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 Quality Hotel Strand, Gjøvik, 20. 24. oktober 2014 Kurs nr.: 1411352 Tid:

Detaljer

KALKSTEINSMEL SOM DELVIS SEMENTSUBSTITUTT I BETONG

KALKSTEINSMEL SOM DELVIS SEMENTSUBSTITUTT I BETONG BACHELOROPPGAVE: KALKSTEINSMEL SOM DELVIS SEMENTSUBSTITUTT I BETONG FORFATTERE: AMINA HODZIC OG NICKLAS RØBERG Dato: 19. mai 2014 KALKSTEINSMEL SOM DELVIS SEMENTSUBSTITUTT I BETONG FORORD Denne bacheloroppgaven

Detaljer

Betong er et materiale der styrke og ikke minst bestandighet bygges opp over tid.

Betong er et materiale der styrke og ikke minst bestandighet bygges opp over tid. 1 Betong er et materiale der styrke og ikke minst bestandighet bygges opp over tid. Forholdene de første døgnene etter utstøping betyr spesielt mye for hvilke langtidsegenskaper betongen får. Dagens byggepraksis

Detaljer

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav OSLO LUFTHAVN AS 16.01.2014 Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 05 Betongarbeid Orientering Kapitlet omfatter arbeider forbundet med betongarbeider,

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger Rica Hotell Gardermoen 2.-5. mai 2011 Kurs nr. 1111102 Tid: 2.-5. mai 2011 Sted: Rica Hotel Gardermoen Komité: Sverre Smeplass, Skanska Norge AS

Detaljer

Kvalitetssikring - Kontroll

Kvalitetssikring - Kontroll Sprøytebetong til bergsikring Kvalitetssikring - Kontroll Reidar Kompen TMT Tunnel og Betongseksjonen Vegdirektoratet Kvalitetssikring Viktigste momenter 1. Kompetent personell 2. Kvalitet av materialer

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.: 1511301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.: 1511301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kursnr.: 1511301 Rica City Hotel, Fredrikstad, 19. 23. januar 2015 Kursnr.: 1511301 Tid: 19. 23. januar

Detaljer

Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode

Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2467 Seksjon for materialteknikk Dato: 2006-09-05 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2467

Detaljer

Intern rapport nr. 2267

Intern rapport nr. 2267 Intern rapport nr. 2267 Feltforsøk med svinnreduserende tilsetningsstoff Sammendrag Stor tendens til opprissing er en vesentlig ulempe med betong etter vegvesenets spesifikasjoner. Utttørkingssvinnet til

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - Kursets form, hensikt og målsetting - Kursmateriell - Deltakerpresentasjon

Detaljer

Prosjektplan. Fasthet i betong med råkalksmel som delvis sementerstatter.

Prosjektplan. Fasthet i betong med råkalksmel som delvis sementerstatter. Fasthet i betong med råkalksmel som delvis sementerstatter. Skrevet av Nicklas Røberg og Amina Hodzic Januar 2014 Innhold 1 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn og problem... 3 1.2 Effektmål... 3 1.3 Resultatmål...

Detaljer

Betongens rolle i prosjekt med høye miljøambisjoner

Betongens rolle i prosjekt med høye miljøambisjoner Betongens rolle i prosjekt med høye miljøambisjoner Betong og miljø status fra Norsk Betongforening Agnar Løbakk, Unicon Optimal design i et miljøperspektiv Steinar Røine, Spenncon Karbon og energikrav

Detaljer