Tema: Grunnleggende betongteknologi
|
|
- Arild Bakke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tekna-kurs: Praktisk betongteknologi for rådgivende ingeniører 3. desember 2015, Fredrikstad Tema: Grunnleggende betongteknologi Bård Pedersen og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen
2 Bård M. Pedersen Født i Narvik i 1966, bosatt i Bergen fra 1996 Sivilingeniør «Väg och vattenbyggnad», LuTH, Sverige, 1991 Dr.ing, NTNU, 2004 i betongteknologi (alkalireaksjoner) : Mathco, 3D DAK, prosjektledelse : Norut Teknologi, FoU og rådgivning : NorBetong, Betongteknolog i Bergen : Dr.ing student NTNU : NorBetong: Teknologileder : NorStone: Teknologisjef : Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betong Kjernekompetanse: Fersk betong/reologi, betongproduksjon, bestandighet av betong, tilslag, sementer og bindemidler Arbeidsområder i SVV: Forskning og utvikling, rådgivning og prosjektbistand, interne og eksterne kurs internt. Etatsprogrammet «Varige konstruksjoner» 2
3 Disposisjon Først noen (ganske) tilfeldig valgte eksempler fra «det virkelige liv» Kort om «nye» betongspesifikasjoner i revidert Prosesskode-2 fra Statens vegvesen Så mer over til oppsatt program 3
4 Eksempel: Stor, synlig vegg (600 mm tykk) hvor estetikk var viktig Det ble brukt SKB 4
5 5
6 6
7 7
8 Spor/skjolder mellom hvert støpelag (hvert betonglass) «Stratosbetong» (mange grove porer) i overflaten Gjennomgående riss pga fastholding fra fundamentet Meget dårlig helhetsinntrykk Betong med veldig mye bindemiddel (her: sement+silikastøv) gir høy maks.temperatur i en 600 mm vegg «Svært høy» synkutbredelse (>700 mm) fare for at betongen slipper lufta og betongen «skummer» på overflaten Dette «skummet» presses ut mot forskalingen når neste støpelag kommer oppå 8
9 NB 29 - SKB Tilsiktet synkutbredelse 550 mm eller 650 mm brukes en del i Norge, begge med toleranse ±50 mm (dette tilsvarer konsistens-klasse K1 og K2 i NB 29). NB 29 beskriver bl.a. hvordan «betongkaka» ved synkutbredelses-måling kan vurderes for separasjonstendens Det anbefales prøvestøp Statens vegvesen: Stiller krav om Viskositetsklasse VS2: T 500 > 2s Synkutbredelse opp mot og over 700 mm er risikofylt (separasjonsfare, ustabil luft for MF-betong og fare for «stratosbetong»)
10 Eksempel: Nødvendig trykkfasthet ved oppspenning
11 Det er dette vi bl.a. vil unngå..skader ved oppspenning der for lav fasthet kan være en medvirkende årsak (og i høysete grad også feil ved spaltestrekkarmering og dårlig utstøping) Eksempel 1 Eksempel Betongteknologi for rådgivere
12 Eksempel 3 (alle 3 bilder fra samme sted) Betongteknologi for rådgivere
13 Eksempel 4..og dette vil vi i alle fall unngå!! Betongteknologi for rådgivere
14 Oppfølging av temperatur gjøres som oftest ikke der det er relevant!!!!!!! Måling av temperaturer her Men det er i dette område man bør følge opp temperatur! Betongteknologi for rådgivere
15 60 55 Alle fasthetene er sylinderfasthet Standardfasthet 20 oc ved 28 d: Gjennomsnitt 50 Trykkfasthet (MPa) Standardfasthet 20oC ved 7 d: Gjennomsnitt (1) (2) (1) (2) Sannsynlig intervall for fasthet (sylinder) ved akse 4 ved oppspenning Terninger, lagret på ok dekke, 6 døgn (i kontainer første døgnet) Standard terningfasthet, 7 døgn Standard terningfasthet, 7 døgn Standard terningfasthet, 7 døgn Standard terningfasthet, 28 døgn Standard terningfasthet, 28 døgn Standard terningfasthet, snitt PEAB og BH (7 og 28 d) Målt temperatur i Bruvinge (Kanal 1) Middeltemperatur luft Estimert kontinuerlig standardfasthet (20oC) Estimert terningtrykkfasthet Bruvinge Estimert terningtrykkfasthet i hht lufttemperatur Kjerner, Endeskjerm akse 4 Kjerner, Endetverrbærer akse 4 Kjerner, ok Dekke akse 4 Kjerner, ok Dekke akse Tid (dager)
16 Eksempel: Bestandighet og levetid betongbruer
17 Drømmen -og målet vi skal oppnå Atlanterhavsveien århundrets byggverk i Betongteknologi for rådgivere
18 Marerittet vi skal unngå. Ullasund bru 275 m Bygd 1970 Korrosjon på bøyler og spennarmering Rehab i 1987 Revet i 1997 Fotos: Statens vegvesen Betongteknologi for rådgivere
19 Årsak til armeringskorrosjon For liten spesifisert overdekning, enda mindre oppnådd overdekning Betongteknologi for rådgivere
20 Innnskjerping av krav ALARM : Armeringskorrosjon på kystbruer!!!! Alle bruer råtner og faller ned, noe MÅ gjøres! Forbedrede betongkvaliteter, lavere masseforhold, krav til silikastøv. «Vegvesenbetong» SV-40 kom i 1989 Fra 2015: SV-Standard Armeringsoverdekning: Innskjerping av krav i 1989, ytterligere innskjerping senere Statens vegvesen: 100 mm minimumsoverdekning i de mest kloridutsatte konstruksjonsdelene Generelt: Vi har også skader som følge av frostskader og alkalireaksjoner, men ARMERINGSKORROSJON er den skademekanismen som virkelig utgjør en økonomisk og sikkerhetsmessig trussel Betongteknologi for rådgivere
21 Sementer med slagg eller flygeaske - Det aller meste av nederlandske marine konstruksjoner siden 1920-årene er bygd med slaggsement. - Normale slaggmengder er % - Svært god motstand mot kloridinntrengning, få eksempler på korrosjon - Eliminerer problemer med alkalireaksjoner Hvorfor gjør vi ikke det samme i Norge?? - Noen uavklarte spørsmål rundt frostbestandighet tøffere vintre i Norge. - Flygeaske-betonger har mange av de samme fordelene som slagg. Norcem har valgt flygeaske som hovedstrategi Betongteknologi for rådgivere
22 PROSJEKTERING FOR BESTANDIGHET Tekna-kurs Tema: Grunnleggende betongteknologi Pedersen og Bjøntegaard
23 Prosjektering for bestandighet Hvor eksponeres denne brua mest? Hvordan kan det tenkes at hhv. bygge- og langtidskostnadene til disse to bruene er? Tekna-kurs Tema: Grunnleggende betongteknologi Pedersen og Bjøntegaard
24 Prosjektering for bestandighet Aerodynamisk form og Begrenset areal på le-side Tekna-kurs Tema: Grunnleggende betongteknologi Pedersen og Bjøntegaard
25 Prosjektering for bestandighet Dryppneser Vannavløp «vis-vann-vekk! Tekna-kurs Tema: Grunnleggende betongteknologi Pedersen og Bjøntegaard
26 Nytt fra Statens vegvesen, betongspesifikasjoner Revidert Håndbok Prosesskode-2 (R762) - Utgitt i november
27 SVV Nye betongspesifikasjoner 2015 (snart) Håndbok R762 Prosesskode-2 SV-30 og SV-40 blir historie, som navn. Det blir nå tre kategorier: SV-Standard ; MF40 («volumbetongen») FA-innholdet skal være % (av total c + s + FA) Silikastøv 3-5 % (av total c + s + FA) Erstatter både SV-30 og SV-40 SV-Lavvarme ; MF45 Spesialbetong (massive konstruksjoner) Maks. FA 40%, eller Slagg+FA 40% Silikastøv 3-5 % Kvalifisering gjennom et herdekasseforsøk SV-Kjemisk ; MF40 Spesialbetong (sulfat/syre-angrep) Erstatter SR (sulfatresistent) Tilsvarer «SuR2» i NS-EN 206+NA Silikastøv 8-11 %, Flygeaske % Luftinnhold: 4,5 ± 1,5% for f ck B45 (reduseres fra 5%) 3,5 ± 1,5% for f ck > B45 k-faktorer: 1,0 for alle sementer 0,7 for ekstra tilsatt flygeaske 2,0 for silikastøv Betongteknologi for rådgivere
28 SVV Nye betongspesifikasjoner 2015 (snart) Håndbok R762 Prosesskode-2 Aksepterte sementprodukt (ikke sementklasser) vil bli: Norcem Anleggsement FA Norcem Standardsement FA % FA 18 % FA Cemex Miljøsement 30 % slag Aalborg Rapidsement (CEM I) (må kombineres med flygeaske min. 14%) Betongteknologi for rådgivere
29 SV-Lavvarme ER EN SPESIALBETONG! - bare i prosjekter der opprissing MÅ unngås - og viktigheten kan forsvare ekstrakostnadene - og med praktisk mulig logistikk/leveransesikkerhet kan være konkurransevridende/vær varsom den som spesifiserer - spør f.eks. Norcem el. Unicon om tilgjengelighet til aktuelt sted sårbarhet overfor logistikk mulighet for reserveblanderi? Hvis lavvarmebetong beskrives da BLIR det sen fasthetsutvikling betydning for framdrift? Kontrollalder kan forlenges til maks. 56 døgn 29
30 Når bør SV-Lavvarme beskrives? - tatt fra nylig reviderte N400 Bruprosjektering «Konstruksjonsdeler hvor risikoen for gjennomgående fastholdingsriss på grunn av herdevarme og temperaturforskjeller er betydelig, og hvor slik opprissing er kritisk for funksjonsevnen.» «SV-Lavvarme skal ikke spesifiseres uten at nytteverdien er klarlagt og at det er bekreftet at betong med krevet sammensetning, i henhold til Håndbok R762 Prosesskode-2, kan leveres på det aktuelle anleggsstedet.» «Supplerende tiltak, eventuelt som erstatning for SV-Lavvarme, kan være bruk av kjølerør, varmekabler, kald betong, etc.» «Fasthetsklasse skal ikke velges høyere enn B45. Fortrinnsvis velges fasthetsklasse B35» 30
31 Krav til SV-Lavvarme Dokumentasjon med herdekasseforsøk på aktuell betong Herdetemperaturen skal måles i en 1 x 1 x 1 m 3 herdekasse 100 mm isolasjon på alle sider Kryssfiner forskaling min. 15 mm tykk Hvis måling utendørs trekkes presenning over det hele (ok uten presenning hvis innendørs) Temperatur måles i: senter av herdekassa lufta omkring Krav til temperaturøkning Se egen tabell Betongteknologi for rådgivere
32 Måleeksempel, 1 m 3 herdekasse Fersk bet.temp 15 o C Maks.temp 50 o C; ved 65 timer T = = 35 o C T snitt = 2,5 o C Betongteknologi for rådgivere
33 Eksempel 1 m 3 herdekasse Krav til temperaturstigning Resultat: T = 35 o C T snitt = 2,5 o C 31,5 o C Den gitte eksempelbetongen tilfredsstiller dermed ikke kriteriene for SV- Lavvarme Betongteknologi for rådgivere
34 Så over til oppsatt program Betongteknologi for rådgivere
35 v/c, v/b og v/b =masseforhold) v/c (vann/sement-forhold) «c» referer tradisjonelt til antall kg ren Portlandsementklinker men i dag må «c» forstås som mengden ferdiglaget sement (fra en sementleverandør) v/b (vann/bindemiddel-forhold) «b» er antall kg av sement (c) + evt. silikastøv (s) + evt. flygeaske (FA) + evt slagg v/b =masseforhold (vann/effektiv bindemiddelmengde-forh.) det er DETTE som er relevant mht. krav til betong Innbefatter virkningsfaktor «k» for s, FA, slagg som tilsettes separat i blandeprosessen k er knyttet til effekten på fasthet (samt «angstnivå» vdr kvalitetstabilitet) b = sement + k s silikastøv + k FA flygeaske + k slagg Slagg for masseforhold 0,40 og 0,45 er: k s =2.0, k FA =0.7, k slagg =0.8 for masseforhold 0,60 og 0,90: se NS-EN 206, Tabell NA.9, NA.10 og NA.11 k-faktor=1.0 for en ferdigprodusert sement som består av c, s, FA/slagg 35
36 v/c, v/b og v/b =masseforhold) v/c (vann/sement-forhold) VV cc v/b (vann/bindemiddel-forhold) VV cc+ss+ffff+ssssssssss v/b =masseforhold (vann/effektiv bindemiddelmengde-forh.) VV cc + kk ss ss + kk FFFF FFFF + kk ssssssssss ssssssssss NB! - I Norge er i dag slagg ikke tilgjengelig i løs vekt (kun som ferdig sement) - FA i løs vekt kombineres i dag ikke med slaggsement (men det er lov) 36
37 SEMENTER OG FASTHET 37
38 Sementer - innledning Det har i mange år pågått en markant dreining bort fra rene Portlandsementer over mot blandingssementer med slagg, flygeaske etc. Drevet av miljø og økonomiske hensyn Konsekvenser: hovedsakelig gunstige effekter mhp. bestandighet og øvrige egenskaper Flere av de store aktørene har en målsetning om å redusere mengde portlandklinker til 75 % I Norge i dag: Hovedsakelig CEM II med 20% FA (CEM II/A-V type sammensetning) med 30% Slagg (CEM II/B-S) Totalt sementvolum: ca 2 millioner tonn/per år Ca. markedsandeler (ubekreftede tall fra en av aktørene): Norcem/Heidelberg: 65 % Cemex: 20 % Ålborg/Cementir: 10 % Andre (småsekk): 5 % 38
39 Miljøaspekter ved Portlandsement kontra «nye» blandingssementer CO 2 -utslipp Kalsinering: CaCO 3 CaO + CO 2 Olje- og kullfyrt sementovn Samlet utslipp ca. 1 tonn CO 2 per tonn Portlandsement Norcems utslipp tilsvarer ca. 7 % av totale norske utslipp av CO 2 Positivt for miljøregnskapet å bruke avfallsprodukter (flygeaske, slagg, silikastøv etc.) i stedet for sementklinker Lavkarbonbetong. Egen NB-publikasjon (nr. 37) som definerer ulike lavkarbon-klasser. Er ikke det samme som lavvarmebetong, selv om virkemidlene er de samme.. At flygeaske, slagg og silikastøv fører til lengre levetid gir et enda større bidrag til miljøregnskapet Betongteknologi for rådgivere
40 Fasthet Hva påvirker? Betongresepten og delmaterialer Masseforholdet sementtypen / sementmengde tilslagstypen, maks. steinsstørrelse D maks luftinnholdet Disse faktorene påvirker i tillegg alle andre egenskapene hos betongen! Støpelighet, varmeutvikling, svinn, mekaniske egenskaper generelt, bestandighet..og betongens «potensiale» sikres ved god utførelse kompaktering herdeforhold 40
41 «v/c-loven» Fasthet Praktiske nedre v/cbegrensninger mht støpbarhet! Stort variasjonsspekter for ulike betonger pga. sementenes fasthetspotensial, og ikke minst tilslagstypen Betongteknologi for rådgivere
42 «v/c-loven» Gjelder også for de «andre» egenskapene: F.eks E-modul, strekkfasthet Permeabilitet Karbonatisering Kloridmotstand (diffusjon), se figur 42
43 Fasthet sylinder og terning Norge er et «100 mm terningland» Målt kapasitet er avhengig av prøvestykkets slankhet og friksjonspåvirkning i trykkpressa 100 x 200 mm 150 x 300 mm 150 mm 50 mm 100 mm h/d=2 h/d=2 >100% 100% 100% 80% B35 80%..og vi må måle: 35/0,8 = 45 MPa Betongteknologi for rådgivere
44 Sementenes fasthetspotensiale Hentet fra produsentenes datablad Figuren viser fastheter fra produsentenes normerte prøving på standardisert mørtel med v/c=0,50 ( altså IKKE det vi vil få i et prosjekt på en betong!) Lenge har vi i Norge hatt «rene» Portlandsementer (CEM I), men nå brukes stort sett bare blandingssementer (CEM II) X 20% 9% 7% 63% Fordeling salg Norcem 2012 «Standard» utfaset i Betongteknologi for rådgivere
45 Norcem - tilgjengelighet pr har stor markedsandel Tovik Std FA Tromsø Ind Alta Std FA Std FA Vadsø Std FA Sigerfjord AnlFA Bodø Std FA Trondheim Molde Bingsa (Åles)Std FA Ålesund Ind/Anl FA Mo i Rana Levanger Std FA Std FA Std FA Ind/AnlFA Std FA Ind Kjøpsvik Silostasjoner Fabrikker Førde Std FA Ind Bergen Std FA Ind/AnlFA Ølen Std FA Karmøy Stavanger Sola Hvit Std FA Std FA Std FA Ind Anl FA Kristiansand Std FA Brevik Sjursøya Slemmestad Vige Std/Ind/AnlFA Std FA Std/Ind/AnlFA Std FA Std/Ind/AnlFA 45
46 Fasthet Norcem-sementer Målt på betong, NSBR Årdal-tilslag Ref: K.Kjellsen, Norcem Betongteknologi for rådgivere
47 Ålborg Rapid-sement (CEM I) skipes inn fra Danmark pr båt til sementterminal i Drammen benyttes av Unicon; i dag i hovedsak fra Mjøsa til Larvik med unntak av noen fabrikker Aalborg Rapid benyttes i kombinasjon med tilsatt FA Aalborg Rapid er ikke rapid (rask) som navnet skulle tilsi dvs. den er ikke som Norcem Industri Aalborg Rapid er en CEM I 52,5 N dvs den er i samme klasse som gamle Norcem Anlegg men litt mere finmalt. Finhet på nivå med Std-FA 47
48 Cemex-sement Terminaler «Tilgjengelig mest langs kysten fra Oslo til Bergen» Oslo (Østfold, Akershus, Hedemark, Buskerud) Kristiansand (Vest Agder, Aust Agder, Telemark) Randaberg (Rogaland, Hordaland, Østagder) Sementtyper: Miljøsement (30 % slagg), Rapid sement, samt med spesifikk godkjenning på prosjektbasis: CEM III A (49 % slagg) og CEM III B (75 % slagg) Etne (Indre Rogaland og Syd Hordaland) Sementtyper: Miljøsement Bergen (Hordaland, Sogn & Fjordane, Møre & Romsdal) Sementtyper: Miljøsement, Rapid 48
49 Fasthet ANL-FA sementen (vanlig i SVV-konstr.) ANL-FA kom i 2008 (og har i dag helt erstattet ANL) opprinnelig med nær 20% flygeaske (FA) Sammenliknet med sin forgjenger ANL har ANL-FA: 10-15% redusert varmeutvikling i forhold til Anlegg redusert opprissingstendens ca. 15% redusert fasthet ved 28 d ganske grovmalt senere varmeutvikling og fasthetsutvikling gode bestandighetsegenskaper Mye problemer med 28d-fastheten for B45 fram mot 2012 FA-mengden ble så redusert til ca. 16% problemer med 28d-fasthet for B45 har avtatt 49
50 Fasthet ANL-FA sementen - Noen betongprodusenter (men langt fra alle) har problemer med å oppnå B45 etter 28 døgn med lokalt tilslag. - B55 vil være svært vanskelig for mange. - B65 vil være umulig for de fleste. Risiko for at høy fasthetsklasse vil være på bekostning av støpelighet (større risiko for støpefeil og sår) og opprissing 50
51 Fasthet Effekt av luftinnhold Hva hvis dette var en B45? For dette tilfelle: I gjennomsnitt ca. 7 % fasthetsreduksjon for hver % økning i luft Dess høyere fasthetsklasse, dess større «straff» ved økt luftinnhold Betongteknologi for rådgivere
52 Fasthet Lettbetong densitetsklasse og fasthetsklasse Lav densitetsklasse og høy fasthetsklasse ikke mulig! D2,0 og LB55 er vanskelig! Betongteknologi for rådgivere
53 TILSETNINGSMATERIALER Nye sementtyper 53
54 Tilsetningsmaterialer Mikrosilika (silikastøv) Restprodukt fra silisium og ferrosilisium metall. Blir filtrert ut fra røykgassene Svært finkornet, ca 1/100 av sement, dvs ca 0,1 µm Partikkeldensitet på ca 2200 kg/m 3 Mest vanlig i tørr kompaktert form med romdensitet på ca kg/m 3. (Brukes også som slurry) For høy romdensitet kan gi problemer med dispergering Består hovedsakelig av amorf silika (SiO 2 ) Pozzolan reaksjon: Motvirker separasjon i fersk betong Reagerer med kalsiumhydroksid og vann og gir økt mengde C-S-H (kalsium-silikat-hydrat) Gir økt styrke og økt tetthet All silika er normalt reagert etter 2-3 måneder Forbedrer bestandigheten 54
55 Tilsetningsmaterialer Mikrosilika effekt på fasthet 55
56 Tilsetningsmaterialer Flygeaske (FA) Restprodukt fra kullfyrte kraftverk Partikkelstørrelse omtrent som Portlandsement I stor grad sfæriske partikler, noen av disse kan være hule Består hovedsakelig av amorf silika, aluminiumoksid samt kalk. Reagerer pozzolant, men kan også ha «hydrauliske» reaksjoner, avh av typen Betydelig langsommere reaksjon enn silikastøv redusert varmeutvikling langsom fasthetsutvikling Gir høy tettet Flygeaskepartikler ved 2000X forstørrelse. Den store partikkelen til venstre er en hul partikkel med åpning, fylt med mindre partikler 56
57 Effekt av FA på fasthet - eksempel for en gitt betongsammensetning Opp til 3 mnd Opp til 2 år (samme data, log-tid) Betong, v/b=0,40 Her: k FA =1,0 Ref: SVV lab.-data 57
58 Tilsetningsmaterialer Slagg Biprodukt fra produksjon av råjern (ca 300 tonn slagg per 1000 tonn råjern) Kjemisk: består hovedsakelig av kalk, silika og aluminiumoksid Er latent hydraulisk: (dvs ikke pozzolant) aktiveres kjemisk ved høy ph, reagerer deretter omtrent som Portlandsement Gir høy tetthet Langsommere enn Portlandsement, men raskere enn flygeaske Vanlig i slaggsementer med innblandingsgrad ca % 58
59 Tilsetningsmaterialer Flygeaske og slagg: kloridprofiler etter 25 års felteksponering (Treat Island, Maine, USA) PC = Portlandsement FA = flygeaske SG = slagg Alle kloridprofiler målt etter 25 års eksponering i tidevannsone SVÆRT god tetthet og motstand mot kloridinntrengning for betonger med flygeaske og slagg (Ref. Thomas et al 2011) 59
60 Tilsetningsmaterialer Negative eller uavklarte effekter av FA og slagg Kan gi redusert frostmostand for høye mengder flygeaske og slagg Uavklart hvor grensene går. Statens vegvesen har startet opp feltforsøk for å undersøke dette Økt karbonatisering liten relevans for betong med lave masseforhold, men kan være relevant ved høye masseforhold (hus-betong) Kritisk kloridnivå for å initiere armeringskorrosjon er uavklart, noen undersøkelser tyder på negativ effekt (Men den positive effekten av økt tetthet oppveier flere ganger for dette ) 60
61 Flygeaske - tilgjengelighet Norcem: Silo på Slemmestad, Ølensvåg og Bergen har levert til bl.a. Unicon og Norbetong mulig tilgjengelighet langs aksen Brevik-Trondheim fordi kalktransport sørover gir ledig transportkapasitet ved retur Unicon: importerer også egen flygeaske. Tilgjengelig (minst) i Osloområdet og opp til Mjøsa. Flygaske er ikke vanlig handelsvare, vurderes etter behov/prosjekt 61
62 TILSLAG 62
63 Tilslagets hulromsvolum er en sentral egenskap - styres av gradering og kornform Matriks (sementpasta + filler) må fylle opp hulrom mellom tilslagskorn Vi må ha et overskudd av matriks for å få flyt i betongen. Størrelsen på matriksoverskuddet bestemmer konsistensen Bestemmes i en beholder med kjent volum - måling av vekt og bestemmelse av hulromsvolum i det sammensatte tilslaget Betongteknologi for rådgivere
64 Tilslagssammensetning og hulrom 45 Hulrom i samlet tilslag [%] /16 mm pukk 8/24 mm pukk 8/32 mm pukk høy v/b lav v/b Steinandel [%] ref: S.Smeplass 64
65 Nødvendig matriksvolum ref: S.Smeplass Betongteknologi for rådgivere
66 Skjærkapasitet For konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering: (NS-EN , NA.6.2.2(1)) Redusert faktor k 2 (fra 0,18 til 0,15) dersom steinstørrelse mindre enn D16 benyttes, eller mengden grovt tilslag > 4mm er mindre enn 50 % Også redusert skjørkapasitet skal forutsettes hvis det benyttes grovt tilslag med mer enn 15% kalkstein, eller annet tilslag med tilsvarende lav fasthet Tilslag med redusert skjærkapasitet kan bare benyttes der det er angitt i betongspesifikasjonen 66
67 Eksempel på betongresept SV-40 Reseptene for 1 m 3 kan variere en god del avhengig av flere stedlige forhold, men kan «typisk» være: 380 kg Anlegg FA sement 15 kg silikastøv 160 kg vann totalt: 160/(380+2x15)=0, kg sand 0 8 mm 350 kg 8 16 mm stein (pukk) 42 48% av samlet 550 kg mm stein (pukk) tilslag < 4 mm 2,0 kg P 2,8 kg SP 1,5 kg L-stoff utblandet 1:9 67
68 Rapport 177, desember 2013: I etterkant av innføringen av Anlegg FA-sement ble det meldt om økte problemer med undermålere og oppnådd karakteristisk fasthet for B45 Tilgjengelige data tydet ikke på at sementens fasthet var for lav i forhold til produksjon av B45 betong En studie med et utvalg av vanlige norske betongtilslag ble dermed startet for å kartlegg effekt av tilslag på trykkfasthet og E-modul for B45-SV40. 68
69 Effekt av tilslag på fasthet (terning) Identiske resepter SV-40 m=0,39, 4 % luft Anlegg FA-sement Tilslag fra ulike deler av landet, hovedsakelig fra løsmasser Ref: Lab.data SVV 69
70 Effekt av tilslag på E-modul Ref: Lab.data SVV 70
71 Los Angeles-verdi og mekaniske egenskaper 71
72 E-modul NS-EN «Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger» viser en tabell (3.1) for Ec for ulike fasthetsklasser, og angir et beregningsmessig forhold mellom fasthet og E-modul etter formelen: E cm = 22 (f cm /10) 0,3 Hvor f cm er f ck (sylinder) + 8 MPa Utgangspunktet er tilslag av kvartsitt. For tilslag av kalkstein og sandstein angir standarden at verdien bør reduseres med henholdsvis 10 og 20 % For basalt bør den økes med 20 % 72
73 Sylinderfasthet og målt E-modul 28 døgn mot beregnet Ec beregnet ut fra målt fasthet (målte verdier er for samme betongresept med ulike tilslag) Ref: Lab.data SVV 73
74 Tilslag effekt på bestandighet I første må vi ta nødvendige forhåndsregler ved bruk av alkalireaktive tilslag. Regler gitt av Norsk betongforenings publikasjon nr. 21 Bruk av reaktivt tilslag er tillatt i kombinasjon med lavalkalisementer, flygeaskesementer og slaggsementer NB: «Dobbel sikring» ved spesielt fuktig og varme miljø, og ved konstruksjoner av «monumental» karakter (ref. forelesning M. Maage) Magnetkis: Kan gi skadelige reaksjoner, opprissing og tap av fasthet Ivaretatt i NS-EN 206 og NS-EN ved begrensninger i totalt svovelinnhold dersom magnetkis er påvist 74
75 RASK EGENSKAPSUTVIKLING SEN EGENSKAPSUTVIKLING KONTROLL PÅ EGENSKAPSUTVIKLING 75
76 Fasthet Oppspenning Eksempel: Tverlandsbrua, FF-bru (Bodø) B55 SV30 (MF40), dvs. fck=67 MPa for terning Krav ved oppspenning: >47 MPa terning (=70% av 67 MPa) Entr. sitt ønske: Oppspenning «tidlig» (helst 2-3 døgn) Stor utfordring å finne riktig betongresept! Det ble: masseforhold 0,35 blanding av 80 % Std FA og 20% industrisement tilslag fra Mørekysten 76
77 Fasthetsutvikling - vinterstøp eller behov for spesifikke MPa tidlig (Svært få entreprenører behersker herdeteknologi, dvs. at man kan beregne fasthetsutviklingen på forhånd for ulike klima og herdetiltak) Fasthetsutviklingen måles gjerne først i lab. ved 20 o C herding Kontroll på fasthet i prosjektet begrenser seg ofte til at man måler noen temperaturer i konstruksjonen under herding, og anslår fastheten ved hjelp av fasthetsdata fra 20 o C herding..eller simpelthen fra terninger som ligger oppå konstruksjonen med tildekking (greit nok gir antagelig konservative anslag på fasthet) Norcem har et enkelt nedlastbart program, HETT97, som regner temperaturer og fastheter på tidligere prøvde betonger med ulike (Norcem-)bindemidler og i ulike bestandighetsklasser. Kan være til hjelp for overslag/planlegging! (mål temperatur der det er viktigst at riktig fasthet er oppnådd!) 77
78 Fasthetsutvikling Herdeteknologi Med slike data kan man. 78
79 Fasthetsutvikling Herdeteknologi beregne fasthetsutviklingen for målt eller beregnet temperaturutvikling for konstruksjonen Program: Hett97 Ref: Byggforskserien Betongteknologi for rådgivere
80 Betongteknologi for rådgivere
81 Selvkomprimerende betong (SKB) - Hvorfor bruk SKB? - Hvilke konsekvenser har det? - Husk NB-Publ. Nr. 29 Veiledning for produksjon og bruk av selvkomprimerende betong 81
82 Gunstige bruksområder for SKB Store og kompliserte konstruksjoner med mye vibrering Konstruksjoner med store utsparinger Vanskelig tilkomst Sjakter, innstøping av farlig gods, overforskaling tunnelportaler 82
83 Matriksbehov i SKB kontra ordinær betong 360 Høy kvalitet Ordinær kvalitet Matriksvolum [l/m 3 ] Økt matriks Økt matriks SKB SU 650 mm OKB synk 200 mm v/c-tall 83
84 SKB Andre egenskaper enn ordinær betong? SKB kan gi noe høyere risstendens i plastisk fase (pga høyere finstoffinnhold) Risstendens i herdefasen: ikke høyere for SKB, så lenge SKB ikke innebærer vesentlig økning i mengde sementlim Uttørkingssvinn: Økt mengde sementlim vil øke uttørkingssvinnet. Bruk av filler for å øke matriksvolumet gir ingen økning i uttørkingssvinn. Kalksteinsfiller kan gi redusert uttørkingssvinn Mekaniske egenskaper blir i relativt liten grad påvirket, såfremt masseforholdet ikke endres Noen eksempler på forbedrede bestandighetsegenskaper (spesielt frost/salt motstand), men generelt små forskjeller såfremt masseforholdet ikke endres Obs: redusert skjærkapasitet dersom mengden grovt tilslag reduseres mye 84
85 TILSETNINGSSTOFFER 85
86 Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende (P og SP) Plastiserende TSS (P-stoff) Reduserer vannets overflatekrefter; partiklene frastøter hverandre og binder også mindre vann i fersk fase Superplastiserende TSS (SP-stoffer/Co-polymer) Virker i hovedsak ved såkalt sterisk hindring, hvor polymerenes sidegrener skyver partiklene fra hverandre Co-polymer SP-stoff er effektive, relativt billige, gir liten retardasjon og redusert separasjonstendens 86
87 Tilsetningsstoffer L-stoff og R-stoff Luftinnførende stoff (L-stoff) Øker betongens motstand mot frostpåvirkning Gir forbedret støpelighet og redusert separasjon Gir redusert fasthet Størkningsretarderende (R-stoff) Forsinker kjemisk prosess mellom sement og vann Ved lang transport, for å forlenge åpen-tiden etc. Gir en viss plastiserende effekt Gir raskere herding når betongen først binder av 87
88 Tilsetningsstoffer Akseleratorer Størkningsakselerator Brukes ved gulvstøp for å kunne glatte tidligere, ved glidestøp etc. Gir ikke raskere fasthetsutvikling Raske sementer og varm betong er et godt alternativ Sprøyteakselerator Tilsettes i munnstykket, gir umiddelbar størkning Tidligere ble natriumsilikat (vannglass) benyttet, i dag brukes hovedsakelig «alkalifrie» akseleratorer Herdeakselerator Tidligere: kalsiumklorid, er ikke tillatt i dag (klorider ) Kloridfrie stoffer tilgjengelige, er relativt lite effektive Alternativer: rask sement, varme. 88
89 Tilsetningsstoffer Andre stoffer Antiutvaskingsstoff (AUV-stoff) Brukes ved oppstart av undervannstøp Gir svært kohesive og viskøse betonger, men med svært god utflytningsevne Stabilisatorer: Gir betongen økt stabilitet ved å gi økt viskositet Brukes f.eks i SKB Ekspanderende stoff Vanligst i mørtler til innstøping av bolter, ved understøp etc. Kan også blandes inn i betong Oftest aluminiumspulver som gir en reaksjon med utvikling av gassbobler og dermed økt volum 89
90 Oppdrag utført! 90
Høye doseringer flygeaske og slagg i betong
Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på
DetaljerBetongregelverk i Statens vegvesen
Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem
DetaljerNYTT OM SEMENTER FRA NORCEM. Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU
NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU Plan Litt sement produksjon Norcem og miljø Utvikling av nye sementprodukter Norcems produkter Standard FA Anlegg FA Litt historie Portland cement
DetaljerReviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen
Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,
DetaljerNy Norcem StaNdardSemeNt Fa
Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,
Detaljer(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)
(7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes
DetaljerDagens og fremtidens sementer (bindemidler)
Dagens og fremtidens sementer (bindemidler) «Fra forfall til kvalitet» Fagdag i etatsprogrammet Varige konstruksjoner, 12/2-2013 Øyvind Bjøntegaard (oyvbjo@vegvesen.no) Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen
DetaljerLAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge
LAVKARBONBETONG Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge Sement produksjon i HEIDELBERGCEMENT Nord Europa, HCNE Kjøpsvik a Sementproduksjon NE, 6
DetaljerSVV Nye betongspesifikasjoner;
SVV Nye betongspesifikasjoner; SV-Standard, SV-Lavvarme, SV-Kjemisk Øyvind Bjøntegaard Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok R762 Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster
DetaljerTeknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:
1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak
DetaljerAlkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette
Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige
DetaljerProduksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen
Produksjon av betong iht. R762 Prosess 84-2015 Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen 100 års levetid.. Vi har nesten 18.000 trafikkerte bruer..og ca. 360 fergekaier Disposisjon Innledning
DetaljerFasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag
Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Teknologidagene 2012 Bård Pedersen Tunnel og Betong seksjonen TMT, Vegdirektoratet Tilgjengelige
DetaljerLuft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen
Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor
DetaljerMiljøvennlig betong grå, grønn og gunstig for klimaet
Miljøvennlig betong grå, grønn og gunstig for klimaet (3) Slik sikrer vi betongens miljøegenskaper Frokostmøte Ingeniørenes Hus, Oslo, 14/2-18 Jan E Hjelle, FABEKO for Tom I. Fredvik Teknisk sjef, Dr.ing.
DetaljerNye sementer med flygeaske Erfaringer
Nye sementer med flygeaske Erfaringer Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Teknologidagene 2009 Vegvesenbetong, siste 20 år SV-40 / SV30 Vanlig praksis: ANL-sement (og silikastøv)
DetaljerNy Norcem StaNdardSemeNt Fa
Ny Norcem 2015 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O
Detaljer(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder
(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt
DetaljerNYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen
NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen Blandingssementer, CEM II og CEM III Norcem Anlegg FA, 20 % flygeaske Norcem Standard FA,
DetaljerLavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015
Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015 FABEKO REGIONSMØTE SØR Haugesund 8. 9. september 2016 Tom I. Fredvik Teknologisjef, Dr.Ing. tom.fredvik@norbetong.no Innhold Definisjon og spesifikasjon Proporsjonering
DetaljerFremtidens brubetonger, spesifikasjoner
Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Teknologidagene 2013, Varige konstruksjoner Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no RETT PÅ SAK! Nye betongspesifikasjoner
DetaljerFlyveaske og k-faktor
Flyveaske og k-faktor Teknologidagene 2012, Betong i Statens vegvesen Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no Flyveaske Fanges opp fra røykgassen i kullfyrte kraftverk.
Detaljer(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301
(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011301 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 25. 29. januar 2010 Kurs nr. 1011301 Tid: 25. 29. januar
DetaljerReseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga
Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter
DetaljerHerdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015
Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner
DetaljerEtatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket
DetaljerVinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling
Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling Bård Arntsen, Forskningsleder Norut Narvik Miniseminar - HeatWork Betongarbeid Narvik 15. februar 2012 Northern Research Institute Norut Narvik Agenda
DetaljerNye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet
Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet NS-EN 1992 og NS-EN 206-1 gir oppskrift på hvordan det skal velges 20 eksponeringsklasser basert
DetaljerAll-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim
All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim Ubetydelig CO 2 utslipp i tittel betydelig overdrevet I alle
DetaljerBETONGSAMLING MO. Mo i Rana Eivind Heimdal
BETONGSAMLING MO Mo i Rana 07.06.17 Eivind Heimdal V-TEKNIKK Faglig støtteapparat for driftsenhetene ved prosjektinnhenting og gjennomføring Betongteknologi Konstruksjonsteknikk Ytre miljø Geoteknikk BIM/VDC/IP
Detaljer(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352
(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 4. 8. oktober 2010 (A2) Videregående kurs i betongteknologi
DetaljerVedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR
Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen
Detaljer(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302
(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 Comfort Hotel Grand, Gjøvik, 6. 10. februar 2012 Kurs nr. 1211302 Tid: 6. 10.
DetaljerUnicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.
Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper Erfaringer fra betongleverandøren Øyvind Sæter og Berit G. Petersen 27. april 2010 2 Unicon i Norge 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus Ca.
Detaljer(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110
(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 84352110 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 6. 10. oktober 2008 Kurs nr. 84352110 Tid: 6.
DetaljerTidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon
Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-11 Innhold FA-betong Overflatebehandling Tidlig Case Tresfjordbrua
DetaljerBetongprosessene. Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode Øyvind Bjøntegaard
Betongprosessene Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode 2-2015 Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Vegavdelingen Tunnel- og betongseksjonen 1 Håndbok R762 Prosesskode 2 Historikk
DetaljerHerdeteknologi Åpent faglig møte i Grimstad
Herdeteknologi Åpent faglig møte i Grimstad 2018-04-19 Sjefsrådgiver, Prof II Sverre Smeplass Skanska Teknikk, Betongteknologiavdelingen Skanska Teknikk Betongteknologi BIM Klima, energi og bygningsfysikk
DetaljerVi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.
informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være
DetaljerDet er ikke alltid sementens feil
Luftinnføring i betong eller Det er ikke alltid sementens feil Av Knut O. Kjellsen og Finn Coch, Norcem AS FoU For å sikre frostbestandighet i betong utsatt for fryse/tining over sin levetid kreves at
DetaljerNedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner
Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte
DetaljerINFORMASJON ifm ny NB21 og utregning av totalt alkali-innhold i betonger med alkalireaktivt tilslag
INFORMASJON ifm ny NB21 og utregning av totalt alkali-innhold i betonger med alkalireaktivt tilslag Norsk betongforening har revidert publikasjonen NB21 Betandig betong med alkalireaktivt tilslag. Den
DetaljerVanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen
Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen - hva har vi lært? - hva videre? Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Teknologidagene 2010, Trondheim, 14.oktober Acknowledgements
DetaljerD11 SIKRING AV BETONGEN 65
D11 SIKRING AV BETONGEN 65 Plastiserende (P-stoffer) og superplastiserende stoffer (SP-stoffer) De plastiserende stoffene får gjerne betegnelsen lignosulfonat-, naftalein- eller melaminbaserte. P-stoffene
DetaljerUtfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS
Utfordringer ved luftinnført betong Narvik, 04.10.2016 Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS 1 Sika AG: Sveitsisk firma, grunnlagt 1910. Bygg- og Industrikjemiske produkter Representert
DetaljerBetong i Statens vegvesen
Bård Pedersen Vegdirektoratet, Trafikksikkerhet, Teknologi og Miljø (TMT), Tunnel- og betongseksjonen Disposisjon med litt historiske tilbakeblikk Forskning og utvikling, hva gjør vi for å bli enda bedre?
DetaljerDET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Veiledere: Kjell Tore Fosså og Magne Maage (Skanska Norge ASA)
DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjon og Materialer - fordypning Bygg Forfatter: Qasim Ali Fagansvarlig: Kjell Tore Fosså Vårsemesteret, 2011
DetaljerKonstruksjonsprinsipper
Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende
DetaljerSteinar Røine. Jobber i Spenncon as med betong og miljø. Medlem i Kurskomiteen og Miljøkomiteen i Norsk Betongforening
Steinar Røine Jobber i Spenncon as med betong og miljø Medlem i Kurskomiteen og Miljøkomiteen i Norsk Betongforening Støtter Betongelementforeningen i spørsmål om betong og miljø BETONG OG MILJØ o Hva
DetaljerIntern rapport nr. 2214
Intern rapport nr. 2214 Selvkomprimerende betong E-134 Heggstad - Damåsen Sammendrag Rapporten beskriver et feltforsøk med selvkomprimerende betong utført av Statens vegvesen Buskerud. Støpeobjekt, betongresept,
DetaljerNY EUROPEISK BETONGSTANDARD
NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser
DetaljerBetongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen
Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger Rica Hotell Gardermoen 2.-5. mai 2011 Kurs nr. 1111102 Tid: 2.-5. mai 2011 Sted: Rica Hotel Gardermoen Komité: Sverre Smeplass, Skanska Norge AS
DetaljerUNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS Akershus Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG
DetaljerMiljørisiko ved gjenbruk av lettere forurenset betong
Miljørisiko ved gjenbruk av lettere forurenset betong Christian J. Engelsen Seniorforsker, SINTEF SINTEF Building and Infrastructure 1 Innhold Litt sement- og betongkjemi Eksempler på materialgjenvinning
DetaljerÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO
ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO Dato: Mandag 13. mars 2017 Tid: Kl. 13.30 16.00 Sted: Konferansesalen, Ingeniørenes Hus Den nye miljøvennlige betongen For å kunne velge- og beskrive riktige betongtyper for å oppnå
DetaljerÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO
ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO Dato: Mandag 13. mars 2017 Tid: Kl. 13.30 16.00 Sted: Konferansesalen, Ingeniørenes Hus Den nye miljøvennlige betongen For å kunne velge- og beskrive riktige betongtyper for å oppnå
DetaljerBetongarbeid i kaldt klima.
Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta
DetaljerBygge med betong om vinteren
Bygge med betong om vinteren Berit Gudding Petersen Spesialist, betongteknologi Starter med fasiten Hold på herdevarmen! 2 Dagens tema Hva kalde omgivelser har å si for framdrift. Lavkarbonbetong er jo
Detaljer(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder
(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - Kursets form, hensikt og målsetting - Kursmateriell - Deltakerpresentasjon
DetaljerUNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK Telemark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG
DetaljerSelvkomprimerende betong
Selvkomprimerende betong Egenskaper og bruk av selvkomprimerende betong (SKB). Utstyr for måling av selvkomprimerende betong og noen nyttige forslag til reseptur, delmaterialer, produksjon og utstøping.
DetaljerOVERSIKT OVER BINDEMIDLER DOKUMENTERT MHT ALKALIREAKTIVITET
NB 21, VEDLEGG C - LISTE REVISJON 11 APRIL 2018 1. Innledning OVERSIKT OVER BINDEMIDLER DOKUMENTERT MHT ALKALIREAKTIVITET Som beskrevet i spesifikasjonsdelen av NB 21 kan det gjennomføres prøvning for
Detaljer(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352
(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 Quality Hotel Strand, Gjøvik, 20. 24. oktober 2014 Kurs nr.: 1411352 Tid:
DetaljerTilsetningsstoffer til berginjeksjon 20.03.2012. Thomas Beck
Tilsetningsstoffer til berginjeksjon 20.03.2012 Thomas Beck Tilsetningsstoffer I all hovedsak trenger vi tre typer stoffer: Dispergerende/Superplastiserende stoffer Stabiliserende stoffer Akselererende
Detaljerhttp://www.bt.no/tv/?id=21657&tip
Betongarbeidene ved Hardangerbrua Entreprise BRU-01 Lise Bathen Veidekke Entreprenør AS Spesialprosjekt, V-teknikk 1 http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Første halvdel av forankringsplata med trompetkasser
DetaljerSteinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen
Optimal design for redusert materialforbruk og klimagassutslipp Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen
DetaljerNB 37 Lavkarbonbetong. (forside)
NB 37 Lavkarbonbetong (forside) 1 Forord Målet med denne publikasjonen har vært å definere en bransjenorm for «lavkarbonbetong» ved å utarbeide et klassifiseringssystem med konkrete grenseverdier for klimagassutslipp.
DetaljerFlygeaske og slagg i brubetong
Flygeaske og slagg i brubetong hvor langt kan vi gå? Delprosjekt FB1 Framtidens brubetong Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen 04.06.2016 FoU-programmet Varige
DetaljerUNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I ØSTFOLD
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I ØSTFOLD Østfold Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement
DetaljerBeskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke?
Høgskolen i Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB 22512 Statistikk og materiallære Deleksamen 2 Materiallære Lærer/telefon: Inge R. Eeg Litian Wang Grupper: 2.bygg Dato: 08.12.2015
DetaljerDET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET
DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og Materialer / Bygg Vårsemesteret, 2011 Åpen Forfatter: Fagansvarlig: Kjell Tore Fosså Henning Rasmussen
DetaljerKursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget
Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Bestandighet, krav til betongen og eigenskapar
DetaljerWeber Ekspanderende mørtel
Weber 1 Ekspanderende mørtler for alle formål Weber en av Europas største mørtelprodusenter har et stort utvalg av ekspanderende mørtler. Produktene er i stor grad spesialisert, slik at det alltid er mulig
Detaljer(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1411301
(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1411301 Quality Hotel Strand, Gjøvik, 13. 17. januar 2014 Kurs nr. 1411301 Tid: 13. 17. januar
DetaljerTidlig overflatebehandling av lavvarmebetong
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong September 2015 Tidlig overflatebehandling av lavvarmebetong Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 STATENS VEGVESENS
DetaljerAlkalireaksjoner skader bruer og dammer
Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i
DetaljerBetong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode
Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2467 Seksjon for materialteknikk Dato: 2006-09-05 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2467
DetaljerCement. 2015 - Ny Norcem. Sement coin er i havn COncrete INnovation centre.
Norcem Cement nå 1 / 2015 2015 - Ny Norcem Standardsement FA Med den nye Standardsement FA har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Sement coin er i havn COncrete INnovation centre. miljø Fangst
DetaljerBETONGKJEMI. Bindemidler og tilsetningsstoffer til betong. Roar Myrdal
BETONGKJEMI Bindemidler og tilsetningsstoffer til betong Roar Myrdal R&D Director Construction Chemicals, Normet International Ltd. Professor II, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk, Gruppe for betong
DetaljerUNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement
DetaljerProsjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Teknologidagene Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer TB1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer Stig Henning Helgestad Tunnel- og betong seksjonen Vegdirektoratet
DetaljerIntern rapport nr. 2267
Intern rapport nr. 2267 Feltforsøk med svinnreduserende tilsetningsstoff Sammendrag Stor tendens til opprissing er en vesentlig ulempe med betong etter vegvesenets spesifikasjoner. Utttørkingssvinnet til
DetaljerVanntette betongkonstruksjoner
Vanntette betongkonstruksjoner Sverre Smeplass, Skanska Norge AS Norsk Betongdag, Stavanger, 21.10.2010 1 Utfordringer Vanntett betong tett betongmateriale unngå støpefeil Tette skjøter rene skjøter, fortanning
Detaljer(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352
(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 Rica City Hotel, Fredrikstad, 20. 24. oktober 2014 Kurs nr.: 1411352 Tid:
DetaljerBærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer
- 1 - Bærekraftige bygningsmaterialer Nye miljøvennlige betongmaterialer Nina P. Borvik Frokostmøte 8.juni 2017 - 2 - Skanska Teknikk Betongteknologi BIM Klima, energi og bygningsfysikk Spisskompetanse
DetaljerProsjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2015 Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer TB1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer Stig Henning Helgestad Tunnel- og betong seksjonen Vegdirektoratet
DetaljerBetong som byggemateriale i et miljøperspektiv
Betong som byggemateriale i et miljøperspektiv VELKOMMEN Hvem er jeg? Navn: Mailin Godfrey Utdannet: NTNU Bygg- og Miljøteknikk Eksamensår: 2000 Arbeidserfaring: o 2001-2002 NCC o 2002-2005 T.Stangeland
DetaljerBETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper
BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper - Krav til teknisk dokumentasjon Bård Pedersen Vegdirektoratet, Vegavdelingen Tunnel- og betongseksjonen Betongtilslag Disposisjon Krav i NS-EN 206 og
DetaljerNS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen
NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 NS-EN 13670 erstatter NS 3465 som kom i 2003 NS 3465 var en norsk gjendiktning av pren13670, det blir
DetaljerNS-EN 206 og NS-EN i praktisk bruk
COWI Fredrikstad 3. desember 2015 Betongteknologi for rådgivarar NS-EN 206 og NS-EN 13670 i praktisk bruk (2) Magne Maage Innhald Eksponeringsklassar og skademekanismer Alkalireaksjonar Bestandighetsklassar
DetaljerAlkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.
Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige
DetaljerKursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS.
Kursdagane ved NTNU, januar 2011 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS Januar 2011 1 Krav til betong etter NS-EN 206-1 NS-EN 13670 pkt 8.1: (1) Betongen
DetaljerBetong er et materiale der styrke og ikke minst bestandighet bygges opp over tid.
1 Betong er et materiale der styrke og ikke minst bestandighet bygges opp over tid. Forholdene de første døgnene etter utstøping betyr spesielt mye for hvilke langtidsegenskaper betongen får. Dagens byggepraksis
Detaljer(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.: 1511302
(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kursnr.: 1511302 Rica City Hotel, Fredrikstad, 16. 20. februar 2015 Kursnr.: 1511302 Tid: 16.
Detaljer(A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder
(A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011356 Del 2, for ingeniører Rica Hotel Gardermoen Del 2: 10.-13. januar 2011 Kurs nr. 1011356 Tid: Del 2: 10.-13. januar 2011 Sted: Rica
DetaljerLevetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø
Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø Gro Markeset COIN- Concrete Innovation Centre SINTEF Betongforeningen, Universitetet i Stavanger, 18.11.08 Innhold: Generelt om bestandighet
Detaljer(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.: 1411351
(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411351 Quality Hotel Fredrikstad, 15. 19. september 2014 Kurs nr.: 1411351 Tid: 15. 19.
DetaljerLUFT I BETONG. Dag Vollset. BU Betongindustri. Rescon Mapei AS. Produksjon av frostbestandig betong Side 1 av 19
LUFT I BETONG Dag Vollset BU Betongindustri Rescon Mapei AS 2010 Produksjon av frostbestandig betong Side 1 av 19 Innhold 1. Generelt 2. Fersk betong 3. Luftinnførende stoffer 4. Produksjon av frostbestandig
DetaljerDEN KLIMANØYTRALE BETONGEN. Slik er veien fram til ønske-betongen. Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement
DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN Slik er veien fram til ønske-betongen Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement 1 Dette kommer jeg inn på: Dette er lavkarbonbetong, NBs publikasjon Hvordan
Detaljer