D11 SIKRING AV BETONGEN 65

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "D11 SIKRING AV BETONGEN 65"

Transkript

1 D11 SIKRING AV BETONGEN 65 Plastiserende (P-stoffer) og superplastiserende stoffer (SP-stoffer) De plastiserende stoffene får gjerne betegnelsen lignosulfonat-, naftalein- eller melaminbaserte. P-stoffene kalles også vannreduserende stoffer. De virker både dispergerende og smørende. Den dispergerende effekten gir en bedre fordeling og dermed bedre utnyttelse av sement og eventuell silikatilsetning. Smøreffekten reduserer betongens vannbehov, og dette kan man utnytte på flere måter: a) Redusert sementinnhold ved uendret konsistens og v/c-tall. Dermed reduseres betongens materialkostnad. b) Redusert v/c-tall ved uendret konsistens og sementinnhold. Dermed økes betongens fasthet og tetthet. c) Bløtere konsistens ved uendret sement- og vanninnhold. Dermed bedres betongens utstøpingsegenskaper. De lignosulfonatbaserte P-stoffene har en størkningsretarderende bivirkning, særlig ved høyere doseringer og/eller ved forsinket tilsetning. Er betongen tilsatt silika, avtar denne effekten fordi en del av P-stoffet, som ellers ville blitt absorbert av sementkornene, isteden absorberes av silikastøvet. Brukt i normale doseringer, som vanligvis er langt høyere enn for lignosulfonatbaserte P-stoffer, gir de naftalein- og melaminbaserte SP-stoffene minimal størkningsretardering. Dette gjelder særlig de melaminbaserte. Naftalein- og melaminbaserte SP-stoffer gjør det mulig å framstille en svært bløt, nærmest flytende betong, som ikke separerer. Luftinnførende stoffer (L-stoffer) De luftinnførende stoffene er vanligvis enten basert på treharpikser eller på syntetiske tensider. L-stoffene nedsetter vannets overflatespenning slik at skumdanningsegenskapene øker. Dermed fører man mer luft inn når man blander, vesentlig i form av små, jevnt fordelte bobler. L-stoffer benyttes primært for å øke betongens frostbestandighet. Man bruker også L-stoffer for å bedre betongens utstøpingsegenskaper, stabilitet og tetthet. Utstøpingsegenskapene bedres ved at de mange små, elastiske luftboblene virker som fine tilslagskorn med liten friksjon (kulelagre). Luftboblene øker også massens indre kohesjon slik at vannseparasjon og tilslagssegresjon reduseres. Betongens tetthet øker dels ved at utstøpingsegenskapene forbedres, dels ved at luftboblene bryter kapillarene, slik at betongens kapillære sugeevne reduseres. Maksimalt luftinnhold i luftinnført betong må alltid vurderes i sammenheng med krav til betongens fasthet. Man kan regne at fastheten reduseres med omtrent 5 % for hver prosent økning i luftinnholdet. For å kompensere for dette fasthetstapet må betongens v/cforhold reduseres. En lite påaktet bivirkning er den positive effekt L-stoffene har på plastisk svinn. L-stoffene reduserer vannets overflatespenninger. Virkningen blir at de reduserer det undertrykket som oppstår i kapillarporene når den nystøpte betongoverflaten tørker ut. NS-EN 26-1 \6\ krever bruk av luftinnførende tilsetningstoff i all betong som vil bli utsatt for frysing/tining i våt eller sterkt fuktig tilstand (Bestandighetsklasse MF) Herdetiltak Betong som er riktig proporsjonert, blandet, utstøpt og komprimert må også gis en etterbehandling som sikrer tilstrekkelig fuktighet og temperatur slik at den ønskede kvalitet også oppnås gjennom herdefasen.

2 66 D11 SIKRING AV BETONGEN Etterbehandlingen har til hensikt å sikre at betongen: får tilstrekkelig fuktighet til at sementreaksjonen ikke stopper opp ikke svekkes eller sprekker opp i overflaten på grunn av uttørking i tidlig alder ikke får for høy temperatur ikke får skade på grunn av temperaturspenninger oppstått på grunn av sementreaksjonens varmeutvikling ikke utsettes for frysning før den har oppnådd tilstrekkelig fasthet og ikke får varig skade får den ønskede fasthetsutviklingen, for eksempel ut fra produksjonsmessige og fremdriftsmessige forhold, og aksellerere betongens herding vinterstid for å kunne avforme ved ønsket tidspunkt. Generelt er regelen at herdetiltak skal iverksettes så tidlig som mulig. Det er avgjørende å begrense den sterke uttørkingen som ellers vil finne sted i løpet av det første døgnet. Herdetiltak skal settes inn så tidlig at man unngår riss på grunn av plastisk svinn. Betong med lavt v/c-tall kan begynne å få plastiske svinnriss allerede noen få minutter etter utstøping, som kan føre til gjennomgående grove riss eller sprekker i den størknede betongen. For sen igangsetting av etterbehandling gir alltid uheldige virkninger for bestandigheten i form av økende permeabilitet i overflatesjiktet. \15\, \16\. Overflatetiltak De vanlige teknikkene for å sikre at en nystøpt betongflate ikke får for stor uttørking er: vanning tildekking med plastfolie påføring av membranherdner Vanning sikrer at betongen får rikelig fukttilgang slik at man oppnår tilnærmet ideelle forhold for hydratiseringen. Man bør ha kontinuerlig fukttilførsel under vanningen. Ved jevn fukttilgang vil man unngå uttørkning og vekselvis svinn og svelling. Vanning av fersk betong er vanskelig og krever forlenget tørketid i de situasjonene hvor overflaten skal utstyres med tett belegg. Man skal også være oppmerksom på uheldige faktorer som avkjøling av overflater, økning av temperaturforskjeller og utvasking av overflaten. Figur D Uttørking av betong. Diffusjonstette plastfolier av polyetylen eller liknende gir god beskyttelse mot uttørking når folien er tett og sikret mot å bli revet av. Plastfolien kan først legges ut når overflaten har fått tilstrekkelig styrke slik at folien ikke setter spor, dersom man ikke benytter «telt». Når plastfolien blir fjernet, er det fare for uttørkningssjokk. Dette kan kompenseres ved å påføre membranherdner. En god membranherdner danner en sammenhengende film når den er jevnt påført. Membranherdneren gir delvis vannmetning nær overflaten. Videre gir den en beskyttelse mot uttørkning i løpet av det første døgnet som kan sammenliknes med tildekking med plastfolie. Membranherdner må påføres umiddelbart (i løpet av noen få minut- Figur D Kapillaritetstall etter uttørking ved forskjellige herdebetingelser.

3 D11 SIKRING AV BETONGEN 67 ter) etter at overflaten er ferdig formet. En forsinket påføring, for eksempel etter en tidsforskjøvet ferdigglatting, gir redusert effekt. Det har liten effekt å sprøyte membranherdner på en ubeskyttet overflate som er mer enn ett døgn gammel, se figur D 11.4, fordi den avgjørende første uttørkingen i så fall allerede har funnet sted. En ulempe er at rester av membranherdner kan gi dårlig vedheft for golvbelegg, maling, påstøp, fugeutstøpning etc. Virkning av ulike overflatetiltak Laboratorieforsøk med prøver under ulike herdebetingelser viser at langtidsfastheten øker og kapillær sugeevne for overflaten reduseres når overflaten blir tildekket med plast eller en god membranherdner. Figur D 11.4 viser eksempel på virkningen av forskjellige overflatetiltak i de første tre døgn. Vannoppsug eller kapillær sugeevne blir ofte brukt som et mål for effekten av etterbehandlingen. Ved bruk av membranherdner umiddelbart etter utstøpning er det demonstrert at betongens tetthet øker idet kapillaritetstallet reduseres med ca. 3 %, se figur D Undersøkelser viser at kapillærporøsiteten i sonen 2 mm fra overflaten kan reduseres til omtrent 1/6 av porøsiteten for flater uten etterbehandling, når det gjennomføres herdetiltak som vanning og tildekking med plast, se figur D Oksygenpermeabiliteten gir et uttrykk for gasstettheten. Den er dermed et mål for i hvilken grad armeringens overdekningssone er utsatt for skadelige luftbårne stoffer som karbondioksyd og klorider i spesielt aggressive miljø. Herdetiltak kan redusere gasspermeabiliteten i overflatesonen med en faktor på for overflater som vannherdes eller behandles med membranherdner, i forhold til ubehandlede flater, se figur D En gunstig effekt av redusert fordampning fra betongflaten er en viss akselerert herdning, fordi betongen ikke taper fordampningsvarme. Figur D Vannabsorpsjon avhengig av herdetiltak. Mulige kombinasjoner av herdetiltak Gjennom å kombinere herdetiltak kan man oppnå effektiv etterbehandling. Hvilken etterbehandling som er riktig å bruke, avhenger av uttørkningsforhold, betongresept, krav til overflateegenskaper og hensynet til praktisk arbeidsgang. Membranherdner, vanning Membranherdner påføres umiddelbart etter at overflaten er ferdig formet (utstøpt). Etter ett døgn reduseres effekten av membranherdneren, og vanning iverksettes og opprettholdes så lenge som foreskrevet. Denne metoden er spesielt egnet for betong med høyt finstoffinnhold ved tilsetning av silikastøv eller flyveaske. Membranherdner, plast Membranherdner påføres umiddelbart etter at overflaten er ferdig formet (utstøpt). Metoden kan også benyttes ved forskjøvet ferdigglatting. Etter ett døgn dekkes overflaten med plastfolie. Plasten bør få ligge i hele den foreskrevne herdeperioden. Figur D Oksygenpermeabiliteten reduseres ved etterbehandling. Plast Tildekking med plast er en god løsning når den ferdig formede flaten umiddelbart kan tildekkes med plast uten at overflaten tar skade, eller man kan benytte «telt». Metoden kan være lite praktisk ved forskjøvet ferdigglatting.

4 68 D11 SIKRING AV BETONGEN Plast, vann Når det ligger til rette for vanning, kan plasttildekking benyttes, eventuelt tilrigget som telt mens betongen er fersk. Når betongen er blitt tilstrekkelig sterk, kan man starte vanningen. Praktiske anbefalinger om tiltak og tiltakenes varighet er vist i siste avsnitt. Effekt av temperaturforskjeller i betongen På grunn av sementens varmeutvikling vil betongtemperaturen stige under herdingen. Ved avforming og/eller utkjøring av betongelementer i kaldt vær vil betongen i overflaten få en sterk avkjøling, denne avkjølingen vil medføre en sammentrekning i overflaten. Praktiske erfaringer og laboratorieforsøk viser at problemer med oppsprekking på grunn av temperaturforskjeller ikke oppstår før temperaturforskjellen mellom midten og overflaten i en vegg overstiger 2 til 25 C. Sprekker på grunn av temperaturforskjell over tverrsnittet vil lukke seg når temperaturen igjen er lik over hele tverrsnittet. Effekten av disse sprekkene på betongens bestandighet er lite klarlagt, men man må forvente at de vil øke effekten av frostpåkjenning, karbonatisering, kloridinntrengning etc. Ved støping av elementer med store tverrsnittsendringer der avkjølingshastigheten er forskjellig, vil det være fare for slike problemer. Etterbehandlingen har da til hensikt å sikre at avkjølingen vil være noenlunde lik over hele tverrsnittet. Ved støping mot kaldt underlag, som for eksempel utstøping av fuger på byggeplassen, kan det være aktuelt med en forhåndsoppvarming av underlaget. Effekt av frostpåkjenning i tidlig alder Umiddelbart etter utstøpingen vil opptil 8 % av betongens vanninnhold foreligge som fritt vann. Dersom temperaturen faller under frysepunktet vil dette medføre dannelser av store mengder is i betongen. Denne isdannelsen vil påvirke porestrukturen slik at den blir åpnere. Fasthetstap på 3 4 % er registrert på betong som har vært utsatt for frostpåkjenning i tidlig alder. Tapet i bestandighet er trolig enda større. NS 3465, pkt. 9.5 \17\ krever derfor at temperaturen i betongen ikke i noe punkt faller under C før det er oppnådd en fasthet på minst 5 MPa. Dette kravet er lite relevant for innendørs produksjon av betongelementer se neste avsnitt. Kravet er imidlertid absolutt relevant for vinterstøping på byggeplass \18\, \19\ se punkt D Fasthetsutvikling, herdeteknologi Det finnes forenklede anvisninger for sikring av fasthetsutvikling og etterbehandlingstiltak både i NS 3465 pkt. 9.5 \17\ og EN pkt \2\. Den sikreste metoden er imidlertid å foreta kontinuerlige målinger av betongens temperatur slik at man kjenner betongens modenhet. Ved å kombinere dette med løpende fasthetsprøving, kan man kalibrere modenhetsmåling mot fasthetsklasser se figur D Ved hjelp av herdeutviklingsprogrammer kan man så med modenhetsmålingene som grunnlag variere de viktigste parametrene og simulere aktuell herdeutvikling på forhånd.

5 D11 SIKRING AV BETONGEN 69 I produksjon av betongelementer vil man normalt påvirke fasthetsutviklingen gjennom følgende hovedparametere: Betongproporsjonering sementtype, silika, tilsetningsstoffer. Oppvarming av tilslag. Oppvarming av vann. Oppvarming av form. Oppvarming av produksjonslokalet. Tildekking/isolasjon av form og element. Tidspunkt for avforming. Tidspunkt for fjerning av tildekking etter avforming. Tidspunkt for utkjøring til utelager. Ved Partek Norspenn AS (nå Spenncon AS) ble det i perioden 1992 til 1996 gjennomført en rekke målinger og beregninger av temperaturer og fastheter \21\. Et lite utdrag av rapporten er vist for noen typiske elementer i figur D Følgende parametre var felles for alle eksemplene: betongens utstøpningstemperatur var 25 C (eller varm 35 C) avforming etter 18 timer eller 42 timer utkjøring til kranbane etter 19 timer eller 43 timer vindhastighet i kranbane 1,5 m/sek (flau vind) lufttemperaturer: innetemperatur sommer 18 C innetemperatur vinter 15 C utetemperatur sommer C utetemperatur vinter 5 C eller C I fasthetsklasse C35 ( B3) var det generelt brukt: 365 kg/m 3 Norcem rapid sement ( industrisement) 4 kg/m 3 P-stoff I fasthetsklasse C55 ( B45) var det generelt brukt: 465 kg/m 3 Norcem rapid sement ( industrisement) pluss silika 4 kg/m 3 P-stoff Måleresultatene ble kontrollert mot de krav til herdebetingelser som forelå i NS 342 av 1986 og NS-ENV 26 av 1995: 1. Betongens utstøpingstemperatur: Maksimum 35 C [NS 342 (MA)] 2. Betongtemperatur 3 timer etter støping: Maksimum 3 C [NS-ENV 26] 3. Betongtemperatur 4 timer etter støping: Maksimum 4 C [NS-ENV 26] 4. Maksimum betongtemperaturøkning: 2 C/time [NS-ENV 26] 5. Betongtemperatur under herding: Maksimum 65 C [NS 342 (MA) og NS-ENV 26] 6. Maksimum temperatursenking: C/time [NS-ENV 26] 7. Temperaturforskjell mellom betongens senter og overflate: Maksimum 2 C [NS-ENV 26] 8. Avformingstidspunkt: i % av f ck 28 døgn [Tabell D 11.1 og D Anbefalinger i Bind D av 1997] 9. Minimum fasthet tillatt før frysing: 5 MPa [NS 342 og NS-ENV 26]

6 7 D11 SIKRING AV BETONGEN i % av f ck 28 dg i % av f ck 28 dg a) Søyle Ø3. C35. Vinter. Utkjøring etter 1 dag. b) Søyle Ø3. C55. Vinter. Utkjøring etter 1 dag i % av f ck 28 dg i % av f ck 28 dg c) Kompakt vegg/dekke t = 2. C35. Sommer. Utkjøring etter 1 dag d) Kompakt vegg/dekke t = 2. C35. Kald vinter. Utkjøring etter 2 dager i % av f ck 28 dg i % av f ck 28 dg e) Kompakt vegg/dekke t = 2. C55. Kald vinter. Utkjøring etter 1 dag f) Kompakt vegg/dekke t = 2. C55. Kald vinter. Varm betong. Utkjøring etter 1 dag. Figur D Herdeforløp i betongelementer. Eksempler på temperatur- og fasthetsutvikling. \21\ (C35 B3 og C55 B45)

7 D11 SIKRING AV BETONGEN 71 Av figur D 11.8 kan man lese følgende: Figur a viser at med C35 (B3) oppnår man terningtrykkfasthet på 58 % av f ck 28 dg =,58 35 = 2 MPa ved avforming etter 18 timer. Figur b viser at når man i stedet går over til C55 (B45) oppnår man samme terningtrykkfasthet (2 MPa, som er 36 % av f ck 28 dg.) etter 11 timer, og,58 55 = 32 MPa ved avforming etter 18 timer. Figur e viser at med C55 (B45) oppnår man terningtrykkfasthet,59 55 = 32 MPa ved avforming etter 18 timer. Figur f viser at når man i tillegg bruker varm betong (35 C), oppnår man samme trykkfasthet etter 12 timer, det vil si 6 timer tidligere. Maksimum temperaturdifferanse for de viste elementene ligger langt under grensekravet på 2 C. Figurene a, b, e og f viser at dersom elementene kjøres ut på lager om vinteren etter 19 timer, vil betongtemperaturen synke til C ca. 11 timer senere (etter 3 timer). Figur d viser at dersom elementene istedet holdes innendørs 1 døgn ekstra til 43 timer, vil betongtemperaturen synke til C først etter ca. 52 timer. Generelt viser rapporten \21\ at: Tverrsnittsform, sementtype og lufttemperatur har størst innflytelse på fasthetsutviklingen, slik at hver enkelt produktgruppe krever ulike herdetiltak. Fasthetsutviklingen må vurderes i forhold til utetemperaturen før elementet kjøres ut. Tynne konstruksjonsdeler (< 12 mm) får senere fasthetsutvikling enn tykke, og kan kreve spesielle herdetiltak om vinteren (lengre herdetid, varm betong, isolering av former etc.), eller valg av høyere fasthetsklasse. Temperaturforskjellen mellom betongens senter og overflaten blir lett kritisk med bruk av rapidsement (industrisement) når betongtykkelsen er over ca. 5 mm, og kan kreve spesielle herdetiltak om vinteren. Herdetiltak og varighet med hensyn til eksponeringsklasser, bestandighetsklasser og fasthetsutvikling NS-EN 26-1 pkt. 9.5 \17\ sier at herdetiltakene skal vare i minst 12 timer, og til betongens fasthet i overflatesjiktet (ytterste 4 mm) er minst 5 % av spesifisert trykkfasthet. EN pkt \2\ angir 12 MPa, 4 % eller 6 % av trykkfastheten avhengig av eksponeringsklassen. Begge standarder indikerer også at man får mer eksakte svar ved å bruke herdetknologiregistreringer/beregninger. Når herdeteknologi benyttes, kan man knytte varigheten av etterbehandlingen til krav om en oppnådd minste fasthet. Konklusjonen blir at det i dag (26) ikke finnes eksakte regler som kobler sammen eksponeringsklasser, bestandighetsklasser, etterbehandlingstiltak og varighet av disse for moderne betongelementproduksjon. Dagens standardkrav er senket sammenlignet med forrige utgave av bind D (1996). For å lage enkle regler for den prosjekterende, anbefales derfor følgende basiskrav som tilfredsstiller både \17\ og \2\: Herdetiltakenes varighet knyttes til elementenes trykkfasthet med å angi minstekravene i prosent av 28-døgns trykkfasthet: Avforming kan skje ved 5 % trykkfasthet. Tildekking kan fjernes ved 6 % trykkfasthet.

8 72 D11 SIKRING AV BETONGEN Hvis man knytter minstekravene til den laveste fasthetsklassen som normalt kan benyttes i hver bestandighetsklasse se figur D 11.3 får man følgende styrkekrav: Bestandighetsklasse M9, fasthetsklasse B2: 5 % = MPa og 6 % = 12 MPa Bestandighetsklasse M6, fasthetsklasse B3: 5 % = 15 MPa og 6 % = 18 MPa Bestandighetsklasse M45, fasthetsklasse B35: 5 % = 17,5 MPa og 6 % = 21 MPa Bestandighetsklasse M4, fasthetsklasse B45: 5 % = 22,5 MPa og 6 % = 27 MPa Dette fører til de grunnleggende anbefalingene vist i tabell D Tabell D Bestandighetsklasser og herdetiltak. Grunnleggende anbefalinger. Herdetiltak Sylinderfasthet i MPa Bestan- Flate Kan Tildekking dighetsklasse støpt mot forskaling Fri flate avformes ved* kan fjernes ved M9 12 M6 Membranherdner** eller tildekking med plastfolie M45 Membranherdner** Membranherdner**, *** 17,5 21 M4 eller tildekking etter avforming eller tildekking med plastfolie 22,5 27 * Avformingsfastheten bør ikke være mindre enn 5 % av 28-døgns fastheten. ** Rester etter membranherdner på flater som skal påstøpes (samvirkende påstøp, kraftoverførende fuger etc.) skal fjernes. Imidlertid vil slike flater som regel ha en annen miljøklasse enn elementet for øvrig, slik at membranherdneren kan sløyfes, se kapittel D 14. *** Dersom nødvendig herdetid må forlenges ut over ca. 1 døgn, må membranherdner påføres på nytt dersom det ikke benyttes plastfolie. Krav til betongfasthet ved avforming eller kapping av spenntau kan selvsagt være strengere. Dette bestemmes av de statiske beregningene. Dersom man tar utgangspunkt i måleresultatene fra \21\, som er delvis vist i figur D 11.8, og kobler dette sammen med de grunnleggende anbefalingene i tabell D 11.1, kan man lage ett sett med generelle anvisninger om herdetiltak. Anvisningene er vist i tabell D 11.2, og angir hvilke herdetiltak og varighet av disse som må iverksettes for en del standard produkter for å sikre elementenes fasthetsutvikling og bestandighet for aktuelle miljøkrav. Forspente elementer utføres vanligvis i fasthetsklasse B45, uavhengig av krav til bestandighetsklasse. Det er viktig at hver enkelt leverandør gjør sine egne målinger og beregninger, og koordinerer krav og tiltak med den prosjekterende. De grunnleggende anbefalingene i tabell D 11.1 bør imidlertidig ikke senkes. Dersom man blir stilt spesifikke krav, eller det oppstår uvanlige temperaturforhold, eller man skal lage helt nye produkter, vil som regel et kalibrert herdeprogram kunne beregne fasthetsutviklingen (herdetiltakene) på forhånd. Eksempel på bruk av tabell D 11.2 finnes i punkt 14.3.

9 D11 SIKRING AV BETONGEN 73 Tabell D Betandighetsklasser og herdetiltak. Eksempel på praktiske minimumsanbefalinger. Bestan- Elementtype Betong dighets- Varighet av herdetiltak etter utstøpingstidspunkt* Sement klasse Søyler, B3 M9 A = U = ca. 15 t kompakte bjelker Industri M6 A = ca. 18 t. T = U = ca. 19 t. Om vinteren er (RB, LB, DLB), T = U = ca. 43 t uten spesielle tiltak slakkarmert. B45 M6 A = T = U = ca. 14 t ** Bredde 3 mm Industri M45 A = ca. 14 t. T = U = ca. 18 t I-bjelke, forspent B45 Industri M9 A = U = ca. 14 t ** M6 A = T = U = ca. 14 t ** M45 A = ca. 14 t. T = U = ca. 17 t DT og Platetykkelse M9 A = U = ca. 15 t ** SDT, 5 mm B45 M6 A = T = U = ca. 15 t forspent Platetykkelse Industri 8 mm M45 A = ca. 15 t. T = U = ca. 19 t Hulldekker, forspent B45 Industri M9 A = U = ca. 13 t ** M6 A = T = U = ca. 13 t ** M45 A = ca. 13 t. T = U = ca. 16 t Kompakte plater, vegger M9 A = U = ca. 14 t ** B3 (støpes liggende), Industri M6 A = ca. 17 t. T = U = ca. 19 t. Om vinteren er slakkarmert. T = U = ca. 43 t uten spesielle tiltak Tykkelse 15 2 mm B45 M6 A = T = U = ca. 14 t ** Industri M45 A = ca. 14 t. T = U = ca. 18 t Sandwich Sjikt- M9 A = U = ca. 14 t B3 vegg, tykkelse Industri M6 A = ca. 18 t. T = U = ca. t. Om vinteren er slakk mm T = U = ca. 43 t uten spesielle tiltak armert Sjikttykkelse B45 M45 A = ca. 15 t. T = U = ca. 19 t. Om vinteren er mm Industri T = U = ca. 43 t uten spesielle tiltak * A = avformingstidspunkt (timer) T = tidspunkt for fjerning av tildekking, isolasjon, varmetilsetn. etc. (timer) U = utkjøringstidspunkt (timer) ** Bestemt av kravet om minste avformingsfasthet lik 5 % av 28-døgns fastheten Overflatebeskyttelse, belegg Overflatebehandling av ferdige betongkonstruksjoner er spesielt aktuelt i miljø utsatt for klorider eller kjemiske angrep kfr. kapittel D. Kombinert med god armeringsoverdekning kan dette øke levetiden betraktelig. Overflatebehandlingen kan redusere korrosjonsrisikoen på tre måter: Ved å øke motstanden mot kloridinntrengning. Ved å øke motstanden mot inntrengning av karbondioksyd. Ved å endre fuktforholdene i betongen. Klorider kan bare trenge inn gjennom betongen fra overflaten når det er oppløst i vann. Basis for en behandling mot inntrengning av klorider er at den skal motstå inntrengning av vann. Karbondioksyd trenger inn i betongen som gass, og vil derfor diffundere raskere inn i tørr enn i en våt betong, ettersom porene vil være åpnere for gass-diffusjon. Behandlingen skal være avvisende for vann, men åpen for vanndamp. Denne typen behandling gir ofte en kombinert effekt:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Betongarbeid i kaldt klima.

Betongarbeid i kaldt klima. Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

Betong er et materiale der styrke og ikke minst bestandighet bygges opp over tid.

Betong er et materiale der styrke og ikke minst bestandighet bygges opp over tid. 1 Betong er et materiale der styrke og ikke minst bestandighet bygges opp over tid. Forholdene de første døgnene etter utstøping betyr spesielt mye for hvilke langtidsegenskaper betongen får. Dagens byggepraksis

Detaljer

Betong: teknikk. Tekst: Birger Søpler og Knut Kjellsen, Norcem FoU, Tom Fredvik, Illustr.: Norcem, Houg/HeidelbergCement og Rescon Mapei

Betong: teknikk. Tekst: Birger Søpler og Knut Kjellsen, Norcem FoU, Tom Fredvik, Illustr.: Norcem, Houg/HeidelbergCement og Rescon Mapei Betong: Herdeteknologi Herdeteknologi handler om å ivareta betongens iboende egenskaper ved utstøping, slik at fremdriften sikres og skader unngås. Dette er alltid viktig, ikke minst ved vinterstøping

Detaljer

Weber Betongrehabilitering

Weber Betongrehabilitering Weber Betongrehabilitering 1 Hvorfor skades betong Armeringskorrosjon Det er mange årsaker til skade på betong. Her kan du lese om skadene og hvordan de oppstår. Betong utsettes for mange typer mekanismer

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

Konstruksjonsprinsipper

Konstruksjonsprinsipper Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet

Detaljer

Begreper og beskrivelser standarder 1504

Begreper og beskrivelser standarder 1504 Workshop byggutengrenser.no 15.Februar 2012 Slik kan betongoverflater etterbehandles Begreper og beskrivelser standarder 1504 Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s NS-EN 1504 «Produkter og

Detaljer

Herdeteknologi Et viktig verktøy ved vinterstøping og støping av massive konstruksjoner

Herdeteknologi Et viktig verktøy ved vinterstøping og støping av massive konstruksjoner Betong er et materiale der styrke og ikke minst bestandighet bygges opp over tid. Herdeteknologi Et viktig verktøy ved vinterstøping og støping av massive konstruksjoner Forholdene de første døgnene etter

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,

Detaljer

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser

Detaljer

Selvkomprimerende betong

Selvkomprimerende betong Selvkomprimerende betong Egenskaper og bruk av selvkomprimerende betong (SKB). Utstyr for måling av selvkomprimerende betong og noen nyttige forslag til reseptur, delmaterialer, produksjon og utstøping.

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

BETONGSAMLING MO. Mo i Rana Eivind Heimdal

BETONGSAMLING MO. Mo i Rana Eivind Heimdal BETONGSAMLING MO Mo i Rana 07.06.17 Eivind Heimdal V-TEKNIKK Faglig støtteapparat for driftsenhetene ved prosjektinnhenting og gjennomføring Betongteknologi Konstruksjonsteknikk Ytre miljø Geoteknikk BIM/VDC/IP

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no.

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no. 1 0. OPPDRAGSOVERSIKT RAPPORTENS TITTEL: Øvre Sogn Borettslag RAPPORT NR.: Ø.L. 1832 Tilstandsanalyse av P-hus i armert betong OPPDRAGSGIVER: SAKSBEHANDLER: FAGANSVARLIG: Øvre Sogn Borettslag v. styreleder

Detaljer

Anbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv

Anbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv Anbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv 00 Generelt 01 Innhold Disse retningslinjene viser hvorledes man skal bearbeide stålglattet betongunderlag før beleggarbeider, og de retter

Detaljer

Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling

Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling Bård Arntsen, Forskningsleder Norut Narvik Miniseminar - HeatWork Betongarbeid Narvik 15. februar 2012 Northern Research Institute Norut Narvik Agenda

Detaljer

Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS

Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS Utfordringer ved luftinnført betong Narvik, 04.10.2016 Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS 1 Sika AG: Sveitsisk firma, grunnlagt 1910. Bygg- og Industrikjemiske produkter Representert

Detaljer

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Teknologidagene 2012 Bård Pedersen Tunnel og Betong seksjonen TMT, Vegdirektoratet Tilgjengelige

Detaljer

FUGEMØRTEL TIL VINTERBRUK

FUGEMØRTEL TIL VINTERBRUK FUGEMØRTEL TIL VINTERBRUK 06.11.13 Foto: B. Kristiansen TROND SOLBØ PRODUCT MANAGER CONCRETE ADMIXTURES SIKA NORGE AS NOVEMBER 12, 2013 Presentasjonen tar for seg: Bruk av frysepunktnedsettende TSS, virkemåte

Detaljer

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,

Detaljer

informerer Nr 5-2008 Flislegging av slanke veggkonstruksjoner av betong. Hvordan unngå løse og sprukne fliser.

informerer Nr 5-2008 Flislegging av slanke veggkonstruksjoner av betong. Hvordan unngå løse og sprukne fliser. informerer Nr 5-2008 Flislegging av slanke veggkonstruksjoner av betong. Hvordan unngå løse og sprukne fliser. Av Arne Nesje, SINTEF Byggforsk Sekretariatsleder i Byggkeramikkforeningen Betong betraktes

Detaljer

SVV Nye betongspesifikasjoner;

SVV Nye betongspesifikasjoner; SVV Nye betongspesifikasjoner; SV-Standard, SV-Lavvarme, SV-Kjemisk Øyvind Bjøntegaard Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok R762 Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster

Detaljer

Teknisk faktablad StoSilent Prep Quarz

Teknisk faktablad StoSilent Prep Quarz Organisk heftbru for Sto Akustikputs Karakteristikk Anvendelse innvendig på underlag som pga. høy densitet eller lav oppsugingsevne ikke er egnet å pusse direkte på (slett betong, gipsplater etc.) Egenskaper

Detaljer

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 103 I tabell A 2.1 er vist en oversikt over betongelementer til tak og dekker. I tillegg finnes på markedet betongelementer med lett tilslag som har modulbredde 0 mm og

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,

Detaljer

Vanntette betongkonstruksjoner

Vanntette betongkonstruksjoner Vanntette betongkonstruksjoner Sverre Smeplass, Skanska Norge AS Norsk Betongdag, Stavanger, 21.10.2010 1 Utfordringer Vanntett betong tett betongmateriale unngå støpefeil Tette skjøter rene skjøter, fortanning

Detaljer

Tilsetningsstoffer til berginjeksjon 20.03.2012. Thomas Beck

Tilsetningsstoffer til berginjeksjon 20.03.2012. Thomas Beck Tilsetningsstoffer til berginjeksjon 20.03.2012 Thomas Beck Tilsetningsstoffer I all hovedsak trenger vi tre typer stoffer: Dispergerende/Superplastiserende stoffer Stabiliserende stoffer Akselererende

Detaljer

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke?

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke? Høgskolen i Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB 22512 Statistikk og materiallære Deleksamen 2 Materiallære Lærer/telefon: Inge R. Eeg Litian Wang Grupper: 2.bygg Dato: 08.12.2015

Detaljer

B4 TEMPERATUR, KRYP OG SVINN

B4 TEMPERATUR, KRYP OG SVINN 26 4.2 BEREGNING AV KRYP OG SVINN NS 3473, punkt A.9.3.2 \40\ er grunnlaget for det som følger i dette avsnittet. Kryptallet er sterkt avhengig av betongens alder ved belastning, men NS 3473, punkt A.9.3.2

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper TEKNISK DATABLAD - 1 - Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner Hardplate Pluss er en plate for bruk til blant annet brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner. Platene består av kalsiumsilikat

Detaljer

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER Tekst: Arne Nesje, intef/byggkeramikkforeningen og Ole H Krokstrand, Mur-entret FLILAGTE BETONGELEMENTDEKKER Unngå oppsprekking! 1 Konstruksjonsløsninger Hulldekker er i dag den mest vanlige dekketypen.

Detaljer

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper Erfaringer fra betongleverandøren Øyvind Sæter og Berit G. Petersen 27. april 2010 2 Unicon i Norge 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus Ca.

Detaljer

Weber Ekspanderende mørtel

Weber Ekspanderende mørtel Weber 1 Ekspanderende mørtler for alle formål Weber en av Europas største mørtelprodusenter har et stort utvalg av ekspanderende mørtler. Produktene er i stor grad spesialisert, slik at det alltid er mulig

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS Januar 2011 1 Krav til betong etter NS-EN 206-1 NS-EN 13670 pkt 8.1: (1) Betongen

Detaljer

Teknisk faktablad StoCrete TG 203

Teknisk faktablad StoCrete TG 203 Karakteristikk Tekniske data Rev.nr.: 1 / / 06.03.2015 / 1/6 Underlag Krav til underlaget: Betongunderlaget må være bærekraftig og fri for separerende, artsspesifikke eller artsfremmende substanser samt

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 84352110 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 6. 10. oktober 2008 Kurs nr. 84352110 Tid: 6.

Detaljer

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge LAVKARBONBETONG Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge Sement produksjon i HEIDELBERGCEMENT Nord Europa, HCNE Kjøpsvik a Sementproduksjon NE, 6

Detaljer

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER 102 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER Miljøklassifisering Det er upraktisk å ha forskjellige miljøklassifisering for

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 2015 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O

Detaljer

støping av platting Før Handicare kan montere din løfteplattform, må det støpes en platting.

støping av platting Før Handicare kan montere din løfteplattform, må det støpes en platting. støping av platting Før Handicare kan montere din løfteplattform, må det støpes en platting. Grunnarbeid før montering av løfteplattform Plattformen skal monteres på et egnet, stabilt fundament. For å

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt

Detaljer

Teknisk faktablad StoFlexyl

Teknisk faktablad StoFlexyl Organisk sparkelmasse for tetting av sokler og terrengtilslutninger Karakteristikk Anvendelse utvendig som grunning, klebemørtel, sparkelmasse, armering, grunnmaling og tettemasse Egenskaper fuktbeskyttelse

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011301 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 25. 29. januar 2010 Kurs nr. 1011301 Tid: 25. 29. januar

Detaljer

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30 FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 0 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB, HEM og IPE Side verdier og tykkelser, IPE og Side 5 Løsemiddelbasert

Detaljer

09f.41 Våtrom med Leca Lettvegg 118 mm

09f.41 Våtrom med Leca Lettvegg 118 mm Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09f - 1 09f Våtrom 09f.41 Våtrom med Leca Lettvegg 118 mm 09f.41.1 LG1.1211223 (2013) PLASSTØPT NORMALBETONG Volum... Konstruksjonsdel: Gulv på grunnen Fasthetsklasse:

Detaljer

Teknisk faktablad StoSilent Decor MF

Teknisk faktablad StoSilent Decor MF Organisk lydgjennomslippelig akustikkbelegg Karakteristikk Anvendelse innvendig på innvendige tak- og veggflater uten mekanisk belastning sprøytes i tak belagt med StoSilent Fleece og StoSilent Sil AP

Detaljer

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09a - 1 09a Yttervegger 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS 09a.45.1 NB2.2393332A (2013) MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets trykkfasthet: 5 MPa Eksponering:

Detaljer

09f.41 Våtrom med Leca Lettvegg 118 mm

09f.41 Våtrom med Leca Lettvegg 118 mm Prosjekt: SAINT-GOBAIN BYGGEVARER-TEKSTER, NS 3420:2016 Side: 09f - 1 09f Våtrom 09f.41 Våtrom med Leca Lettvegg 118 mm 09f.41.1 LG1.1211223 (2016) PLASSTØPT NORMALBETONG Volum... Konstruksjonsdel: Gulv

Detaljer

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Produksjon av betong iht. R762 Prosess 84-2015 Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen 100 års levetid.. Vi har nesten 18.000 trafikkerte bruer..og ca. 360 fergekaier Disposisjon Innledning

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vann / SSTT Fagtreff «Gravefrie løsninger i brennpunktet» Gardermoen, 20. oktober 2015 PE-ledninger og strømpeforinger av armert herdeplast: Hva er ringstivhet? Krav til ringstivhet Gunnar Mosevoll,

Detaljer

8.2.6 Supplerende informasjon

8.2.6 Supplerende informasjon 128 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Lask a) Strekkbånd på dekket b) Strekkbånd i bjelken c) Utstøpninger ved elementender d) Strekkbånd på opplegget e) Forankring til gavl 8.2.5 Rassikkerhet Et bygg

Detaljer

Fallgruber i fuktmåling

Fallgruber i fuktmåling Fallgruber i fuktmåling Mari Sand Austigard, Ph. D Seniorrådgiver Mycoteam as www.mycoteam.no Hva kan gå galt i fuktmåling? Feil målemetode Feil målested Manglende ettersyn av måleapparat Manglende hensyn

Detaljer

Økonomisk og miljøvennlig

Økonomisk og miljøvennlig din leverandør av hulldekker vi reduserer byggetiden Økonomisk og miljøvennlig Økonomisk og miljøvennlig Stor spennvidde variert bruksområde Hulldekkets maksimale spennvidde er ca. 17 meter og anvendes

Detaljer

Tema: Grunnleggende betongteknologi

Tema: Grunnleggende betongteknologi Tekna-kurs: Praktisk betongteknologi for rådgivende ingeniører 3. desember 2015, Fredrikstad Tema: Grunnleggende betongteknologi Bård Pedersen og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 4. 8. oktober 2010 (A2) Videregående kurs i betongteknologi

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 Quality Hotel Strand, Gjøvik, 20. 24. oktober 2014 Kurs nr.: 1411352 Tid:

Detaljer

Prosjekt: Weber-produkter Side: 09-1 Kapittel: 09 Murerarbeid Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum

Prosjekt: Weber-produkter Side: 09-1 Kapittel: 09 Murerarbeid Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum Prosjekt: Weber-produkter Side: 09-1 09 Murerarbeid 09.23 Yttervegger 09.23.12 Leca Ringmur med EPS (gulvisolasjon) 09.23.12.1 NV1.11333923A SANDWICHVEGG MURPRODUKT: LETTKLINKER-BLOKK TRYKKFASTHET: 4 MPa

Detaljer

09 Murerarbeid. 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA

09 Murerarbeid. 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09-1 09 Murerarbeid 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA 09.44.1 NB2.2393332A MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets trykkfasthet: 5 MPa Eksponering: Eksponeringsklasse

Detaljer

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører.

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. Betonggulv Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. OPPBYGGING AV FLYTENDE BETONGGULV PÅ GRUNN All betong

Detaljer

10.2 NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt.

10.2 NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt. D10 BESTANDIGHET AV BETONG OG STÅL 51 10.2 NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt. 10.2.1 Armeringskorrosjon

Detaljer

NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM. Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU

NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM. Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU Plan Litt sement produksjon Norcem og miljø Utvikling av nye sementprodukter Norcems produkter Standard FA Anlegg FA Litt historie Portland cement

Detaljer

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav OSLO LUFTHAVN AS 16.01.2014 Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 05 Betongarbeid Orientering Kapitlet omfatter arbeider forbundet med betongarbeider,

Detaljer

Det er ikke alltid sementens feil

Det er ikke alltid sementens feil Luftinnføring i betong eller Det er ikke alltid sementens feil Av Knut O. Kjellsen og Finn Coch, Norcem AS FoU For å sikre frostbestandighet i betong utsatt for fryse/tining over sin levetid kreves at

Detaljer

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 NS-EN 13670 erstatter NS 3465 som kom i 2003 NS 3465 var en norsk gjendiktning av pren13670, det blir

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 Comfort Hotel Grand, Gjøvik, 6. 10. februar 2012 Kurs nr. 1211302 Tid: 6. 10.

Detaljer

09f.42 Våtrom gulv av betong og Leca Finblokk

09f.42 Våtrom gulv av betong og Leca Finblokk Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09f - 1 09f Våtrom 09f.42 Våtrom gulv av betong og Leca Finblokk 09f.42.1 LG1.1211223 (2013) PLASSTØPT NORMALBETONG Volum... Konstruksjonsdel: Gulv på grunnen Fasthetsklasse:

Detaljer

Raskere og sikrere veiarbeid

Raskere og sikrere veiarbeid MasterEmaco trafikkreparasjonsmørtler Sikker Veiarbeid i offentlige områder kan fort bli farlig dersom det ikke organiseres på rett måte. Arbeidet bør være så kortvarig og minimalt som mulig for å ivareta:

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og Materialer / Bygg Vårsemesteret, 2011 Åpen Forfatter: Fagansvarlig: Kjell Tore Fosså Henning Rasmussen

Detaljer

09 Murerarbeid Leca Ringmur med EPS (gulvisolasjon)

09 Murerarbeid Leca Ringmur med EPS (gulvisolasjon) Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09-1 09 Murerarbeid 09.15 Leca Ringmur med EPS (gulvisolasjon) 09.15.1 NB2.2333332A MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets trykkfasthet: 4 MPa Eksponering:

Detaljer

Teknisk faktablad StoCrete SM P

Teknisk faktablad StoCrete SM P Hurtigherdende reparasjonsmørtel med integrert korrosjonsbeskyttelse, plastmodifisert, sementbundet, sjikttykkelse 3 40 mm Karakteristikk Anvendelse som modellerbar mørtel for rehabilitering av betongkonstruksjoner

Detaljer

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Tørking av konstruksjoner etter vannskader 1 Skadetakskonferanse, 10.-11. januar 2012, Gardermoen Tørking av konstruksjoner etter vannskader Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Generelle hensyn TØRKING MÅ STARTE SÅ RASKT

Detaljer

LUFT I BETONG. Dag Vollset. BU Betongindustri. Rescon Mapei AS. Produksjon av frostbestandig betong Side 1 av 19

LUFT I BETONG. Dag Vollset. BU Betongindustri. Rescon Mapei AS. Produksjon av frostbestandig betong Side 1 av 19 LUFT I BETONG Dag Vollset BU Betongindustri Rescon Mapei AS 2010 Produksjon av frostbestandig betong Side 1 av 19 Innhold 1. Generelt 2. Fersk betong 3. Luftinnførende stoffer 4. Produksjon av frostbestandig

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Oppgave: gjøre betongflaten varig, vakker og variert Designer Konsulent Håndverker Kunstner Daglig og faglig driver av BETONGstudio på Enerhaugen

Detaljer

HEY'DI. LYDGULV Lydgulv med vannbåren- eller elektrisk gulvvarme.

HEY'DI. LYDGULV Lydgulv med vannbåren- eller elektrisk gulvvarme. HEY'DI LYDGULV Lydgulv med vannbåren- eller elektrisk gulvvarme. For sikkert feste av 16 mm varme-rør, brukes de stabile 40 mm lange rør krampene. Rørene festes sikkert med festestokk HEY'DI LYDGULV Lydgulv

Detaljer

Rullebrettanleggene i Drammen

Rullebrettanleggene i Drammen Rullebrettanleggene i Drammen RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2512 Region sør Teknologiavdelingen Dato: 2008-03-14 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2512 Tittel Vegdirektoratet

Detaljer

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS Prosjekt: SAINT-GOBAIN BYGGEVARER-TEKSTER, NS 3420:2016 Side: 09a - 1 09a Yttervegger 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS 09a.45.1 NB2.2393332A (2016) MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets

Detaljer

MasterEmaco trafikkreparasjonsmørtler. Raskere og sikrere veiarbeid

MasterEmaco trafikkreparasjonsmørtler. Raskere og sikrere veiarbeid MasterEmaco trafikkreparasjonsmørtler MasterEmaco trafikkreparasjonsmørtler Sikker Veiarbeid i offentlige områder kan fort bli farlig dersom det ikke organiseres på rett måte. Arbeidet bør være så kortvarig

Detaljer

Guide for bruk av Xypex Admix!

Guide for bruk av Xypex Admix! Guide for bruk av Xypex Admix! Xypex Admix er en enestående kjemisk behandling for vanntetting, beskyttelse og forbedring av ny betong. ADMIX tilføres betongmassen under blandeprosessen. Xypex Admix C-500

Detaljer

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige

Detaljer

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen - hva har vi lært? - hva videre? Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Teknologidagene 2010, Trondheim, 14.oktober Acknowledgements

Detaljer

HEY'DI FIBER HEY'DI FIBERPUSS

HEY'DI FIBER HEY'DI FIBERPUSS Pussmørtel for isolasjonsmaterialer. Fiberarmert - inne og ute. PUSS Pussmørtel for lettklinker og sementbasert underlag. Fiberarmert - inne og ute. Inneholder også Hey'di standard pussmørtler. Hey'di

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-11 Innhold FA-betong Overflatebehandling Tidlig Case Tresfjordbrua

Detaljer

Sementbasert avrettingsmasse som ferdig slitesjikt

Sementbasert avrettingsmasse som ferdig slitesjikt Designgulv Sementbasert avrettingsmasse som ferdig slitesjikt Tekst: Foto: Dr. ing. Cecilie Evju Baggerud, tekn. produktsjef gulv, maxit as Trond Opstad, Informasjonspartner og maxit Cecilie Evju Baggerud

Detaljer