Tema: Grunnleggende betongteknologi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Grunnleggende betongteknologi"

Transkript

1 Tekna-kurs: Praktisk betongteknologi for rådgivende ingeniører 3. desember 2015, Fredrikstad Tema: Grunnleggende betongteknologi Bård Pedersen og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen

2 Bård M. Pedersen Født i Narvik i 1966, bosatt i Bergen fra 1996 Sivilingeniør «Väg och vattenbyggnad», LuTH, Sverige, 1991 Dr.ing, NTNU, 2004 i betongteknologi (alkalireaksjoner) : Mathco, 3D DAK, prosjektledelse : Norut Teknologi, FoU og rådgivning : NorBetong, Betongteknolog i Bergen : Dr.ing student NTNU : NorBetong: Teknologileder : NorStone: Teknologisjef : Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betong Kjernekompetanse: Fersk betong/reologi, betongproduksjon, bestandighet av betong, tilslag, sementer og bindemidler Arbeidsområder i SVV: Forskning og utvikling, rådgivning og prosjektbistand, interne og eksterne kurs internt. Etatsprogrammet «Varige konstruksjoner» 2

3 Disposisjon Først noen (ganske) tilfeldig valgte eksempler fra «det virkelige liv» Kort om «nye» betongspesifikasjoner i revidert Prosesskode-2 fra Statens vegvesen Så mer over til oppsatt program 3

4 Eksempel: Stor, synlig vegg (600 mm tykk) hvor estetikk var viktig Det ble brukt SKB 4

5 5

6 6

7 7

8 Spor/skjolder mellom hvert støpelag (hvert betonglass) «Stratosbetong» (mange grove porer) i overflaten Gjennomgående riss pga fastholding fra fundamentet Meget dårlig helhetsinntrykk Betong med veldig mye bindemiddel (her: sement+silikastøv) gir høy maks.temperatur i en 600 mm vegg «Svært høy» synkutbredelse (>700 mm) fare for at betongen slipper lufta og betongen «skummer» på overflaten Dette «skummet» presses ut mot forskalingen når neste støpelag kommer oppå 8

9 NB 29 - SKB Tilsiktet synkutbredelse 550 mm eller 650 mm brukes en del i Norge, begge med toleranse ±50 mm (dette tilsvarer konsistens-klasse K1 og K2 i NB 29). NB 29 beskriver bl.a. hvordan «betongkaka» ved synkutbredelses-måling kan vurderes for separasjonstendens Det anbefales prøvestøp Statens vegvesen: Stiller krav om Viskositetsklasse VS2: T 500 > 2s Synkutbredelse opp mot og over 700 mm er risikofylt (separasjonsfare, ustabil luft for MF-betong og fare for «stratosbetong»)

10 Eksempel: Nødvendig trykkfasthet ved oppspenning

11 Det er dette vi bl.a. vil unngå..skader ved oppspenning der for lav fasthet kan være en medvirkende årsak (og i høysete grad også feil ved spaltestrekkarmering og dårlig utstøping) Eksempel 1 Eksempel Betongteknologi for rådgivere

12 Eksempel 3 (alle 3 bilder fra samme sted) Betongteknologi for rådgivere

13 Eksempel 4..og dette vil vi i alle fall unngå!! Betongteknologi for rådgivere

14 Oppfølging av temperatur gjøres som oftest ikke der det er relevant!!!!!!! Måling av temperaturer her Men det er i dette område man bør følge opp temperatur! Betongteknologi for rådgivere

15 60 55 Alle fasthetene er sylinderfasthet Standardfasthet 20 oc ved 28 d: Gjennomsnitt 50 Trykkfasthet (MPa) Standardfasthet 20oC ved 7 d: Gjennomsnitt (1) (2) (1) (2) Sannsynlig intervall for fasthet (sylinder) ved akse 4 ved oppspenning Terninger, lagret på ok dekke, 6 døgn (i kontainer første døgnet) Standard terningfasthet, 7 døgn Standard terningfasthet, 7 døgn Standard terningfasthet, 7 døgn Standard terningfasthet, 28 døgn Standard terningfasthet, 28 døgn Standard terningfasthet, snitt PEAB og BH (7 og 28 d) Målt temperatur i Bruvinge (Kanal 1) Middeltemperatur luft Estimert kontinuerlig standardfasthet (20oC) Estimert terningtrykkfasthet Bruvinge Estimert terningtrykkfasthet i hht lufttemperatur Kjerner, Endeskjerm akse 4 Kjerner, Endetverrbærer akse 4 Kjerner, ok Dekke akse 4 Kjerner, ok Dekke akse Tid (dager)

16 Eksempel: Bestandighet og levetid betongbruer

17 Drømmen -og målet vi skal oppnå Atlanterhavsveien århundrets byggverk i Betongteknologi for rådgivere

18 Marerittet vi skal unngå. Ullasund bru 275 m Bygd 1970 Korrosjon på bøyler og spennarmering Rehab i 1987 Revet i 1997 Fotos: Statens vegvesen Betongteknologi for rådgivere

19 Årsak til armeringskorrosjon For liten spesifisert overdekning, enda mindre oppnådd overdekning Betongteknologi for rådgivere

20 Innnskjerping av krav ALARM : Armeringskorrosjon på kystbruer!!!! Alle bruer råtner og faller ned, noe MÅ gjøres! Forbedrede betongkvaliteter, lavere masseforhold, krav til silikastøv. «Vegvesenbetong» SV-40 kom i 1989 Fra 2015: SV-Standard Armeringsoverdekning: Innskjerping av krav i 1989, ytterligere innskjerping senere Statens vegvesen: 100 mm minimumsoverdekning i de mest kloridutsatte konstruksjonsdelene Generelt: Vi har også skader som følge av frostskader og alkalireaksjoner, men ARMERINGSKORROSJON er den skademekanismen som virkelig utgjør en økonomisk og sikkerhetsmessig trussel Betongteknologi for rådgivere

21 Sementer med slagg eller flygeaske - Det aller meste av nederlandske marine konstruksjoner siden 1920-årene er bygd med slaggsement. - Normale slaggmengder er % - Svært god motstand mot kloridinntrengning, få eksempler på korrosjon - Eliminerer problemer med alkalireaksjoner Hvorfor gjør vi ikke det samme i Norge?? - Noen uavklarte spørsmål rundt frostbestandighet tøffere vintre i Norge. - Flygeaske-betonger har mange av de samme fordelene som slagg. Norcem har valgt flygeaske som hovedstrategi Betongteknologi for rådgivere

22 PROSJEKTERING FOR BESTANDIGHET Tekna-kurs Tema: Grunnleggende betongteknologi Pedersen og Bjøntegaard

23 Prosjektering for bestandighet Hvor eksponeres denne brua mest? Hvordan kan det tenkes at hhv. bygge- og langtidskostnadene til disse to bruene er? Tekna-kurs Tema: Grunnleggende betongteknologi Pedersen og Bjøntegaard

24 Prosjektering for bestandighet Aerodynamisk form og Begrenset areal på le-side Tekna-kurs Tema: Grunnleggende betongteknologi Pedersen og Bjøntegaard

25 Prosjektering for bestandighet Dryppneser Vannavløp «vis-vann-vekk! Tekna-kurs Tema: Grunnleggende betongteknologi Pedersen og Bjøntegaard

26 Nytt fra Statens vegvesen, betongspesifikasjoner Revidert Håndbok Prosesskode-2 (R762) - Utgitt i november

27 SVV Nye betongspesifikasjoner 2015 (snart) Håndbok R762 Prosesskode-2 SV-30 og SV-40 blir historie, som navn. Det blir nå tre kategorier: SV-Standard ; MF40 («volumbetongen») FA-innholdet skal være % (av total c + s + FA) Silikastøv 3-5 % (av total c + s + FA) Erstatter både SV-30 og SV-40 SV-Lavvarme ; MF45 Spesialbetong (massive konstruksjoner) Maks. FA 40%, eller Slagg+FA 40% Silikastøv 3-5 % Kvalifisering gjennom et herdekasseforsøk SV-Kjemisk ; MF40 Spesialbetong (sulfat/syre-angrep) Erstatter SR (sulfatresistent) Tilsvarer «SuR2» i NS-EN 206+NA Silikastøv 8-11 %, Flygeaske % Luftinnhold: 4,5 ± 1,5% for f ck B45 (reduseres fra 5%) 3,5 ± 1,5% for f ck > B45 k-faktorer: 1,0 for alle sementer 0,7 for ekstra tilsatt flygeaske 2,0 for silikastøv Betongteknologi for rådgivere

28 SVV Nye betongspesifikasjoner 2015 (snart) Håndbok R762 Prosesskode-2 Aksepterte sementprodukt (ikke sementklasser) vil bli: Norcem Anleggsement FA Norcem Standardsement FA % FA 18 % FA Cemex Miljøsement 30 % slag Aalborg Rapidsement (CEM I) (må kombineres med flygeaske min. 14%) Betongteknologi for rådgivere

29 SV-Lavvarme ER EN SPESIALBETONG! - bare i prosjekter der opprissing MÅ unngås - og viktigheten kan forsvare ekstrakostnadene - og med praktisk mulig logistikk/leveransesikkerhet kan være konkurransevridende/vær varsom den som spesifiserer - spør f.eks. Norcem el. Unicon om tilgjengelighet til aktuelt sted sårbarhet overfor logistikk mulighet for reserveblanderi? Hvis lavvarmebetong beskrives da BLIR det sen fasthetsutvikling betydning for framdrift? Kontrollalder kan forlenges til maks. 56 døgn 29

30 Når bør SV-Lavvarme beskrives? - tatt fra nylig reviderte N400 Bruprosjektering «Konstruksjonsdeler hvor risikoen for gjennomgående fastholdingsriss på grunn av herdevarme og temperaturforskjeller er betydelig, og hvor slik opprissing er kritisk for funksjonsevnen.» «SV-Lavvarme skal ikke spesifiseres uten at nytteverdien er klarlagt og at det er bekreftet at betong med krevet sammensetning, i henhold til Håndbok R762 Prosesskode-2, kan leveres på det aktuelle anleggsstedet.» «Supplerende tiltak, eventuelt som erstatning for SV-Lavvarme, kan være bruk av kjølerør, varmekabler, kald betong, etc.» «Fasthetsklasse skal ikke velges høyere enn B45. Fortrinnsvis velges fasthetsklasse B35» 30

31 Krav til SV-Lavvarme Dokumentasjon med herdekasseforsøk på aktuell betong Herdetemperaturen skal måles i en 1 x 1 x 1 m 3 herdekasse 100 mm isolasjon på alle sider Kryssfiner forskaling min. 15 mm tykk Hvis måling utendørs trekkes presenning over det hele (ok uten presenning hvis innendørs) Temperatur måles i: senter av herdekassa lufta omkring Krav til temperaturøkning Se egen tabell Betongteknologi for rådgivere

32 Måleeksempel, 1 m 3 herdekasse Fersk bet.temp 15 o C Maks.temp 50 o C; ved 65 timer T = = 35 o C T snitt = 2,5 o C Betongteknologi for rådgivere

33 Eksempel 1 m 3 herdekasse Krav til temperaturstigning Resultat: T = 35 o C T snitt = 2,5 o C 31,5 o C Den gitte eksempelbetongen tilfredsstiller dermed ikke kriteriene for SV- Lavvarme Betongteknologi for rådgivere

34 Så over til oppsatt program Betongteknologi for rådgivere

35 v/c, v/b og v/b =masseforhold) v/c (vann/sement-forhold) «c» referer tradisjonelt til antall kg ren Portlandsementklinker men i dag må «c» forstås som mengden ferdiglaget sement (fra en sementleverandør) v/b (vann/bindemiddel-forhold) «b» er antall kg av sement (c) + evt. silikastøv (s) + evt. flygeaske (FA) + evt slagg v/b =masseforhold (vann/effektiv bindemiddelmengde-forh.) det er DETTE som er relevant mht. krav til betong Innbefatter virkningsfaktor «k» for s, FA, slagg som tilsettes separat i blandeprosessen k er knyttet til effekten på fasthet (samt «angstnivå» vdr kvalitetstabilitet) b = sement + k s silikastøv + k FA flygeaske + k slagg Slagg for masseforhold 0,40 og 0,45 er: k s =2.0, k FA =0.7, k slagg =0.8 for masseforhold 0,60 og 0,90: se NS-EN 206, Tabell NA.9, NA.10 og NA.11 k-faktor=1.0 for en ferdigprodusert sement som består av c, s, FA/slagg 35

36 v/c, v/b og v/b =masseforhold) v/c (vann/sement-forhold) VV cc v/b (vann/bindemiddel-forhold) VV cc+ss+ffff+ssssssssss v/b =masseforhold (vann/effektiv bindemiddelmengde-forh.) VV cc + kk ss ss + kk FFFF FFFF + kk ssssssssss ssssssssss NB! - I Norge er i dag slagg ikke tilgjengelig i løs vekt (kun som ferdig sement) - FA i løs vekt kombineres i dag ikke med slaggsement (men det er lov) 36

37 SEMENTER OG FASTHET 37

38 Sementer - innledning Det har i mange år pågått en markant dreining bort fra rene Portlandsementer over mot blandingssementer med slagg, flygeaske etc. Drevet av miljø og økonomiske hensyn Konsekvenser: hovedsakelig gunstige effekter mhp. bestandighet og øvrige egenskaper Flere av de store aktørene har en målsetning om å redusere mengde portlandklinker til 75 % I Norge i dag: Hovedsakelig CEM II med 20% FA (CEM II/A-V type sammensetning) med 30% Slagg (CEM II/B-S) Totalt sementvolum: ca 2 millioner tonn/per år Ca. markedsandeler (ubekreftede tall fra en av aktørene): Norcem/Heidelberg: 65 % Cemex: 20 % Ålborg/Cementir: 10 % Andre (småsekk): 5 % 38

39 Miljøaspekter ved Portlandsement kontra «nye» blandingssementer CO 2 -utslipp Kalsinering: CaCO 3 CaO + CO 2 Olje- og kullfyrt sementovn Samlet utslipp ca. 1 tonn CO 2 per tonn Portlandsement Norcems utslipp tilsvarer ca. 7 % av totale norske utslipp av CO 2 Positivt for miljøregnskapet å bruke avfallsprodukter (flygeaske, slagg, silikastøv etc.) i stedet for sementklinker Lavkarbonbetong. Egen NB-publikasjon (nr. 37) som definerer ulike lavkarbon-klasser. Er ikke det samme som lavvarmebetong, selv om virkemidlene er de samme.. At flygeaske, slagg og silikastøv fører til lengre levetid gir et enda større bidrag til miljøregnskapet Betongteknologi for rådgivere

40 Fasthet Hva påvirker? Betongresepten og delmaterialer Masseforholdet sementtypen / sementmengde tilslagstypen, maks. steinsstørrelse D maks luftinnholdet Disse faktorene påvirker i tillegg alle andre egenskapene hos betongen! Støpelighet, varmeutvikling, svinn, mekaniske egenskaper generelt, bestandighet..og betongens «potensiale» sikres ved god utførelse kompaktering herdeforhold 40

41 «v/c-loven» Fasthet Praktiske nedre v/cbegrensninger mht støpbarhet! Stort variasjonsspekter for ulike betonger pga. sementenes fasthetspotensial, og ikke minst tilslagstypen Betongteknologi for rådgivere

42 «v/c-loven» Gjelder også for de «andre» egenskapene: F.eks E-modul, strekkfasthet Permeabilitet Karbonatisering Kloridmotstand (diffusjon), se figur 42

43 Fasthet sylinder og terning Norge er et «100 mm terningland» Målt kapasitet er avhengig av prøvestykkets slankhet og friksjonspåvirkning i trykkpressa 100 x 200 mm 150 x 300 mm 150 mm 50 mm 100 mm h/d=2 h/d=2 >100% 100% 100% 80% B35 80%..og vi må måle: 35/0,8 = 45 MPa Betongteknologi for rådgivere

44 Sementenes fasthetspotensiale Hentet fra produsentenes datablad Figuren viser fastheter fra produsentenes normerte prøving på standardisert mørtel med v/c=0,50 ( altså IKKE det vi vil få i et prosjekt på en betong!) Lenge har vi i Norge hatt «rene» Portlandsementer (CEM I), men nå brukes stort sett bare blandingssementer (CEM II) X 20% 9% 7% 63% Fordeling salg Norcem 2012 «Standard» utfaset i Betongteknologi for rådgivere

45 Norcem - tilgjengelighet pr har stor markedsandel Tovik Std FA Tromsø Ind Alta Std FA Std FA Vadsø Std FA Sigerfjord AnlFA Bodø Std FA Trondheim Molde Bingsa (Åles)Std FA Ålesund Ind/Anl FA Mo i Rana Levanger Std FA Std FA Std FA Ind/AnlFA Std FA Ind Kjøpsvik Silostasjoner Fabrikker Førde Std FA Ind Bergen Std FA Ind/AnlFA Ølen Std FA Karmøy Stavanger Sola Hvit Std FA Std FA Std FA Ind Anl FA Kristiansand Std FA Brevik Sjursøya Slemmestad Vige Std/Ind/AnlFA Std FA Std/Ind/AnlFA Std FA Std/Ind/AnlFA 45

46 Fasthet Norcem-sementer Målt på betong, NSBR Årdal-tilslag Ref: K.Kjellsen, Norcem Betongteknologi for rådgivere

47 Ålborg Rapid-sement (CEM I) skipes inn fra Danmark pr båt til sementterminal i Drammen benyttes av Unicon; i dag i hovedsak fra Mjøsa til Larvik med unntak av noen fabrikker Aalborg Rapid benyttes i kombinasjon med tilsatt FA Aalborg Rapid er ikke rapid (rask) som navnet skulle tilsi dvs. den er ikke som Norcem Industri Aalborg Rapid er en CEM I 52,5 N dvs den er i samme klasse som gamle Norcem Anlegg men litt mere finmalt. Finhet på nivå med Std-FA 47

48 Cemex-sement Terminaler «Tilgjengelig mest langs kysten fra Oslo til Bergen» Oslo (Østfold, Akershus, Hedemark, Buskerud) Kristiansand (Vest Agder, Aust Agder, Telemark) Randaberg (Rogaland, Hordaland, Østagder) Sementtyper: Miljøsement (30 % slagg), Rapid sement, samt med spesifikk godkjenning på prosjektbasis: CEM III A (49 % slagg) og CEM III B (75 % slagg) Etne (Indre Rogaland og Syd Hordaland) Sementtyper: Miljøsement Bergen (Hordaland, Sogn & Fjordane, Møre & Romsdal) Sementtyper: Miljøsement, Rapid 48

49 Fasthet ANL-FA sementen (vanlig i SVV-konstr.) ANL-FA kom i 2008 (og har i dag helt erstattet ANL) opprinnelig med nær 20% flygeaske (FA) Sammenliknet med sin forgjenger ANL har ANL-FA: 10-15% redusert varmeutvikling i forhold til Anlegg redusert opprissingstendens ca. 15% redusert fasthet ved 28 d ganske grovmalt senere varmeutvikling og fasthetsutvikling gode bestandighetsegenskaper Mye problemer med 28d-fastheten for B45 fram mot 2012 FA-mengden ble så redusert til ca. 16% problemer med 28d-fasthet for B45 har avtatt 49

50 Fasthet ANL-FA sementen - Noen betongprodusenter (men langt fra alle) har problemer med å oppnå B45 etter 28 døgn med lokalt tilslag. - B55 vil være svært vanskelig for mange. - B65 vil være umulig for de fleste. Risiko for at høy fasthetsklasse vil være på bekostning av støpelighet (større risiko for støpefeil og sår) og opprissing 50

51 Fasthet Effekt av luftinnhold Hva hvis dette var en B45? For dette tilfelle: I gjennomsnitt ca. 7 % fasthetsreduksjon for hver % økning i luft Dess høyere fasthetsklasse, dess større «straff» ved økt luftinnhold Betongteknologi for rådgivere

52 Fasthet Lettbetong densitetsklasse og fasthetsklasse Lav densitetsklasse og høy fasthetsklasse ikke mulig! D2,0 og LB55 er vanskelig! Betongteknologi for rådgivere

53 TILSETNINGSMATERIALER Nye sementtyper 53

54 Tilsetningsmaterialer Mikrosilika (silikastøv) Restprodukt fra silisium og ferrosilisium metall. Blir filtrert ut fra røykgassene Svært finkornet, ca 1/100 av sement, dvs ca 0,1 µm Partikkeldensitet på ca 2200 kg/m 3 Mest vanlig i tørr kompaktert form med romdensitet på ca kg/m 3. (Brukes også som slurry) For høy romdensitet kan gi problemer med dispergering Består hovedsakelig av amorf silika (SiO 2 ) Pozzolan reaksjon: Motvirker separasjon i fersk betong Reagerer med kalsiumhydroksid og vann og gir økt mengde C-S-H (kalsium-silikat-hydrat) Gir økt styrke og økt tetthet All silika er normalt reagert etter 2-3 måneder Forbedrer bestandigheten 54

55 Tilsetningsmaterialer Mikrosilika effekt på fasthet 55

56 Tilsetningsmaterialer Flygeaske (FA) Restprodukt fra kullfyrte kraftverk Partikkelstørrelse omtrent som Portlandsement I stor grad sfæriske partikler, noen av disse kan være hule Består hovedsakelig av amorf silika, aluminiumoksid samt kalk. Reagerer pozzolant, men kan også ha «hydrauliske» reaksjoner, avh av typen Betydelig langsommere reaksjon enn silikastøv redusert varmeutvikling langsom fasthetsutvikling Gir høy tettet Flygeaskepartikler ved 2000X forstørrelse. Den store partikkelen til venstre er en hul partikkel med åpning, fylt med mindre partikler 56

57 Effekt av FA på fasthet - eksempel for en gitt betongsammensetning Opp til 3 mnd Opp til 2 år (samme data, log-tid) Betong, v/b=0,40 Her: k FA =1,0 Ref: SVV lab.-data 57

58 Tilsetningsmaterialer Slagg Biprodukt fra produksjon av råjern (ca 300 tonn slagg per 1000 tonn råjern) Kjemisk: består hovedsakelig av kalk, silika og aluminiumoksid Er latent hydraulisk: (dvs ikke pozzolant) aktiveres kjemisk ved høy ph, reagerer deretter omtrent som Portlandsement Gir høy tetthet Langsommere enn Portlandsement, men raskere enn flygeaske Vanlig i slaggsementer med innblandingsgrad ca % 58

59 Tilsetningsmaterialer Flygeaske og slagg: kloridprofiler etter 25 års felteksponering (Treat Island, Maine, USA) PC = Portlandsement FA = flygeaske SG = slagg Alle kloridprofiler målt etter 25 års eksponering i tidevannsone SVÆRT god tetthet og motstand mot kloridinntrengning for betonger med flygeaske og slagg (Ref. Thomas et al 2011) 59

60 Tilsetningsmaterialer Negative eller uavklarte effekter av FA og slagg Kan gi redusert frostmostand for høye mengder flygeaske og slagg Uavklart hvor grensene går. Statens vegvesen har startet opp feltforsøk for å undersøke dette Økt karbonatisering liten relevans for betong med lave masseforhold, men kan være relevant ved høye masseforhold (hus-betong) Kritisk kloridnivå for å initiere armeringskorrosjon er uavklart, noen undersøkelser tyder på negativ effekt (Men den positive effekten av økt tetthet oppveier flere ganger for dette ) 60

61 Flygeaske - tilgjengelighet Norcem: Silo på Slemmestad, Ølensvåg og Bergen har levert til bl.a. Unicon og Norbetong mulig tilgjengelighet langs aksen Brevik-Trondheim fordi kalktransport sørover gir ledig transportkapasitet ved retur Unicon: importerer også egen flygeaske. Tilgjengelig (minst) i Osloområdet og opp til Mjøsa. Flygaske er ikke vanlig handelsvare, vurderes etter behov/prosjekt 61

62 TILSLAG 62

63 Tilslagets hulromsvolum er en sentral egenskap - styres av gradering og kornform Matriks (sementpasta + filler) må fylle opp hulrom mellom tilslagskorn Vi må ha et overskudd av matriks for å få flyt i betongen. Størrelsen på matriksoverskuddet bestemmer konsistensen Bestemmes i en beholder med kjent volum - måling av vekt og bestemmelse av hulromsvolum i det sammensatte tilslaget Betongteknologi for rådgivere

64 Tilslagssammensetning og hulrom 45 Hulrom i samlet tilslag [%] /16 mm pukk 8/24 mm pukk 8/32 mm pukk høy v/b lav v/b Steinandel [%] ref: S.Smeplass 64

65 Nødvendig matriksvolum ref: S.Smeplass Betongteknologi for rådgivere

66 Skjærkapasitet For konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering: (NS-EN , NA.6.2.2(1)) Redusert faktor k 2 (fra 0,18 til 0,15) dersom steinstørrelse mindre enn D16 benyttes, eller mengden grovt tilslag > 4mm er mindre enn 50 % Også redusert skjørkapasitet skal forutsettes hvis det benyttes grovt tilslag med mer enn 15% kalkstein, eller annet tilslag med tilsvarende lav fasthet Tilslag med redusert skjærkapasitet kan bare benyttes der det er angitt i betongspesifikasjonen 66

67 Eksempel på betongresept SV-40 Reseptene for 1 m 3 kan variere en god del avhengig av flere stedlige forhold, men kan «typisk» være: 380 kg Anlegg FA sement 15 kg silikastøv 160 kg vann totalt: 160/(380+2x15)=0, kg sand 0 8 mm 350 kg 8 16 mm stein (pukk) 42 48% av samlet 550 kg mm stein (pukk) tilslag < 4 mm 2,0 kg P 2,8 kg SP 1,5 kg L-stoff utblandet 1:9 67

68 Rapport 177, desember 2013: I etterkant av innføringen av Anlegg FA-sement ble det meldt om økte problemer med undermålere og oppnådd karakteristisk fasthet for B45 Tilgjengelige data tydet ikke på at sementens fasthet var for lav i forhold til produksjon av B45 betong En studie med et utvalg av vanlige norske betongtilslag ble dermed startet for å kartlegg effekt av tilslag på trykkfasthet og E-modul for B45-SV40. 68

69 Effekt av tilslag på fasthet (terning) Identiske resepter SV-40 m=0,39, 4 % luft Anlegg FA-sement Tilslag fra ulike deler av landet, hovedsakelig fra løsmasser Ref: Lab.data SVV 69

70 Effekt av tilslag på E-modul Ref: Lab.data SVV 70

71 Los Angeles-verdi og mekaniske egenskaper 71

72 E-modul NS-EN «Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger» viser en tabell (3.1) for Ec for ulike fasthetsklasser, og angir et beregningsmessig forhold mellom fasthet og E-modul etter formelen: E cm = 22 (f cm /10) 0,3 Hvor f cm er f ck (sylinder) + 8 MPa Utgangspunktet er tilslag av kvartsitt. For tilslag av kalkstein og sandstein angir standarden at verdien bør reduseres med henholdsvis 10 og 20 % For basalt bør den økes med 20 % 72

73 Sylinderfasthet og målt E-modul 28 døgn mot beregnet Ec beregnet ut fra målt fasthet (målte verdier er for samme betongresept med ulike tilslag) Ref: Lab.data SVV 73

74 Tilslag effekt på bestandighet I første må vi ta nødvendige forhåndsregler ved bruk av alkalireaktive tilslag. Regler gitt av Norsk betongforenings publikasjon nr. 21 Bruk av reaktivt tilslag er tillatt i kombinasjon med lavalkalisementer, flygeaskesementer og slaggsementer NB: «Dobbel sikring» ved spesielt fuktig og varme miljø, og ved konstruksjoner av «monumental» karakter (ref. forelesning M. Maage) Magnetkis: Kan gi skadelige reaksjoner, opprissing og tap av fasthet Ivaretatt i NS-EN 206 og NS-EN ved begrensninger i totalt svovelinnhold dersom magnetkis er påvist 74

75 RASK EGENSKAPSUTVIKLING SEN EGENSKAPSUTVIKLING KONTROLL PÅ EGENSKAPSUTVIKLING 75

76 Fasthet Oppspenning Eksempel: Tverlandsbrua, FF-bru (Bodø) B55 SV30 (MF40), dvs. fck=67 MPa for terning Krav ved oppspenning: >47 MPa terning (=70% av 67 MPa) Entr. sitt ønske: Oppspenning «tidlig» (helst 2-3 døgn) Stor utfordring å finne riktig betongresept! Det ble: masseforhold 0,35 blanding av 80 % Std FA og 20% industrisement tilslag fra Mørekysten 76

77 Fasthetsutvikling - vinterstøp eller behov for spesifikke MPa tidlig (Svært få entreprenører behersker herdeteknologi, dvs. at man kan beregne fasthetsutviklingen på forhånd for ulike klima og herdetiltak) Fasthetsutviklingen måles gjerne først i lab. ved 20 o C herding Kontroll på fasthet i prosjektet begrenser seg ofte til at man måler noen temperaturer i konstruksjonen under herding, og anslår fastheten ved hjelp av fasthetsdata fra 20 o C herding..eller simpelthen fra terninger som ligger oppå konstruksjonen med tildekking (greit nok gir antagelig konservative anslag på fasthet) Norcem har et enkelt nedlastbart program, HETT97, som regner temperaturer og fastheter på tidligere prøvde betonger med ulike (Norcem-)bindemidler og i ulike bestandighetsklasser. Kan være til hjelp for overslag/planlegging! (mål temperatur der det er viktigst at riktig fasthet er oppnådd!) 77

78 Fasthetsutvikling Herdeteknologi Med slike data kan man. 78

79 Fasthetsutvikling Herdeteknologi beregne fasthetsutviklingen for målt eller beregnet temperaturutvikling for konstruksjonen Program: Hett97 Ref: Byggforskserien Betongteknologi for rådgivere

80 Betongteknologi for rådgivere

81 Selvkomprimerende betong (SKB) - Hvorfor bruk SKB? - Hvilke konsekvenser har det? - Husk NB-Publ. Nr. 29 Veiledning for produksjon og bruk av selvkomprimerende betong 81

82 Gunstige bruksområder for SKB Store og kompliserte konstruksjoner med mye vibrering Konstruksjoner med store utsparinger Vanskelig tilkomst Sjakter, innstøping av farlig gods, overforskaling tunnelportaler 82

83 Matriksbehov i SKB kontra ordinær betong 360 Høy kvalitet Ordinær kvalitet Matriksvolum [l/m 3 ] Økt matriks Økt matriks SKB SU 650 mm OKB synk 200 mm v/c-tall 83

84 SKB Andre egenskaper enn ordinær betong? SKB kan gi noe høyere risstendens i plastisk fase (pga høyere finstoffinnhold) Risstendens i herdefasen: ikke høyere for SKB, så lenge SKB ikke innebærer vesentlig økning i mengde sementlim Uttørkingssvinn: Økt mengde sementlim vil øke uttørkingssvinnet. Bruk av filler for å øke matriksvolumet gir ingen økning i uttørkingssvinn. Kalksteinsfiller kan gi redusert uttørkingssvinn Mekaniske egenskaper blir i relativt liten grad påvirket, såfremt masseforholdet ikke endres Noen eksempler på forbedrede bestandighetsegenskaper (spesielt frost/salt motstand), men generelt små forskjeller såfremt masseforholdet ikke endres Obs: redusert skjærkapasitet dersom mengden grovt tilslag reduseres mye 84

85 TILSETNINGSSTOFFER 85

86 Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende (P og SP) Plastiserende TSS (P-stoff) Reduserer vannets overflatekrefter; partiklene frastøter hverandre og binder også mindre vann i fersk fase Superplastiserende TSS (SP-stoffer/Co-polymer) Virker i hovedsak ved såkalt sterisk hindring, hvor polymerenes sidegrener skyver partiklene fra hverandre Co-polymer SP-stoff er effektive, relativt billige, gir liten retardasjon og redusert separasjonstendens 86

87 Tilsetningsstoffer L-stoff og R-stoff Luftinnførende stoff (L-stoff) Øker betongens motstand mot frostpåvirkning Gir forbedret støpelighet og redusert separasjon Gir redusert fasthet Størkningsretarderende (R-stoff) Forsinker kjemisk prosess mellom sement og vann Ved lang transport, for å forlenge åpen-tiden etc. Gir en viss plastiserende effekt Gir raskere herding når betongen først binder av 87

88 Tilsetningsstoffer Akseleratorer Størkningsakselerator Brukes ved gulvstøp for å kunne glatte tidligere, ved glidestøp etc. Gir ikke raskere fasthetsutvikling Raske sementer og varm betong er et godt alternativ Sprøyteakselerator Tilsettes i munnstykket, gir umiddelbar størkning Tidligere ble natriumsilikat (vannglass) benyttet, i dag brukes hovedsakelig «alkalifrie» akseleratorer Herdeakselerator Tidligere: kalsiumklorid, er ikke tillatt i dag (klorider ) Kloridfrie stoffer tilgjengelige, er relativt lite effektive Alternativer: rask sement, varme. 88

89 Tilsetningsstoffer Andre stoffer Antiutvaskingsstoff (AUV-stoff) Brukes ved oppstart av undervannstøp Gir svært kohesive og viskøse betonger, men med svært god utflytningsevne Stabilisatorer: Gir betongen økt stabilitet ved å gi økt viskositet Brukes f.eks i SKB Ekspanderende stoff Vanligst i mørtler til innstøping av bolter, ved understøp etc. Kan også blandes inn i betong Oftest aluminiumspulver som gir en reaksjon med utvikling av gassbobler og dermed økt volum 89

90 Oppdrag utført! 90

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM. Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU

NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM. Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU Plan Litt sement produksjon Norcem og miljø Utvikling av nye sementprodukter Norcems produkter Standard FA Anlegg FA Litt historie Portland cement

Detaljer

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

Dagens og fremtidens sementer (bindemidler)

Dagens og fremtidens sementer (bindemidler) Dagens og fremtidens sementer (bindemidler) «Fra forfall til kvalitet» Fagdag i etatsprogrammet Varige konstruksjoner, 12/2-2013 Øyvind Bjøntegaard (oyvbjo@vegvesen.no) Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen

Detaljer

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge LAVKARBONBETONG Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge Sement produksjon i HEIDELBERGCEMENT Nord Europa, HCNE Kjøpsvik a Sementproduksjon NE, 6

Detaljer

SVV Nye betongspesifikasjoner;

SVV Nye betongspesifikasjoner; SVV Nye betongspesifikasjoner; SV-Standard, SV-Lavvarme, SV-Kjemisk Øyvind Bjøntegaard Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok R762 Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster

Detaljer

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige

Detaljer

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Produksjon av betong iht. R762 Prosess 84-2015 Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen 100 års levetid.. Vi har nesten 18.000 trafikkerte bruer..og ca. 360 fergekaier Disposisjon Innledning

Detaljer

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Teknologidagene 2012 Bård Pedersen Tunnel og Betong seksjonen TMT, Vegdirektoratet Tilgjengelige

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor

Detaljer

Nye sementer med flygeaske Erfaringer

Nye sementer med flygeaske Erfaringer Nye sementer med flygeaske Erfaringer Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Teknologidagene 2009 Vegvesenbetong, siste 20 år SV-40 / SV30 Vanlig praksis: ANL-sement (og silikastøv)

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 2015 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt

Detaljer

Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015

Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015 Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015 FABEKO REGIONSMØTE SØR Haugesund 8. 9. september 2016 Tom I. Fredvik Teknologisjef, Dr.Ing. tom.fredvik@norbetong.no Innhold Definisjon og spesifikasjon Proporsjonering

Detaljer

NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen

NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen Blandingssementer, CEM II og CEM III Norcem Anlegg FA, 20 % flygeaske Norcem Standard FA,

Detaljer

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Teknologidagene 2013, Varige konstruksjoner Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no RETT PÅ SAK! Nye betongspesifikasjoner

Detaljer

Flyveaske og k-faktor

Flyveaske og k-faktor Flyveaske og k-faktor Teknologidagene 2012, Betong i Statens vegvesen Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no Flyveaske Fanges opp fra røykgassen i kullfyrte kraftverk.

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011301 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 25. 29. januar 2010 Kurs nr. 1011301 Tid: 25. 29. januar

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket

Detaljer

Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet

Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet NS-EN 1992 og NS-EN 206-1 gir oppskrift på hvordan det skal velges 20 eksponeringsklasser basert

Detaljer

Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling

Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling Bård Arntsen, Forskningsleder Norut Narvik Miniseminar - HeatWork Betongarbeid Narvik 15. februar 2012 Northern Research Institute Norut Narvik Agenda

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 4. 8. oktober 2010 (A2) Videregående kurs i betongteknologi

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 Comfort Hotel Grand, Gjøvik, 6. 10. februar 2012 Kurs nr. 1211302 Tid: 6. 10.

Detaljer

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper Erfaringer fra betongleverandøren Øyvind Sæter og Berit G. Petersen 27. april 2010 2 Unicon i Norge 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus Ca.

Detaljer

All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim

All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim Ubetydelig CO 2 utslipp i tittel betydelig overdrevet I alle

Detaljer

BETONGSAMLING MO. Mo i Rana Eivind Heimdal

BETONGSAMLING MO. Mo i Rana Eivind Heimdal BETONGSAMLING MO Mo i Rana 07.06.17 Eivind Heimdal V-TEKNIKK Faglig støtteapparat for driftsenhetene ved prosjektinnhenting og gjennomføring Betongteknologi Konstruksjonsteknikk Ytre miljø Geoteknikk BIM/VDC/IP

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 84352110 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 6. 10. oktober 2008 Kurs nr. 84352110 Tid: 6.

Detaljer

Betongprosessene. Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode Øyvind Bjøntegaard

Betongprosessene. Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode Øyvind Bjøntegaard Betongprosessene Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode 2-2015 Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Vegavdelingen Tunnel- og betongseksjonen 1 Håndbok R762 Prosesskode 2 Historikk

Detaljer

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-11 Innhold FA-betong Overflatebehandling Tidlig Case Tresfjordbrua

Detaljer

Det er ikke alltid sementens feil

Det er ikke alltid sementens feil Luftinnføring i betong eller Det er ikke alltid sementens feil Av Knut O. Kjellsen og Finn Coch, Norcem AS FoU For å sikre frostbestandighet i betong utsatt for fryse/tining over sin levetid kreves at

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

D11 SIKRING AV BETONGEN 65

D11 SIKRING AV BETONGEN 65 D11 SIKRING AV BETONGEN 65 Plastiserende (P-stoffer) og superplastiserende stoffer (SP-stoffer) De plastiserende stoffene får gjerne betegnelsen lignosulfonat-, naftalein- eller melaminbaserte. P-stoffene

Detaljer

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen - hva har vi lært? - hva videre? Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Teknologidagene 2010, Trondheim, 14.oktober Acknowledgements

Detaljer

Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS

Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS Utfordringer ved luftinnført betong Narvik, 04.10.2016 Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS 1 Sika AG: Sveitsisk firma, grunnlagt 1910. Bygg- og Industrikjemiske produkter Representert

Detaljer

Betong i Statens vegvesen

Betong i Statens vegvesen Bård Pedersen Vegdirektoratet, Trafikksikkerhet, Teknologi og Miljø (TMT), Tunnel- og betongseksjonen Disposisjon med litt historiske tilbakeblikk Forskning og utvikling, hva gjør vi for å bli enda bedre?

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Veiledere: Kjell Tore Fosså og Magne Maage (Skanska Norge ASA)

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Veiledere: Kjell Tore Fosså og Magne Maage (Skanska Norge ASA) DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjon og Materialer - fordypning Bygg Forfatter: Qasim Ali Fagansvarlig: Kjell Tore Fosså Vårsemesteret, 2011

Detaljer

Konstruksjonsprinsipper

Konstruksjonsprinsipper Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger Rica Hotell Gardermoen 2.-5. mai 2011 Kurs nr. 1111102 Tid: 2.-5. mai 2011 Sted: Rica Hotel Gardermoen Komité: Sverre Smeplass, Skanska Norge AS

Detaljer

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser

Detaljer

Miljørisiko ved gjenbruk av lettere forurenset betong

Miljørisiko ved gjenbruk av lettere forurenset betong Miljørisiko ved gjenbruk av lettere forurenset betong Christian J. Engelsen Seniorforsker, SINTEF SINTEF Building and Infrastructure 1 Innhold Litt sement- og betongkjemi Eksempler på materialgjenvinning

Detaljer

ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO

ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO Dato: Mandag 13. mars 2017 Tid: Kl. 13.30 16.00 Sted: Konferansesalen, Ingeniørenes Hus Den nye miljøvennlige betongen For å kunne velge- og beskrive riktige betongtyper for å oppnå

Detaljer

Betongarbeid i kaldt klima.

Betongarbeid i kaldt klima. Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta

Detaljer

Bygge med betong om vinteren

Bygge med betong om vinteren Bygge med betong om vinteren Berit Gudding Petersen Spesialist, betongteknologi Starter med fasiten Hold på herdevarmen! 2 Dagens tema Hva kalde omgivelser har å si for framdrift. Lavkarbonbetong er jo

Detaljer

Intern rapport nr. 2214

Intern rapport nr. 2214 Intern rapport nr. 2214 Selvkomprimerende betong E-134 Heggstad - Damåsen Sammendrag Rapporten beskriver et feltforsøk med selvkomprimerende betong utført av Statens vegvesen Buskerud. Støpeobjekt, betongresept,

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 Quality Hotel Strand, Gjøvik, 20. 24. oktober 2014 Kurs nr.: 1411352 Tid:

Detaljer

Selvkomprimerende betong

Selvkomprimerende betong Selvkomprimerende betong Egenskaper og bruk av selvkomprimerende betong (SKB). Utstyr for måling av selvkomprimerende betong og noen nyttige forslag til reseptur, delmaterialer, produksjon og utstøping.

Detaljer

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen Optimal design for redusert materialforbruk og klimagassutslipp Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

Detaljer

Flygeaske og slagg i brubetong

Flygeaske og slagg i brubetong Flygeaske og slagg i brubetong hvor langt kan vi gå? Delprosjekt FB1 Framtidens brubetong Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen 04.06.2016 FoU-programmet Varige

Detaljer

NB 37 Lavkarbonbetong. (forside)

NB 37 Lavkarbonbetong. (forside) NB 37 Lavkarbonbetong (forside) 1 Forord Målet med denne publikasjonen har vært å definere en bransjenorm for «lavkarbonbetong» ved å utarbeide et klassifiseringssystem med konkrete grenseverdier for klimagassutslipp.

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1411301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1411301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1411301 Quality Hotel Strand, Gjøvik, 13. 17. januar 2014 Kurs nr. 1411301 Tid: 13. 17. januar

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK Telemark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG

Detaljer

Tilsetningsstoffer til berginjeksjon 20.03.2012. Thomas Beck

Tilsetningsstoffer til berginjeksjon 20.03.2012. Thomas Beck Tilsetningsstoffer til berginjeksjon 20.03.2012 Thomas Beck Tilsetningsstoffer I all hovedsak trenger vi tre typer stoffer: Dispergerende/Superplastiserende stoffer Stabiliserende stoffer Akselererende

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS Akershus Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - Kursets form, hensikt og målsetting - Kursmateriell - Deltakerpresentasjon

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og Materialer / Bygg Vårsemesteret, 2011 Åpen Forfatter: Fagansvarlig: Kjell Tore Fosså Henning Rasmussen

Detaljer

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke?

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke? Høgskolen i Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB 22512 Statistikk og materiallære Deleksamen 2 Materiallære Lærer/telefon: Inge R. Eeg Litian Wang Grupper: 2.bygg Dato: 08.12.2015

Detaljer

http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip

http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Betongarbeidene ved Hardangerbrua Entreprise BRU-01 Lise Bathen Veidekke Entreprenør AS Spesialprosjekt, V-teknikk 1 http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Første halvdel av forankringsplata med trompetkasser

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Bestandighet, krav til betongen og eigenskapar

Detaljer

Cement. 2015 - Ny Norcem. Sement coin er i havn COncrete INnovation centre.

Cement. 2015 - Ny Norcem. Sement coin er i havn COncrete INnovation centre. Norcem Cement nå 1 / 2015 2015 - Ny Norcem Standardsement FA Med den nye Standardsement FA har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Sement coin er i havn COncrete INnovation centre. miljø Fangst

Detaljer

Tidlig overflatebehandling av lavvarmebetong

Tidlig overflatebehandling av lavvarmebetong Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong September 2015 Tidlig overflatebehandling av lavvarmebetong Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 STATENS VEGVESENS

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode

Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2467 Seksjon for materialteknikk Dato: 2006-09-05 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2467

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 Rica City Hotel, Fredrikstad, 20. 24. oktober 2014 Kurs nr.: 1411352 Tid:

Detaljer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Teknologidagene Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer TB1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer Stig Henning Helgestad Tunnel- og betong seksjonen Vegdirektoratet

Detaljer

BETONGKJEMI. Bindemidler og tilsetningsstoffer til betong. Roar Myrdal

BETONGKJEMI. Bindemidler og tilsetningsstoffer til betong. Roar Myrdal BETONGKJEMI Bindemidler og tilsetningsstoffer til betong Roar Myrdal R&D Director Construction Chemicals, Normet International Ltd. Professor II, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk, Gruppe for betong

Detaljer

Intern rapport nr. 2267

Intern rapport nr. 2267 Intern rapport nr. 2267 Feltforsøk med svinnreduserende tilsetningsstoff Sammendrag Stor tendens til opprissing er en vesentlig ulempe med betong etter vegvesenets spesifikasjoner. Utttørkingssvinnet til

Detaljer

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer - 1 - Bærekraftige bygningsmaterialer Nye miljøvennlige betongmaterialer Nina P. Borvik Frokostmøte 8.juni 2017 - 2 - Skanska Teknikk Betongteknologi BIM Klima, energi og bygningsfysikk Spisskompetanse

Detaljer

Betong som byggemateriale i et miljøperspektiv

Betong som byggemateriale i et miljøperspektiv Betong som byggemateriale i et miljøperspektiv VELKOMMEN Hvem er jeg? Navn: Mailin Godfrey Utdannet: NTNU Bygg- og Miljøteknikk Eksamensår: 2000 Arbeidserfaring: o 2001-2002 NCC o 2002-2005 T.Stangeland

Detaljer

NS-EN 206 og NS-EN i praktisk bruk

NS-EN 206 og NS-EN i praktisk bruk COWI Fredrikstad 3. desember 2015 Betongteknologi for rådgivarar NS-EN 206 og NS-EN 13670 i praktisk bruk (2) Magne Maage Innhald Eksponeringsklassar og skademekanismer Alkalireaksjonar Bestandighetsklassar

Detaljer

(A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder

(A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder (A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011356 Del 2, for ingeniører Rica Hotel Gardermoen Del 2: 10.-13. januar 2011 Kurs nr. 1011356 Tid: Del 2: 10.-13. januar 2011 Sted: Rica

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper

BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper - Krav til teknisk dokumentasjon Bård Pedersen Vegdirektoratet, Vegavdelingen Tunnel- og betongseksjonen Betongtilslag Disposisjon Krav i NS-EN 206 og

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong

Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong Sverre Smeplass Professor II, sjefsrådgiver Skanska Teknikk Standard Morgen Prosjektering og utførelse av framtidens betongkonstruksjoner, Lilleaker 26.

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.: 1511302

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.: 1511302 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kursnr.: 1511302 Rica City Hotel, Fredrikstad, 16. 20. februar 2015 Kursnr.: 1511302 Tid: 16.

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS Januar 2011 1 Krav til betong etter NS-EN 206-1 NS-EN 13670 pkt 8.1: (1) Betongen

Detaljer

KALKSTEINSMEL SOM DELVIS SEMENTSUBSTITUTT I BETONG

KALKSTEINSMEL SOM DELVIS SEMENTSUBSTITUTT I BETONG BACHELOROPPGAVE: KALKSTEINSMEL SOM DELVIS SEMENTSUBSTITUTT I BETONG FORFATTERE: AMINA HODZIC OG NICKLAS RØBERG Dato: 19. mai 2014 KALKSTEINSMEL SOM DELVIS SEMENTSUBSTITUTT I BETONG FORORD Denne bacheloroppgaven

Detaljer

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø Gro Markeset COIN- Concrete Innovation Centre SINTEF Betongforeningen, Universitetet i Stavanger, 18.11.08 Innhold: Generelt om bestandighet

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.: 1411351

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.: 1411351 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411351 Quality Hotel Fredrikstad, 15. 19. september 2014 Kurs nr.: 1411351 Tid: 15. 19.

Detaljer

LUFT I BETONG. Dag Vollset. BU Betongindustri. Rescon Mapei AS. Produksjon av frostbestandig betong Side 1 av 19

LUFT I BETONG. Dag Vollset. BU Betongindustri. Rescon Mapei AS. Produksjon av frostbestandig betong Side 1 av 19 LUFT I BETONG Dag Vollset BU Betongindustri Rescon Mapei AS 2010 Produksjon av frostbestandig betong Side 1 av 19 Innhold 1. Generelt 2. Fersk betong 3. Luftinnførende stoffer 4. Produksjon av frostbestandig

Detaljer

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO Varige konstruksjoner bruer og tunneler Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO Claus K. Larsen - Tunnel og betongseksjonen Designed for a service-life of 100 years Deemed-to-satisfy

Detaljer

Betong er et materiale der styrke og ikke minst bestandighet bygges opp over tid.

Betong er et materiale der styrke og ikke minst bestandighet bygges opp over tid. 1 Betong er et materiale der styrke og ikke minst bestandighet bygges opp over tid. Forholdene de første døgnene etter utstøping betyr spesielt mye for hvilke langtidsegenskaper betongen får. Dagens byggepraksis

Detaljer

DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN. Slik er veien fram til ønske-betongen. Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement

DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN. Slik er veien fram til ønske-betongen. Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN Slik er veien fram til ønske-betongen Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement 1 Dette kommer jeg inn på: Dette er lavkarbonbetong, NBs publikasjon Hvordan

Detaljer

Vanntette betongkonstruksjoner

Vanntette betongkonstruksjoner Vanntette betongkonstruksjoner Sverre Smeplass, Skanska Norge AS Norsk Betongdag, Stavanger, 21.10.2010 1 Utfordringer Vanntett betong tett betongmateriale unngå støpefeil Tette skjøter rene skjøter, fortanning

Detaljer

Weber Ekspanderende mørtel

Weber Ekspanderende mørtel Weber 1 Ekspanderende mørtler for alle formål Weber en av Europas største mørtelprodusenter har et stort utvalg av ekspanderende mørtler. Produktene er i stor grad spesialisert, slik at det alltid er mulig

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.: 1511301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.: 1511301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kursnr.: 1511301 Rica City Hotel, Fredrikstad, 19. 23. januar 2015 Kursnr.: 1511301 Tid: 19. 23. januar

Detaljer

Sprøytebetong til bergsikring

Sprøytebetong til bergsikring Publikasjon nr. 7 Sprøytebetong til bergsikring Vedlegg 1: Informasjonsskriv av september 2015 vedrørende praktisering og tolkning av retningslinjer August 2011 (Vedlegg 1, september 2015) Norsk Betongforenings

Detaljer

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Korleis har krava til bestandighet mhp krav til masseforhold og overdekning endra seg dei siste 100 åra? Kva konsekvensane har dette hatt? Kva er dei største suksessane

Detaljer

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet

Detaljer

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder (A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder Kurs nr. 1311306 27. - 30. mai 2013 Quality Hotel 33 Østre Aker vei 33, Oslo Kurs nr.: 1311306 Tid: 27. 30. mai 2013 Sted: Quality

Detaljer

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder (A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder Kurs nr. 1211306 7. - 10. mai 2012 Quality Hotel 33 Østre Aker vei 33, Oslo Kurs nr. 1211306 Tid: 7. 10. mai 2012 Sted: Quality Hotel

Detaljer

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 NS-EN 13670 erstatter NS 3465 som kom i 2003 NS 3465 var en norsk gjendiktning av pren13670, det blir

Detaljer