Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget"

Transkript

1 Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget januar 2012 NTNU Bestandighet, krav til betongen og eigenskapar i herda betong (6) Foreleser: Magne Maage Skanska Norge AS Ettertrykk er kun tillatt etter avtale med forfatteren eller NB

2 Kursdagane ved NTNU, januar 2012 Bestandighet, krav til betongen og eigenskapar i herda betong (6) Magne Maage Skanska Norge AS Bestandighet m.m. - Maage 1 Innhald Eksponeringsklassar Bestandighetsklassar Samanheng mellom dei to Egenskapsdefinert og foreskreven betong Fasthetsklassar Armeringsoverdekning Kloridklassar Største steinstorleik i tilslaget Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar Bestandighet m.m. - Maage 2 1

3 Eksponeringsklassar (20 klassar) X0 XC1-XC4 XD1-XD3 XS1-XS3 XF1-XF4 XA1-XA3 XA4 XSA Ingen risiko for korrosjon eller nedbryting Korrosjon framkalla av karbonatisering Korrosjon framkalla av kloridar som ikkje stammar frå sjøvatn Korrosjon framkalla av kloridar frå sjøvatn Fryse-/tineangrep med og utan avisingsmiddel Kjemiske angrep Kjemiske angrep frå husdyrgjødsel Særleg aggressivt miljø Europeiske Norske Bestandighet m.m. - Maage 3 Eksponeringsklassar Eksempel 1 Ein balkong er utsett for luftpåkjenning og det kan regne inn på overflata. Kva eksponeringsklassar er denne balkongen utsett for? Svar: I gruppe 2 (luftpåkjenning) er klasse XC4 Vekselvis vått og tørt mest aktuell. I gruppe 5 (fryse-/tineangrep er klasse XF3 mest aktuell. Bestandighet m.m. - Maage 4 2

4 Eksponeringsklassar Eksempel 2 Eit ope garasjeanlegg er utsett for luftpåkjenning, kloridar som blir dradd inn med bilar og frost. Kva eksponeringsklassar er denne garasjen utsett for? Svar: I gruppe 2 (luftpåkjenning) er klasse XC4 Vekselvis vått og tørt mest aktuell. I gruppe 3 (salting) er XD3 Vekselvis vått og tørt mest aktuell. I gruppe gruppe 5 (fryse-/tineangrep) er klasse XF4 mest aktuell Bestandighet m.m. - Maage 5 Bestandighetsklassar Grenseverdiar for samansetting og eigenskapar for betong etter Nasjonalt tillegg til NS-EN 206-1, pkt NA Del av tabell NA.9.a I NS-EN Bestandighetsklasser Største masseforhold b) v/(c+σkp) Minste luftinnhold i fersk betong Minste effektive bindemiddelmengde c+σk p (kg/m 3 ) d) Bestandighetsklasse M90 M60 M45 MF45 a) M40 MF40 a) 0,90 0,60 0,45 0,45 0,40 0, % c) - 4% c) Nedre del av denne tabellen inneheld oversikt over sementtypar som det er gitt bruksreglar for i Norge (ikkje med her) Bestandighet m.m. - Maage 6 3

5 Bestandighetsklassar Masseforhold definert som: vatn/(sement + k tilsettingsmateriale)-forhold Effektiv bindemiddelmengde definert som: (sement + k tilsettingsmateriale) Reglar for bruk av virkningsfaktor k gitt i NA til NS-EN for Silikastøv Flygeaske Slagg Luftinnhald i fersk betong skal vere i området 4 8 % Bestandighet m.m. - Maage 7 Samanheng mellom eksponeringsklassar og bestandighetsklassar Tabell 4 Valg av bestandighetsklasse etter nasjonalt tillegg til NS-EN (Tabell NA.11 i Nasjonalt Tillegg til NS-EN 206-1) Eksponeringsklasse M90 M60 M45 MF45 M40 MF40 X0 X X X X X X XC1, XC2, XC3, XC4, XF1 X X X X X XA1, XA2 a), XA4 b), XD1, XS1 X X X X XF2, XF3, XF4 X X XD2, XD3, XS2, XS3, XA3 a) X X XSA a) Betongsammensetning og beskyttelsestiltak fastsettes særskilt. Betongsammensetningen skal minst tilfredstille kravene til M40 a) Om det i eksponeringsklasse XA2, XA3 eller XSA er mulighet for kontakt med sulfater i konsentrasjoner høyere enn grenseverdien for XA2, skal det i produksjonsunderlaget presiseres at det skal anvendes sulfatbestandig sement. b) For konstruksjoner utsatt for husdyrgjødsel, skal det i produksjonsunderlaget presiseres at det skal anvendes minst 4% silikastøv. Bestandighet m.m. - Maage 8 4

6 Bestandighetsklassar Eksempel 1 Kva bestandighetsklasse skal brukast for betongen i dette tilfelle? Svar: Eksponeringsklasse XC4 krev ifølge tabell side 8 bestandighetsklasse M60 og eksponeringsklasse XF3 krev bestandighetsklasse MF45. Det strengaste kravet fører til bestandighetsklasse MF45 må brukast. Tabell side 6 viser krav til grenseverdiar for denne. Bestandighet m.m. - Maage 9 Bestandighetsklassar Eksempel 2 Kva bestandighetsklasse skal brukast for betongen i dette tilfellet? Svar: Eksponeringsklasse XC4 krev ifølge tabell på side 8 bestandighetsklasse M60. Eksponeringsklasse XD3 krev bestandighetsklasse M40 og eksponeringsklasse XF4 krev bestandighetsklasse MF45. Det strengaste kravet fører med andre ord til at bestandighetsklasse MF40 må brukast. Tabell side 6 viser krav til grenseverdiar for denne. Bestandighet m.m. - Maage 10 5

7 Eigenskapsdefinert og foreskreven betong NS-EN pkt 8.1: (1) Betongen og spesifiseringen av denne skal være i samsvar med NS- EN (2) Spesifikasjonen av betong skal ved bestilling inneholde kravene som er gitt i produksjonsunderlaget, og krav som er knyttet til den valgte utførelsesmetoden. (3) Den faktiske øvre kornstørrelsen D for tilslaget som skal brukes i betongen, skal ikke være mindre enn det som er angitt i produksjonsunderlaget. MERKNAD Se F.8.1. (4) Informasjon om utvikling av betongfasthet skal innhentes fra betongprodusenten når det er nødvendig for utførelsen av betongarbeidene, for eksempel ved bestemmelse av herdeklasse. I Norge gjeld reglane for Egenskapsdefinert betong og Foreskreven betong gitt i NS-EN pkt. 6.2 og 6.3 med Nasjonalt tillegg. Det aller meste av den betongen vi brukar er Egenskapsdefinert betong. Bestandighet m.m. - Maage 11 Eigenskapsdefinert betong Krav ved bestilling av betong Egenskapsdefinert betong Grunnleggande krav skal alltid vere med Tilleggskrav skal vere med når det er nødvendig Krav i spesifikasjonen Krav som har med støypeprosess å gjere Prosjekterande spesifiserer, utførande bringar krava vidare til betongleverandør Krav frå spesifikasjon Eigne krav som heng saman med utførelsen Bestandighet m.m. - Maage 12 6

8 Eigenskapsdefinert betong Krav ved bestilling av betong Grunnleggande krav (NS-EN pkt 6.2.2: Krav om samsvar med NS-EN Fasthetsklasse Bestandighetsklasse Om det skal brukast sulfatbestandig sement Største nominelle kornstorleik i tilslaget Kloridinnhaldsklasse Konsistensklasse eller tilsikta konsistensverdi (Konsistensklassane er gitt i NS-EN pkt ) Bestandighet m.m. - Maage 13 Eigenskapsdefinert betong Krav ved bestilling av betong Grunnleggande krav for lettbetong og tungbetong: Densitetsklasse eller tilsikta densitet (Klassar for lettbetong gitt i NS-EN pkt ) Tilleggskrav (NS-EN pkt 6.2.3): Spesielle sementtypar eller klassar (f. eks. sement med låg varmeutvikling under herdeprosessen) Spesielle tilslagstypar eller klassar Eigenskapar som kreves for å motstå fryse-/tineangrep, f. eks. luftinnhald (kravet skal tilfredsstillast ved utstøypingsstaden) Avvikande krav til temperaturen i den ferske betongen (standardkravet er at temperaturen ikkje skal vere lågare enn 5 C på leveringstidspunktet) Fasthetsutvikling (karakterisert med forholdet mellom midlere fasthet ved 2 d og 28 d gitt i NS-EN pkt. 7.2 Tabell 12) Bestandighet m.m. - Maage 14 7

9 Eigenskapsdefinert betong Krav ved bestilling av betong Tilleggskrav (NS-EN pkt 6.2.3): Varmeutvikling under herdeprosessen Forseinka størkning (retardering) Motstand mot vassinntrenging (vanlegvis tilfredsstilt når krav til samansetting av vasstett betong ifølge Nasjonalt tillegg til NS-EN pkt. NA er tilfredsstilt) Motstand mot slitasje Spaltestrekkfasthet Andre tekniske krav (f. eks. krav for å oppnå ei bestemt overflate eller i samband med ein spesiell støypemetode) Spesielle krav til betong for støyping i vatn Spesielle krav til betong for våtsprøyting Bestandighet m.m. - Maage 15 Konsistensklassar (NS-EN pkt 4.2.1) I NS-EN er det gitt konsistensklassar basert på ulike metodar for karakterisering av konsistens: Synkklassar: 5 klassar frå 10 til over 220 mm synkmål Vebeklassar: 5 klassar frå meir enn 31 til 3 sekunder vebetid Komprimeringsklasse: 5 klassar frå meir enn 1,46 til mindre enn 1,04 i komprimeringsgrad Utbredingsklasse: 6 klassar frå mindre enn 340 til meir enn 630 mm utbredingsdiameter i mm Vi er mest vant med synkmålet. Utbredingsmål er brukt for sjølvkomprimerande betong (SKB) NS-EN Del 9 inneheld klassar for Synkutbredelse Viskositet Passeringsevne Segresjonsmotstand (stabilitet) Bestandighet m.m. - Maage 16 8

10 Fasthetsklassar Tabell 5 Fasthetsklassar for normalbetong og tungbetong med norske og europeiske (CEN) notasjonar (NS-EN , pkt NA og NS-EN 206-1, Tabell NA.2) Fasthetsklasse NS B10 B20 B25 B30 B35 B45 B55 B65 B75 B85 B95 CEN betegnelse Karakteristisk sylinderfasthet f cck C C C C C C 20/25 25/30 30/37 35/45 45/55 55/ Karakteristisk terningfasthet f 1) ck 1) For fasthetsklasse B55 og høyere kan andre verdier benyttes hvis forholdet mellom disse og referansefastheten for sylinder er etablert med tilstrekkelig nøyaktighet og dokumentert for den aktuelle betongsammensetningen. Bestandighet m.m. - Maage 17 Trykkfasthet Karakteristisk verdi 5 % av resultata Antall Avstand mellom karakteristisk og middelverdi ca 5-10 MPa Karakteristisk fasthet BB X1 X2 Trykkfasthet Bestandighet m.m. - Maage 18 9

11 Trykkfasthet karakteristisk / midlere Kva er kravet til midlere fasthet for ein B35 målt på terningar? Svar: Karakteristisk sylinderfasthet: 35 MPa Karakteristisk terningfasthet: 45 MPa Midlere: 5-10 MPa høgare enn karakteristisk Svar: MPa Bestandighet m.m. - Maage 19 Fasthetsklassar Ingen samanheng mellom fasthetsklasse og bestandighetsklassar gitt i standardane I NS-EN , Tillegg E, punkt E.1(2) heiter det at: (2) Hvis den forventede fastheten er større enn den som er lagt til grunn ved dimensjonering av konstruksjonen, bør den høyeste verdien for fctm benyttes ved berekning av minimumsarmering etter og og berekning av rissvidder etter og Dette betyr: Den prosjekterande ikkje kan velge ein betong med låg fasthet i sine berekningar når bestandighetsklassen krev eit lågt masseforhold og dermed ei høg fasthet. Bestandighet m.m. - Maage 20 10

12 Fasthetsklassar Anbefalte kombinasjonar av bestandighetsklassar og fasthetsklassar utan bruk av silikastøv eller luftinnførande tilsettingsstoff Fasthetsklasse Bestandighetsklasse St. St. FA Sementtype Anl. Anl. FA Ind. M90 B20 B B20 M60 B30 B25 B30 B25 B30 M45 B35 B35 B45 B35 B35 M40 B45 B45 B55 B45 B45 Bestandighet m.m. - Maage 21 Armeringsoverdekning Krav til minimumsoverdekning i NS-EN , pkt og pkt NA er avhengig av: Bestandighet, heft, brann Eksponeringsklasse som har med korrosjon å gjere (XC, XS og XD) Levetid (50 og 100 år) Armeringstype Vanleg armeringsstål etter NS-EN Spennstål Angrep på stål (XC, XS, XD), normative krav i NS-EN Angrep på betong (XF, XA, XSA), krav ikkje gitt (fotnote i tabell NA.4.4N i NS-EN ) Bestandighet m.m. - Maage 22 11

13 Armeringsoverdekning Tabell 6 Valg av minimumsoverdekning med hensyn til korrosjonsbeskyttelse (Tabell NA.4.4N i nasjonalt tillegg til NS-EN ) Bestandighet m.m. - Maage 23 Armeringsoverdekning Minimumsoverdekning gitt i NS-EN pkt NA Tillatte avvik gitt i NS-EN pkt NA.10.6 Nominell overdekning lik summen av minimumsoverdekning og tillatte avvik. Nominell overdekning og tillatte avvik skal stå på teikningane. Nominell overdekning er den plassering av stålet som den prosjekterande skal rekne med i dimensjoneringa Nominell overdekning er lik den stolhøgda som jernbindaren skal tilstreve Eigne reglar for monteringsjern. (nominell overdekning lik minimumsoverdekning, avvik maksimum 5 mm Bestandighet m.m. - Maage 24 12

14 Tillatte avvik for armeringsjern 10 mm 10 mm Bestandighet m.m. - Maage 25 Armeringsoverdekning Nominell overdekning Skal stå i produksjonsunderlaget NS-EN C n = C min + Δ (minus) NS-EN Bestandighet m.m. - Maage 26 13

15 Armeringsoverdekning Eksempel 1 Forutsett ei dimensjonerande levetid på 50 år og bruk av vanleg armeringsstål, skal krav til minimumsoverdekning, nominell overdekning og stolhøgder finnast når det ikkje blir brukt monteringsjern. Svar: Eksponeringsklassane XC4 krev 25 mm minimumsoverdekning. XF3 medfører ingen krav. Kravet til minimumsoverdekning for konstruktiv armering er altså 25 mm. Nominell overdekning (lik stolhøgda som skal brukast) er 10 mm større, dvs 35 mm. (Dersom det hadde vore brukt monteringsjern, ville krav til nominell overdekning på monteringsjerna (og lik stolhøgda for monteringsjerna), vere 25 mm, men samtidig er tillatt minusavvik for monteringsjerna redusert til 5 mm. Bestandighet m.m. - Maage 27 Armeringsoverdekning Eksempel 2 Forutsett ei dimensjonerande levetid på 50 år og bruk av vanleg armeringsstål, skal krav til minimumsoverdekning, nominell overdekning og stolhøgder finnast når det blir brukt monteringsjern. Svar: Eksponeringsklassane XC4 og XD3 krev henholdsvis 25 mm og 40 mm minimumsoverdekning for den konstruktive armeringa. For eksponeringsklasse XF4 er det gitt ei informativ anbefaling på 40 mm. Kravet til minimumsoverdekning for konstruktiv armering er altså 40 mm. Dette er det same som nominell overdekning for monteringsjern og lik stolhøgde som skal brukast for monteringsjerna, men samtidig er tillatt minusavvik for monteringsjerna redusert til 5 mm. (Dersom det ikkje hadde vore brukt monteringsjern, ville krav til nominell overdekning, og dermed stolhøgder, for konstruktiv armering vore = 50 mm.) Bestandighet m.m. - Maage 28 14

16 Kloridklassar Største kloridinnhold i betong (NS-EN pkt 5.2.7, Tabell 10) Anvendelse Uten armeringsstål eller annet innstøpt metall, unntatt korrosjonsbestandige løfteinnretninger Kloridinnhold Største Cl - -innhold i Klasse a) forhold til sementmasse b) Cl 1,0 1,0 % Med armeringsstål eller annet Cl 0,20 0,20 % innstøpt metall Cl 0,40 0,40 % Med spennstålarmering Cl 0,10 0,10 % Cl 0,20 0,20 % a) Hvilken klasse som skal anvendes for en bestemt anvendelse, avhenger av bestemmelsene som gjelder på betongens brukssted. b) Hvis det brukes tilsetningsmaterialer av type II og det tas hensyn til disse i sementinnholdet, uttrykkes kloridinnholdet som andelen klorid-ioner i prosent av sementmassen pluss den totale massen av tilsetningsmaterialer som det er tatt hensyn til. Bestandighet m.m. - Maage 29 Kloridklassar NS-EN , punkt 4.2 seier at reglane i NS-EN for kloridar i fersk betong gjeld. Krava i Norge er gitt i nasjonalt tillegg til NS-EN 206-1, punkt NA.5.2.7, og nasjonalt tillegg til NS- EN , punkt NA (5), og lyder slik: For konstruksjoner uten armeringsstål eller annet innstøpt metall (med unntak av korrosjonsbeskyttede løfteinnretninger) skal det benyttes en kloridklasse lik eller bedre enn Cl 1.0 For sementlim, mørtel og betong som kommer i kontakt med spennstål, i armerte betongkonstruksjoner som fremstilles med sulfatresistent sement og i betongkonstruksjoner i spesielt kloridrike miljøer (sjøvann, tinesalt m.m.) skal kloridklasse Cl 0.1 benyttes. For øvrige armerte betongkonstruksjoner skal det benyttes en kloridklasse lik eller bedre enn Cl 0.4 Bestandighet m.m. - Maage 30 15

17 Største nominelle kornstorleik To forhold skal tilftredsstillast D maks må ikkje vere for liten for at betongens mekaniske eigenskapar skal vere tilfredsstilt, spesielt skjærfasthet. Grovt tilslag er definert som tilslag med D 4 mm Ofte for lite til å tilfredsstille prosjekteringsreglane i NS-EN I NS-EN pkt NA.6.2.2(1) heiter det at D maks ikkje skal vere mindre enn 16 mm og det grove tilslaget (D > 4 mm) skal utgjere meir enn 50 % av samla tilslagsmengde D maks må ikkje vere for stor med tanke på utstøypinga D maks skal vere 5 mm mindre enn minste avstand mellom stenger eller mellom stenger og forskaling. Begge krav blir normalt tilfredsstilt med D maks i storleiksorden 22 mm Bestandighet m.m. - Maage 31 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar NB-Publikasjon nr 31 Bestandighet av betongkonstruksjoner - Skadeårsaker 2 Miljøpåkjenning 3 Betongkvalitet 4 Nedbrytingsmekanismer Armeringskorrosjon Kjemisk nedbryting Fysisk påkjenning 5 Prosjektering og utførelse Bestandighet m.m. - Maage 32 16

18 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar NB-Publikasjon nr 35 Bestandighet av betongkonstruksjoner i marint miljø Innhald: Sammendrag Anbefalinger for å oppnå økt sikkerhet og forlenget brukstid 1 Innledning 2 Målsetning 3 Levetid 4 Levetidsprosjektering 5 Bygging 6 Vedlikeholdsplanlegging Vedlegg A Levetidsberegninger Vedlegg B Krav i en del andre land og erfaringer fra eksisterende konstruksjoner Bestandighet m.m. - Maage 33 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar Samandrag Generelt Det primære formålet med publikasjonen er å angi tiltak som kan brukast til å: redusere risikoen for initiering av armeringskorrosjon innanfor prosjektert levetid auke prosjektert levetid utover det norsk standard gir regler for Utgangspunktet er NS-EN og NS-EN 206-1, som definerer eksponeringsklassar, kombinert med bestandighetsklassar, samt krav til minimumsoverdekning og beregningsmessige rissvidder. I tillegg gir NS-EN krav til sjølve utførelsen slik at forutsetningane i NS-EN og NS- EN 1990 skal vere oppfylte. I det følgende er anbefalte virkemidler listet opp med henvisning til det punkt i publikasjonen der virkemidlet er presentert og diskutert. Anbefalingene er ikke prioriterte. Bestandighet m.m. - Maage 34 17

19 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar Hovedpunkt om anbefalingar publikasjonen Krav til aktørane Konstruktiv utforming og detaljering Betong og delmaterialar Armeringstypar Impregnering og belegg Armeringsoverdekning Katodisk forebygging og beskyttelse Kompetanse og kontroll av prosjekteringsarbeidet og utførelsen Produktdokumentasjon Dokumentasjon av bestandighetseigenskapar Vedlikehaldsplanlegging Bestandighet m.m. - Maage 35 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Krav til aktørane Alle nødvendige dokumenter som beskriver krav, plikter og roller til rådgivende ingeniør og entreprenør skaffes til veie. Det formuleres krav i spesifikasjonen for de rådgivende tjenestene om kompetanse/erfaring for den som skal utføre prosjekteringsarbeidet. Krav til kompetanse for den/de som utfører byggearbeidet skal være i henhold til NS-EN 13670, eventuelt NS-EN 1504-serien for betongrehabilitering og NS-EN for sprøytebetongarbeider. Anbuds-underlaget bør stille krav om at dokumentasjon av spesifisert kompetanse skal være oversendt før inngåelse av kontrakt. Bestandighet m.m. - Maage 36 18

20 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Konstruktiv utforming og detaljering Konstruksjoner skal utformes slik at behovet for vedlikehold blir minimalt og at tilgjengeligheten for inspeksjon blir best mulig. Følgende forhold er viktig i denne sammenheng: Prosjektere slik at konstruksjonen er utførelsesvennlig Prosjektere konstruksjoner som er enkle å inspisere og vedlikeholde Prosjektere overflater som er enkle å rengjøre Prosjektere fallforhold som effektivt leder bort vann Sørge for drenasje i alle slisser og utsparinger Klargjøre/muliggjøre utskifting av deler og utstyr hvor dette kan være aktuelt Bestandighet m.m. - Maage 37 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Betong og delmaterialar Det anbefales i dag ikke å stille strengere krav til betongens masseforhold enn gitt i nasjonalt tillegg til NS-EN for bestandighetsklassene M40 og MF40. Blandingssementer med flygeaske og/eller slagg gir både økt motstand mot kloridinntrenging, økt elektrisk motstand og redusert varmeutvikling (ikke så utpreget for slaggsement). Dette er positive egenskaper som med fordel kan utnyttes. Fordelene må imidlertid vurderes opp mot negative konsekvenser som redusert fasthetsutvikling og eventuelt redusert frostmotstand (spesielt for slaggsement). Bestandighet m.m. - Maage 38 19

21 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Armeringstypar Vanlig armeringsstål (karbonstål) er dominerende i dag. Rustfri armering koster betydelig mer enn vanlig armering og vil, av økonomiske grunner, bli brukt bare i spesielle tilfeller, eksempelvis i armeringslaget nærmest den eksponerte betongflaten eller i deler av konstruksjonen som er spesielt utsatt. Vanlig og rustfri armering kan monteres sammen og galvanisk korrosjon vil ikke oppstå så lenge armeringen ligger innstøpt i betong. Rustfri armering er spesielt egnet på konstruksjonsdeler hvor man ikke kommer til for inspeksjon og fremtidig vedlikehold. Alle relevante standarder og normer er konservative med hensyn til å utnytte det rustfrie stålets gode korrosjonsegenskaper. NS-EN gir som hovedregel ikke reduksjon i overdekning, men gir i spesielle tilfeller åpning for å redusere overdekningen med inntil 15 mm i forhold til kravene for vanlig stål. Statens Vegvesen tillater bruk av rustfri armering og reduksjon av overdekning, se tabell 4.8 (Håndbok 185). I denne publikasjonen er anbefalt overdekning for rustfri armering gitt i kapittel 4.7.6, tabell 4.9. Bestandighet m.m. - Maage 39 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Impregnering og belegg Hydrofoberende impregnering kan være et alternativ til forebyggende tiltak. Metoden egner seg best for nye konstruksjoner, da økt fuktighet reduserer inntregningsdybden. Materialet bør være i gel- eller kremliknende form. Hydrofoberende impregnering har begrenset levetid. Filmdannende belegg kan være et godt alternativ til hydrofoberende impregnering. Fleksible sementbaserte slemmemasser og epoksy har god holdbarhet og bremser kloridinntregningen vesentlig i mange år framover. Det anbefales ikke generelt at bruk av impregnering og belegg brukes som et virkemiddel for å redusere krav til armeringsoverdekning. Som reparasjonsmetode på mindre områder på nye konstruksjoner, eksempelvis der overdekningen er blitt for liten, kan slike virkemidler imidlertid vurderes og brukes. Bestandighet m.m. - Maage 40 20

22 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Armeringsoverdekning Økt overdekning er en av de viktigste enkeltfaktorene for å øke konstruksjonens brukstid og sikkerhet mot armeringskorrosjon. Dersom en byggherre ønsker større sikkerhet mot korrosjon eller lengre brukstid enn det som er gitt i standarden, gir standarden åpning for dette, og hvordan endring av armeringsoverdekning skal håndteres. Tabell 4.9 gir anbefalte endringer i krav til minimumsoverdekning, i forhold til standardens krav ved 50 års brukstid, for andre brukstider, andre sikkerhetsnivå, ved bruk av rustfritt armerings- stål og ved bruk av tilleggsbeskyttelse. Bestandighet m.m. - Maage 41 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Katodisk forebygging og beskyttelse Det anbefales at konstruksjoner forberedes for katodisk forebygging / beskyttelse ved å sørge for at alle armeringsstenger er i elektrisk kontakt men hverandre. Dette oppnås sikrest ved å sveise krysningspunkt slik at alle stenger er inkludert. Elektrisk ledningsevne i armeringsnettet anbefales dokumentert i byggefasen. I tillegg kan det være hensiktsmessig å etablere noen armeringskontakter med ledningsforbindelse til robuste koblingsbokser på overflaten. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om katodisk forebygging skal startes på nye konstruksjoner eller om en skal vente til senere med å sette i gang katodisk beskyttelse. Katodisk forebygging over vann på nye konstruksjoner settes vanligvis ikke i gang. Under vann, der en kan bruke offeranoder, er dette derimot ganske vanlig. Bestandighet m.m. - Maage 42 21

23 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Kompetanse og kontroll av prosjekteringsarbeidet og utførelsen Krav til kompetanse, i henhold til standardene, anbefales krevd i form av sertifikat fra BOR for de som skal utføre arbeidet. Krav til kompetanse og erfaring for rådgivende ingeniør bør formuleres i spesifikasjonen for prosjekteringsarbeidet. Det er vanskelig å kvantifisere betydningen på sikkerhetsnivået av økt kontroll av prosjekteringsarbeidet og utførelsen, men effekten kan være betydelig. Det anbefales at kontrollomfanget vurderes økt både for prosjekteringsarbeidet og for utførelsen utover minstekravet i norske standarder. Det bør i spesifikasjonen gis informasjon om hvilke deler av konstruksjonen som bør kontrollere spesielt grundig og hvilke form for kontroll som bør utføres. Bestandighet m.m. - Maage 43 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Produksjonsdokumentasjon Under produksjonen anbefales det at krav til betong i henhold til NS-EN og krav til utførelse i henhold til NS-EN i prinsippet følges. Det kan imidlertid være aktuelt å spesifisere andre krav til eksempelvis sementtypen og det kan være aktuelt å spesifisere andre krav til eksempelvis utførelseskontrollen enn det som kreves i standardene. Dokumentasjon av egenskapene for spesifisert betong gjøres i henhold til NS-EN Dokumentasjon av utførelsen gjøres i henhold til NS- EN med eventuelle tilleggskrav til kontroll. Bestandighet m.m. - Maage 44 22

24 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Dokumentasjon av bestandighetseigenskapane Prosjektering av brukstid for en konstruksjon er foreløpig basert på såkalte preaksepterte løsninger, der minimumskrav til materialer, produkter, rissvidder, geometri og utførelse velges slik at ønsket driftstid forventes oppnådd. Kravene er baserte på, og kalibrerte med hensyn på statistiske vurderinger av langtidserfaringer fra felt og / eller den fullstendige pålitelighetsbaserte metoden. Levetidsberegninger basert på laboratoriemålinger over kort tid på unge prøvestykker er fremdeles å oppfatte som relativt usikre. Per i dag er det vanskelig å fastsette kontraktuelle krav til betongens kloridmotstand kun basert på målte diffusjonskoeffisienter. Slike resultater kommer først flere måneder etter at betongen er støpt ut og kan ikke fungere som en del av styringen av produksjonen. Indirekte bestandighetskrav som maksimum vann/bindemiddelforhold (masseforhold), og lignende, er derfor fortsatt mest brukt. Pålitelig levetidsdimensjonering mot kloridinitiert armeringskorrosjon avhenger av at det eksisterer gode statistiske data for betongens diffusjonsegenskaper, og for påvirkningen fra aktuelle eksponeringsmiljø. For å utvide erfaringsgrunnlaget, anbefaler vi at det i alle aktuelle prosjekter av en viss størrelse stilles krav om at betongens kloriddiffusivitet skal måles og dokumenteres, også der prosjekteringen er basert på en tradisjonell deterministisk metode (preaksepterte løsninger), se kapittel 4.4. Bestandighet m.m. - Maage 45 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Vedlikehaldsplanlegging Vedlikeholdsplanlegging anbefales utført som en del av byggeprosessen og kan deles i følgende fire hoveddeler: Beskrivelse av konstruksjonen Inspeksjonsplanlegging og gjennomføring Vedlikeholdsplanlegging Budsjettplanlegging og kostnadsoppfølging Vedlikeholdsplanen og FDV-dokumentasjonen anbefales utarbeidet allerede under prosjekteringsprosessen, og fulgt opp under byggingen og avsluttes når kommentarer/feil fra ferdigbefaringen er utbedret. Det er naturlig å legge ansvaret for utarbeidelse av vedlikeholdsplanen til byggherren eller rådgivende ingeniør. I tilbudsdokumentet må det gjøres klart hvem av partene som er ansvarlige for å samle inn og overlevere relevant FDVdokumentasjon etter et spesifisert system. Resultater fra dokumentasjon av bestandighetsegenskaper inngår som en del av resultatene etter inspeksjonen. Bestandighet m.m. - Maage 46 23

NS-EN 206 og NS-EN i praktisk bruk

NS-EN 206 og NS-EN i praktisk bruk COWI Fredrikstad 3. desember 2015 Betongteknologi for rådgivarar NS-EN 206 og NS-EN 13670 i praktisk bruk (2) Magne Maage Innhald Eksponeringsklassar og skademekanismer Alkalireaksjonar Bestandighetsklassar

Detaljer

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet

Detaljer

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø Gro Markeset COIN- Concrete Innovation Centre SINTEF Betongforeningen, Universitetet i Stavanger, 18.11.08 Innhold: Generelt om bestandighet

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 1 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS Sentrale begrep om forskaling frå Forskalingshandboka 2 Hud Kontakt med

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS Januar 2011 1 Krav til betong etter NS-EN 206-1 NS-EN 13670 pkt 8.1: (1) Betongen

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Kva bør ein rådgivande ingeniør ha kunnskap

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Betongkonstruksjoner. 6. og 7. januar. Praktisk betongdimensjonering. Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde

Betongkonstruksjoner. 6. og 7. januar. Praktisk betongdimensjonering. Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde Skriv inn formel her. 6. og 7. januar Praktisk betongdimensjonering (11) Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde Betongkonstruksjoner Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde

Detaljer

Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget

Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget COWI Fredrikstad 3. desember 2015 Betongteknologi for rådgivarar Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget (1) Magne Maage Samanheng mellom lover og standardar EUs byggevareforordning (EUs byggevaredirektiv)

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Krav til kompetanse (3) Foreleser: Magne Maage

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Korleis har krava til bestandighet mhp krav til masseforhold og overdekning endra seg dei siste 100 åra? Kva konsekvensane har dette hatt? Kva er dei største suksessane

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011301 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 25. 29. januar 2010 Kurs nr. 1011301 Tid: 25. 29. januar

Detaljer

Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode

Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2467 Seksjon for materialteknikk Dato: 2006-09-05 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2467

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1411301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1411301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1411301 Quality Hotel Strand, Gjøvik, 13. 17. januar 2014 Kurs nr. 1411301 Tid: 13. 17. januar

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 84352110 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 6. 10. oktober 2008 Kurs nr. 84352110 Tid: 6.

Detaljer

(9) Mottak og utstøping

(9) Mottak og utstøping (9) Mottak og utstøping Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 8 Støping 8.1 Krav til betong (1) Betongen

Detaljer

Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet

Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet NS-EN 1992 og NS-EN 206-1 gir oppskrift på hvordan det skal velges 20 eksponeringsklasser basert

Detaljer

Betongarbeid i kaldt klima.

Betongarbeid i kaldt klima. Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta

Detaljer

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner Utgave 16jan.13 Oppdateringskurs i NORSK STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk Arrangør: Oppdateringskurs i ny norsk standard NS-EN

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt

Detaljer

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012 HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE 2012 Trondheim 5.-6. januar 2012 Harald Rosendahl, Dr techn. Olav Olsen Morten André B. Helland, Rambøll 1 EKSEMPLER PÅ PRODUKSJONSUNDERLAG Veiledning

Detaljer

Begreper og beskrivelser standarder 1504

Begreper og beskrivelser standarder 1504 Workshop byggutengrenser.no 15.Februar 2012 Slik kan betongoverflater etterbehandles Begreper og beskrivelser standarder 1504 Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s NS-EN 1504 «Produkter og

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,

Detaljer

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Produksjon av betong iht. R762 Prosess 84-2015 Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen 100 års levetid.. Vi har nesten 18.000 trafikkerte bruer..og ca. 360 fergekaier Disposisjon Innledning

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 4. 8. oktober 2010 (A2) Videregående kurs i betongteknologi

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Sikkerhet i byggefasen (5) Foreleser: Harald

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - Kursets form, hensikt og målsetting - Kursmateriell - Deltakerpresentasjon

Detaljer

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 Comfort Hotel Grand, Gjøvik, 6. 10. februar 2012 Kurs nr. 1211302 Tid: 6. 10.

Detaljer

Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket

Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2011-10-13 Innhold Bakgrunn bestandighetsproblematikk og skader Betongrehabilitering

Detaljer

Kap.: 05 Betongarbeider Side 8 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Kap.: 05 Betongarbeider Side 8 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav Kap.: 05 Betongarbeider Side 8 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 05 Betongarbeider Redigering av beskrivelsen Postnummersystemet er KK.BBB.LL, der - KK er kapittelnummer

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.: 1411351

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.: 1411351 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411351 Quality Hotel Fredrikstad, 15. 19. september 2014 Kurs nr.: 1411351 Tid: 15. 19.

Detaljer

Ny NS-EN 206+NA - Betong

Ny NS-EN 206+NA - Betong Norsk Betongdag, 30. oktober 2014 Ny NS-EN 206+NA - Betong SPESIFIKASJON, EGENSKAPER, FRAMSTILLING OG SAMSVAR VIVIAN MELØYSUND Innhold Standard Norge Revisjonsprosessen Hva er NS-EN 206+NA De viktigste

Detaljer

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav OSLO LUFTHAVN AS 16.01.2014 Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 05 Betongarbeid Orientering Kapitlet omfatter arbeider forbundet med betongarbeider,

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 2015 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.: 1511301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.: 1511301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kursnr.: 1511301 Rica City Hotel, Fredrikstad, 19. 23. januar 2015 Kursnr.: 1511301 Tid: 19. 23. januar

Detaljer

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Teknologidagene 2012 Bård Pedersen Tunnel og Betong seksjonen TMT, Vegdirektoratet Tilgjengelige

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket

Detaljer

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Innhold Kaienes oppbygging og funksjon Skader og skadeårsaker Vurdering

Detaljer

BETONG REGELVERK Standarder pg Prosesskode-2 prosess 84

BETONG REGELVERK Standarder pg Prosesskode-2 prosess 84 BETONG REGELVERK Standarder pg Prosesskode-2 prosess 84 RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2555 Tunnel- og Betongseksjonen Dato: 2009-03-24 TEKNOLOGIRAPPORT nr.

Detaljer

10.2 NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt.

10.2 NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt. D10 BESTANDIGHET AV BETONG OG STÅL 51 10.2 NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt. 10.2.1 Armeringskorrosjon

Detaljer

GOD BETONG ER BESTANDIG

GOD BETONG ER BESTANDIG GOD BETONG ER BESTANDIG En definisjon av begrepet god betong kan variere hos de forskjellige aktører i byggebransjen fra produsent via utførende til byggherre. I denne brosjyren er det betongens bestandighet

Detaljer

Tema: Grunnleggende betongteknologi

Tema: Grunnleggende betongteknologi Tekna-kurs: Praktisk betongteknologi for rådgivende ingeniører 3. desember 2015, Fredrikstad Tema: Grunnleggende betongteknologi Bård Pedersen og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel

Detaljer

D11 SIKRING AV BETONGEN 65

D11 SIKRING AV BETONGEN 65 D11 SIKRING AV BETONGEN 65 Plastiserende (P-stoffer) og superplastiserende stoffer (SP-stoffer) De plastiserende stoffene får gjerne betegnelsen lignosulfonat-, naftalein- eller melaminbaserte. P-stoffene

Detaljer

Hovedkontor. Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6 2120 Sagstua, Norway. Tel.: +47 62 97 20 00 Fax: +47 62 97 20 99 post@resconmapei.no www.resconmapei.

Hovedkontor. Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6 2120 Sagstua, Norway. Tel.: +47 62 97 20 00 Fax: +47 62 97 20 99 post@resconmapei.no www.resconmapei. Hovedkontor Produksjon: Gandalf Kommunikasjon AS, www.gandalf.as. Trykk: Grafisk Senter Grøset Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6 2120 Sagstua, Norway Tel.: +47 62 97 20 00 Fax: +47 62 97 20 99 post@resconmapei.no

Detaljer

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper Erfaringer fra betongleverandøren Øyvind Sæter og Berit G. Petersen 27. april 2010 2 Unicon i Norge 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus Ca.

Detaljer

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF (7) Elementmontasje Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk 6. 7. januar 2011 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 Referanse

Detaljer

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger Rica Hotell Gardermoen 2.-5. mai 2011 Kurs nr. 1111102 Tid: 2.-5. mai 2011 Sted: Rica Hotel Gardermoen Komité: Sverre Smeplass, Skanska Norge AS

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar KOMPETANSE (4) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar KOMPETANSE (4) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 1 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar KOMPETANSE (4) Magne Maage Skanska Norge AS Kven er det krav om kompetanse for? Sertifiseringsordningar (BOR og NSF)

Detaljer

Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua

Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua Byggeleder betongkontrakt, INDIRA Management AS Generelle krav på bruer Byggherrens muligheter til å påvirke/sette kravene Hålogalandsbrua, betongarbeider

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor

Detaljer

To-komponent korrosjonsbeskyttende sementbasert mørtel for beskyttelse av armering

To-komponent korrosjonsbeskyttende sementbasert mørtel for beskyttelse av armering IN COMPLIANCE WITH EUROPEAN STANDARD EN 1504-7 REINFORCEMENT CORROSION PROTECTION Mapefer EN 1504-7 To-komponent korrosjonsbeskyttende sementbasert mørtel for beskyttelse av armering BRUKSOMRÅDE Rustbeskyttelse

Detaljer

Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT. Marita Gjerde Ose Ingeniørkontor AS

Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT. Marita Gjerde Ose Ingeniørkontor AS Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT Marita Gjerde 01.02.2017 Ose Ingeniørkontor AS Innhald 1. GENERELL INFORMASJON OM PROSJEKTET:... 3 1.1 Orientering... 3 1.2 Prosjekterende og sidemannskontrollerende

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 9 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering I påvente av at det utkommer harmoniserte europeiske standarder på armeringsområdet, har Kontrollrådet sett det som nødvendig

Detaljer

Konstruksjonsprinsipper

Konstruksjonsprinsipper Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt. Øystein Vennesland NTNU

Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt. Øystein Vennesland NTNU Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt Øystein Vennesland NTNU Tidligere Informasjonsdager Armeringskorrosjon har vært framme som tema flere ganger Senest i 2003 ved spørsmålet:

Detaljer

Bygge med betong om vinteren

Bygge med betong om vinteren Bygge med betong om vinteren Berit Gudding Petersen Spesialist, betongteknologi Starter med fasiten Hold på herdevarmen! 2 Dagens tema Hva kalde omgivelser har å si for framdrift. Lavkarbonbetong er jo

Detaljer

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge LAVKARBONBETONG Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge Sement produksjon i HEIDELBERGCEMENT Nord Europa, HCNE Kjøpsvik a Sementproduksjon NE, 6

Detaljer

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 NS-EN 13670 erstatter NS 3465 som kom i 2003 NS 3465 var en norsk gjendiktning av pren13670, det blir

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 Quality Hotel Strand, Gjøvik, 20. 24. oktober 2014 Kurs nr.: 1411352 Tid:

Detaljer

(12) Entreprenørens kontrollomfang

(12) Entreprenørens kontrollomfang (12) Entreprenørens kontrollomfang Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 4 Produksjonsledelse 4.1 Forutsetninger

Detaljer

OPPSUMMERING TILSTAND / TILTAK

OPPSUMMERING TILSTAND / TILTAK OPPSUMMERING TILSTAND / TILTAK s.1 Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 Oslo Tlf: 22721260 bjorn.lund@olbetong.no Prosjekt: Trolldalen 1 Borettslag. Betongrehabilitering av balkonger, terrasser og

Detaljer

Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen

Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen Agenda Hvorfor KB? Hva er KB? Hvordan virker KB? Dette

Detaljer

Weber Betongrehabilitering

Weber Betongrehabilitering Weber Betongrehabilitering 1 Hvorfor skades betong Armeringskorrosjon Det er mange årsaker til skade på betong. Her kan du lese om skadene og hvordan de oppstår. Betong utsettes for mange typer mekanismer

Detaljer

Resultater. Trykking av prøvene. Saging og sliping. Beregninger, generelt. Vannlagring. 1. Støpte prøver (terninger etc.) 14.

Resultater. Trykking av prøvene. Saging og sliping. Beregninger, generelt. Vannlagring. 1. Støpte prøver (terninger etc.) 14. Statens vegvesen 14.6 Betong og materialer til betong 14.63 Undersøkelse av herdet betong 14.631 - side 1 av 6 14.631 Trykkfasthet, terning og sylinder Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Beskrivelsen

Detaljer

(A5) Betongproduksjon Tilleggskurs i realfag for produksjons- og kontrolleder

(A5) Betongproduksjon Tilleggskurs i realfag for produksjons- og kontrolleder (A5) Betongproduksjon Tilleggskurs i realfag for produksjons- og kontrolleder Kurs nr. 1211305 26. 28. mars 2012 Quality Hotel 33 Østre Aker vei 33, Oslo Kurs nr. 1211305 Tid: 26. 28. mars 2012 Sted: Quality

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Veiledere: Kjell Tore Fosså og Magne Maage (Skanska Norge ASA)

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Veiledere: Kjell Tore Fosså og Magne Maage (Skanska Norge ASA) DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjon og Materialer - fordypning Bygg Forfatter: Qasim Ali Fagansvarlig: Kjell Tore Fosså Vårsemesteret, 2011

Detaljer

VEILEDNING BRUK AV NS-EN 206:2013+NA:2014

VEILEDNING BRUK AV NS-EN 206:2013+NA:2014 VEILEDNING BRUK AV NS-EN 206:2013+NA:2014 BAKGRUNN/INNLEDNING Hensikten med dette dokumentet er å gjøre brukeren av ny standard NS-EN 206:2013+NA:2014 (heretter kalt NS-EN 206+NA) bedre i stand til å forstå

Detaljer

Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien

Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien Kirkenes Havn Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien 2015-05-29 J02 2015-05-29 Rapport JoLuk MLEng TI A01 2015-05-25 Rapport for intern kontroll JoLuk MLEng TI Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

BESTANDIGE BETONGKAIER

BESTANDIGE BETONGKAIER NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Tilknyttet TEKNA, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon: 22 94 75 00, Telefax: 22 94 75 02 BESTANDIGE BETONGKAIER Praktiske retningslinjer for levetidsprosjektering av nye

Detaljer

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Oppgave: gjøre betongflaten varig, vakker og variert Designer Konsulent Håndverker Kunstner Daglig og faglig driver av BETONGstudio på Enerhaugen

Detaljer

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Jan Karlsen/Kontrollrådet NTNU KURSDAGENE 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670 - Utførelse av betongkonstruksjoner (3) Sertifisering av varer og komponenter som inngår i bygget Jan Karlsen/Kontrollrådet www.kontrollbetong.no Kvalitetssikring

Detaljer

PIANC NORGE NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Tilknyttet TEKNA, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon: 22 94 75 00, Telefax: 22 94 75 02

PIANC NORGE NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Tilknyttet TEKNA, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon: 22 94 75 00, Telefax: 22 94 75 02 PIANC NORGE NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Tilknyttet TEKNA, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon: 22 94 75 00, Telefax: 22 94 75 02 BESTANDIGE BETONGKAIER DEL 2: Praktiske retningslinjer for bestandighetsprosjektering

Detaljer

INNHOLD. 1. INNLEDNING Side SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader

INNHOLD. 1. INNLEDNING Side SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader INNHOLD 1. INNLEDNING Side 2 2. SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side 3 3. REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader 2. SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD På befaringen 10.01.13

Detaljer

Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong

Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong Sverre Smeplass Professor II, sjefsrådgiver Skanska Teknikk Standard Morgen Prosjektering og utførelse av framtidens betongkonstruksjoner, Lilleaker 26.

Detaljer

Rebetdagen Stockholm 2011-10-18

Rebetdagen Stockholm 2011-10-18 Norsk hverdag innen betongrehabilitering Rebetdagen Stockholm 2011-10-18 Siv. Ing. Fredrik Røtter Siv. Ing. Iain Miller Siv. Ing. Eva Rodum Siv. Ing. Bjørn Hansen Siv. Ing. Halvor Winsnes Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig

Detaljer

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER 102 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER Miljøklassifisering Det er upraktisk å ha forskjellige miljøklassifisering for

Detaljer

Søknadsskjema for klasse D og E- Betongelementer

Søknadsskjema for klasse D og E- Betongelementer Doknr 52R01DE Rev: 090106 for klasse D og E- Betongelementer Søknaden gjelder: Klasse D Klasse E Bedriftens navn Foretaksnr Firmaattest vedlegges søknaden Besøksadresse (Produksjonsenhet) Gate / vei Postnr

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no.

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no. 1 0. OPPDRAGSOVERSIKT RAPPORTENS TITTEL: Øvre Sogn Borettslag RAPPORT NR.: Ø.L. 1832 Tilstandsanalyse av P-hus i armert betong OPPDRAGSGIVER: SAKSBEHANDLER: FAGANSVARLIG: Øvre Sogn Borettslag v. styreleder

Detaljer

Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015

Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015 Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015 FABEKO REGIONSMØTE SØR Haugesund 8. 9. september 2016 Tom I. Fredvik Teknologisjef, Dr.Ing. tom.fredvik@norbetong.no Innhold Definisjon og spesifikasjon Proporsjonering

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset SINTEF Byggforsk ola skjølsvold Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset Resultater fra prøving etter 21,5 års eksponering Prosjektrapport 29 2008

Detaljer

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Teknologidagene 2013, Varige konstruksjoner Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no RETT PÅ SAK! Nye betongspesifikasjoner

Detaljer

Vedlegg 1 Opprinnelig versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

Vedlegg 1 Opprinnelig versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF Vedlegg 1 Opprinnelig versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF Tunneler/Prosjektering og bygging/vann- og frostsikring Fra Teknisk regelverk utgitt 27. august 2013 < Tunneler Prosjektering

Detaljer

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Tilstandsutvikling bruer Overordnede målsetninger Gi økt kunnskap om dagens tilstand og nedbrytningsmekanismer for eksisterende bruer i betong,

Detaljer

TORFINN HAVN: Materialteknologisk utvikling gjennom 40 år offshore Side 12

TORFINN HAVN: Materialteknologisk utvikling gjennom 40 år offshore Side 12 Nr. 3 oktober 2016 10. årgang KATRINE DRETVIK SANDBAKK: Inspeksjon av betongkonstruksjoner Side 4 TORFINN HAVN: Materialteknologisk utvikling gjennom 40 år offshore Side 12 LEIF SANDE: Nedgangstider, økt

Detaljer

09 Murerarbeid. 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA

09 Murerarbeid. 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09-1 09 Murerarbeid 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA 09.44.1 NB2.2393332A MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets trykkfasthet: 5 MPa Eksponering: Eksponeringsklasse

Detaljer

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner.

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Viggo Jensen, dr techn. Norsk betong og tilslagslaboratorium AS Gerhard Kurszus, Vassdragsteknisk ansvarlig, Tyssefaldene / Statkraft

Detaljer