Praktisk betongdimensjonering

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praktisk betongdimensjonering"

Transkript

1 6. og 7. januar Praktisk betongdimensjonering 3&4 Tor Kristian Sandaker, Norconsult AS

2 TEKNA - Kursdagene 2015: ved Tor Kristian Sandaker, Norconsult Innholdsfortegnelse: Statisk ubestemte konstruksjoner Temperatur (svinn og kryp) Opprissing Deformasjoner Alkalireaksjoner i betong Setninger fjell/løsmasser Momentomlagring / omfordeling Bevegelsesfuger Regneeksempler Norsk Betongforening - RIF - (3)

3 Hva er en statisk ubestemt konstruksjon? -ql 2 /8 q l Bjelke innspent i én ende (q l 2 /8) To-felts bjelke q l Bjelke innspent i begge ender Fler-felts bjelke Norsk Betongforening - RIF - (3) Statisk ubestemte konstruksjoner Rammekonstruksjon Skive med åpning Skallkonstruksjon løse ut opplagerreaksjoner er greit å beregne stavkrefter krever mer løse ut opplagerreaksjoner er greit å beregne indre spenninger krever mer utfordring å beregne - løse ut - opplagerreaksjoner og indre krefter Norsk Betongforening - RIF - (3)

4 Statisk ubestemte konstruksjoner Administrasjonsbygg Grødaland - Jæren Arkitektonisk uttrykk skal ivaretas Bidrag fra statiker for å løse bæring Norsk Betongforening - RIF - (3) Statiske modell - Beregningsforutsetninger Etasjeskillerne modellert som skiveelementer og ikke tildelt vertikallast i analysen Vertikallasten er lagt direkte på stålbjelkene én-veis plater i etasjeskillerene Etasjeskillerne er kun modellert for å kunne simulere virkningen av byggets stive horisontalskiver mht. vindkrefter. Skivekrefter i dekkene tas ned i stålkryss m/rundstål og trykkstive RHS-diagonaler i vegger og heissjakt. I tillegg vil arkene på hver side bidra til avstivning, effekten av det kommer automatisk inn i den statiske 3-D modellen. Norsk Betongforening - RIF - (3)

5 Statisk ubestemte konstruksjoner Administrasjonsbygg Grødaland - Jæren Statisk modell i StaadPro. Stålrammer (sperrer) oppsveist i dimensjon HE240A c/c 5,0 m (S355J2) Søyler RHS150x100x8 (S355J2H) Sperrene er opplagt på søyler og utkraget i enkelte partier i møte med arkene. Forskjellig takhelning på hver side. Arkene kompliserer generelt den praktiske detaljeringen. Takåsene er HE200A, forutsatt bolteforbundet til sperrene. Stålbjelkene utføres med oppsveiste hatteprofiler typisk, med 200-hulldekker som etasjeskillere. Norsk Betongforening - RIF - (3) Statikk Kontinuerlig bjelke (~ én-veis dekke) over flere felt Like spennvidder: l (m) Jevnt fordelt belastning : q (kn/m) Ant. felt Opplagerreaksjon R B Bøyemoment første felt M 1 Bøyemoment første innv. støtte B M B Skjærkraft første innv. støtte V 1B 3 1,100 pl 0,080 pl 2 0,100 pl 2-0,600 pl 4 1,143 pl 0,077 pl 2 0,107 pl 2-0,607 pl 5 1,132 pl 0,078 pl 2 0,105 pl 2-0,605 pl A B C M 1 M B V 1B Støtte: q l2 /12 = 0,0833 Felt (innv.): q l2 /24 = 0,0417 Fire felt: Bøyemomentet over første støtte ca. 28 % større enn ved neste støtte(r)! Bøyemoment i første felt blir 85 % større enn innvendige felt! Opplagerreaksjonen ved støtte B blir 14, 3 % større enn q l! Norsk Betongforening - RIF - (3)

6 Tvangskrefter Bevegelser i konstruksjonen fra tvangsforskyvninger som; temperatur svinn&kryp alkalireaksjoner setninger belastning fra tilstøtende konstruksjoner "påførte deformasjoner" Norsk Betongforening - RIF - (3) Temperatur generelt Urisset tverrsnitt Betong: A c = b x h Stivhet: k c = E c A c /l N l N A = b x h Risset tverrsnitt Betongen risser, stivheten reduseres! Armering: A s = sum armering ok. og uk. N N Stivhet: k s = E s A s / l + bidrag fra "tension stiffening" dvs. heft mellom armering og betong mellom riss h EC2 pkt : k = EA/l l F δ h Norsk Betongforening - RIF - (3)

7 Temperatur - Effekt av opprissing (bruksgrensetilstanden) EC omhandler effekten av stivhetsøkning grunnet heft mot armering mellom rissene. (Ligning 7.9) CEB-FIP Model Code 2010 Volume 2: Figuren viser et prismeformet betongtverrsnitt med påført økende aksialdeformasjon. Over risset: Armeringen må bære hele aksialkraften Til side for rissene: Kraften overføres og fordeles delvis til betongen Ved avstanden l s,max til begge sider fra risset: Uforstyrret situasjon Flere riss oppstår ved økende belastning, det blir tettere mellom rissene. Norsk Betongforening - RIF - (3) Temperatur - Effekt av opprissing (bruksgrensetilstanden) CEB-FIP Model Code 2010 Volume 2 "tidligere" ; Forenklet last-tøyningssammenheng for et symmetrisk armert tverrsnitt med aksial strekkbelastning. Bidraget σ sr omtales som "tension stiffening": Identisk med en del av "telleren" i ligning (7.9) i EC2. Norsk Betongforening - RIF - (3)

8 Temperatur - Effekt av opprissing (bruksgrensetilstanden) Urisset tverrsnitt Stivhet i aksialretning, regner vanligvis: k = EA/l Tverrsnittsareal, A c = b x h Termisk utvidelseskoeffisient for betong: α = 1, Antar følgende: A c = 0,3 x 0,5 = 0,15 m 2 Lengde bjelke 5,0 m Temperaturreduksjon T = -20 o C E-modul betong: B35, dvs. E cm = 34 GPa (= N/m 2 ) Beregner aksial stekk-kraft som følge av temperaturreduksjonen ("fjær-analogi"); Aksialkraft: N temp = k c l = E c A c /l ε l der ε = α T = 1, N temp = ( ,15 / 5. ) 1, ,0 = 1020 kn (k c = E c A c /l = 1, N/m) Betong tar ikke strekk, beregner armeringsbehov: A s = N temp / f sd = / 434 = mm 2 Norsk Betongforening - RIF - (3) Temperatur - Effekt av opprissing (bruksgrensetilstanden) Risset tverrsnitt Antar "stabilisert opprissing Benytter figur 7.2 i EC2 for å beregne effektivt tverrsnitt A ct,eff Uten forspenningsarmering får vi; ρ eff = A s / A ct,eff der h eff = 2,5(h-d) = 125 mm (på inn fra hver side!) Antar: A s = 2x3 ø20 = 1885 mm 2 ρ eff = 1885 / (300 x 2 x 125) = 0,025 σ sr = 3,2 / 0,025 ( /34 0,025) = 147,7 MPa ( σ sr / E s = 0,0007 ) Norsk Betongforening - RIF - (3)

9 Risset tverrsnitt Stivhet i aksialretning, regner vanligvis: k s = E s A s /l Antar: A s = 2x3 ø20 = 1885 mm 2 k s = / 5.0 = 0, N/m ( k s / k c = 0,079 / 1, = 7,7 % ) Uten korreksjon for "tension stiffening" N temp = (0, ) 1, = 79,2 kn (~7,7 % av "full stivhet" betong) Korreksjon for "tension stiffening" Spenning i armering; σ s = N temp / A s = / 1885 = 42,0 MPa Beregner for holdet mellom korrigert spenning og ukorrigert, ψ = (σ s + k t σ sr ) / σ s = (42 + 0,6 147,7) / 42 = 3,11 k t tilsv. faktor β i Model Code; lastvarighet Korrigert aksialstivhet k ' s = 0, ,11 = 0, Korrigert aksialkraft: N ' temp = 246 kn (~24,0 % ifht. "full stivhet" betong) Norsk Betongforening - RIF - (3) Alkalireaksjon i betong (AR) Frem til 1980, antakelse i Norge om at dette ikke var noe problem Kontinuerlig forskning siste 15 år (+) Alkalireaktivt tilslag (SiO 2) Skyldes reaksjon mellom alkalireaktivt tilslag og alkalier i sementen. Langsomme alkalireaksjoner: Kvartsholdige bergarter Hurtige alkalireaksjoner: Amorf SiO 2 eller svært finkorning kvarts i tilslaget Reaksjonsprosess betinger tilstedeværelse av vann. Alkalier (Na +, K + ) Krav til; - tilslag - sement Vann (H 2O) (RF > ca. 80 %) Skader: - i form av volumutvidelse - krakeleringsriss i overflaten - opprissing - reduksjon av betongens strekkfasthet og E-modul - i betongen ved ekspansjon - lettere vanninntrenging - letter inntrengning av klorider - fryse-tine skader Grindkonstruksjon - kraftverk Norsk Betongforening - RIF - (3)

10 Alkalireaksjon i betong (AR) Tappeluker i dammer - alkalireaksjoner i pilarer Luker kiles - må skjæres i sidekant mot pilar Luke: m i lengde Pilarer av betong: ~ 2 m i tykkelse Luker skjæres mm på hver side Ekspansjon betong : 1-1,5 % Norsk Betongforening - RIF - (3) Alkalireaksjon i betong (AR) Kontorbygg i Oslo (fra 1960-tallet) Bygget generelt plasstøpt og med plasstøpte plater i etasjeskillere Alkali-reaksjoner trolig over grunnet uttørking og innendørs konstruksjon med generelt tørt klima Støttevegger, 5-6 m høye, kan "vokse" opptil 3-4 cm, dvs. 0,5 %. Norsk Betongforening - RIF - (3)

11 Alkalireaksjon i betong (AR) Hellefoss kraftverk Problem: Aggregatene kommer ut av stilling over tid Utvikling av vibrasjoner i kraftverksbygget, ulyder oppstår Generatorer må rettes opp med 6-8 års mellomrom Kostbart å stoppe kraftproduksjonen over noen uker Lengdesnitt i vannvei Tromme med nedre konus, geometri mot fjell "Sparkekrefter" mot vederlag FEM-modell Simulering av volum-ekspansjon i massive betongtverrsnitt Norsk Betongforening - RIF - (3) Alkalireaksjon i betong (AR) Hellefoss kraftverk Hovedspenninger (strekke) i maskinsaldekket Følger omkretsen rundt aggregatet Norsk Betongforening - RIF - (3)

12 Alkalireaksjon i betong (AR) Hellefoss kraftverk Registrerte riss i betongdekket Norsk Betongforening - RIF - (3) Alkalireaksjon i betong (AR) Elgeseter bru (Teknologidagene i Trondheim 2010 v/statens Vegvesen) Ekspansjon i lengderetning: Størrelsesorden 0,1% Gir store resulterende horisontale forskyvninger over 200 m lengde Norsk Betongforening - RIF - (3)

13 Setninger - Påførte deformasjoner 350 mm Antatt ramme; l = 7,0 m h = 5,0 m y h Som en platekonstruksjon inn i planet. x l l Enkel FEM analyse basert på FemDesign. Ramme modellert med bjelkeelementer. Tverrsnitt: b x h = 1000 x 350 Egenvekt: 25 x 0,35 x 1,0 = 8,75 kn/m Norsk Betongforening - RIF - (3) Egenvekt Bøyemoment Midtstøtte M = 44,33 knm ~ ql 2 /9,67 Bøyemomentet om utvendig hjørne fra horisontal opplagerreaksjon nede; RF x = 18,43 / 5 = 3,686 kn Skjærkraft Midtstøtte: V = ql /2 + (44,22-18,43)/7,0 = 30,62 + 3,68 = 34,306 kn Aksialkraft Sø. under midtstøtte: N = 2 x 34,31 = 68,6 kn Aksialkraft i horisontal bjelke tilsv. skjærkraften i utvendige søyler (bjelker) Norsk Betongforening - RIF - (3)

14 Egenvekt Deformasjon (mm) Avhenger av valgt E-modul **** Ser på effekt av vertikal deformasjon, setning, i midtstøtte. Eksempelvis grunnet ujevne stivhetsforhold under stripefundamentene. Antar vert = 5 mm Ifht. konstruksjonens høyde tilsvarer dette: 0,005 / 5,0 = 0,1 % Norsk Betongforening - RIF - (3) Opptredende krefter etter påført deformasjon Bøyemoment Vesentlig endring i statisk oppførsel mht. fordeling av bøyemomenter; dominerende bøyemomenter i hjørnene, 3 ganger større bøyemoment over midtstøtte skifter fortegn Skjærkraft Er den deriverte av bøyemomentet, vesentlige endringer i det statiske bildet. Aksialkraft Reduksjon av aksialkraft i midtstøtte (søyle), økning i sidesøyler. Norsk Betongforening - RIF - (3)

15 Setninger - Påførte deformasjoner Øvre plate (tak) i ramme, resultater Tilstand Rammehjørne Felt Midtstøtte Bøyemoment [knm] Egenvekt 18,4 23,0 44,2 Egenvekt og påført deformasjon 56,2 36,5-11,6 Endring: 3,05 1,59-4,81 Skjærkraft [kn] 26,9-34,3 40,3-20,9 Endring: 1,50 0,60 Norsk Betongforening - RIF - (3) Setninger - Påførte deformasjoner Søyler, resultater. Resulterende aksialkraft endres ikke, men fordelingen Tilstand Aksialkraft i søyletopp [kn] Utvendige søyler Midtsøyle Egenvekt 26,9 68,6 Egenvekt og påført deformasjon 46,3 41,8 ; Omtrentlig utbalansert Endring: 1,49 (1,19) *) 0,61 (-0,76) *) *) Bunn av søyle (vegg) ved opplager Konklusjon: Det beregnes vesentlige endringer i kraftfordeling i rammen basert på en moderat deformasjon Norsk Betongforening - RIF - (3)

16 Setning som påført temperatur Kald side 350 mm Antar temperaturreduksjon i midtsøyle T = - 20 o C ε = α T = 1, T h Tøyning : ε = L / L Med L = 1 mm beregnes temperatur til; l l T = ε / α = L / L / α = 0,001 / 5,0 / 1, = -20 o C Ikke utenkelig med temperaturendringer på opp i mot grader. Norsk Betongforening - RIF - (3) Påførte deformasjoner - Fjell og løsmasser 350 mm Setning pga. varierende stivhet i underlaget. h Antar tilsvarende som for lastbildet med deformasjon i midtstøtte, l l Antatt bergkontur Sidestøtte forskyves 5 mm vertikalt nedover. Antatte løsmasser Norsk Betongforening - RIF - (3)

17 Påførte deformasjoner - Fjell og løsmasser Opptredende krefter etter påført deformasjon Bøyemoment M Legg merke til at resultatet er symmetrisk mht. opptredende bøyemomenter og skjærkrefter. Skjærkraft V Norsk Betongforening - RIF - (3) Påførte deformasjoner - Fjell og løsmasser Opptredende krefter etter påført deformasjon (5 mm) Aksialkraft N NB! Resulterende vertikalkraft er uendret, midtstøtten tar vesentlig mer av lasten (her omtrentlig hele) Deformasjon Resulterende (mm) Norsk Betongforening - RIF - (3)

18 Fuger i bygg Motivasjon for å velge fuger, behovet må utredes! Velges normalt for å ivareta påførte deformasjoner som kan oppstå i hovedsak fra temperatur, svinn og kryp. i) Oppdeling av hele bygget i selvstendige konstruktive enheter Hensikten med å benytte konstruktive fuger er for å unngå utilsiktede riss og ukontrollert oppsprekking, og for å styre bevegelsene i bygget på en kontrollert måte. Genererer mer prosjekteringsarbeid for RIB! Men: Kostbart; Doble søyler, doble bjelker Ekstra avstivende skiver og sjakter Feil plassering eller dårlig gjennomtenkt plassering av avstivende kjerner og vertikale skiver kan resultere i store volumkrefter og uakseptabel og ukontrollert oppsprekking, selv i bygg der fuger er prosjektert! En kan reparere mange fliser ifht. kostnaden med å dele opp bygget i separate enheter! Norsk Betongforening - RIF - (3) Betongelementboken (bind B, pkt. 8.5) Anbefalt maksimal lengde mellom fuger Plassering av fuger i forhold til avstivende konstruksjonsdeler Norsk Betongforening - RIF - (3)

19 ii) Oppdeling av enkeltvise konstruksjonsdeler Vi skiller mellom støpeskjøter og fuger! Hovedhensikt med fuger: Å unngå ukontrollert opprissing pga. svinn og temperatur, dvs. tillate bevegelser i konstruksjonen Ulempe med fuger: Konstruksjonsdelen kan få redusert kapasitet Vanskelig å få utført vanntett, medfører behov for tettingstiltak Andre grunner for oppdeling, bruk av støpeskjøter, kan være: Støpetekniske hensyn, støpeetapper Men: Vanskelig å utføre vanntett, behov for injeksjon i ettertid En stor fordel å redusere omfanget av kaldskjøter Norsk Betongforening - RIF - (3) Det er viktig å skille mellom riss/oppsprekking grunnet svinn og riss/oppsprekking grunnet temperatur. Svinn: Temperatur: Riss oppstår i utgangspunktet på/fra overflaten. Stort sett i ok. dekke for gulv på grunn grunnet ensidig uttørking. For tynnere tverrsnitt vil svinnet være dominerende mht. fare for mulig opprissing i tidligfase. Armeringen svinner ikke, denne kan bidra til å holde igjen. En beregningsteknisk metode er å redusere betongens strekkfasthet grunnet den innlagte armeringens motstand mot sammentrykning. For massive tverrsnitt er herdetemperaturen dominerende. Gjennomgående samme temperaturutvikling gjennom tverrsnittet. Oppsprekking med gjennomgående riss. En klarer ikke å kontrollere herdefasen med bruk av fuger, krever i så fall en konstruksjon (stripefundament, såle) på friksjonsfritt underlag og fugeavstand kanskje maksimalt 5-6 m. Vanlig fugeavstand er langt større, m, kanskje opp mot 40 m. Fokus bør rettes mot tiltak i herdefasen som: avkjøling (is i tilslaget) kjølerør (kostbart) lav-varme betong (flygeaske) Norsk Betongforening - RIF - (3)

20 Å legge inn fuger i en konstruksjon støpt mot fjell har ingen hensikt for å unngå riss! Husk: For tynne tverrsnitt, legg inn ekstra horisontalarmering i nedre deler av veggen for å fordele svinnrissene bedre. Her er det gjerne også større fastholdingskrefter. Velg finfordelt armering med redusert diameter og senteravstand i stedet for stor diameter og stor senteravstand. Veggen støpes gjerne i etterkant av sålen. Veggstøpen blir hengende igjen på oppstikkende armering. For tykke tverrsnitt; - tilnærmet samme termiske utvidelseskoeffisient for betong og armering - volumøkning i herde/avbindingsfasen - tverrsnittet henger igjen på oppstikkende armering ved avkjøling Norsk Betongforening - RIF - (3)

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

Schöck Isokorb type D 70

Schöck Isokorb type D 70 Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: BOKMÅL Førsteamanuensis Arild H. Clausen, 482 66 568 Førsteamanuensis Erling Nardo Dahl, 917 01 854 Førsteamanuensis Aase Reyes,

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje

Detaljer

Schöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP

Schöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP Schöck Isokorb type, P, +, P+P Schöck Isokorb type 10 Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 60 Produktbeskrivelse/Kapasitetstabeller og tverrsnitt type 61 Planvisninger type 62 63 Beregningseksempel

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 NORGES TEKNISK- NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Mandag 2. juni 2008

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

Schöck Isokorb type K

Schöck Isokorb type K Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt

Detaljer

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2

Detaljer

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2. 52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Arne Aalberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Aase Gavina Reyes 73 59 45 24

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

Schöck Isokorb type K

Schöck Isokorb type K Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Jan. arseth 73 59 35 68 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode ): Irgens:

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Vanntette betongkonstruksjoner

Vanntette betongkonstruksjoner Vanntette betongkonstruksjoner Sverre Smeplass, Skanska Norge AS Norsk Betongdag, Stavanger, 21.10.2010 1 Utfordringer Vanntett betong tett betongmateriale unngå støpefeil Tette skjøter rene skjøter, fortanning

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER Tekst: Arne Nesje, intef/byggkeramikkforeningen og Ole H Krokstrand, Mur-entret FLILAGTE BETONGELEMENTDEKKER Unngå oppsprekking! 1 Konstruksjonsløsninger Hulldekker er i dag den mest vanlige dekketypen.

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det

Detaljer

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle 118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket

Detaljer

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Blakkstadelvbrua E39 Astad-Knutset Gjemnes kommune 3 spenn: 28 34 28 Samvirke Kasselandkar Frittstående søyler Fjell og løsmasser Beregnet med

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

E K S A M E N. MEKANIKK 1 Fagkode: ITE studiepoeng

E K S A M E N. MEKANIKK 1 Fagkode: ITE studiepoeng HiN TE 73 8. juni 0 Side av 8 HØGSKOLEN NRVK Teknologisk avdeling Studieretning: ndustriteknikk Studieretning: llmenn ygg Studieretning: Prosessteknologi E K S M E N MEKNKK Fagkode: TE 73 5 studiepoeng

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Alkalireaksjoner i betongdammer

Alkalireaksjoner i betongdammer Alkalireaksjoner i betongdammer Undersøkelse og tilstandsutvikling Bård Aslak Birkeland, Statkraft Energi AS VTFs vårmøte 23. mai 2007 Bakgrunn Prosjekt- og hovedoppgave ved NTNU Samarbeid med Statkraft,

Detaljer

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

Schöck Isokorb type KS

Schöck Isokorb type KS Schöck Isokorb type 20 1VV 1 Schöck Isokorb type Innhold Side Forbindelsesoppsett 13 135 Dimensjoner 136 137 Kapasitetstabeller 138 Merknader 139 Beregningseksempel/Merknader 10 Utformingsvurderinger:

Detaljer

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING

Detaljer

Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv

Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv Prosjektnavn: Prosjekttittel: Samvirke hulldekker på stålbjelker Samvirke mellom hulldekker og stålbjelker i bruksgrensetilstand Planlagt startdato: 28.03.2011 Varighet: 50

Detaljer

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201 Platekonstruksjoner etter ORSOK -004 / DV-RP-C201 orsk forening for stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus Oslo 19. mars 2009 Gunnar Solland, Det orske Veritas Beregning etter orsok -004 orsok -004 henviser

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning?

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Jan Lindgård SINTEF Bakgrunn samarbeid med Narvik Energi AS Jernvassdammen ved Narvik Massivdam med stedvis omfattende skader av frostnedbrytning Ingen

Detaljer

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge NOTAT om statiske forhold i høyblokk NHH rehabilitering 1963-byggene, skisseprosjekt Prosjektnr 24165001 Notat nr.: Dato RIB 01 22.11.2016 Rev. 23.11.2016 Firma Fork Anmerkning Navn Til: Prosjektleder

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING MEMO 743 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-743 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET BALKONG

Detaljer

MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER

MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER Beregnet til MARIDALSVEIN 205 Dokument type Rapport Dato 10.juni 2014 MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER Revisjon 01 Dato 10.juni 2014 Jørgen Stene

Detaljer

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5

Detaljer

Lyd- og vibrasjonsdemping

Lyd- og vibrasjonsdemping Produkter 9.0 Lydabsorberende element SDE 2 (oversikt) 9.1 Lydisoleret innfesting med SDE 2 9.2 Vinklede innfestinger og bukkekonstruksjoner 9.3 Lydabsorberende element SDE 1 9.4 Lydabsorbering for skinner

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Faglig kontakt under eksamen: Jan Bjarte Aarseth 73 59 35 68 Aase Reyes 915 75 625 EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Fredag 3. juni 2011 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode C): Irgens: Formelsamling mekanikk.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft - eksempler betongbjelker INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft 1.1. Dimensjonering for bøyning i bruddgrensetilstand 1.2. Dimensjonering mot skjærbrudd 2.

Detaljer

EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl

EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl L BD = 3 m side 1 av 5 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Kontakt under eksamen Arne Aalberg (735) 94624, 976 42898 Tekst: Norsk EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK

Detaljer

NOTAT til ANBUDSFASE FR HÅ/MH FR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

NOTAT til ANBUDSFASE FR HÅ/MH FR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Sandnes Brannstasjon DOKUMENTKODE 217213 RIB NOT 01 EMNE Valg av bæresystemet TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sandnes Kommune OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Francesca Rodella KOPI

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Tjeldsundbrua i Nordland: Terje Kanstad, Professor, NTNU PhD-prosjekt: Simen Kongshaug, PhD-kandidat, HiOA/NTNU 1 Teknologidagene SVV, Trondheim

Detaljer

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse 25(555) 05 Betong 02.05.23.1.1 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 250 mm 42,3 m2 02.05.23.1.2 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 450 mm 19 m2 02.05.23.1.3 under terreng (grubevegger) Tykkelse

Detaljer

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret Dimensjonering av fleretasjes trehus Harald Landrø, Tresenteret Mange takk til Sigurd Eide, Treteknisk Rune Abrahamsen, Sweco Kristine Nore, Moelven Massivtre For bruk av bilder og tekst som underlag til

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

C14 FASADEFORBINDELSER 323

C14 FASADEFORBINDELSER 323 C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

Historikk. 2 av Opprinnelig versjon VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE PROSJEKTNOTATNR VERSJON 1.0

Historikk. 2 av Opprinnelig versjon VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE PROSJEKTNOTATNR VERSJON 1.0 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2015-01-21 Opprinnelig versjon 2 av 15 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Historikken... 4 1.2 Konsept... 4 1.3 Forprosjekts mål... 4 2 Konstruktiv beregningsomfang...

Detaljer

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen - hva har vi lært? - hva videre? Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Teknologidagene 2010, Trondheim, 14.oktober Acknowledgements

Detaljer

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6. 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

HUNTON I-BJELKEN monteringsanvisning

HUNTON I-BJELKEN monteringsanvisning HUNTON I-BJELKEN monteringsanvisning Montering, lagring og sikkerhet Plasten rundt pakkene kan bli glatt når det er vått og isete ute. Det er ikke tillatt å gå på bjelker som ikke er blitt festet. Det

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 2. Observasjoner Det ble på befaringen opplyst om at det kun er registrert sprekker og riss i øverste etasje i trapperom mot vest, se figur 1 for trapperommets beliggenhet. Øvrige deler av bygningen er

Detaljer

Bruksanvisning. Slik skal fremtiden bygges. Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong. Kan lastes ned på www.bewi.com

Bruksanvisning. Slik skal fremtiden bygges. Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong. Kan lastes ned på www.bewi.com Bruksanvisning Slik skal fremtiden bygges Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong Kan lastes ned på www.bewi.com Grunnarbeidet Grunnarbeidet Side 2 Fleksibel bredde Side 3 Fleksibel høyde Side 4 Bankett/såle

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Amir M. Kaynia Oversikt Jordskjelvpåvirkning i peler og EC8s krav Jord konsktruksjon samvirke (SSI) Beregning av stivheter Ikke lineære stivheter lateral kapasitet

Detaljer

Focus 2D Konstruksjon

Focus 2D Konstruksjon Prosjekt: betongtal Beregning utført 01.04.2009 14:49:48 Focus 2D Konstruksjon BEREGNING AV PLANE KONSTRUKSJONER NTNU Student 3. Klasse 2008 14:49:48-01.04.2009 Side:1 1. KONSTRUKSJONSMODELL OG LASTER

Detaljer

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning

Detaljer

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre.

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. VTF Nord Norge 3. september 2009 Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. 1 Agenda Litt om foredragsholder Litt om Repvåg Kraftlag Litt om Reguleringsanlegget Litt om Dam Ørretvatn Litt

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil recostal type RSH Eurokode 2 Geometrisk utformet trapesskjøt recostal trapesprofil møter de høyeste kravene gjeldende fortanning/skjærkraft I.h.h.t Eurokode 2 direktivene. Skjøtejernskassetter med trapesprofil

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Alkalireaksjoner befaringsskjema for kartlegging av konstruksjoner side 1 av 3 Generelt Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Som ledd i forskningsprosjektet Optimal

Detaljer

Prosjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 02-1 Kapittel: 02 BYGNING Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum

Prosjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 02-1 Kapittel: 02 BYGNING Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum 06.10.011 Prosjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 0-1 Kapittel: 0 BYGNING 0 BYGNING 0.03 Betongarbeider Arbeidet omfatter: - 1 Fundamenter - 3 Yttervegger - 4 Innervegger - 5 Dekker 0.03.1 Grunn og

Detaljer

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:

Detaljer

Fredrikstad bru Vedlikehold

Fredrikstad bru Vedlikehold Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Ferdigstilt 1957 Hovedspenn med fagverksbue i stål, spennvidde 196 meter Totallengde på 824 meter Viadukter av prefabrikerte kassedragere

Detaljer