UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO

Transkript

1 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO Oslo Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement Alkalier Sand Stein Tot. alder Rissvidde Dybde stein ut i pasta Dok. av ekspansj. % mm % kg/m3 kg/m3 % % % rb. (år) (mm) (mm) pasta (%) (x100) reaktivitet kulvert Vegg/tak Ingen 0 S IR kulvert Vinge S IR bru V 30 0,1 S r bru Bue <5? 0.1 S kulvert Kantbjelke <5? <0,1 S ? ( r ) bru L <5? 0.05 S IR bru L Ingen? 0 S IR bru L Ingen 0 S IR bru L? Ingen? 0 S77? IR st.mur St.mur Ingen 0 S IR st.mur St.mur 100 1? S r

2 2 S65 Kulvert, vegg Byggeår: 1978 Feltregistrering Feltregistreringen er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoUprosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet, er det vedlagt 8 foto tatt av ulike deler av kulverten. På grunn av at registreringen ble foretatt før det ble sendt ut detaljert beskrivelse for fotodokumentasjon, er det ikke tatt noen nærbilder der rissviddemåleren er synlig. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på kulvertens vegger og tak. Det er dog påvist 3 vertikale riss med rissvidde ca 0,30 mm og c/c ca 2-3 mm. Disse er av Bo Carlin antatt å skyldes svinnriss. Det er ikke angitt registreringer for kulvertens vinger, men ut fra vedlagte foto ser det ikke ut til å være nettriss her heller. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det er lokale områder med mindre omfang av nettriss. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra den ene veggen i kulverten. Der prøvene ble boret ut antas veggen å være beskyttet mot regn, men dette er noe usikkert. Ved visuell kontroll av kjernene ble det ikke påvist noen riss. I planslipet ble det imidlertid påvist et riss i kjerneoverflaten med rissvidde 0,05 mm, og risset gikk 38 mm inn i betongen. Verken i planslipet eller i tynnslipet ble det påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 31 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 35 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,6 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at det ikke pågår alkalireaksjoner i den vel 20 år gamle kulverten. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter er høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkali-innholdet er betydelig høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

3 3 Bilde av uttakssted for prøver (S 65) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys

4 4 S67 Kulvert, vinge Byggeår 1967 Feltregistrering Feltregistreringen er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet, er det vedlagt 10 foto tatt av ulike deler av kulverten. På grunn av at registreringen ble foretatt før det ble sendt ut detaljert beskrivelse for fotodokumentasjon, er det ikke tatt noen nærbilder der rissviddemåleren er synlig. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på kulvertens vegger og tak. Det er dog påvist mange skråriss med rissvidde ca 0,20 mm. På kulvertens vinge lengst mot nord (det er kun vinger i nordre del av kulverten, ikke i søndre del), i et område som er utsatt for både regn og solpåkjenning, er det påvist stort omfang av krakeleringsriss/nettriss. Midlere riss-vidde er ca 0,20 mm, mens maksimal rissvidde er oppgitt til ca 0,30 mm. I følge registrerings-skjemaet dekker nettrissene ca 80 % av vingen. Ut fra vedlagte foto er det gulbrune utfellinger i tilknytning til flere av rissene. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra kulvertens vinge lengst mot nord, i et område som er utsatt for både regn og solpåkjenning. Ved visuell kontroll av kjernene ble det påvist rissvidder i kjerneoverflatene i området 0,075-0,10 mm, og rissene gikk henholdsvis 10 og 40 mm inn i betongen for to av kjernene. For den siste kjernen gikk ikke rissene inn i betongen. I planslipet ble det målt rissvidde 0,075 mm i overflaten, og risset kunne følges 76 mm inn i betongen. Verken i planslipet eller i tynnslipet ble det imidlertid påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner. I tynnslipet ble det påvist en betydelig andel ettringitt, noe som kan tyde på relativ stor vannbelastning. Dette er også i overensstemmelse med det påviste høye vanninnholdet i indre del av kjernene (ca 94,5 % kapillær vannmetningsgrad). Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 24 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 0 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 3,9 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt (utfylt registreringsskjema og vedlagte foto) gir mistanke om pågående alkalireaksjoner i kulvertens vinge lengst mot nord. Laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer imidlertid at det ikke er alkalireaksjoner som har forårsaket nettrissene i den ca 35 år gamle kulvertvingen. Andre mulige årsaker kan bl.a. være svinn og/eller temperaturriss. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som ikke-reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter i sanda er høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, men steinen er ikke-reaktiv, slik at det totale innholdet av risikobergarter er litt lavere enn grenseverdien for blandet tilslag på 15 % risikobergarter. Alkali-innholdet er høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

5 5 Bilde av uttakssted for prøver (S 67) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys

6 6 S68 Bru, vange Byggeår 1974 Feltregistrering Feltregistreringen er stort sett utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet, er det vedlagt 39 foto tatt av ulike deler av brua. På grunn av at registreringen ble foretatt før det ble sendt ut detaljert beskrivelse for fotodokumentasjon, er det ikke tatt noen nærbilder der rissviddemåleren er synlig. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på de delene av buen som er beskyttet mot regn (angitt i skjemaet ved notasjonen BU ). Midt på buen mot sør, som er eksponert mot sol og regn, er det er dog påvist et lokalt område med nettriss. Maksimal rissvidde er her oppgitt å være ca 0,10 mm. På kulvertens vanger, som er eksponert for regn, er det påvist nettriss. Midlere rissvidde er oppgitt å være ca 0,10 mm, mens maksimal rissvidde er ca 0,30 mm. Det er angitt at nettrissene dekker ca 30 % av vangenes areal. Det er imidlertid vanskelig å se nettrissene på vangene ut fra de vedlagte fotoene, da de er tatt på noe avstand. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra opprisset område på vange, utsatt for regn (merket S68 I, II og III) og 3 kjerner fra uopprisset område under bue, beskyttet mot regnpåvirkning (merket S69 I, II og III). Ved visuell kontroll av kjernene fra vangen (merket S68) ble det påvist rissvidder i kjerneoverflatene i området 0,05-0,10 mm, og rissene gikk fra 9-18 mm inn i betongen. I planslipet ble målt rissvidde 0,20 mm i overflaten, og risset kunne følges 102 mm inn i betongen. Rissvidden avtok imidlertid innover i kjernen. I planslip ble det påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et relativt lite omfang (ca 10 % av steinene hadde riss ut i pasta, og det var litt riss i selve pastaen). I tynnslipet ble det påvist at sandstein hadde reagert. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 46 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 47 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,0 kg/m 3 betong. Ved visuell kontroll av kjernene fra buen (merket S69) ble ble det ikke påvist noen riss. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at observerte nettriss på vangen har sammenheng med påviste alkalireaksjoner, i et relativt lite omfang, på den ca 28 år gamle brua. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkaliinnholdet er betydelig høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

7 7 Bilder fra uttakssted for prøver (S 68) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys

8 8 S70 Bru, kantbjelke Byggeår: 1974 Feltregistrering Feltregistreringen er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. Det er imidlertid ikke angitt hvor stort areal de påviste nettrissene dekker. I tillegg til utfylling av registreringsskjema, er det vedlagt 8 foto tatt av ulike deler av brua. På grunn av at registreringen ble foretatt før det ble sendt ut detaljert beskrivelse for fotodokumentasjon, er det ikke tatt noen nærbilder der rissviddemåleren er synlig. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på skråstavene som er beskyttet mot regn (angitt i skjemaet ved notasjonen BU ). Det er dog påvist noen vertikale og ett horisontalt riss på skråstavene (rissvidde fra 0,1-0,3 mm). På den undersøkte kantbjelken (mot øst) som er eksponert for regn, er det påvist litt nettriss. Både midlere og maksimale rissvidde er oppgitt å være < 0,10 mm, men arealet som nettrissene dekker er usikkert. Dette er heller ikke mulig å anslå arealet ut fra vedlagte foto. Rissomfanget ser imidlertid ut til å være meget lite. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra kantbjelken mot øst, i et område som er utsatt for både regn og solpåkjenning. Verken ved visuell kontroll av kjernene eller i planslipet ble det påvist noen riss i kjerneoverflatene. Ut fra rissbildet i planslipet var det lite som tydet på skadelige alkalireaksjoner. Ved en nærmere undersøkelse av planslipet ble det imidlertid påvist forhold som kan indikere alkalireaksjoner i et begynnende stadium (ca 7 % av steinene hadde riss ut i pasta). På grunn av et meget høyt luftinnhold i betongen var det i planslipet ikke mulig å vurdere rissomfanget i pastaen. Ingen riss var imidlertid fremtredende. I tynnslipet ble det påvist at metamergel hadde reagert i et lite omfang. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 41 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 3 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,2 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at det ikke er skadelige alkalireaksjoner i den ca 28 år gamle brua. Det er dog påvist forhold som kan indikere alkalireaksjoner i et begynnende stadium i kantbjelken mot øst. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter i sanda er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, men steinen er ikke-reaktiv, slik at det totale innholdet av risikobergarter blir ca 10 % høyere enn grenseverdien for blandet tilslag på 15 % risikobergarter. Alkali-innholdet er betydelig høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

9 9 Bilder fra uttakssted for prøver (S 70) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys

10 10 S71 Bru, landkar Byggeår 1976 Feltregistrering Feltregistreringen er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet, er det vedlagt 15 foto tatt av ulike deler av brua. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på drageren (som for denne brua utgjør selve bruplata). Det er ikke angitt registreringer for andre konstruksjonsdeler, men det er ikke tegn til nettriss på noen av de vedlagte fotoene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det er lokale områder med mindre omfang av nettriss. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra landkar eksponert mot sol og regn. Ved visuell kontroll av kjernene ble det målt rissvidder i kjerneoverflaten på 0,05 mm for alle kjernene, men rissene gikk ikke inn i betongen. Også i planslipet ble det målt rissvidde 0,05 mm i overflaten, men her kunne risset følges 76 mm inn i betongen. Verken i planslipet eller i tynnslipet ble det påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 27 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 1 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,4 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at det ikke pågår alkalireaksjoner i den ca 25 år gamle brua. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning såvidt skal betraktes som ikke-reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter i sanda er høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, men steinen er ikke-reaktiv, slik at det totale innholdet av risikobergarter er litt lavere enn grenseverdien for blandet tilslag på 15 % risikobergarter. Alkaliinnholdet er høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

11 11 Bilder fra uttakssted for prøver (S71) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys

12 12 S72 Støttemur, uopprisset område S75 Støttemur, opprisset område Byggeår: 1964 Feltregistrering Bare deler av støttemuren undersøkt av SINTEF. Denne delen er lokalisert helt ned mot Ring 3 i den vestlige delen av muren. Deler av muren er uten krakeleringsriss/nettriss i overflaten, mens andre deler av muren (annen støpeseksjon) har omfattende krakeleringsriss (dekker ca 100 % av overflatearealet av den aktuelle støpeseksjonen - jfr registreringsskjema. Rissviddene varierte her fra ca 0,15-0,7 mm, mens Per Hagelia har funnet maksimal rissvidde i området tilsvarende ca 1,0 mm. Laboratorieresultater Det ble tatt ut borkjerner både fra både uopprisset og opprisset del av støttemuren (hvor ytre del, ca 50 mm?, var skåret vekk for de kjernedelene som SINTEF mottok). For den rissfrie delen av støttemuren (merket S72) ble det verken ved visuell kontroll av kjernene eller i planslipet påvist noen riss i kjerneoverflatene. Det ble heller ikke påvist andre forhold verken i planslipet eller i tynnslipet som indikerer alkalireaksjoner (men SINTEF har kun undersøkt en kjerne Per Hagelia har utført mer omfattende analyser). Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 16 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 6 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold << 3,0 kg/m 3 betong. For den opprissede delen av støttemuren ble det ved Per Hagelia s visuelle kontroll av kjernene påvist riss i kjerneoverflaten, og rissene gikk ca mm innover i betongen. I planslip ble det påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et moderat/stort omfang (ca 20 % av steinene hadde riss ut i pasta, og det var mye riss i selve pastaen). I tynnslipet ble det påvist at flere bergarter hadde reagert. I planslipet ble det også påvist flere overflateparallelle riss i en dybde av henholdsvis ca 25, 40 og 50 mm fra den mottatte kjernens overflate. Dette kan indikere at betongen også kan være utsatt for fryse/tine-skader. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 23 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 24 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 3,4 kg/m 3 betong.

13 13 Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at observerte nettriss på deler av den ca 38 år gamle støttemuren har sammenheng med påviste alkalireaksjoner. Det er også forhold som indikerer at fryse/tine-prosesser også har bidratt til det rissomfanget som muren utviser i dag. SINTEF har ikke påvist alkalireaksjoner i den uopprissede delen av støttemuren. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning i den opprissede delen av støttemuren skal betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (NB21) (innholdet av risikobergarter er litt høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkali-innholdet er litt høyere enn den kritiske grense-verdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong). Benyttet betongsammensetning i den uopprissede delen av støttemuren skal derimot betraktes som ikke reaktiv i henhold til NB21 (innholdet av risikobergarter er lavere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkaliinnholdet er lavt).

14 Bilde fra uttakssted for prøver, S72 til venstre og S75 til høyre 14

15 15 Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (S72) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (S75)

16 16 S73 Bru, landkar Byggeår: 1973 Feltregistrering Feltregistreringen er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet er det vedlagt 3 foto, derav 2 av søyler. På grunn av at registreringen ble foretatt før det ble sendt ut detaljert beskrivelse for fotodokumentasjon, er det ikke tatt noen nærbilder der rissviddemåleren er synlig. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på søyler, med rissvidde <0,10 mm. Det er ikke angitt hvor stort areal som er dekket av nettriss, men på skjemaet er det kommentert at nettrissene er i sementpasta, i tillegg til at det står søyle 1, 2 og 3. Ut fra vedlagte foto ser rissomfanget på søylene ut til å være lite, og rissene minner mer om svinnriss enn mulige alkalireaksjoner (det er et finmasket rissmønster uten særlige utfellinger i rissene). Det er ikke angitt registreringer av nettriss for andre konstruksjonsdeler, noe som antas å skyldes at det ikke er funnet nettriss på disse (dvs bjelker og landkar). Pr telefon ble det også bekreftet av Bo Carlin at det ikke ble funnet nettriss på landkarene der prøvene er boret ut fra. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra landkar eksponert mot sol og regn. Det ble ikke påvist riss i noen av kjerneoverflatene. I planslipet ble det imidlertid målt rissvidde 0,075 mm i overflata, og risset kunne følges 6 mm inn i betongen. Verken i planslipet eller i tynnslipet ble det påvist forhold som indikerer alkali-reaksjoner. I tynnslipet ble det påvist en betydelig andel ettringitt, noe som kan tyde på relativ stor vannbelastning. Dette er også i overensstemmelse med det påviste høye vanninnholdet i indre del av kjernene (ca 93 % kapillær vannmetningsgrad). Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 39 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 0 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,1 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at det ikke pågår alkalireaksjoner i den knapt 30 år gamle brua. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning såvidt skal betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter i sanda er høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, steinen er ikke-reaktiv, men det totale innholdet av risikobergarter er litt høyere enn grenseverdien for blandet tilslag på 15 % risikobergarter. Alkali-innholdet er høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

17 Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (S73) 17

18 18 S74 Bru, landkar Byggeår: 1966 Feltregistrering Feltregistreringen er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoUprosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet, er det vedlagt 5 foto tatt av ulike deler av brua. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på brua, verken på landkar, søyle eller drager. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra det ene landkaret eksponert mot sol og regn. Verken ved visuell kontroll av kjernene eller i planslipet ble det påvist noen riss i kjerneoverflatene. Det ble heller ikke påvist andre forhold verken i planslipet eller i tynnslipet som indikerer alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 30 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 7 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,3 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at det ikke pågår alkalireaksjoner i den ca 35 år gamle brua. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning ligger såvidt over grenseverdien for å betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter er såvidt høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkali-innholdet er betydelig høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

19 19 Bilde fra landkar der prøver ble boret ut (S74) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys

20 20 S77 Bru, landkar Byggeår: 1968 Feltregistrering Feltregistreringen er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I tillegg til utfylling av registreringsskjemaet, er det vedlagt 21 foto tatt av ulike deler av brua. På grunn av at registreringen ble foretatt før det ble sendt ut detaljert beskrivelse for fotodokumentasjon, er det ikke tatt noen nærbilder der rissviddemåleren er synlig. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på søylen i akse 2 (denne er beskyttet mot regn). Midlere rissvidde er angitt å være ca 0,10 mm, mens maksimal rissvidde er angitt til 0,20 mm. Nettrissene er oppgitt å dekke hele søylearealet. Ut fra vedlagte foto minner rissene ikke om alkalireaksjoner, da det ikke er noen utfellinger i tilknytning til rissene. Det er ikke påvist nettriss på den forspente drageren eller på landkaret i akse 1. Det er påvist enkelte vertikale riss på brua, både på landkaret (der kjerne nr S77 II er boret ut) og på kantbjelken i akse 3 (på den nyere delen av brua). Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra landkaret i akse 1 eksponert mot sol, men beskyttet mot regn. Ved visuell kontroll ble det ikke funnet riss i to av kjernene, mens rissvidden i kjerneoverflaten var 0,15 mm for kjernen merket S77 II. Kjernen var også delt på langs, sannsynligvis pga. et vertikalt riss i landkaret (jfr vedlate foto). I planslipet ble det påvist et riss i kjerneoverflaten med rissvidde 0,075 mm, men risset gikk ikke inn i betongen. Verken i planslipet eller i tynnslipet ble det påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 32 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 41 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,4 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at det ikke pågår alkalireaksjoner i det knapt 35 år gamle landkaret på brua. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innholdet av risikobergarter er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkali-innholdet er høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong). Det er ikke foretatt prøveuttak og laboratorieundersøkelser av betong fra søylen i akse 2, som i følge registreringsskjemaet har et relativt stort omfang av nettriss. Slike under-søkelser vil avdekke om alkalireaksjoner kan være en mulig årsak til de observerte rissene. Ut fra mottatte foto minner imidlertid ikke rissene om alkalireaksjoner, da det ikke er noen utfellinger i tilknytning til rissene. Andre mulige årsaker kan være svinn og/eller temperaturriss.

21 21 Bilde fra uttakssted for prøver (S77) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys