10.2 NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "10.2 NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt."

Transkript

1 D10 BESTANDIGHET AV BETONG OG STÅL NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt Armeringskorrosjon Fersk (nyherdet) betong inneholder en stor andel av det høyalkaliske stoffet kalsiumhydroksid. Sammen med natrium- og kaliumforbindelser gir kalsiumhydroksid meget høye ph-verdier i betongens porevann (ph-verdi 12,5 14,0). På grunn av betongens alkaliske egenskaper, danner det seg en bekyttende oksidfilm på innstøpt armering som hindrer korrosjon armeringen blir passivert. Passiveringen kan oppheves ved: Karbonatisering av betongen. For høyt klorinnhold i betongen. Forløpet fram til armeringskorrosjonen begynner kalles initieringsperioden. Dette er den tiden det tar før karbonatiseringsfronten når armeringen, eller den tiden det tar før kloridinnholdet ved armeringen blir høyt nok til at armeringen kan begynne å korrodere. Denne perioden kan være fra kort tid til flere ti-år. Armeringen vil begynne å korrodere ved tilstrekkelig tilgang på luft og fuktighet (RH > 65 %) og god elektrisk ledningsevne i betongen. Høyeste korrosjonshastighet fåes ved RH rundt 95 %. Ved korrosjonsprosessen produseres det jernhydroksyd (Fe (OH) 2 ) ved reaksjon mellom jern (Fe), vann (H 2 0) og oksygen (O 2 ). Jernhydroksyd reagerer videre med oksygen til rust som kan bestå av forskjellige typer oksydasjonsprodukter se figur D Figur D Forenklet korrosjonsmodell. Rustproduktet kan ha et volum som er fem til sju ganger større enn volumet til stålet. Volumutvidelsen har en sprengvirkning i betongen. Når stålet har begynt å korrodere, oppstår det skader i følgende rekkefølge: riss- og sprekkdannelser avskalling tap av konstruktiv bæreevne/sammenbrudd. Armeringskorrosjon er årsaken til de fleste større skader på betongkonstruksjoner \4\, \5\. Karbonatisering Karbonatisering er en kjemisk prosess som oppstår når en betongflate er i kontakt med luft. Luften diffunderer langsomt inn i betongen. Karbondioksyd fra luften (CO 2 ) og vann (H 2 O) reagerer kjemisk med kalsiumhydroksyd i betongen (Ca(OH) 2 ), slik at det dannes kalsiumkarbonat (CaCO 3 ). Denne prosessen medfører at betongens ph-verdi blir redusert til 8 9. Betongens passiverende virkning på armeringen nøytraliseres når ph-verdien synker under 9,5. Da er ikke armeringen lenger beskyttet mot korrosjon. Ved tilstrekkelig tilgang på luft og fuktighet (RH > 65 %), kan armeringen korrodere. Reaksjonslikning for karbonatisering: CO 2 + Ca(OH) 2 + H 2 O CaCO 3 + 2H 2 O basisk nøytral Fastheten i betongen blir ikke redusert ved karbonatisering, tvert imot øker den noe. Reaksjonsproduktet kalsiumkarbonat (CaCO 3 ) felles ut i betongens poresystem og bidrar til at betongen blir både tettere og får større fasthet. Kalsiumkarbonat har imidlertid mindre volum enn utgangsmaterialene, og denne volumreduksjonen kan medføre små rissdannelser i betongoverflaten (uregelmessig mønster), ofte kalt karbonatiseringssvinn. Slike riss- og sprekkdannelser

2 52 D10 BESTANDIGHET AV BETONG OG STÅL kan lette karbonatiseringsprosessen innover i betongen og akselerere korrosjonsangrepet på armeringen. Skillet mellom karbonatisert og ukarbonatisert betong kalles karbonatiseringsfronten. Denne fronten beveger seg innover i betongen. Først når karbonatiseringsfronten når armeringen (eller annet stål) starter nedbrytningen, se figur D 10.2 med følgende kommentarer: a. CO 2 diffunderer inn i betongen og reagerer med Ca(OH) 2 i porevannet, ph-verdien synker. Karbonatiseringsfronten har ikke nådd armeringen, og denne er fremdeles i basisk (rustbeskyttende) miljø. b. Karbonatiseringsdybden er lik armeringens overdekning. Armeringen begynner å komme i for surt miljø og en kan vente begynnende korrosjon. c. Karbonatiseringsdybden er større enn armeringens overdekning. Armeringen er i korrosivt miljø. Korrosjon på armeringen vil føre til sprekkdannelser og avskallingsskader på grunn av rustsprengning. Figur D Utvikling av karbonatiseringsprosessen. a) b) c) Faktorer som påvirker karbonatiseringsprosessen Karbonatiseringsprosessen er først og fremst bestemt av tettheten i betongoverdekningen, i tillegg til en del andre faktorer. De viktigste faktorene er: overdekningens tykkelse fasthetsklassen; v/c-tall og materialvalg utstøpning, herdevilkår og etterbehandling rissvidder miljø Overdekningens tykkelse Dybde, mm Overdekning Halv overdekning Figur D Eksempel på overdekningens betydning for initieringstiden med hensyn til karbonatisering Tid, år

3 D10 BESTANDIGHET AV BETONG OG STÅL 53 Overdekningen er en av de viktigste faktorene som bestemmer lengden av initieringsperioden. Karbonatiseringsfronten trenger inn i betongen med en hastighet noe langsommere enn gitt ved en funksjon lik kvadratroten av tiden. Figur D 10.3 viser hvordan en halvering av en foreskrevet overdekning kan redusere initieringsperioden fra 100 år til 15 år. Fasthetsklassen Karbonatiseringshastigheten som funksjon av fasthetsklasse er vist på figur D Masseforholdet Den materialparameter som har størst effekt på karbonatiseringsprosessen er v/c-tallet. Ved vannmengder utover det nivået som behøves for hydratisering av sementen (v/c 0,40) dannes det store kapillærporer som øker permeabiliteten kraftig. Dette er særlig tilfellet for v/c-tall over 0,60. Se figur D Figur D Karbonatiseringshastighet ved forskjellige fasthetsklasser. Volum 100% Luftporer Gelvann Sementpastaens sammensetning Hydratiseringsgrad = 1,0 Kapilærvann Figur D Poresystem ved forskjellig v/c-tall. 40 Sementgel 20 0 Uhydratisert sement 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 v/c - tall Materialvalg Sementtypen samt bruk av pozzolaner vil ha en viss effekt på karbonatiseringshastigheten. NS-EN \6\ karakteriserer dagens norske sementer som likeverdige. Silikastøv kan ha både positive og negative effekter på karbonatiseringshastigheten, avhengig av utnyttelsesgraden og doseringsmengden. Effektfaktoren med hensyn på karbonatisering er imidlertid generelt vesentlig mindre enn for trykkfasthet. NS-EN gir silikastøv en generell effektfaktor på 1,0 når v/c > 0,45. Produksjon Dårlig komprimering, separasjon i massen og manglende etterbehandling resulterer ofte i at en potensielt god betong ender opp som en dårlig betong med høy permeabilitet, støpesår og riss i overdekningen. I punkt vises hvordan forskjellige herdebetingelser påvirker kapillariteten og altså mulighetene for karbonatisering. Dette viser at etterbehandlingen har stor effekt. Miljøfaktorer Fuktnivået i miljøet spiller en vesentlig rolle for karbonatiseringshastigheten. Karbonatiseringsprosessen foregår ved RH i området 40 %

4 54 D10 BESTANDIGHET AV BETONG OG STÅL til 90 %, men skjer raskest ved RH på 50 % til 60 %, se figur D Vannmettet eller helt tørr betong karbonatiserer ikke. I en vannmettet konstruksjon er porene fylt med vann slik at tilgangen på CO 2 blir liten. I tørre konstruksjoner kommer CO 2 inn, men mangler vann til å reagere kjemisk med kalsiumhydroksidet. Figur D Karbonatiseringshastighet som funksjon av relativ fuktighet. Figur D Karbonatiseringshastighet som funksjon av v/c-tall og fuktnivå. Konsentrasjonen av CO 2 i luften påvirker karbonatiseringsprosessen. Luften inneholder normalt ca. 0,03 volumprosent CO 2. Forhøyet konsentrasjon av CO 2 i luften i by- og industriområder bidrar til raskere karbonatisering. Sur nedbør kan like effektivt redusere ph-nivået i betongen som CO 2, for eksempel på fasader. Høy temperatur er med på å forhøye karbonatiseringshastigheten. Ved konstant fuktighetsnivå øker karbonatiseringshastigheten til det dobbelte når temperaturen stiger med ca. 10 C. Restlevetid Restlevetid etter påvist karbonatisering uttrykker den beregningsmessige tiden det tar før karbonatiseringsfronten når fram til armeringen. Denne levetiden vurderes ut fra karbonatiseringsdybden, hastigheten og konstruksjonens alder. Karbonatiseringshastigheten er størst til å begynne med i betongens yttersjikt, og avtar så gradvis etter som tykkelsen på det karbonatiserte yttersjiktet øker. På en skala der aksene er avsatt logaritmisk, blir utviklingslinjen tilnærmet en rett linje med stigning 1:2 (sammenlign med figur D 10.3). Når man kjenner betongens alder og karbonatiseringsdybden, kan man forutsi videre karbonatiseringsforløp, og bestemme omtrentlig restlevetid ut fra den gitte betongoverdekningen se figur D Figur D Karbonatiseringsdybde som funksjon av tiden. Eksempel D Bestemmelse av restlevetid Forutsetninger: Betongens alder: 7 år (linje 1) Karbonatiseringsdybde: 8 mm (linje 2) Overdekning: 20 mm (linje 4)

5 D10 BESTANDIGHET AV BETONG OG STÅL 55 Beregning: Karbonatiseringshastighet: (linje 3) Levealder = 45 år (linje 5) Restlevetid til begynnende korrosjon på grunn av karbonatisering = 45 år 7 år = 38 år. Klorider Når klorider forekommer i tilstrekkelig mengde i betong, kan de bryte ned armeringens passiverende yttersjikt og initiere armeringskorrosjon. Når klorider kommer i kontakt med passivsjiktet, ødelegges dette og det dannes løselige oksyklorider. Jernioner løses da lettere opp, og korrosjon initieres. Korrosjon som følge av klorider har en tendens til å foregå lokalt og dermed med større hastighet enn den jevnere fordelte korrosjonen initiert av karbonatisering. Kloridinnholdet i betongen skyldes enten kloridholdige delmaterialer eller at klorider trenger inn utenfra: Kloridholdige delmaterialer Tilsetningsstoffer kan inneholde kloridholdig herdingsakselerator (kalsiumklorid). De andre delmaterialene (tilslag, sement og vann) kan også inneholde klorider. Under produksjonen blir kloridene jevnt fordelt i betongen med en viss andel bundet i faststoffstrukturen, og en viss andel fri i porevannet. Inntrengning av klorid fra eksterne kilder Klorider kan trenge inn ved diffusjon eller kapillær transport av kloridholdig væske eller gass. Kloridene kan stamme fra salting av konstruksjoner (trapper, balkonger, fortau, bruer etc.), fra svømmebasseng, i svømmehaller, eller fra sjøvann/sjøsprøyt. Noe bindes til faststoffstrukturen, mens resten finnes fritt i porevannet. Kritisk kloridinnhold Den tid det tar for å depassivere armeringsstålet ved klorider avhenger av: diffusjonshastigheten/kapillærsughastigheten av klorider binding av klorider i betongen grenseverdi for nødvendig kloridnivå. De positive effekter som økende overdekning og god betongkvalitet gir mot karbonatisering er også gyldig for å forlenge initieringsperioden ved kloridinntrengning. Det vil si at overdekningens betydning for kloridinitiering følger samme kurveforløp som i figur D 10.3, og at effekten av fasthetsklassen er tilsvarende som vist på figur D Forholdene omkring korrosjonsinitiering på grunn av klorider er imidlertid mer sammensatt, idet både bindingen av klorider og nødvendig grenseverdi også er påvirket av materialsammensetning (sementtype, pozzolaner som flyveaske og silika) og betongens alkalinitet (ph). Det er de frie klorider som er farlig med hensyn til initiering av korrosjon. Det er ingen klare grenser for kloridterskelen, men i tabell D 10.2 er det anbefalt noen grenseverdier. Tabell D Kloridinnhold og korrosjonsrisiko med standard sement. Kloridinnhold (% av sementvekt) Korrosjonsrisiko < 0,4 minimal 0,4 1,0 mulig 1,0 2,0 sannsynlig > 2,0 sikker Vær oppmerksom på at i figurene D 10.3 og D 10.4 er tidsaksene for kloridinntrengning og karbonatisering forskjellige. Normalt antas at initieringstiden er tre ganger kortere for klorider enn for karbonatisering. Erfaring med norske broers holdbarhet i utsatte kyststrøk viser at når karbonatiseringen blir kombinert med kloridinntrengning, kan initieringstiden bli ca. 5 ganger kortere enn for karbonatisering alene. \3\, \7\.

6 56 D10 BESTANDIGHET AV BETONG OG STÅL Grenseverdiene for kloridnivået må senkes i karbonatisert betong. For å kunne neglisjere sjansene for kloridinitiert armeringskorrosjon, bør kloridinnholdet være mindre enn 0,4 % av sementvekten. I kombinasjon med karbonatisert betong senkes denne grensen normalt ned til 0,1 %. NS-EN \6\ angir formelle grensekrav. I praksis betyr dette at grensen settes til 0,1 %. Tiltak for å øke motstanden mot kloridinntrengning Unngå å bruke kloridholdige avisingsmidler. Sørg for å få en tett og god betong med høy motstand mot kloridinntrengning. Velg sementtype med omhu (høyt aluminatinnhold (C 3 A) er gunstig for binding av klorider). Vurder å bruke pozzolaner og blandingssementer (silikastøv, flygeaske, slagg). Vurder overflatebehandling. Forøvrig henvises det til kapittel D Frostpåkjenning Betong inneholder et porevolum i størrelsesorden liter pr. m 3 betong. Porestørrelse og struktur er slik at disse porene lett fylles med vann. Dette vil særlig være tilfellet i overflaten i forbindelse med regn, snøsmelting eller i skvalpesonen for konstruksjoner i vann. Ved frost utvides porevannet med ca. 9 volumprosent, en volumøkning som betongen må ta hånd om \8\ se figur D Skademekanismer Det er fremsatt flere frostspengningsteorier, for eksempel Hydraulisk trykk teorien og Osmotiske effekter, men ingen gir en fullgod forklaring av hva som skjer i praksis. Det hersker langt større enighet om hvilke material- og miljømessige faktorer som påvirker betongens frostbestandighet. Faktorer som influerer på frostbestandigheten betongsammensetning/produksjonsforhold konstruksjonens utforming/størrelse miljøfaktorer Figur D Frysing av betong. Betongsammensetning God luftporestruktur reduserer faren for frostskader. De indre spenninger i betongen forårsaket av isdannelsen øker jo lenger avstanden er mellom luftporene. Avstanden mellom porene er derfor en viktig faktor for betongens frostmotstand. Halve middelavstanden mellom porene benevnes avstandsfaktoren. Kritisk avstandsfaktor anslås til: Ca. 0,25 mm ved frysing i rent vann. Ca. 0,18 mm ved frysing med salt tilstede. Normalt har betong et luftinnhold på 1,5 til 2,5 %. Denne naturlige luften vil gi en viss trykkavlastning som kan være tilstrekkelig under enkelte forhold. De naturlige luftporene er imidlertid som oftest for grove og er for ujevnt fordelt til å gi en tilstrekkelig frostbestandighet. Der hvor betong utsettes for vesentlige frostbelastninger må betongens poresystem forbedres. Dette gjøres gjennom anvendelse av luftporedannende tilsetningsstoffer. Kritisk luftmengde vil normalt ligge i området 3,5 til 7 %, avhengig av luftens fordeling.

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Korrosjon av stålarmering i betong

Korrosjon av stålarmering i betong Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene

Detaljer

GOD BETONG ER BESTANDIG

GOD BETONG ER BESTANDIG GOD BETONG ER BESTANDIG En definisjon av begrepet god betong kan variere hos de forskjellige aktører i byggebransjen fra produsent via utførende til byggherre. I denne brosjyren er det betongens bestandighet

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor

Detaljer

Weber Betongrehabilitering

Weber Betongrehabilitering Weber Betongrehabilitering 1 Hvorfor skades betong Armeringskorrosjon Det er mange årsaker til skade på betong. Her kan du lese om skadene og hvordan de oppstår. Betong utsettes for mange typer mekanismer

Detaljer

TORFINN HAVN: Materialteknologisk utvikling gjennom 40 år offshore Side 12

TORFINN HAVN: Materialteknologisk utvikling gjennom 40 år offshore Side 12 Nr. 3 oktober 2016 10. årgang KATRINE DRETVIK SANDBAKK: Inspeksjon av betongkonstruksjoner Side 4 TORFINN HAVN: Materialteknologisk utvikling gjennom 40 år offshore Side 12 LEIF SANDE: Nedgangstider, økt

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no.

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no. 1 0. OPPDRAGSOVERSIKT RAPPORTENS TITTEL: Øvre Sogn Borettslag RAPPORT NR.: Ø.L. 1832 Tilstandsanalyse av P-hus i armert betong OPPDRAGSGIVER: SAKSBEHANDLER: FAGANSVARLIG: Øvre Sogn Borettslag v. styreleder

Detaljer

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på

Detaljer

Kristiansand Kommune, Ingeniørvesenet. Hellemyr, betongteknologisk undersøkelse av høydebasseng. Utgave: 1 Dato:

Kristiansand Kommune, Ingeniørvesenet. Hellemyr, betongteknologisk undersøkelse av høydebasseng. Utgave: 1 Dato: Hellemyr, betongteknologisk undersøkelse av høydebasseng Utgave: 1 Dato: 2012-06-01 Hellemyr, betongteknologisk undersøkelse av høydebasseng 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Hellemyr,

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Jostein Sindsen (signatur forfatter) Fagansvarlig: Kjell Tore Fosså

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Jostein Sindsen (signatur forfatter) Fagansvarlig: Kjell Tore Fosså DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og Materialer / Bygg Vårsemesteret, 2012 Åpen (signatur forfatter) Fagansvarlig: Kjell Tore Fosså Veileder:

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Veiledere: Kjell Tore Fosså og Magne Maage (Skanska Norge ASA)

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Veiledere: Kjell Tore Fosså og Magne Maage (Skanska Norge ASA) DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjon og Materialer - fordypning Bygg Forfatter: Qasim Ali Fagansvarlig: Kjell Tore Fosså Vårsemesteret, 2011

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS

Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS Utfordringer ved luftinnført betong Narvik, 04.10.2016 Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS 1 Sika AG: Sveitsisk firma, grunnlagt 1910. Bygg- og Industrikjemiske produkter Representert

Detaljer

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet

Detaljer

PUNKTVEIEN BORETTSLAG VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT

PUNKTVEIEN BORETTSLAG VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT C:\ProBygg AS\0050.6010.doc Punktveien Borettslag, Narvik Styret v/ Dag Andre Jensen E-post: dagandre@borettslaget.com Oslo, 29.04.2008 Ref.: ingar.haakestad@probygg.com PUNKTVEIEN BORETTSLAG VURDERING

Detaljer

GOD BETONG ER BESTANDIG NORCEM.NO

GOD BETONG ER BESTANDIG NORCEM.NO GOD BETONG ER BESTANDIG NORCEM.NO INNHOLD GOD BETONG ER BESTANDIG ARMERINGSKORROSJON ALKALIEREAKSJONER FROSTBESTANDIGHET KJEMISK BESTANDIGHET 2 En definisjon av begrepet «god betong» kan variere hos de

Detaljer

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø Gro Markeset COIN- Concrete Innovation Centre SINTEF Betongforeningen, Universitetet i Stavanger, 18.11.08 Innhold: Generelt om bestandighet

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT

TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT C:\ProBygg AS\0076.6001.doc Toppen Borettslag, Narvik Styret v/ Yngve Torbergsen E-post: yngvetorgeir@netscape.net Vår ref.: ingar.haakestad@probygg.com Dato: 19.10.2010 TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER VURDERING

Detaljer

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige

Detaljer

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

Densitop /Densiphalt. P-hus - Skansen Borettslag OSLO NYE P-HUS EKSISTERENDE P-HUS. P-hus Sandvika

Densitop /Densiphalt. P-hus - Skansen Borettslag OSLO NYE P-HUS EKSISTERENDE P-HUS. P-hus Sandvika P-hus Sandvika Tett belegg Nye P-hus bør ha vanntette, frostsikre og slitesterke belegg på dekkene. Dette hindrer nedbrytning og reduserer vedlikeholdskostnadene med i størrelsesorden kr 50,- pr. m 2 pr.

Detaljer

Betongrehabilitering

Betongrehabilitering Betongrehabilitering Armeringskorrosjon Måleteknikker og måleutstyr Roar Myrdal (roar.myrdal@normet.com, tlf 94 86 34 82) R&D Director Construction Chemicals, Normet International Ltd. (hovedstilling)

Detaljer

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke?

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke? Høgskolen i Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB 22512 Statistikk og materiallære Deleksamen 2 Materiallære Lærer/telefon: Inge R. Eeg Litian Wang Grupper: 2.bygg Dato: 08.12.2015

Detaljer

Veiledning i metoder for utbedring av karbonatisert betong i verneverdige bygninger

Veiledning i metoder for utbedring av karbonatisert betong i verneverdige bygninger Veiledning i metoder for utbedring av karbonatisert betong i verneverdige bygninger Januar 2004 Jan Lindland, Stærk & co Forord Utbedring av betongskader på verneverdige betongkonstruksjoner reiser en

Detaljer

ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG

ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG Oppdragsgiver Fredensborg Norge as Rapporttype Tilstandsvurdering 2014-08-30 ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG TILSTAND BETONG 2 (17) TILSTAND BETONG Oppdragsnr.: 1120438 Oppdragsnavn: Ullevålsalleen 2

Detaljer

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-11 Innhold FA-betong Overflatebehandling Tidlig Case Tresfjordbrua

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Bestandighet, krav til betongen og eigenskapar

Detaljer

JONSRUDVEIEN 1 A-F SAMEIET

JONSRUDVEIEN 1 A-F SAMEIET S.nr. 995535 JONSRUDVEIEN 1 A-F SAMEIET BETONGUNDERSØKELSE utarbeidet av: Desember 2015 Betongundersøkelse Side 1.2 INNHOLD 1 INNLEDNING... 1.3 1.1 Formål... 1.3 1.2 Prosjektorganisasjon... 1.3 1.3 Eiendom

Detaljer

ØDEGÅRD OG LUND AS Konsulenttjenester innen betongrehabilitering

ØDEGÅRD OG LUND AS Konsulenttjenester innen betongrehabilitering ØDEGÅRD OG LUND AS Konsulenttjenester innen betongrehabilitering BAKEROVNGRENDA HUSEIERFORENING BEGRENSET TILSTANDSANALYSE AV GARASJE I ARMERT BETONG OPPDRAGSGIVER: BAKEROVNGRENDA HUSEIERFORENING HØST

Detaljer

Den eksakte levetidsmodellen

Den eksakte levetidsmodellen Den eksakte levetidsmodellen Gro Markeset, Dr. ing. Leder for COIN-prosjekt: OPERASJONELL LEVETIDSDESIGN For tidlig nedbrytning kan gi uønsket konsekvenser: Estetiske missfarging, oppsprekking og avskalling

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Phong Thanh Vo. Kjell Tore Fosså. Kjell Tore Fosså.

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Phong Thanh Vo. Kjell Tore Fosså. Kjell Tore Fosså. DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjonsteknikk og materialteknologi/ byggkonstruksjoner Vårsemester, 2015 Åpen / Konfidensiell Forfatter: Phong

Detaljer

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Innhold Kaienes oppbygging og funksjon Skader og skadeårsaker Vurdering

Detaljer

Hovedkontor. Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6 2120 Sagstua, Norway. Tel.: +47 62 97 20 00 Fax: +47 62 97 20 99 post@resconmapei.no www.resconmapei.

Hovedkontor. Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6 2120 Sagstua, Norway. Tel.: +47 62 97 20 00 Fax: +47 62 97 20 99 post@resconmapei.no www.resconmapei. Hovedkontor Produksjon: Gandalf Kommunikasjon AS, www.gandalf.as. Trykk: Grafisk Senter Grøset Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6 2120 Sagstua, Norway Tel.: +47 62 97 20 00 Fax: +47 62 97 20 99 post@resconmapei.no

Detaljer

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Om rapporten Norconsult har gjennomført en undersøkelse av miljøbetingelser i Helltunnelen, Ekebergtunnelen

Detaljer

D11 SIKRING AV BETONGEN 65

D11 SIKRING AV BETONGEN 65 D11 SIKRING AV BETONGEN 65 Plastiserende (P-stoffer) og superplastiserende stoffer (SP-stoffer) De plastiserende stoffene får gjerne betegnelsen lignosulfonat-, naftalein- eller melaminbaserte. P-stoffene

Detaljer

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt

Detaljer

Stokke Kommune. Betongkontroll høydebasseng Kihlås. Utgave: 1 Dato:

Stokke Kommune. Betongkontroll høydebasseng Kihlås. Utgave: 1 Dato: Betongkontroll høydebasseng Kihlås Utgave: 1 Dato: 2013-09-11 Betongkontroll høydebasseng Kihlås 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Betongkontroll høydebasseng Kihlås Utgave/dato: 1 /

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO Varige konstruksjoner bruer og tunneler Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO Claus K. Larsen - Tunnel og betongseksjonen Designed for a service-life of 100 years Deemed-to-satisfy

Detaljer

Begreper og beskrivelser standarder 1504

Begreper og beskrivelser standarder 1504 Workshop byggutengrenser.no 15.Februar 2012 Slik kan betongoverflater etterbehandles Begreper og beskrivelser standarder 1504 Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s NS-EN 1504 «Produkter og

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 84352110 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 6. 10. oktober 2008 Kurs nr. 84352110 Tid: 6.

Detaljer

INNHOLD. 1. INNLEDNING Side SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader

INNHOLD. 1. INNLEDNING Side SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader INNHOLD 1. INNLEDNING Side 2 2. SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side 3 3. REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader 2. SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD På befaringen 10.01.13

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og materialer/bygg Vårsemesteret, 2015 Åpen / Konfidensiell Forfatter: Grete Falk Gabrielsen Fagansvarlig:

Detaljer

Rehabilitering av svømmehaller. Pål Kjetil Eian, seksjonsleder Bygningsfysikk, Norconsult AS

Rehabilitering av svømmehaller. Pål Kjetil Eian, seksjonsleder Bygningsfysikk, Norconsult AS Rehabilitering av svømmehaller Pål Kjetil Eian, seksjonsleder Bygningsfysikk, Norconsult AS 1 Tenk totaløkonomi når ny svømmehall skal planlegges eller eksisterende rehabiliteres! Investeringskostnad +

Detaljer

Asplan Viak AS er engasjert av Mandal kommune Teknisk Forvaltning for å utarbeide tilstandsanalyse for Buhallene på Nedre Malmø i Mandal kommune.

Asplan Viak AS er engasjert av Mandal kommune Teknisk Forvaltning for å utarbeide tilstandsanalyse for Buhallene på Nedre Malmø i Mandal kommune. II FORORD er engasjert av Mandal kommune Teknisk Forvaltning for å utarbeide tilstandsanalyse for Buhallene på Nedre Malmø i Mandal kommune. Tilstandsanalyse er utført ihht NS 3424 nivå 1. Det er fortatt

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket

Detaljer

NS-EN 206 og NS-EN i praktisk bruk

NS-EN 206 og NS-EN i praktisk bruk COWI Fredrikstad 3. desember 2015 Betongteknologi for rådgivarar NS-EN 206 og NS-EN 13670 i praktisk bruk (2) Magne Maage Innhald Eksponeringsklassar og skademekanismer Alkalireaksjonar Bestandighetsklassar

Detaljer

Berlevåg kommune. Tilstandsvurdering av Dampskipskaia

Berlevåg kommune. Tilstandsvurdering av Dampskipskaia Berlevåg kommune Tilstandsvurdering av Dampskipskaia RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 02 477141 Kunde: Fagleder Robert Moan, Berlevåg kommune, Torget 4, 9980 Berlevåg Tilstandsvurdering av Dampskipskaia

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling

Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling Bård Arntsen, Forskningsleder Norut Narvik Miniseminar - HeatWork Betongarbeid Narvik 15. februar 2012 Northern Research Institute Norut Narvik Agenda

Detaljer

Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen

Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen Agenda Hvorfor KB? Hva er KB? Hvordan virker KB? Dette

Detaljer

Tilstandsrapport for betongfasader ved Vardø kirke

Tilstandsrapport for betongfasader ved Vardø kirke Vardø kommune Tilstandsrapport for betongfasader ved Vardø kirke 2014-06-19 H01 2014-06-19 Tilstandsrapport Kristian Lauknes Jon Luke Svein-Are Hansen Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 4. 8. oktober 2010 (A2) Videregående kurs i betongteknologi

Detaljer

RAPPORT. Rogaland Teater - Betong og tegl ROGALAND TEATER SVG BYGG-BRANN OPPDRAGSNUMMER NILS FÆRING. repo001.

RAPPORT. Rogaland Teater - Betong og tegl ROGALAND TEATER SVG BYGG-BRANN OPPDRAGSNUMMER NILS FÆRING. repo001. ROGALAND TEATER Rogaland Teater - Betong og tegl OPPDRAGSNUMMER 18143003 SVG BYGG-BRANN NILS FÆRING Sammendrag Sweco Norge AS er engasjert av Rogaland Teater ved Øystein Næss for å kartlegge skadeomfang

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim

All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim Ubetydelig CO 2 utslipp i tittel betydelig overdrevet I alle

Detaljer

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Korleis har krava til bestandighet mhp krav til masseforhold og overdekning endra seg dei siste 100 åra? Kva konsekvensane har dette hatt? Kva er dei største suksessane

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Ønsket innhold. Hva begrenser levetiden?

Ønsket innhold. Hva begrenser levetiden? Ønsket innhold Materialegenskaper for PE, PVC, støpejern mm Forventet levetid på nye ledningsnett Materialkvalitet og levetid på eldre ledninger Hva begrenser levetiden? Vanlige skader på VA-ledningsanlegg

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 Comfort Hotel Grand, Gjøvik, 6. 10. februar 2012 Kurs nr. 1211302 Tid: 6. 10.

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Alkalireaksjoner i betongdammer

Alkalireaksjoner i betongdammer Alkalireaksjoner i betongdammer Undersøkelse og tilstandsutvikling Bård Aslak Birkeland, Statkraft Energi AS VTFs vårmøte 23. mai 2007 Bakgrunn Prosjekt- og hovedoppgave ved NTNU Samarbeid med Statkraft,

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen

NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen Blandingssementer, CEM II og CEM III Norcem Anlegg FA, 20 % flygeaske Norcem Standard FA,

Detaljer

Frostbestandige betongkonstruksjoner. Kjell Tore Fosså, Kværner AS

Frostbestandige betongkonstruksjoner. Kjell Tore Fosså, Kværner AS Frostbestandige betongkonstruksjoner Kjell Tore Fosså, Kværner AS Hva er frostsikker betong? Betong som er utsatt for gjentatt frysing/tining i fuktig tilstand, med eller uten avisingsmidler skal være

Detaljer

Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft. Betongkai ved Tromsø Skipsverft

Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft. Betongkai ved Tromsø Skipsverft Rapport Oppdragsgiver: Vervet AS Oppdrag: Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft Emne: Betongkai ved Tromsø Skipsverft Dato: 8. desember 2004 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. n200127-1 Oppdragsleder:

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK Telemark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud

Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud Inspeksjon av bruer på landbruksveger Truls-Erik Johnsrud Definisjoner - Bruer Bærende konstruksjoner i vegnettet som omfatter: Alle typer veg- og gangbruer med spennvidde større eller lik 2,50m og med

Detaljer

BESTANDIGE BETONGKAIER

BESTANDIGE BETONGKAIER NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Tilknyttet TEKNA, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon: 22 94 75 00, Telefax: 22 94 75 02 BESTANDIGE BETONGKAIER Praktiske retningslinjer for levetidsprosjektering av nye

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 2015 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O

Detaljer

Nr 7-2004. Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn.

Nr 7-2004. Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn. informerer Nr 7-2004 Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg Del 2: Vannkvalitetens betydning for materialvalg Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn. En del oppståtte

Detaljer

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder.

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Høgskolen i Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB 22512 Statistikk og materiallære Lærer/telefon: Deleksamen 2 Materiallære Inge R. Eeg Litian Wang Grupper: 2.bygg Dato: 02.06.2015

Detaljer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Teknologidagene Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer TB1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer Stig Henning Helgestad Tunnel- og betong seksjonen Vegdirektoratet

Detaljer

Bygge med betong om vinteren

Bygge med betong om vinteren Bygge med betong om vinteren Berit Gudding Petersen Spesialist, betongteknologi Starter med fasiten Hold på herdevarmen! 2 Dagens tema Hva kalde omgivelser har å si for framdrift. Lavkarbonbetong er jo

Detaljer

Selvutslettende betongankre

Selvutslettende betongankre Selvutslettende betongankre Harald Justnes SINTEF Innledning ankere brukes til feste av undersjøiske detektorer ved elektromagnetiske undersøkelser etter olje og gass ankeret sørger for at detektoren synker

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene.

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene. Boracol Teak Special Unngå sopp og sorte prikker på teakdekket Fjerner effektivt sopp, mugg, grønnalger, jordslag og sorte prikker på teak. For rengjøring, beskyttelse se og vedlikehold av teakdekk, teakmøbler

Detaljer

Bygningsmaterialer (6/7):

Bygningsmaterialer (6/7): Bygningsmaterialer (6/7): * Fukt-/massetransport i porøse materialer Et lite pedagogisk dilemma Gir en forenklet innføring i massetransport i materialer før vi har snakket om de ulike materialenes særegenheter

Detaljer

Kan flyveaske benyttes til å fange CO 2?

Kan flyveaske benyttes til å fange CO 2? Kan flyveaske benyttes til å fange CO 2? Askdagen 2017 5. april 2017 Stockholm NOAH AS Morten Breinholt Jensen Aske som en ressurs NOAH har som målsetning å gjenvinne 25 % av mottatt avfall innen 2025

Detaljer

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011 Bestandighet sprøytebetong Ringnestunnelen Statens vegvesens rapporter Nr. 160 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011301 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 25. 29. januar 2010 Kurs nr. 1011301 Tid: 25. 29. januar

Detaljer

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for

Detaljer

OPPSUMMERING TILSTAND / TILTAK

OPPSUMMERING TILSTAND / TILTAK OPPSUMMERING TILSTAND / TILTAK s.1 Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 Oslo Tlf: 22721260 bjorn.lund@olbetong.no Prosjekt: Trolldalen 1 Borettslag. Betongrehabilitering av balkonger, terrasser og

Detaljer

Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt. Øystein Vennesland NTNU

Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt. Øystein Vennesland NTNU Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt Øystein Vennesland NTNU Tidligere Informasjonsdager Armeringskorrosjon har vært framme som tema flere ganger Senest i 2003 ved spørsmålet:

Detaljer

Silikonhartspuss for fasader. StoSilco MP

Silikonhartspuss for fasader. StoSilco MP Sto Norge AS Silikonhartspuss for fasader StoSilco MP StoSilco MP En pålitelig puss det kan stilles store krav til StoSilco MP Egnet for alle typer pussede fasader, teglstensfasader og betongfasader Meget

Detaljer

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Teknologidagene 2012 Bård Pedersen Tunnel og Betong seksjonen TMT, Vegdirektoratet Tilgjengelige

Detaljer

Rehabilitering av eldre betongbygg

Rehabilitering av eldre betongbygg Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi Masteroppgave 2016 30 stp Rehabilitering av eldre betongbygg Rehabilitation

Detaljer