Geometriske toleranser

Transkript

1 Geometriske toleranser (11) Kursdagene i Trondheim 2013 Steinar Helland 1

2 Behandles i NS-EN NA Geometriske toleranser med betydning for sikkerhet (kapittel 10) Geometriske toleranser uten direkte betydning for sikkerhet (Tillegg G) Tillegg G gjelder om annet ikke er sagt i produksjonsunderlaget 2

3 Toleranseklasser NS 3465 hadde 2 toleranseklasser hvorav 1 var den vanlige og 2 ga ekstra strenge krav. NS-EN NA har bare gitt krav til klasse 1 (med et lite unntak) 3

4 NS 3420-LG: 2010 har ikke (med et lite unntak) egne toleransekrav for betongarbeider. NS 3420-LG: 2010 slår fast at kravene i NS-EN NA gjelder Ønsker en å oppnå strengere krav f.eks. i forbindelse med vinylbelegg, så må det spesifiseres en kostnadsbærene aktivitet for sliping, sparkling el.l. 4

5 Hvorfor geometriske toleranser? 1.Beregningsforutsetninger i NS-EN Passe sammen med andre komponenter 3.Estetikk 4.Øvrige bruksegenskaper 5

6 NS-EN punkt NS-EN 13670, punkt 10.1 (2) MERKNAD 1 Toleranseklasse 1 anses som normale toleranser (se 3.23). Toleransene gitt i 10.4 til 10.6, toleranseklasse 1, oppfyller prosjekteringsforutsetningene i NS-EN 1992 og det krevde sikkerhetsnivået, og er relatert til partialfaktorer for materialer gitt i punkt i NS-EN :2004. Disse anses som vesentlige for bæreevnen og stabiliteten til konstruksjoner for å oppfylle 10.1(1) a. Toleranseklasse 2 er hovedsakelig ment å skulle brukes sammen med de reduserte materialfaktorene i NS-EN :2004, tillegg A. 6

7 Det er bare 2 steder hvor en finner toleranseklasse 2. De skal benyttes om den prosjekterende baserer seg på reduserte γ-faktorer 7

8 NA mm 10 mm Norge fortsetter med regelen om at montasjestengene kan ha mindre overdekning 8

9 NA.10.6 Tverrsnitt - Monteringsstenger Benyttes monteringsstenger, kan nominell overdekning for disse reduseres i henhold til bestemmelsene i NA.6.6. I så fall er største tillatte minusavvik for monteringsstenger 5 mm. Nominell overdekning = Minimumsoverdeknig + Tillatt avvik 9

10 Et annet eksempel på toleranser med relevans for konstruksjonssikkerheten Figur 2 søyler og vegger 10

11 Elementmontasje NS-EN 13569, punkt 10.5 «Toleranser for oppleggslengde for prefabrikkete bjelker og dekker er ikke gitt i denne standarden, de skal derfor gis i montasjebeskrivelsen eller via teknisk informasjon på det prefabrikkete elementet» 11

12 Sammensatt byggtoleranse punkt 10.1 (5) og NA 10.1 (5) ± 15 mm Gjelder kun for bygninger om ikke annet er angitt. Andre verdier kan spesifieres. 1. Tillatt avvik utover 2. Tillatt avvik innover 3. Korrekt (nominell) plassering 4. Reell plassering Sammensatt byggtoleranse overstyrer alle andre krav! 12

13 Krav til sammensatt byggtoleranse på ± 15 mm er meget strengt. Statens vegvesen opererer med ± 20, ± 30, ± 50 og ± 100 mm NS-EN 13670, punkt 10.1(3) og (4) inviterer til at kravet vurderes i prosjekteringen Sammensatt byggtoleranse har ikke direkte bæremessig betydning 13

14 NS-EN 13670, punkt 10.1 (3) og (4) inviterer den prosjekterende til å definere prosjektspesifikke toleransekrav. Vær likevel forsiktig med å svekke de kravene som er avstemt med beregningsreglene i Eurokode-2 14

15 NS-EN 13670, punkt 10.5 (3) Toleranser for opplagringslengde for prefabrikkerte bjelker og dekker er ikke gitt i denne standarden, de skal gis i montasjebeskrivelsen eller via teknisk informasjon på det prefabrikkerte elementet. 15

16 Eksempel En søyle på 18 meter kan ha Δ = 30 mm Figur 2 søyler og vegger 16

17 Søyle vegg Største tillatte helningsavvik er 30 mm (18 m høy) (NS-EN fig 2) Største sammensatte byggtoleranse ± 15 mm 17

18 Eksempel En vegg på 2.4 meter kan ha Δ = 15 mm NS-EN 13670, Figur 2 søyler og vegger 18

19 NS 3420-LG: 2010 har fått følgende ordlyd: d) Toleranser d1) Toleransene skal tilfredsstille toleranseklasse 1 i NS-EN NA med unntak av innvendige vegger i bygninger, se punkt d2) under. d2) Innvendige vegger av betong i bygninger skal tilfredsstille relevante toleransekrav i NS , punkt 4, d) punkt 4d) har krav til loddavvik for innvendige vegger på 3 0 / 00 (fra 2 til 5 meter) Δ = 7 mm for 2.4 meter Motivet for skjerpingen er eventuelle problemer med møbleringen 19

20 Geometriske toleranser uten direkte betydning for bæreevne er gitt i tillegg G 20

21 Overflater 21

22 Kostnader NS 3420 I motsetning til NS-EN gir NS 3420 et system for hvordan entreprenøren skal få betalt. Kreves det overflatetoleranse PB for gulvbelegg, mens betongarbeidene var beskrevet etter NS-EN stålglattet, skal det også beskrives en ekstraaktivitet, f.eks. post TA 2.5 Helsparkling 22

23 Overflater NS PB 2.0 m 3 mm 1.0 m 2 mm 0.25 m 1 mm 23

24 Nedbøyninger NS-EN 13670, punkt 10.1(10) For betongarbeidene gjelder kravene til konstruksjonstoleranser før forskalingen rives dvs før det oppstår deformasjoner på grunn av laster og tidsavhengige nedbøyninger. 24

25 Sekundærsystem Referansesystem Alle krav til geometriske toleranser i NS-EN refererer seg til sekundærlinjene horisontalt og vertikalt 25

26 Krav til målenøyaktighet En kan benytte for eksempel ISO :1989 som referanse for hva som er akseptable metoder for oppmåling 26

27 Målenøyaktighet ISO :1989 Tolerances for building Methods of measurements of building and building products. Part 1: Methods and instruments gir støtte for tanken. Bruk av loddsnor, målebånd, nivellerkikkert og teodolitt beskrives Moderne totalstasjoner er langt bedre enn dette 27

28 Støtte for tanken kan en også finne i NS 3461:2005 Geometriske toleranser i bygningsindustrien - Gunnleggende termer, NS 3463: 1987 Utsetting og oppmåling på byggeplass NS :2009 Fellesbestemmelser Disse er imidlertid IKKE normative referanser til dagens betongstandarder 28

29 Eksempel fra NS

30 30

31 Omfanget av kontrollmålinger bør avgjøres i dialog med den prosjekterende. De konstruksjonsdelene som er identifisert som Viktige og Kritiske områder peker seg ut. Andre dimensjoner av viktighet kan være avstand mellom opplegg for elementer, likeledes boltegrupper for senere montasje. 31

32 Dokumentasjon NS-EN NA krever at det skal utarbeides en kontrollrapport (punkt 4.3) For kontrakter som er underlagt NS : 2012, så finner en under punkt e1) Det skal være dokumentert at prøving og kontroll er gjennomført i henhold til spesifisert omfang. Målinger skal dokumenteres med datert og signert måleprotokoll 32

33 Dokumentasjon - veiledningen til gammel SAK 32 Kontrolldokumentasjon..Der det er mer hensiktsmessig, kan en f.eks. bruke kopi av en tegning eller tegningsutsnitt (kontrollkopi), til å avmerke resultat av kontroll - kontroll av riktig mål kan f.eks. "hakes" av. SAK 2010, eller veiledingen til denne, er ikke veldig spesifikk på hva som aksepteres av dokumentasjon 33

34 Veiledning til TEK Dokumentasjon av løsninger Oversikt over dokumentasjon som kan være nødvendig for å oppfylle forskriftens krav:.. g2) Sjekklister for utførende i henhold til foretakets kvalitetssystem 34

35 Betongelementboken 35

36 Betongelementboken bind F Toleranser : 2005 legges ofte ved som en tilleggsspesifikasjon. Denne er ikke koordinert med de nye europeiske produktstandardene. Den er ikke redigert slik at den kan leses direkte sammen med f.eks. NS-EN 1168 hulldekker. Den inneholder til dels andre geometrikrav enn produktstandardene. Noen krav er slappere, men de fleste er strengere. Norske leverandører er vant med den. Utenlandske fabrikker har problemer. 36

37 end 37

38 SAK 2010, Deretter skal det kontrolleres at kvalitetssikring er utført og kan dokumenteres ved sjekklister eller andre hjelpemidler. Eksempler på hjelpemidler på rutiner kan være rapporter fra målinger, sjekklister, fotografier og tegninger med kontrollanmerkninger 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51