Betongseminar

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Betongseminar"

Oddvar Aune
5 år siden
Visninger:

1 Betongseminar Dan Arve Juvik

2 BETONGKVALITETER NS EN 206 Siviligeniør Dan Arve Juvik

3 Bakgrunn Avtale om fri flyt av varer og tjenester mellom EU og EFTA felles standarder Forpliktet til å ta i bruk europeiske standarder Fellesbestemmelser nasjonale tilegg

5 Begreper Egenskapsdefinert betong Egenskaper definert av betongprodusenten Foreskreven betong Kunden bestemmer resepten Juridisk ansvar!

6 Trykkfasthetsklasse Sylinderfasthet er grunnlag for trykkfasthet B 35 Betong sylinderfasthet 35 MPa LB 35 Lettbetong sylinderdfasthet 35 MPa

8 Miljøklasser (NS 3420) 1986 Miljøklasser LA: Lite aggressivt miljø Typer konstruksjoner Konstruksjoner innendørs NA: Noe aggressivt miljø MA: Meget aggressivt miljø SA: Særlig aggressivt miljø Konstruksjoner utendørs og i fuktig miljø innendørs Konstruksjoner i sjøvann og for konstruksjoner utsatt for klorider, f.eks. sjøsprøyt, og for konstruksjoner utsatt for mildere kjemisk angrep Konstruksjoner utsatt for sterke kjemiske angrep

9 Bindemiddel Miljøklasse Maksimum masseforhold Minimum bindemiddelmengde Ved frost i våt tilstand Minimums armeringsoverdekning LA 0, kg/m 3 25 mm NA 0, kg/m 3 Luftinnføring 35 mm MA 0, kg/m 3 Luftinnføring 50 mm

10 Eksponeringklasser Innføring av 20 eksponeringsklasser som erstatter 4 miljøklasser (LA, NA, MA, SA) fra 1986 X0 = ingen risiko for korrosjon eller angrep XC1,2,3,4 = korrosjon framkalt av karbonatisering XD1,2,3 = korrosjon framkalt av klorider som ikke stammer fra sjøvann XS1,2,3 = korrosjon framkalt av klorider fra sjøvann XF1,2,3,4 = Fryse /tineangrep XA1,2,3 = kjemisk angrep (naturlig jord/grunnvann) XA4 = landbruksbetong (husdyrgjødsel) XSA = særlig aggressivt miljø

11 Eksponeringsklasse M 90 M 60 M 45 MF 45 M 40 MF 40 X0 x x x x x x XC1, x x x x x XC2, XC3, XC4, XF1 XA1, XA2, XD1, XS1, XA4 x x x x XF2, XF3, XF4 x x XD2, XD3, XS2, XS3, XA3 x x XSA 1) 1) Betongsammensetning og beskyttelsestiltak fastsettes særskilt. Betongsammensetningen skal minst tilfredsstille kravene til M 40

14 STYRKE OG MASSEFORHOLD HENGER SAMMEN! Bestandighetsklasse B45 MF40 Fasthetsklasse

15 Kloridinnhold

16 Maksimal kornstørrelse Klasser i forhold til største kornstørrelse i tilslaget D max D er lik øvre siktstørrelse for definisjon av tilslaget i samsvar med NS EN 12620

17 Konsistens Klasse Synkmål i mm S1 10 til 40 S2 50 til 90 S3 100 til 150 S4 160 til 210 S5 220 Andre konsistensklasser: Vebeklasser Komprimeringsklasser Utbredingsklasser

18 D2 SU = D1 + D2 2 D1

19 Beskrivelse av betong Bestandighetsklasse Maksimum steinstørrelse B45 MF40 Cl0.10 D 16 max mm S5 Fasthetsklasse kloridklasse konsistensklasse

20 Etterbehandling Sivilingeniør Dan Arve Juvik

21 Etterbehandling sikrer Gunstige herdebetingelser, hindrer avdampning og tar vare på varmen Hindrer / reduserer svinnriss Sikrer bedre overflater Må utføres umiddelbart etter utlegging

22 Delaminering / uttørking av toppskikt

23 Herdemembran Hindrer vannavdampning Hindrer plastiske svinnriss Styrker betongoverflaten Må påføres etter anviste mengder for små mengder har tilnærmet ingen virkning

24 Hindre avdamping UBEHANDLET MAPECURE 1, 0,3 kg /m 2

25 Nedkjøling

26 Nedkjøling

27 Må påføres så fort som praktisk mulig.

overflater Øker slutt styrke og vedheft i betongoverflaten.

28 Mapecrete Film NOR Midlertidig herdemembran som påføres helt fersk betong Hindrer plastiske svinnriss Gjør det enklere å glatte betongen finere overflater Øker slutt styrke og vedheft i betongoverflaten. Utstøping Umiddelbar påføring av Mapecure Film NOR Mapecure Film NOR gjør det enklere å glatte betongen

29 Mapecure 1 Voksbasert herdemembran Danner film som er motstandsdyktig mot sol og vind Effektiv, Egnet ved utendørs støp av høykvalitet beton Kaier Dammer Broer Etc. Må fjernes mekanisk før evt. overflatebehandling.

30 Mapecure WF 75 All round membran i vann suspensjon Effektiv Reduserer ikke vedheft Kan benyttes på all betong Miljøvennlig Reagerer ikke med plastmaterialer

31 OBS! Organisk akrylbasert herdemembran i kombinasjon med plasttildekking

32 Eksponerte gulver som skal overflateherdes med Mapecrete LI Hardener 1. Utstøping 2. Umiddelbar påføring av Mapecure film Nor 3. Skuring og glatting 4. Vannherding i min. 7 døgn Det kan med fordel benyttes oppfuktet fiberduk, som legges PE- plast over

34 Enkleste prosedyre 1. Utstøping 2. Umiddelbar påføring av Mapecure film NOR 3. Skuring og glatting 4. Påføring av Mapecure WF 75 så fort som praktisk mulig

36 Værforhold og andre tiltak Selv med bruk av herdemembran må normale regler følges Ikke direkte sol Fuktighet minimum 60% Dekke til åpninger I bygget Ved oppvarming om vinteren ikke blås tørr luft Ikke støp i for sterk vind

37 Det er aldri tid til å gjøre jobben skikkelig, men det er alltid tid til å gjøre den om igjen!

38 Miljøbetong

41 Norsk betongforenings miljøbrosjyre 41

42 Norsk betongforenings miljøbrosjyre Termisk masse Lavkarbonbetong, lavkarbon konstruksjoner Bestandighet og levetid Resirkulering og gjenbruk Betong som støydemper Permeabel betong, drenering av overflatevann Sementproduksjon med redusert CO 2 utslipp Karbonfangst på sementfabrikk 42

43 Termisk masse. Betongens varmekapasitet kan brukes til å dempe temperaturvariasjonene gjennom døgnet, og dermed spare energi både til oppvarming og kjøling 43

44 Miljøklassifisering av byggverk LEED og BREEAM NOR er poengbaserte miljøklassifiseringssystemer for bygg Framtidens byer / FutureBuilt, offentlige initiativ basert på reduksjonsmål, målt mot referansebygg Klimagassregnskap.no er en web basert modell for livsløpsberegning av klimagassutslipp for bygg, utviklet av Statsbygg. Prosjekter med absolutte karbonmål eller absolutte energimål «Nullutslipps» prosjekter Powerhouse 44

45 45

46 BREEAM NOR Materialer er 1 av 9 kategorier Konstruksjonsutforming / materialeffektivitet er ikke en kategori Poengbasert «Outstanding» krever > 85% av antall oppnåelige poeng Minstestandard for en rekke delpunkter i de ulike kategoriene 46

47 Credits Cat. no Category available Weighting 1 Management % 2 Health & Wellbeing % 3 Energy % 4 Transport 9 10 % 5 Water 8 5 % 6 Materials % 7 Waste 6 8 % 8 Land Use & Ecology % 9 Pollution 13 8 % All Sum % 47

48 Miljødeklarasjon av materialer Den miljødeklarasjonen som er mest utbredt for byggematerialer i Norge, er Environmental Product Declaration (EPD). FABEKO og BEF har utviklet EPD kalkulatorer for fabrikkbetong og betongelementer. EPD Norge sertifiserer og publiserer EPD ene. 48

49 49

50 kg CO 2 /m 3

51 Norsk Betongforenings publikasjon nr. 37 Lavkarbonbetong Publisert i 2015 Gratis nedlastbar ( for medlemmer av Norsk Betongforening Nedlastbar mot gebyr for andre 5 1

52 Hva er lavkarbonbetong? Betong med redusert karbonavtrykk! Mer enn 90% av karbonavtrykket kommer fra sementen 5 2

53 Lavkarbonklasser i NB 37 B20 M90 B25 M90 B30 M60 Betongkvalitet B35 M(F)45 B35 M(F)40 B45 M(F)40 B55 M(F)40 Klasse Maksimalt tillatt klimagassutslipp [kg CO 2 ekv pr m 3 betong] Lavkarbon A Lavkarbon B Lavkarbon C Bransjereferanse Klimagassutslippet oppgis for 1 m 3 betong og livsløpet fra råvareuttak til betongprodusentens fabrikkport 5 3

54 Virkemidler Optimalisert betongsammensetning (lavt sementforbruk) Flyveaske eller slaggsementer Tilsatt flyveaske og silikastøv som sementerstatning Regelverket favoriserer løsninger der flyveaske eller slagg er malt inn i sementen Norcem og Cemex satser på utvikling av komplette sementprodukter (lavkarbonsement) Lavkarbonsementer og lavkarbonbetong blir «straffet» med strengere krav til masseforhold i bestandighetsklasse M60 i NS EN 206 pga. redusert motstand mot karbonatisering 5 4

55 Eksempel B30 M60 fra Trondheim Lavkarbonklasse Delmaterialer C A Standardsement FA 328 kg/m kg/m 3 Flyveaske (k = 0,7) 0 kg/m 3 57 kg/m 3 Silikastøv (k = 1,0) 0 kg/m 3 10 kg/m 3 Vann 181 kg/m kg/m 3 SP 2,3 kg /m 3 3,9 kg /m 3 Tilslag 1844 kg/m kg/m 3 5 5

56 Utfordringer Lite betongkunnskap blant miljørådgiverne, og lite miljøkunnskap hos RiB er. Lærestoffet i del B er rettet mot begge gruppene Bransjereferansen er satt «konservativt». Mange leverandører ligger mye bedre an i utgangspunktet Lavkarbon A skal være krevende må framtvinge tiltak Noen produsenter har mulighet til å gå langt under Lavkarbon A Store regionale forskjeller Lavkarbonbetong kan gi tekniske utfordringer i produksjon Rask utvikling i bransje, forventer tidlig revisjonsbehov for NB37 5 6

57 Regionale forskjeller 5 7

58 Vinterstøp med lavkarbonbetong er løsbart Noe retardert, sen avbinding Kan kompenseres med tilsetningsstoffer Treg betong, sen avforming Kan kompenseres noe med tilsetningsstoffer Redusert egenvarme, krever vintertiltak fyring tildekking isolasjon varm betong Gode støpelighetsegenskaper 5 8

59 Optimale løsninger krever kompetanse, analyse, nytenking og tverrfaglighet. 59

Like dokumenter

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer

- 1 - Bærekraftige bygningsmaterialer Nye miljøvennlige betongmaterialer Nina P. Borvik Frokostmøte 8.juni 2017 - 2 - Skanska Teknikk Betongteknologi BIM Klima, energi og bygningsfysikk Spisskompetanse