UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO"

Transkript

1 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO Oslo Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement Alkalier Sand Stein Tot. alder Rissvidde Dybde stein ut i pasta Dok. av ekspansj. % mm % kg/m3 kg/m3 % % % rb. (år) (mm) (mm) pasta (%) (x100) reaktivitet kulvert Vegg/tak Ingen 0 S IR kulvert Vinge S IR bru V 30 0,1 S r bru Bue <5? 0.1 S kulvert Kantbjelke <5? <0,1 S ? ( r ) bru L <5? 0.05 S IR bru L Ingen? 0 S IR bru L Ingen 0 S IR bru L? Ingen? 0 S77? IR st.mur St.mur Ingen 0 S IR st.mur St.mur 100 1? S r

2 2 S65 Kulvert, vegg Byggeår: 1978 Feltregistrering Feltregistreringen er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoUprosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet, er det vedlagt 8 foto tatt av ulike deler av kulverten. På grunn av at registreringen ble foretatt før det ble sendt ut detaljert beskrivelse for fotodokumentasjon, er det ikke tatt noen nærbilder der rissviddemåleren er synlig. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på kulvertens vegger og tak. Det er dog påvist 3 vertikale riss med rissvidde ca 0,30 mm og c/c ca 2-3 mm. Disse er av Bo Carlin antatt å skyldes svinnriss. Det er ikke angitt registreringer for kulvertens vinger, men ut fra vedlagte foto ser det ikke ut til å være nettriss her heller. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det er lokale områder med mindre omfang av nettriss. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra den ene veggen i kulverten. Der prøvene ble boret ut antas veggen å være beskyttet mot regn, men dette er noe usikkert. Ved visuell kontroll av kjernene ble det ikke påvist noen riss. I planslipet ble det imidlertid påvist et riss i kjerneoverflaten med rissvidde 0,05 mm, og risset gikk 38 mm inn i betongen. Verken i planslipet eller i tynnslipet ble det påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 31 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 35 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,6 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at det ikke pågår alkalireaksjoner i den vel 20 år gamle kulverten. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter er høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkali-innholdet er betydelig høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

3 3 Bilde av uttakssted for prøver (S 65) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys

4 4 S67 Kulvert, vinge Byggeår 1967 Feltregistrering Feltregistreringen er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet, er det vedlagt 10 foto tatt av ulike deler av kulverten. På grunn av at registreringen ble foretatt før det ble sendt ut detaljert beskrivelse for fotodokumentasjon, er det ikke tatt noen nærbilder der rissviddemåleren er synlig. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på kulvertens vegger og tak. Det er dog påvist mange skråriss med rissvidde ca 0,20 mm. På kulvertens vinge lengst mot nord (det er kun vinger i nordre del av kulverten, ikke i søndre del), i et område som er utsatt for både regn og solpåkjenning, er det påvist stort omfang av krakeleringsriss/nettriss. Midlere riss-vidde er ca 0,20 mm, mens maksimal rissvidde er oppgitt til ca 0,30 mm. I følge registrerings-skjemaet dekker nettrissene ca 80 % av vingen. Ut fra vedlagte foto er det gulbrune utfellinger i tilknytning til flere av rissene. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra kulvertens vinge lengst mot nord, i et område som er utsatt for både regn og solpåkjenning. Ved visuell kontroll av kjernene ble det påvist rissvidder i kjerneoverflatene i området 0,075-0,10 mm, og rissene gikk henholdsvis 10 og 40 mm inn i betongen for to av kjernene. For den siste kjernen gikk ikke rissene inn i betongen. I planslipet ble det målt rissvidde 0,075 mm i overflaten, og risset kunne følges 76 mm inn i betongen. Verken i planslipet eller i tynnslipet ble det imidlertid påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner. I tynnslipet ble det påvist en betydelig andel ettringitt, noe som kan tyde på relativ stor vannbelastning. Dette er også i overensstemmelse med det påviste høye vanninnholdet i indre del av kjernene (ca 94,5 % kapillær vannmetningsgrad). Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 24 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 0 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 3,9 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt (utfylt registreringsskjema og vedlagte foto) gir mistanke om pågående alkalireaksjoner i kulvertens vinge lengst mot nord. Laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer imidlertid at det ikke er alkalireaksjoner som har forårsaket nettrissene i den ca 35 år gamle kulvertvingen. Andre mulige årsaker kan bl.a. være svinn og/eller temperaturriss. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som ikke-reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter i sanda er høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, men steinen er ikke-reaktiv, slik at det totale innholdet av risikobergarter er litt lavere enn grenseverdien for blandet tilslag på 15 % risikobergarter. Alkali-innholdet er høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

5 5 Bilde av uttakssted for prøver (S 67) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys

6 6 S68 Bru, vange Byggeår 1974 Feltregistrering Feltregistreringen er stort sett utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet, er det vedlagt 39 foto tatt av ulike deler av brua. På grunn av at registreringen ble foretatt før det ble sendt ut detaljert beskrivelse for fotodokumentasjon, er det ikke tatt noen nærbilder der rissviddemåleren er synlig. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på de delene av buen som er beskyttet mot regn (angitt i skjemaet ved notasjonen BU ). Midt på buen mot sør, som er eksponert mot sol og regn, er det er dog påvist et lokalt område med nettriss. Maksimal rissvidde er her oppgitt å være ca 0,10 mm. På kulvertens vanger, som er eksponert for regn, er det påvist nettriss. Midlere rissvidde er oppgitt å være ca 0,10 mm, mens maksimal rissvidde er ca 0,30 mm. Det er angitt at nettrissene dekker ca 30 % av vangenes areal. Det er imidlertid vanskelig å se nettrissene på vangene ut fra de vedlagte fotoene, da de er tatt på noe avstand. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra opprisset område på vange, utsatt for regn (merket S68 I, II og III) og 3 kjerner fra uopprisset område under bue, beskyttet mot regnpåvirkning (merket S69 I, II og III). Ved visuell kontroll av kjernene fra vangen (merket S68) ble det påvist rissvidder i kjerneoverflatene i området 0,05-0,10 mm, og rissene gikk fra 9-18 mm inn i betongen. I planslipet ble målt rissvidde 0,20 mm i overflaten, og risset kunne følges 102 mm inn i betongen. Rissvidden avtok imidlertid innover i kjernen. I planslip ble det påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et relativt lite omfang (ca 10 % av steinene hadde riss ut i pasta, og det var litt riss i selve pastaen). I tynnslipet ble det påvist at sandstein hadde reagert. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 46 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 47 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,0 kg/m 3 betong. Ved visuell kontroll av kjernene fra buen (merket S69) ble ble det ikke påvist noen riss. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at observerte nettriss på vangen har sammenheng med påviste alkalireaksjoner, i et relativt lite omfang, på den ca 28 år gamle brua. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkaliinnholdet er betydelig høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

7 7 Bilder fra uttakssted for prøver (S 68) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys

8 8 S70 Bru, kantbjelke Byggeår: 1974 Feltregistrering Feltregistreringen er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. Det er imidlertid ikke angitt hvor stort areal de påviste nettrissene dekker. I tillegg til utfylling av registreringsskjema, er det vedlagt 8 foto tatt av ulike deler av brua. På grunn av at registreringen ble foretatt før det ble sendt ut detaljert beskrivelse for fotodokumentasjon, er det ikke tatt noen nærbilder der rissviddemåleren er synlig. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på skråstavene som er beskyttet mot regn (angitt i skjemaet ved notasjonen BU ). Det er dog påvist noen vertikale og ett horisontalt riss på skråstavene (rissvidde fra 0,1-0,3 mm). På den undersøkte kantbjelken (mot øst) som er eksponert for regn, er det påvist litt nettriss. Både midlere og maksimale rissvidde er oppgitt å være < 0,10 mm, men arealet som nettrissene dekker er usikkert. Dette er heller ikke mulig å anslå arealet ut fra vedlagte foto. Rissomfanget ser imidlertid ut til å være meget lite. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra kantbjelken mot øst, i et område som er utsatt for både regn og solpåkjenning. Verken ved visuell kontroll av kjernene eller i planslipet ble det påvist noen riss i kjerneoverflatene. Ut fra rissbildet i planslipet var det lite som tydet på skadelige alkalireaksjoner. Ved en nærmere undersøkelse av planslipet ble det imidlertid påvist forhold som kan indikere alkalireaksjoner i et begynnende stadium (ca 7 % av steinene hadde riss ut i pasta). På grunn av et meget høyt luftinnhold i betongen var det i planslipet ikke mulig å vurdere rissomfanget i pastaen. Ingen riss var imidlertid fremtredende. I tynnslipet ble det påvist at metamergel hadde reagert i et lite omfang. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 41 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 3 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,2 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at det ikke er skadelige alkalireaksjoner i den ca 28 år gamle brua. Det er dog påvist forhold som kan indikere alkalireaksjoner i et begynnende stadium i kantbjelken mot øst. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter i sanda er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, men steinen er ikke-reaktiv, slik at det totale innholdet av risikobergarter blir ca 10 % høyere enn grenseverdien for blandet tilslag på 15 % risikobergarter. Alkali-innholdet er betydelig høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

9 9 Bilder fra uttakssted for prøver (S 70) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys

10 10 S71 Bru, landkar Byggeår 1976 Feltregistrering Feltregistreringen er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet, er det vedlagt 15 foto tatt av ulike deler av brua. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på drageren (som for denne brua utgjør selve bruplata). Det er ikke angitt registreringer for andre konstruksjonsdeler, men det er ikke tegn til nettriss på noen av de vedlagte fotoene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det er lokale områder med mindre omfang av nettriss. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra landkar eksponert mot sol og regn. Ved visuell kontroll av kjernene ble det målt rissvidder i kjerneoverflaten på 0,05 mm for alle kjernene, men rissene gikk ikke inn i betongen. Også i planslipet ble det målt rissvidde 0,05 mm i overflaten, men her kunne risset følges 76 mm inn i betongen. Verken i planslipet eller i tynnslipet ble det påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 27 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 1 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,4 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at det ikke pågår alkalireaksjoner i den ca 25 år gamle brua. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning såvidt skal betraktes som ikke-reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter i sanda er høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, men steinen er ikke-reaktiv, slik at det totale innholdet av risikobergarter er litt lavere enn grenseverdien for blandet tilslag på 15 % risikobergarter. Alkaliinnholdet er høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

11 11 Bilder fra uttakssted for prøver (S71) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys

12 12 S72 Støttemur, uopprisset område S75 Støttemur, opprisset område Byggeår: 1964 Feltregistrering Bare deler av støttemuren undersøkt av SINTEF. Denne delen er lokalisert helt ned mot Ring 3 i den vestlige delen av muren. Deler av muren er uten krakeleringsriss/nettriss i overflaten, mens andre deler av muren (annen støpeseksjon) har omfattende krakeleringsriss (dekker ca 100 % av overflatearealet av den aktuelle støpeseksjonen - jfr registreringsskjema. Rissviddene varierte her fra ca 0,15-0,7 mm, mens Per Hagelia har funnet maksimal rissvidde i området tilsvarende ca 1,0 mm. Laboratorieresultater Det ble tatt ut borkjerner både fra både uopprisset og opprisset del av støttemuren (hvor ytre del, ca 50 mm?, var skåret vekk for de kjernedelene som SINTEF mottok). For den rissfrie delen av støttemuren (merket S72) ble det verken ved visuell kontroll av kjernene eller i planslipet påvist noen riss i kjerneoverflatene. Det ble heller ikke påvist andre forhold verken i planslipet eller i tynnslipet som indikerer alkalireaksjoner (men SINTEF har kun undersøkt en kjerne Per Hagelia har utført mer omfattende analyser). Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 16 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 6 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold << 3,0 kg/m 3 betong. For den opprissede delen av støttemuren ble det ved Per Hagelia s visuelle kontroll av kjernene påvist riss i kjerneoverflaten, og rissene gikk ca mm innover i betongen. I planslip ble det påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et moderat/stort omfang (ca 20 % av steinene hadde riss ut i pasta, og det var mye riss i selve pastaen). I tynnslipet ble det påvist at flere bergarter hadde reagert. I planslipet ble det også påvist flere overflateparallelle riss i en dybde av henholdsvis ca 25, 40 og 50 mm fra den mottatte kjernens overflate. Dette kan indikere at betongen også kan være utsatt for fryse/tine-skader. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 23 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 24 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 3,4 kg/m 3 betong.

13 13 Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at observerte nettriss på deler av den ca 38 år gamle støttemuren har sammenheng med påviste alkalireaksjoner. Det er også forhold som indikerer at fryse/tine-prosesser også har bidratt til det rissomfanget som muren utviser i dag. SINTEF har ikke påvist alkalireaksjoner i den uopprissede delen av støttemuren. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning i den opprissede delen av støttemuren skal betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (NB21) (innholdet av risikobergarter er litt høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkali-innholdet er litt høyere enn den kritiske grense-verdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong). Benyttet betongsammensetning i den uopprissede delen av støttemuren skal derimot betraktes som ikke reaktiv i henhold til NB21 (innholdet av risikobergarter er lavere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkaliinnholdet er lavt).

14 Bilde fra uttakssted for prøver, S72 til venstre og S75 til høyre 14

15 15 Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (S72) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (S75)

16 16 S73 Bru, landkar Byggeår: 1973 Feltregistrering Feltregistreringen er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet er det vedlagt 3 foto, derav 2 av søyler. På grunn av at registreringen ble foretatt før det ble sendt ut detaljert beskrivelse for fotodokumentasjon, er det ikke tatt noen nærbilder der rissviddemåleren er synlig. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på søyler, med rissvidde <0,10 mm. Det er ikke angitt hvor stort areal som er dekket av nettriss, men på skjemaet er det kommentert at nettrissene er i sementpasta, i tillegg til at det står søyle 1, 2 og 3. Ut fra vedlagte foto ser rissomfanget på søylene ut til å være lite, og rissene minner mer om svinnriss enn mulige alkalireaksjoner (det er et finmasket rissmønster uten særlige utfellinger i rissene). Det er ikke angitt registreringer av nettriss for andre konstruksjonsdeler, noe som antas å skyldes at det ikke er funnet nettriss på disse (dvs bjelker og landkar). Pr telefon ble det også bekreftet av Bo Carlin at det ikke ble funnet nettriss på landkarene der prøvene er boret ut fra. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra landkar eksponert mot sol og regn. Det ble ikke påvist riss i noen av kjerneoverflatene. I planslipet ble det imidlertid målt rissvidde 0,075 mm i overflata, og risset kunne følges 6 mm inn i betongen. Verken i planslipet eller i tynnslipet ble det påvist forhold som indikerer alkali-reaksjoner. I tynnslipet ble det påvist en betydelig andel ettringitt, noe som kan tyde på relativ stor vannbelastning. Dette er også i overensstemmelse med det påviste høye vanninnholdet i indre del av kjernene (ca 93 % kapillær vannmetningsgrad). Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 39 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 0 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,1 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at det ikke pågår alkalireaksjoner i den knapt 30 år gamle brua. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning såvidt skal betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter i sanda er høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, steinen er ikke-reaktiv, men det totale innholdet av risikobergarter er litt høyere enn grenseverdien for blandet tilslag på 15 % risikobergarter. Alkali-innholdet er høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

17 Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (S73) 17

18 18 S74 Bru, landkar Byggeår: 1966 Feltregistrering Feltregistreringen er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoUprosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet, er det vedlagt 5 foto tatt av ulike deler av brua. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på brua, verken på landkar, søyle eller drager. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra det ene landkaret eksponert mot sol og regn. Verken ved visuell kontroll av kjernene eller i planslipet ble det påvist noen riss i kjerneoverflatene. Det ble heller ikke påvist andre forhold verken i planslipet eller i tynnslipet som indikerer alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 30 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 7 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,3 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at det ikke pågår alkalireaksjoner i den ca 35 år gamle brua. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning ligger såvidt over grenseverdien for å betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter er såvidt høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkali-innholdet er betydelig høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

19 19 Bilde fra landkar der prøver ble boret ut (S74) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys

20 20 S77 Bru, landkar Byggeår: 1968 Feltregistrering Feltregistreringen er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet, er det vedlagt 21 foto tatt av ulike deler av brua. På grunn av at registreringen ble foretatt før det ble sendt ut detaljert beskrivelse for fotodokumentasjon, er det ikke tatt noen nærbilder der rissviddemåleren er synlig. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på søylen i akse 2 (denne er beskyttet mot regn). Midlere rissvidde er angitt å være ca 0,10 mm, mens maksimal rissvidde er angitt til 0,20 mm. Nettrissene er oppgitt å dekke hele søylearealet. Ut fra vedlagte foto minner rissene ikke om alkalireaksjoner, da det ikke er noen utfellinger i tilknytning til rissene. Det er ikke påvist nettriss på den forspente drageren eller på landkaret i akse 1. Det er påvist enkelte vertikale riss på brua, både på landkaret (der kjerne nr S77 II er boret ut) og på kantbjelken i akse 3 (på den nyere delen av brua). Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra landkaret i akse 1 eksponert mot sol, men beskyttet mot regn. Ved visuell kontroll ble det ikke funnet riss i to av kjernene, mens rissvidden i kjerneoverflaten var 0,15 mm for kjernen merket S77 II. Kjernen var også delt på langs, sannsynligvis pga. et vertikalt riss i landkaret (jfr vedlate foto). I planslipet ble det påvist et riss i kjerneoverflaten med rissvidde 0,075 mm, men risset gikk ikke inn i betongen. Verken i planslipet eller i tynnslipet ble det påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 32 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 41 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,4 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at det ikke pågår alkalireaksjoner i det knapt 35 år gamle landkaret på brua. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkali-innholdet er høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong). Det er ikke foretatt prøveuttak og laboratorieundersøkelser av betong fra søylen i akse 2, som i følge registreringsskjemaet har et relativt stort omfang av nettriss. Slike under-søkelser vil avdekke om alkalireaksjoner kan være en mulig årsak til de observerte rissene. Ut fra mottatte foto minner imidlertid ikke rissene om alkalireaksjoner, da det ikke er noen utfellinger i tilknytning til rissene. Andre mulige årsaker kan være svinn og/eller temperaturriss.

21 21 Bilde fra uttakssted for prøver (S77) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND Oppland Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS Akershus Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK Telemark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Alkalireaksjoner befaringsskjema for kartlegging av konstruksjoner side 1 av 3 Generelt Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Som ledd i forskningsprosjektet Optimal

Detaljer

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige

Detaljer

Alkalireaksjoner i betongdammer

Alkalireaksjoner i betongdammer Alkalireaksjoner i betongdammer Undersøkelse og tilstandsutvikling Bård Aslak Birkeland, Statkraft Energi AS VTFs vårmøte 23. mai 2007 Bakgrunn Prosjekt- og hovedoppgave ved NTNU Samarbeid med Statkraft,

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette?

Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette? Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette? Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene 2010, Trondheim 2010-10-14 Innhold Hva er alkalireaksjoner? Hvor i Norge finner vi det? Hvordan

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2001/2002

Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2001/2002 Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2001/2002 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på tunge kjøretøy vinteren 2001/2002 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein

Detaljer

NORCEM A.S FoU Avd. RAPPORT NR. GRADERING Åpen 9D4/03017 OPPDRAG

NORCEM A.S FoU Avd. RAPPORT NR. GRADERING Åpen 9D4/03017 OPPDRAG RAPPOR NR. OPPDRAG NORCEM A.S FoU Avd. 9D4/03017 UNDERSØKELSE AV SAMMENHENGEN MELLOM KARAKERISIKA FOR BEONG MED HENSYN IL FAREN FOR ALKALI REAKSJONER OG ENDENS IL RISSDANNELSER OPPDRAGSGIVER/ REKVIREN

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for stablesteinsmurer utenfor reg. byggegrense - GB 31/22 - Oftenesheia 16

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for stablesteinsmurer utenfor reg. byggegrense - GB 31/22 - Oftenesheia 16 Søgne kommune Arkiv: 31/22 Saksmappe: 2016/438-24040/2016 Saksbehandler: Jan Inghard Thorsen Dato: 08.06.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for stablesteinsmurer utenfor reg. byggegrense - GB 31/22

Detaljer

Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres

Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-10 Aktiviteter: TB1: Tilstandsutvikling nyere bruer TB2: Alkalireaksjoner i betong

Detaljer

BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG

BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG NB Publ.21 Bestandig betong med alkalireaktivt tilslag Høring april 2017 Forbehold om ansvar Denne publikasjonen fra Norsk Betongforening er utarbeidet av en

Detaljer

DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG

DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2015 LØRENSKOG

Detaljer

Sjøtroll Havbruk AS Miljøundersøkelser type B, Djupevika Mai 2017

Sjøtroll Havbruk AS Miljøundersøkelser type B, Djupevika Mai 2017 Sjøtroll Havbruk AS Miljøundersøkelser type B, Djupevika Mai 2017 Informasjon oppdragsgiver Tittel: B-undersøkelse på oppdrettslokalitet Djupevika Rapportnummer (s): 0878/17 Lokalitetsnavn: Djupevika Lokalitetsnummer:

Detaljer

E6 HÅGGÅ-SKJERDINGSTAD, BONDEALTERNATIVET TUNNELPÅHUGG, FORELØPIG VURDERING AV GJENOMFØRBARHET

E6 HÅGGÅ-SKJERDINGSTAD, BONDEALTERNATIVET TUNNELPÅHUGG, FORELØPIG VURDERING AV GJENOMFØRBARHET Side: 1 av 6 Til: Fra: Statens vegvesen Region midt v/ivar Berg Norconsult v/ingvar Tyssekvam Dato: 30. september 2010 (Foreløpig) E6 HÅGGÅ-SKJERDINGSTAD, BONDEALTERNATIVET TUNNELPÅHUGG, FORELØPIG VURDERING

Detaljer

R Johan Tillers vei Supplerende grunnundersøkelser

R Johan Tillers vei Supplerende grunnundersøkelser Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1650-2 Johan Tillers vei Supplerende grunnundersøkelser 7.12.2015 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Det skal bygges en ny tverrforbindelse fra Heimdalsvegen

Detaljer

Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak

Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak Vassdragsteknisk forum Region Midt Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak Hans Stemland SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk

Detaljer

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet

Detaljer

Tilleggsinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Tilleggsinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Tilleggsinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Arkivsak: 17/70 Møtedato/tid: 21.09.2017 Kl 16:00 Møtested: Rådhuset, møterom 241 Møtedeltakere: Jomar Aftret, leder Pål Sture Nilsen, nestleder Regine

Detaljer

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre.

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. VTF Nord Norge 3. september 2009 Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. 1 Agenda Litt om foredragsholder Litt om Repvåg Kraftlag Litt om Reguleringsanlegget Litt om Dam Ørretvatn Litt

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset SINTEF Byggforsk ola skjølsvold Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset Resultater fra prøving etter 21,5 års eksponering Prosjektrapport 29 2008

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,

Detaljer

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor

Detaljer

Fredrikstad bru Vedlikehold

Fredrikstad bru Vedlikehold Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Ferdigstilt 1957 Hovedspenn med fagverksbue i stål, spennvidde 196 meter Totallengde på 824 meter Viadukter av prefabrikerte kassedragere

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

ØVING 13. Oppgave 1 a) Løs oppgave 1a i Øving 2 gjengitt nedenfor ved å bruke kompleks representasjon.

ØVING 13. Oppgave 1 a) Løs oppgave 1a i Øving 2 gjengitt nedenfor ved å bruke kompleks representasjon. TFY4160 Bølgefysikk/FY1002 Generell Fysikk II 1 ØVING 13 Veiledning: 22.11 og 25.11 Innleveringsfrist: 26.11 Oppgave 1 a) Løs oppgave 1a i Øving 2 gjengitt nedenfor ved å bruke kompleks representasjon.

Detaljer

- Dokumentasjon, oppfølging og tiltak

- Dokumentasjon, oppfølging og tiltak Alkalireaksjoner i betongbruer - Dokumentasjon, oppfølging og tiltak Bård Pedersen & Eva Rodum Vegdirektoratet, Tunnel og betong 24.09.2015 Pedersen & Rodum Teknologidagene 23. september 2015 Kjemisk fysisk

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

Intern rapport nr. 2214

Intern rapport nr. 2214 Intern rapport nr. 2214 Selvkomprimerende betong E-134 Heggstad - Damåsen Sammendrag Rapporten beskriver et feltforsøk med selvkomprimerende betong utført av Statens vegvesen Buskerud. Støpeobjekt, betongresept,

Detaljer

Alkalireaksjoner i betong - felterfaringer

Alkalireaksjoner i betong - felterfaringer Alkalireaksjoner i betong - felterfaringer Redigert av Jan Lindgård SINTEF Bygg og miljø, Sement og betong Børge Johannes Wigum ERGO Engineering Geology Ltd. Mars 2003 2 PROSJEKTDELTAGERE Pukk- og grus

Detaljer

Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua

Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Rapport nr. 01 Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Forprosjekt konstruksjoner RAPPORT RAPPORT Detalj- og reguleringsplan for E6 Vindåsliene - Korporalsbru Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 125040001

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 2015 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O

Detaljer

ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL

ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL Norsk betong - og tilslagslaboratorium AS, Osloveien 18 B, 7018 Trondheim www.nbtl.no Norwegian Concrete and Aggregate Laboratory Ltd, Osloveien 18 B, 7018 Trondheim Norway ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL

Detaljer

REVIDERT RAMMETILLATELSE PÅ GRUNNLAG AV KLAGE Svar på klage på rammetillatelse etter forvaltningsloven 33 annet ledd

REVIDERT RAMMETILLATELSE PÅ GRUNNLAG AV KLAGE Svar på klage på rammetillatelse etter forvaltningsloven 33 annet ledd ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER JURIDISK SEKSJON Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Entreprenør1

Detaljer

Bergen kommune. BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland. Teknisk forprosjekt Geoteknikk. Dokument nr. TF-R-002-NO

Bergen kommune. BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland. Teknisk forprosjekt Geoteknikk. Dokument nr. TF-R-002-NO Bergen kommune BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Teknisk forprosjekt Dokument nr. TF-R-002-NO DESEMBER 2010 BYBANE I BERGEN PLANNIVÅ 2: FORPROSJEKT RÅDAL - FLESLAND Side 1 Prosjektnr: 5013439

Detaljer

Elgeseter bru Elgeseter bru

Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru er bygd fra 1949-51 og er en betongbru i 9 spenn Spenninndeling er 21.25 m+7x22.5 m +21.25 m=200 meter Bredde = 23.40 m fordelt på rekkverksrom, 2 opphøyde gangbaner

Detaljer

Konsekvensvurdering - sammenslåing av lokaliteter, utvidet MTB til totalt 3600 tonn og arealendring på lokalitet Skålsvika i Meløy kommune

Konsekvensvurdering - sammenslåing av lokaliteter, utvidet MTB til totalt 3600 tonn og arealendring på lokalitet Skålsvika i Meløy kommune Konsekvensvurdering - sammenslåing av lokaliteter, utvidet MTB til totalt 3600 tonn og arealendring på lokalitet Skålsvika i Meløy kommune Lovund 4.6.2013 Nova Sea AS søker om tillatelse til å slå sammen

Detaljer

I Jakten p Dypet vil det med ujevne mellomrom dukke opp ulike hendelseskort. De finnes tre typer av disse kortene:

I Jakten p Dypet vil det med ujevne mellomrom dukke opp ulike hendelseskort. De finnes tre typer av disse kortene: Spillinformasjon: Jakten p Dypet Jakten p Dypet er et simulasjonsspill som tar utgangspunkt i hvordan det er drive et selskap innen petroleumsbransjen. Spillet gir en forenklet, men likevel realistisk

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap /17

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap /17 Lierne kommune Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 17/3736 Saksbehandler: Andreas Gomo Leistad Dato: 23.10.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap 17.10.2017 84/17 Vedlagte dokumenter:

Detaljer

Rapport_. Sambandet Vest. Siv.ing Helge Hopen AS/Sambandet Vest AS. Tilleggsutredning alternative brokryssinger OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport_. Sambandet Vest. Siv.ing Helge Hopen AS/Sambandet Vest AS. Tilleggsutredning alternative brokryssinger OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport_ Sambandet Vest OPPDRAGSGIVER Siv.ing Helge Hopen AS/Sambandet Vest AS EMNE DATO:. JULI 2016 DOKUMENTKODE: 614973 RAP SAMF 03 Bilde: Illustrasjon av mulig bro over Bognøystraumen. Med mindre annet

Detaljer

Konstruksjonsprinsipper

Konstruksjonsprinsipper Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende

Detaljer

Utfordringer med hygienisering av avløpsslam Rekontaminering eller gjenvekst

Utfordringer med hygienisering av avløpsslam Rekontaminering eller gjenvekst Utfordringer med hygienisering av avløpsslam Rekontaminering eller gjenvekst Norsk Vann Fagtreff slam Gardermoen, 25. oktober 2017 Bjarne Paulsrud, COWI 1 Innhold ØBakgrunn ØValiderte ("godkjente") hygieniseringsmetoder

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/13 Finansieringsmodellen endring psykisk helsevern Saksbehandler Kjell Solstad Ansvarlig direktør Anne-Marie Barane Saksmappe 2012/560 Dato for styremøte 14.05.14 Forslag

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 16/663-6 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 16/663-6 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 16/663-6 Klageadgang: Nei NORGESKJELL AS - NY LOKALITET I SKOGVIKA FOR PRODUKSJON AV BLÅSKJELL Administrasjonssjefens

Detaljer

Arbeid med tiltak for budsjettbalanse Klinikk Psykisk helsevern og rus - Oppfølging av sak 90/2015

Arbeid med tiltak for budsjettbalanse Klinikk Psykisk helsevern og rus - Oppfølging av sak 90/2015 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/533 Inger Lise Balandin 78 46 58 61 Alta, 18.04.16 Saksnummer 45/2016 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef, Klinikk psykisk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Klemetsrud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Klemetsrud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Klemetsrud skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del II Vedlikeholdsmudring av Færøyfluene

Konkurransegrunnlag Del II Vedlikeholdsmudring av Færøyfluene Havne- og farvannsavdelingen Konkurransegrunnlag Del II Vedlikeholdsmudring av Færøyfluene 2 Innhold 1. Innbydelse... 3 2. Kontraktsbestemmelser... 4 2.1 Norsk standard... 4 2.2 Forsikring... 4 3. Alminnelige

Detaljer

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Om rapporten Norconsult har gjennomført en undersøkelse av miljøbetingelser i Helltunnelen, Ekebergtunnelen

Detaljer

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner.

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Viggo Jensen, dr techn. Norsk betong og tilslagslaboratorium AS Gerhard Kurszus, Vassdragsteknisk ansvarlig, Tyssefaldene / Statkraft

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Svarprosent: 90%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Svarprosent: 90% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 017 Svarprosent: 90% LL Foto: Klosteret barnehage OM RAPPORTEN 01 OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 07. februar til 7. februar

Detaljer

Alta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012

Alta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012 Alta kommune Inspeksjon bruer 212. Tidsrom: 1-1-212 til 3-8-212 Inspeksjoner 212 er utført i henhold til Statens vegvesen "Inspeksjonshåndbok for bruer", håndbok 136 og i samsvar med de retningslinjer

Detaljer

NYDALSBRUA SLUPPEN, TRONDHEIM. YNGVE OLAV AARTUN PLAN arkitekter

NYDALSBRUA SLUPPEN, TRONDHEIM. YNGVE OLAV AARTUN PLAN arkitekter NYDALSBRUA SLUPPEN, TRONDHEIM YNGVE OLAV AARTUN PLAN arkitekter E6 Sluppen bru Dovrebanen Nidelva Gamle Osloveg SETT MOT SØR SETT MOT NORD GEOMETRI OG PREMISSER GOD HELHET -TEKNIKK, KOSTNADER, DESIGN,

Detaljer

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT HVA BETYR NY FORSKRIFT I PRAKSIS? FORSETH TORE MATTILSYNET MIDT AVDELING GAULDAL GARDERMOEN 24.10.2017 LEDETRÅDER HVORFOR NY FORSKRIFT?

Detaljer

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R S OLHEIM, H OLUM GNR.99/39 M ANDAL KOMMUNE

Detaljer

FUGEMØRTEL TIL VINTERBRUK

FUGEMØRTEL TIL VINTERBRUK FUGEMØRTEL TIL VINTERBRUK 06.11.13 Foto: B. Kristiansen TROND SOLBØ PRODUCT MANAGER CONCRETE ADMIXTURES SIKA NORGE AS NOVEMBER 12, 2013 Presentasjonen tar for seg: Bruk av frysepunktnedsettende TSS, virkemåte

Detaljer

RAPPORT ØKONOMISK RÅDGIVNING I RAPPORTERINGSPERIODE: STATUS SAKER: NYE SAKER PERIODEN: AVSLUTTEDE SAKER:

RAPPORT ØKONOMISK RÅDGIVNING I RAPPORTERINGSPERIODE: STATUS SAKER: NYE SAKER PERIODEN: AVSLUTTEDE SAKER: KOMMUNE Saker overført fra forrige periode Nye saker inn i perioden Saker avsluttet i perioden Saker v/rapporteringsslutt (overføres til neste periode) NAV/sosialtjenesten Selv Helsetjenesten (spesialisthelsetjeneste/fastlege)

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato: Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru Utgave: 1 Dato: 2014-05-26 Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Reguleringsplan

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/11

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/11 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 7/11 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Ryensvingen 1, 3. etg. Møtetid: tirsdag 06. desember 2011 kl. 17.30 Sekretariat: 906 86 434

Detaljer

BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper

BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper - Krav til teknisk dokumentasjon Bård Pedersen Vegdirektoratet, Vegavdelingen Tunnel- og betongseksjonen Betongtilslag Disposisjon Krav i NS-EN 206 og

Detaljer

Grunnleggende notasjon ℕ = 1, 2, 3, 4, 5, 6, ℤ =, 3, 2, 1, 0, 1, 2, 3,

Grunnleggende notasjon ℕ = 1, 2, 3, 4, 5, 6, ℤ =, 3, 2, 1, 0, 1, 2, 3, Grunnleggende notasjon ℕ,, 3, 4, 5, 6, ℤ, 3,,, 0,,, 3, ℝ 𝑎𝑙𝑙𝑒 𝑟𝑒𝑒𝑙𝑒 𝑡𝑎𝑙𝑙 ℚ 𝑎𝑙𝑙𝑒 𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛𝑎𝑙𝑒 𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑎 𝑎, ℤ, 0 Induksjonsprinsippet Anta at for hver 𝑛 ℕ har vi gitt et utsagn 𝑃. Anta videre at vi vet at følgende

Detaljer

Maksimal stablehøyde er 10 mm. Flerbruksmateren kan ta omtrent: Flerbruksmateren tar utskriftsmateriale innenfor disse målene:

Maksimal stablehøyde er 10 mm. Flerbruksmateren kan ta omtrent: Flerbruksmateren tar utskriftsmateriale innenfor disse målene: Flerbruksmateren kan ta flere størrelser og typer papir, som transparenter, postkort, notatkort og kovolutter. Den er nyttig ved utskrift av enkeltsider på brevpapir, farget papir eller annet spesialpapir.

Detaljer

NOTAT Side 1. Alt 1.1: Elstad

NOTAT Side 1. Alt 1.1: Elstad NOTAT Side 1 K010 Alt 1.1: Elstad Kulvert med antatt lysåpning 6.0x4.9m Antatt kulvertlengde 20m, dette gir et areal på 120m 2 Beliggenhet pnr. 50-250 må avklares i forbindelse med uforming av lokalvegsystemet

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Verrabotn oktober 2015

Innbyggerundersøkelse Verrabotn oktober 2015 Innbyggerundersøkelse Verrabotn oktober I forbindelse med kommunereformarbeidet og søknad fra innbyggere i Verrabotn om grensejustering, har Verran kommune i samarbeid med blant annet Fylkesmannen i Nord-

Detaljer

Innledning. Beskrivelse av tiltaket

Innledning. Beskrivelse av tiltaket Innledning Trondheim er i ferd med å få en stamvegring som skal avlaste Midtbyen. Den gjenstående delen av stamvegringen som mangler planavklaring, er Osloveien fra Sluppen til Stavne inkludert ny Sluppen

Detaljer

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement Samspill

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement Samspill SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement Samspill Notat, dato 22.03.2017, revidert 25.04.17 Sjekkliste for avklaring om kvikkleireskred Jf. veileder 7/2014 4.3 reguleringsplaner og 10 punkter

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark

ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Deres ref Vår ref Arkivnr 2009/229 Dato 19.08.09 Kvoter for lisensfelling på jerv 2009/2010 På møte i rovviltnemnda for region 8 den 18.08.09 i sak 25/09 ble

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.74/1,2,6 &9

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.74/1,2,6 &9 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER INDRE EIKELAND GNR.74/1,2,6 &9 LYNGDAL KOMMUNE Deler av planområdet

Detaljer

GRAVMINNER. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Administrasjon av gravplass, NFG. Molde, oktober 2017

GRAVMINNER. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Administrasjon av gravplass, NFG. Molde, oktober 2017 GRAVMINNER Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFG Molde, 25.- 28. oktober 2017 HVEM KAN SETTE OPP GRAVMINNE? Festeren har rett til å forsyne graven med gravminne Ansvarlig for fri grav har tilsvarende rett

Detaljer

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen Optimal design for redusert materialforbruk og klimagassutslipp Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

Detaljer

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Tjeldsundbrua i Nordland: Terje Kanstad, Professor, NTNU PhD-prosjekt: Simen Kongshaug, PhD-kandidat, HiOA/NTNU 1 Teknologidagene SVV, Trondheim

Detaljer

Oppdragsgiver: Kystverket Moholmen Fyr Tilstands- og tiltaksvurdering, galleri Dato:

Oppdragsgiver: Kystverket Moholmen Fyr Tilstands- og tiltaksvurdering, galleri Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 602749-01 Moholmen Fyr Tilstands- og tiltaksvurdering, galleri Dato: 18.06.2015 Skrevet av: Kenneth O. Westeng Kvalitetskontroll: Stein Rydningen MOHOLMEN FYR INNHOLD Innledning...

Detaljer

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn N o t a t Oppdrag: Kortreist betong på Svalbard Dato: Desember 2016 Emne: Laboratorietesting av grovt tilslag og betong Oppdr.nr.: 712372 Utarbeidet av: Halvor Winsnes Kontrollert av: Petter Skattum Sign.:

Detaljer

Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014

Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014 Foto 20061137_005:

Detaljer

Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr

Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 5 Radioaktivitet i utmarksbeitende

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Barnehagerapport Antall besvarelser: 7 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 7% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst LOKALITET STORE KVALFJORD MIDLERTIDIG FORBUD MOT TILTAK.

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst LOKALITET STORE KVALFJORD MIDLERTIDIG FORBUD MOT TILTAK. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/5944-9 Arkiv: U40 Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst Sakstittel: LOKALITET 10281 STORE KVALFJORD MIDLERTIDIG FORBUD MOT TILTAK. Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens

Detaljer

APSIS RAPPORT 2016 FORLATTE HANDLEVOGNER POTENSIALE FOR NETTHANDEL I SKANDINAVIA

APSIS RAPPORT 2016 FORLATTE HANDLEVOGNER POTENSIALE FOR NETTHANDEL I SKANDINAVIA APSIS RAPPORT 2016 FORLATTE HANDLEVOGNER POTENSIALE FOR NETTHANDEL I SKANDINAVIA E-post er best når det gjelder å vinne tilbake og konvertere handlevogner på nett / SKANDINAVISK E-HANDELSRAPPORT 2016 Ettersom

Detaljer

Oppgave 1A.8: En forenklet kode for stjernedannelse

Oppgave 1A.8: En forenklet kode for stjernedannelse Oppgave 1A.8: En forenklet kode for stjernedannelse L. Skywalker Institute of Theoretical Astrophysics, University of Oslo, P.O. Box 1029 Blindern, 0315 Oslo, Galactic Empire luke@astro.uio.galemp Sammendrag

Detaljer

Lasermåling - Homogenitet. Lasermåling - Homogenitet. Erik Espe, Erik Espe,

Lasermåling - Homogenitet. Lasermåling - Homogenitet. Erik Espe, Erik Espe, Lasermåling - Homogenitet 07.10.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Lasermåling - Homogenitet 07.10.2014 Erik Espe, erik@viatech.no 1 Lasermåling - Homogenitet 07.10.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Feltforsøk

Detaljer

Løsningsforslag: MAT 1110 Obligatorisk oppgave 2, V-12

Løsningsforslag: MAT 1110 Obligatorisk oppgave 2, V-12 Løsningsforslag: MAT 0 Obligatorisk oppgave, V- Oppgave a Siden f har en annenderivert, må både funksjonen selv og dens deriverte være kontinuerlige, og det sikrer at vi i regningene nedenfor har 0 0 -uttrykk:

Detaljer

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,

Detaljer

Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ark / Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Nina Skjegstad

Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ark / Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Nina Skjegstad FYLKESMANNEN I TROMS Miljøvernavdelingen Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ark. 460 04.01.2005 2004/1944-4 Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Nina Skjegstad 77642215 Norsk Protein AS Stormoen

Detaljer

Uheldige arbeidsstillinger

Uheldige arbeidsstillinger Uheldige arbeidsstillinger Arbeid som binder arbeidstakeren til én bestemt arbeidsstilling eller bevegelse over tid, utsetter kroppen for belastning som kan føre til helseplager og -skader. Vanlige helseplager

Detaljer

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER Saksframlegg Ark.: 143 C20 Lnr.: 8502/14 Arkivsaksnr.: 10/304-55 Saksbehandler: Nisveta Tiro KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2011-2014 PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER 2015-2018

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2018 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2018 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2018 og RNB 2017 -Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bø hotell 12.05.17 Disposisjon Status 2016 korrigerte frie inntekter

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING Innlandet politidistrikt

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING Innlandet politidistrikt ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2017 Innlandet politidistrikt Innholdsfortegnelse: 1. Figur 1.1: Antall anmeldelser i Innlandet politidistrikt 2. Figur 1.2: Antall anmeldelser i Innlandet

Detaljer

Handelshøyskolen BI. Ledelseskommentar 2016 Foreløpig økonomirapportering

Handelshøyskolen BI. Ledelseskommentar 2016 Foreløpig økonomirapportering Handelshøyskolen BI Ledelseskommentar 2016 Foreløpig økonomirapportering Oslo 14. Februar 2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 1.1. Om Handelshøyskolen BI... 3 2. Foreløpig regnskapsrapportering

Detaljer

Tegnings- og fordelingsliste

Tegnings- og fordelingsliste Tegnings- og fordelingsliste Stokkamyrveien 3, Inngang Vest 433 Sandnes Tlf 5 22 46 00 multiconsult.no Oppdragsgiver: Statens vegvesen Prosjekt: Forsendelsenr: Bruvedlikehold Nord Rogaland MC-0 Dato: 06.02.205

Detaljer