VTF Nord Norge 3. september Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre.

Transkript

1 VTF Nord Norge 3. september 2009 Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. 1

2 Agenda Litt om foredragsholder Litt om Repvåg Kraftlag Litt om Reguleringsanlegget Litt om Dam Ørretvatn Litt om status for dammen Litt om AAR Litt om tiltak Kort om veien videre 2

3 Foredragsholder Lorenzo Lona. Siv.ing. fra NTH med fordypning i vassbygging Startet i Grøner (Statkraft Grøner / SWECO Grøner / Sweco Norge) i 1997 og har jobbet i hovedsak med vannkraft Avdelingsleder for vannkraftavdelingen på Lysker i 5 år og er nå avdelingsleder for Anleggsavdelingen Har 12 års erfaring innenfor vannkraftanlegg med hovedvekt på dammer. 3

4 Repvåg Kraftlag A/L Andelslag bestående av: Nordkapp Kommune Måsøy Kommune Porsanger Kommune Kvalsund kommune Andre Kraftlaget har områdekonsesjon for hele Nordkapp og Måsøy Kommuner, samt for deler av Porsanger og Kvalsund Kommuner. Total kraftomsetning på 120 GWh, hvorav 22 GWh er representert ved Repvåg Kraftverk. 4

5 Repvåg Kraftverk Konsesjon gitt ved kgl. Resolusjon Nordkapp Honningsvåg Konsesjonstid 50 år. Utgikk Drives nå midlertidig med tillatelse fra OED. Søknad om fornyet konsesjon med noe utvidelse ligger til behandling hos myndighetene. 5

6 Repvåg Kraftverk Holmevatn Total midlere produksjon: 24,2 GWh. Installert effekt: 5,4 MW Slukeevne 3,4 m 3 /s Lavvarjavri Brutto fall: 177,84 m Nedbørfelt: 68,6 Km 2 Magasinvolum: 28,3 mill. m 3 fordelt på magasinene: Ørretvatn Bælljaidjavri Lavvarjavri Holmevatn Ørretvatn Bælljaidjavri 6

7 Dam Ørretvatn Hvelvdam m/platedamtilslutninger + liten fyllingsdam. Inntaksmagasin til Repvåg Kraftverk Damklasse: 2 Største høyde: Total lengde: Bueradius / tykkelse: 13 m 70 m 17,175 / 0,65 m HRV: k. 180,01 LRV: k. 173,51 Reguleringshøyde: 6,5 m Magasinvolum: 11,3 mill. m 3 7

8 Dam Ørretvatn 8

9 Dam Ørretvatn. Status Dammen ble revurdert i Konklusjon: Nødvendig med detaljert beregning av hvelv og vederlager Platedammene har ikke tilfredsstillende styrke og stabilitet Fyllingsdammen har skader og det er behov for tiltak Behov for omfattende betongrehabilitering Behov for opprydding i og rundt dammen 9

10 Dam Ørretvatn. Status Tilleggsberegninger av hvelvdam ble utført i 2002 og konkluderte med følgende: Hvelv og vederlager har tilfredsstillende kapasitet for vannlaster og Is. Hvelvet har derimot ikke tilfredsstillende kapasitet for temperaturlaster. Beregningene viser at i vertikalretning vil armeringen overstige flytegrensen. 10

11 Dam Ørretvatn. Status Status etter at revurdering ble innsendt: NVE godkjente revurderingen i 2003 og ba om planer for tiltak med frist. Forenklede dambruddbølgeberegninger ble utført i 2008 og godkjent av NVE med konklusjon at dammen er i bruddkonsekvensklasse 2. I 2008 oppdaget man lekkasjer i platedam og bunntappeventil og SWECO ble engasjerte for å se på dette. 11

12 Befaring høsten 2008 Det ble gjennomført befaring av dammen med tanke på rehabilitering av bunntappeløp og lekkasjer. Vi oppdaget også noe nytt! 12

13 13

14 14

15 Mistanke om Alkalireaksjon De ble tatt ut 6 prøver som ble sendt til SINTEF for undersøkelse. 5 fra dammen og 1 fra kraftstasjon. 15

16 Hva er Alkaliereaksjon AAR? Beskrivelse: AAR er en kjemisk fysisks reaksjon, hvor tilgjengelige alkaliioner i betongens sementpasta reagerer med visse bergarter. Ved reaksjon blir det dannet reaksjonsprodukt en alkaligel som har den egenskapen at den sveller ved vannopptak. Dette medfører en volumtøyning, som i skade lige tilfeller har som konsekvens at sementpastaens strekkfasthet overskrides og betongen sprekker. Nødvendige parametre: Alkalier finnes i sementen Reaktivt tilslag finnes i Norge Vann finnes spesielt ved dammer 16

17 Kjennetegn og konsekvenser ved AAR Krakeleringsmønster Betongen sveller luker kiler seg og fuger går i knas Må være minst 80% relativ fuktighet til stede Optimal utvikling ved ca. 90% relativ fuktighet Bergartene i Norge gir en sen utvikling. Kan observeres først etter år. Betongens egenskaper mhp. permeabilitet, elastisitet, trykk, strekk og skjærstyrke endres Svellingen kan gi tøyninger i størrelsesorden 0,5 promille i konstruksjonene som også påvirker armeringen Høy temperatur øker reaksjonshastigheten mer gel. Lav temperatur øker svelletrykket. 17

18 Hvilke tiltak finnes mot AAR? Når konstruksjonen først er der så er det kun vannet vi kan gjøre noe med. I eksisterende konstruksjoner kan AAR ikke fjernes kun begrenses. Membraner Uttørking av konstruksjoner Injeksjon med harpiks 18

19 Hva skjer videre med Dam Ørretvatn? Mulige tiltak: Forprosjekt vil vise det, men er er noen smakebiter: 1.Påstøp og forsterking av eksisterende dam. 2.Bygge ny dam nedstrøms eksisterende. 3.Kombinere 1 og 2 4.Legge ned?? 19

20 Din vannkraftrådgiver Takk for oppmerksomheten! 20