Årsplan for Oddenskogen Barnehage Det bobler av liv

Transkript

1 Årsplan for Oddenskogen Barnehage Det bobler av liv 1

2 Innholdsfortegnelse: 1. Det er stort å være liten i Oddenskogen barnehage! Oddenskogens plattform Visjon Verdier Satsingsområdene:... 5 Hvorfor disse satsingsområdene? Sosial kompetanse/relasjoner Hjerteprogrammet Konfliktløsning Lek Språk og språkmiljø Språktreet: Følelser De yngste barna i barnehagen. (Micro) Fagområdene i progresjonsplan Progresjonsplan Danning Barnas medvirkning Likestilling og likeverd Utegruppe Maxi Overgang barnehage/skole Aktiviteter for maxibarna det siste året i barnehagen: Årshjul for Maxigruppen Hvordan ser året ut? Dokumentasjon og vurdering Etikk i dokumentasjons arbeid Vurdering av barnehageåret 2013/ Foreldremedvirkning Personalarbeid og opplæring Kompetanseplan Styre og stell i Oddenskogen Eierstyret Samarbeidsutvalget Personalet i Oddenskogen barnehage Hvordan nå oss?

3 1.Det er stort å være liten i Oddenskogen barnehage! Velkommen som leser av Oddenskogen barnehage sin årsplan. Dette dokumentet gir en oversikt over og en innsikt i hvem Oddenskogen barnehage er, hva vi står for og hvilken pedagogisk forankring vi jobber etter. Barnehageloven og rammeplan for barnehagene har satt føringer og gitt oss konsekvenser for vår virksomhet. Barnehageloven 1 formål 1. ledd sier dette «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Sammen med foreldregruppen ser vi på personalet som barnehagens viktigste ressurs. Vi har totalt en stabil personalgruppe, men i år har vi 6 nye medarbeidere. To nye ledere, Ole på utegruppen og tre assistenter. Da vi er heldige å ha egen faglig veileder, bruker vi mye tid på veiledning og kompetanseheving hos personalet. Vi har faglig fokus, og vi lærer, reflekterer, diskuterer og implementerer, -hver dag. Våre satsingsområder; sosial kompetanse, lek, språk og følelser bruker vi mye tid på. Under Sosial kompetanse, vil vi i år sette spesielt mye fokus på tema RELASJONER. Personalet vil bli godt skolerte i emnet, og viktige spørsmål vil bli diskutert. Det fysiske miljøet i Oddenskogen har i løpet av de siste årene blitt utbedret og endret, både inne og ute. Vi har bygget på, malt huset, og alle avdelingene har fått nye farger og nye kjøkken. Veldig mye av dette er utført på dugnad av foreldrene. TUSEN TAKK for super innsats. Utelekeplassen vår har igjen også fått et løft. Nye husker og et flott nytt klatrestativ med deilig underlag. Det er utfordrende for mange av barna, men godt å ha noe å strekke seg etter. Å ha det estetisk fint rundt oss, gjør noe med oss alle Barnehagen vår har også i år et utvidet samarbeide med Høgskolen i Oslo og Akershus. Bærum kommune er en av flere kommuner som er utpekt til å være en realfagskommune. I den forbindelse har Oddenskogen, som en av 14 barnehager, sagt ja til å delta i et realfagsnettverk, men eksterne ressurspersoner som veiledere. Målet er å være med å utvikle en lokal realfagstrategi. Å ha en link til våre utdanningsinstitusjoner gir oss inspirasjon og oppdatering på ny læring og viten. Det liker vi. Godt barnehageår med fortsatt godt samarbeid ønsker vi alle. Mvh Gunn Malmstrøm Daglig leder 3

4 2. Oddenskogens plattform 2.1 Visjon Det bobler av liv! Vi kan til enhver tid se, høre, føle og kjenne hvordan det bobler av liv i barnehagen, på alle områder, og på alle plan. Det skal ikke boble over, ei heller må det slutte å boble. Vi har fokus på å holde boblene vedlike. 2.2 Verdier Oddenskogen skal være en romslig barnehage, som skal søke vekst gjennom ansvarlighet og glede. I våre verdier legger vi vekt på følgende; Romslighet: o Se muligheter o Være imøtekommende Vekst: o Kunnskap o Reflekterer og stille spørsmål Ansvarlighet: o Ta initiativ o Være profesjonell Glede: o Anerkjenne hverandre o Humor Vi ønsker at vår visjon og våre verdier skal synliggjøres gjennom vårt daglige virke i barnehagen. Temaet tas jevnlig opp i barnehagens møtevirksomhet, på medarbeidersamtaler og ikke minst i daglige situasjoner. 4

5 3.Satsingsområdene: Dette året skal det boble i satsingsområdene: Sosial kompetanse/ relasjoner, lek, språk og følelser. Mål for sosial kompetanse / Relasjoner: Barna skal utvikle gode holdninger, tilegne seg ferdigheter og få kunnskap om seg selv og andre. Den voksne har ALLTID ansvar for relasjonen ifht barn. JEG-DU-VI. Barna skal utvikle gode sosiale ferdigheter gjennom tillit, respekt og anerkjennelse. Mål for lek: Barnehagen skal gi rom for variert lek inne og ute. Barna skal lære gode lekerutiner og utvikle god lekekompetanse. De voksne skal hjelpe barna å utvikle leken ved å utvide barnas leke temaer og gi tilbud om variert lekemateriell. Mål for språk: Barna skal få et varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og til å uttrykke egne tanker og følelser. Mål for følelser: Barna skal kjenne igjen og sette ord på egne og andres følelser. Barna skal få anledning til å uttrykke følelsene de har på en god måte. Hvorfor disse satsingsområdene? 3.1 Sosial kompetanse/ Relasjoner Å lære barna sosial kompetanse ligger i bunnen av alt vi gjør. Alle barn er født sosiale og ønsker å få respons og være sammen med andre mennesker. Først er det den sosiale leken på stellebordet med de voksne, turtaking og latter. Senere vil barna søke andre barn og skape felleskap ved å knytte vennskap. Å leke er det morsomste og viktigste barn gjør og det er gjennom lek barns læring foregår. De lærer sosiale ferdigheter, bruker språket og har det gøy! En av barnehagens viktigste oppgave er å hjelpe barna i og utvikle holdninger, tilegne seg ferdigheter og få kunnskap om seg selv og andre. Dette er grunnlaget for god samhandling og 5

6 utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om hvordan vi vokser og utvikler oss, hvordan vi har det inni oss, og hvordan vi er mot hverandre. Hver enkelt av oss har en plass i et felleskap som ingen andre kan ta. Det å respektere hverandres ulikheter er en av barnehagens verdigrunnlag. Sosial kompetanse læres hele tiden. Det er i samspill i hverdagen at barnas selvfølelse, sosiale kompetanse og empati utvikles. Samtidig skal barna skape sin egen identitet og finne ut av: Hvem er JEG? Hvem er DU? Og hva er min plass i fellesskapet - VI? (Fra hjerteprogrammets veileder) Barnas emosjonelle intelligens blir dannet før de fyller 7 år. Mye av denne tiden tilbringer de i barnehagen. Det er derfor viktig at personalet i barnehagen kan noe om dette. Skal vi få gode sosiale hele mennesker, er det viktig at hjerte og hjerne snakker samme språk. Den følelsen vi til enhver tid kjenner inn oss, heter noe, og forventes og møtes. Er jeg redd, har jeg behov for trøst. Blir jeg i stedet fortalt at det ikke er noe å være redd for, forsvinner ikke min redsel! Det forteller meg heller at min følelse er gal. Det oppleves frustrerende, og utryggheten i det hele blir lagret et sted i kroppen. Gir vi derimot riktig respons; Nå ser jeg at du er redd, så opplever vi alle en godhet av å ha blitt møtt! Vi slapper fortere av, slipper det store frustrasjonen, slipper å bli enda mere redd og frustrert, og vi skjønner et vi ikke er alene, men at trygge voksne tar vare på oss. BLIR SETT. For at voksne skal kunne se og møte barn på den ønskede måten, må de for det første vite, at det ALLTID er de voksne som har ansvar for relasjonen. De må også skaffe seg selv en oversikt og innsikt i hvilke egne følelser de kan tåle og ikke tåle. De følelsene du tåler hos deg selv, kan du også tåle hos andre. Dette får føringer for den jobben du gjør i barnehagen. Når vi jobber med sosial kompetanse og relasjoner ser vi også dette i forhold til å forebygge mobbing. Sosialt kompetente barn som har gode relasjoner til hverandre, mobber heller ikke hverandre. Vi voksne følger opp dette i hverdagen ved å være voksne som tar barna på alvor og jobber for å danne gode relasjoner mellom barna Hjerteprogrammet: I læring av sosiale ferdigheter, skal vi i tiden fremover ta utgangspunkt i et program som heter HJERTEPROGRAMMET. Her skal vi møte Mats og Mille i samtaler, lek og aktiviteter. Det gir personalet et strukturert og mangfoldig opplegg som vi kan høste rikt av i videreformidlingen til alle barna i Oddenskogen. Programmet er utviklet av Randi Sundby, Anne Nielsen og Marit Rasmussen. Hjerteprogrammet er delt inn i tre hjertelag og ni temaer: JEG: 1. Jeg er meg. 2. Mine følelser. 3. Mine hjerte skatter. DU: 1. Hjerte for andre. 2. En god venn 3. Samspill VI: 4. Respekt 5. Gøyale sprell 6. Hjerte for verden 6

7 I hvert månedsbrev til foreldrene,- liggende på web-siden, vil avdelingene skrive mer utfyllende om hvordan de jobber med dette på avdelingene Konfliktløsning Konfliktløsning er noe vi lærer barna, med et klart mål, at de etter hvert selv kan mekle og løse konflikter, uten innblanding fra voksne. Når barna lærer dette fører det til god mestringsfølelse og styrking av de sosiale ferdighetene i lek. PROBLEMLØSNINGSSTRATEGI: Den voksne går inn i konflikten som veileder. Den voksne skal IKKE løse konflikten for barna, men HJELPE dem til å finne løsninger selv (komme med forslag i starten). Klargjøring av problemet: Hva var det som skjedde? Hvordan skjedde det? Hvem var der? Her er det viktig ikke å bruke HVORFOR! Forslag til løsninger: La alle partene få snakke, en av gangen. Ikke la barna korrigere hverandre underveis. Alle skal bli hørt og få prate. Vurderer løsningsforslagene: Ta frem løsningsforslagene som er kommet frem, og se sammen på hvordan disse løsningene vil virke på dem som er i konflikten. Er de gjennomførbare, rettferdige? Valg av løsninger: Alle parter blir enige om en felles løsning. Alle må holde sin del av avtalen. Evaluering: De voksne må følge opp at leken fortsetter, og at avtalen overholdes Forenklet modell: Barnet får hjelp til å beskrive konflikten Hva skjedde? Barnet får hjelp til å sette ord på følelsene: -jeg ble så sint da - jeg ble så lei meg da -jeg likte ikke at.. Barnet får hjelp til å sette seg inn i motpartens situasjon: -hvordan hadde den andre det? Barnet får veiledning i hvordan de kan bli venner igjen. -gi og ta -inngå kompromisser Gi anerkjennelse når konflikten er løst! 7

8 Barnehagen er opptatt av å forbygge mobbing og barnehagen har egen handlingsplan mot mobbing. Når vi lærer barna gode sosiale ferdigheter som empati, selvkontroll, selvhevdelse, som å stå imot gruppepress, og inkludere hverandre i lek og å kunne løse konflikter gir vi barna verktøy som de kan bruke sener i livet. Både for ikke å bli en som mobber og en som blir mobbet. 3.2 Lek Vi har valgt å jobbe med lek fordi dette er barnas arena. Det er det morsomste de vet og gjøre. De bruker fantasien sin, de er kreative, de kan bearbeide følelser, for eksempel etter hendelser i barnas liv, eller bare leker for at det er morsomt. Vi vil ha fokus på å tilby variert leke materiale og oppmuntre barna til å leke med andre ting enn de oftest gjør. Vi vil for eksempel jobbe med motorisk lek, konstruksjonslek, regelleker og rollelek. Barndommen er en tid for fantasi og undring, og leken er en vei inn i magiens verden. Personalet i Oddenskogen barnehage har kunnskaper om og respekt for barns lek og den frihet som ligger i leken. Personalet er tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Lek krever plass, tid og konsentrasjon. Barnehagen legger til rette for variert lek tilpasset barnas alder. Slik sikrer vi at alle barna får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Vår oppgave er å trygge omgivelsene og legge til rette slik at barna er trygge og kan leke og utfolde seg. Barn som ikke mestrer å leke med andre barn på en positiv måte, som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek må få hjelp og støtte til å lære lekens viktige koder. I rollelek går barna inn i en eller flere roller i leken. De «later som». Barna må da kunne forestille aktiviteter, objekter og situasjoner som ikke er her-og-nå. Noe av innholdet er ofte hentet fra virkeligheten og noe er fantasi. I avansert rollelek trenger derfor barna et godt språk. Barna må også kunne imitasjon. De må kunne imitere handlinger og karakteristikker hos personer eller dyr. De bruker også rekvisitter som noe annet enn de er. Eks. et lokk kan være et ratt og en sykkel er en bil. Rolleleken stimulerer dermed forestillingskraften hos barn. Den er en viktig forutsetning for kreativitet, fantasi og for å kunne se andres perspektiver. Dette er avgjørende ferdigheter for å kunne utvikle vennskap, sosial samspill og ved konfliktløsning. De yngste barna i barnehagen har også en begynnende rollelek. Det begynner med «Borte tittei lek» der de lærer turtaking. Etter hvert gjør et barn noe som det andre ler av og de bytter roller. De lærer av hverandre. Små barn liker også «tumlelek» der de hermer (imitasjon) etter hverandre og har et begynnende samspill. Barna kan også gå inn i rolle (late som) som dyr for eksempel når vi leker «Bjørnen sover. Vi gir barna felles opplevelser som de kan ta med i leken. 8

9 3.3 Språk og språkmiljø Vi har valgt å satse på språk i år også. Et rikt språk, et rikt liv: Språk bruker vi til det meste. Språklig kompetanse er avgjørende for å kunne kommunisere med andre, delta i lek og ha medinnflytelse i hverdagen. Vi setter ord på egne behov, spør om vi lurer på noe, og dermed utvider vi kunnskapen vår. Vi nekter om det er ting vi ikke vil være med på, vi argumenterer og kan være med i diskusjoner. Vi kan fortelle vår egen og andres historie, vi hilser, tuller, ler, lover hverandre, samhandler med andre og uttrykker egne erfaringer og følelser. Arbeidet med å støtte barnas språktilegnelse er en sentral del av barnehagedagen. Barna lærer best når de deltar aktivt og får bruke språket sammen med andre. Derfor er det viktig å legge til rette for barnas språkbruk i meningsfulle sammenhenger Språktreet: Å tilegne seg språk kan sammenlignes med et tre med enkeltelementene; røtter, stamme, grener og blader. Elementene påvirker hverandre, henger nøye sammen og utgjør en helhet. Som treet vil også språkets enkeltelementer påvirke hverandre, henge nøye sammen og utgjøre en helhet. Det unike barnet med sine egne forutsetninger anvender og utvikler språkets enkeltelementer til en helhet gjennom gjensidig kommunikasjon og samspill med andre. Røtter: Forutsetningen for å lære språk; oppmerksomhet, hukommelse, motivasjon, kognitive evner, samspill med andre, syn, hørsel mm Stammen: Velutviklet begrepsapparat med en god språkforståelse. Vokabular. Holder treet oppe. 9

10 Grener: Evnen til å uttrykke seg verbalt. Toppen av treet: Språklydene, språklig bevissthet og lese- og skriveferdigheter. (Språkveilederen, 2007) 3.4 Følelser. Vi har valgt å ha følelser som satsningsområde. Følelser har vi alle, og de er ikke alltid så lette å forstå. Følelser er en del av hvem vi er. Det er naturlig og nødvendig å gi utløp for sinne, frustrasjon, spenning og glede. Barnets uttrykk og reaksjoner sier noe om hvordan barnet har det. Barna har behov for å få bekreftet og anerkjent følelsene sine, for å lære å kjenne seg selv og eget følelsesregister. Som voksne må vi støtte, veilede og hjelpe barna og sette ord på følelser og reaksjoner. Barna opplever ulike følelser i ulike situasjoner og følelsene er ikke den samme for alle barn i samme situasjon. Dette er ikke alltid så lett å forstå, og barna trenger hjelp til å se dette. I leken bearbeider ofte barn følelser. De kan leke noe de har opplevd. For eksempel at noen er syke, at noen har dødd eller at de har kjørt en karusell der de ble redde. Vi vil jobbe med følelsene glad, lei seg, sint, redd, sjalu og misunnelig. For de yngste barna setter vi ord på følelsene deres og andres. Vi gjør dem oppmerksom på andres følelser og ser i speil på hvordan ansiktene ser ut. Vi kan for eksempel stille disse spørsmålene: Hvordan kjennes følelsene ut inni deg? Hvordan kan du se følelsene du har i ansiktet ditt? Hvordan er øynene? Hvordan er munnen? Hvordan kan vi se hvilke følelser andre har? Hvordan tror du de har det inni seg når de for eksempel er lei seg? 4. De yngste barna i barnehagen. (Micro) De yngste barna lever livet her og nå. Barnehagen er en arena der barna kan være med å skape sin egen og andres identitet, kultur og kunnskap. Den er et sted der barna danner og dannes. Derfor er barnehagen et viktig sted også for de yngste barna. De yngste barna har lite verbalt verktøy som de kan bruke. De kommuniserer med hele kroppen, og former sin egen spesielle kultur. Det er derfor viktig at de yngste barna får tid og rom til å utfolde seg, bruke sin egen 10

11 kropp og på den måten bli kjent med seg selv og andre, og danner vennskap. Hos oss møter de yngste barna jevnaldrende og jevnbyrdige. Vi voksne må forstå dem og deres handlinger, samtidig som vi fungerer som støttespillere, veiledere og er oppmuntrende når det trengs. 5. Fagområdene progresjonsplan «Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskap og ferdigheter. (fra barnehage loven) Vi ønsker å ha et helhetlig og mangfoldig læringsbegrep. Rammeplanen skriver om 7 fagområder som vi må forholde oss til. Samlet skal barna ha vært igjennom og fått noe kjennskap til alle fagområdene hvert år. Dette er de samme fagene de vil møte igjen på skolen. For hvert fag er det formulert mål, og fagene må tilpasses alder, interesser, behov og barnegruppens sammensetning. Fagene heter: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Antall, rom og form Alle 7 fagområdene vil flettes inn i barnehagens øvrige tema, aktiviteter, hverdag og rutiner. I månedsbrevene vil dette også synliggjøres. 5.1 Progresjonsplan Personalet i Oddenskogen har laget en progresjonsplan for den enkelte aldersgruppen og for de enkelte fagområdene. I bunnen for vår progresjonsplan ligger ordtaket: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves - og barn fortjener å ha noe til gode! Fagområdene brukes daglig om hverandre. Grunnleggende ferdigheter som påkledning, støtte i språkutviklingen og kosthold med mer vil vi alltid jobbe med. Med denne planen ønsker vi å ha fokus på ulike områder, og å sikre at barna får ulike opplevelser og erfaringer ved å gå i Oddenskogen barnehage over flere år! 11

12 Fagområder 1-3 åringen -micro 3-4 åringer - mini 4-5 åringen midt i mellom Kommunikasj on, språk og tekst. Billedbøker Sanger, sangleker Rim og regler Enkle eventyr Støtte i språklig utvikling. Sette ord på ting, følelser og behov og begreper. Lytteøvelser Knytte ord til handling. Munnmotorikk Ipad/pc Kjenne igjen egen forbokstav. Videreutvikle begrepsforståelse. Variert ordforråd gjennom samtaler, bøker og andre medier. Rim og regler. Uttrykke følelser og ønsker. Munnmotorikk. Leke med språket. Bruke kamera. Sangleker Ipad/pc Støtte barnas initiativ til å leke med tall og bokstaver. Rim og regler. Munnmotorikk. Lytteøvelser. Språkstimulerende spill. Biblioteket. Bruke kamera. Pc/Ipad Sangleker Kjenne igjen eget navn 5-6 åringen- maxi Tekstskaping. Fortelle vitser og gåter. Lytte til og kunne gjenfortelle en historie. Rim og regler. Rytme i ord. Lytting til lyder Forlyder Munnmotorikk Pc/Ipad Sangleker Skrive navnet sitt. Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk Utelek i all slags vær. Fysiske utfordringer inne og ute. Navn på ulike kropps deler. Kroppsbeherskelse. Do-trening. Håndvask. Variert kosthold. Se, føle og smake. Påkledning. Gå tur i nærområdet. Se på bilder av kjente dyr og bli kjent med hvilke lyder de lager. Oppleve naturens skiftninger ved å være ute i allslags vær. Konstruksjons lek Turer i ulendt terreng. Klatre, krype, hoppe, balansere, åle og rulle. Finmotoriske akt. som puslespill, klippe, lime Ballspill. Turer i nærmiljøet. Lære navn på flere insekter og dyr. Undre seg over naturens mangfold gjennom årstidene. Sortere søppel. Konstruksjonslek. Gå turer i mer utfordrende terreng. Rett påkledning. Klippe, veve. Mat. Hvor blir den av? Kroppen vår. Lære om naturens mangfold og skiftninger gjennom årstidene. Pc/Ipad Fakta om ville dyr og bondegårdsdyr. Brannvern. Miljøvern Kildesortering. Konstruksjonslek. Skiskole, Skøyter, fotballkamp Regelleker, paradis, hoppe strikk hoppe tau. Bestemme over egen kropp. Sunt kosthold. Vite hvordan vi ferdes i naturen og kunne kle seg etter været. Kjenne navn på de vanligste trær og planter i nærmiljøet. Bruke kamera. Pc/Ipad Vite hvordan bålet blir tent. Kildesortering. Brannvern Konstruksjonslek Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Det første møte med alle de tradisjoner vi markerer i bhg Påske Karneval Julemesse Lucia Jul Gullkorn. Dele og vise hensyn. Kjenne igjen egne følelser. Konfliktløsning Undring Likeverd Tilhørighet. Hvilken avdeling går jeg på. Mer deltakende Undring rundt jul og påske. Barnesamtaler med de som kan dra nytte av det Konfliktløsning Gullkorn Vise omsorg. Se andres følelser. Undring. Likeverd Hvor bor jeg? Naboer. Større forståelse. Mer innsikt i jul og hva høytiden er/betyr Påskebudskapet. Konfliktløsning Gullkorn Barnesamtaler med de som kan dra nytte av det Hjelpe andre. Se hvordan egne handlinger påvirker andre. Likeverd Biblioteket, skøytebanen, Eldresenteret, Full deltakelse og forståelse. Går i Luciatog Juletur til Sætern gård Påskebudskapet. Barnesamtaler med de som kan dra nytte av det. Gullkorn Konfliktløsning Samtale om følelser. Likeverd Besøke barneskolene Kunne stedsnavn til steder 12

13 Antall rom og form Kunst, kultur og kreativitet Hvor er plassen i garderoben. Søppelbil Matbil Likeverd Klosser, Duplo, Lego Pusle. Bevegelse- over, under, bak, foran, på, i og ved siden av Tegne Telle en til en. Få erfaring med maling. Leke med farger og etter hvert ha fokus på fargenavn. Se på bilder/kunstkort. Bli kjent med enkle eventyr, sanger og rytmeinstrumenter. Lytte til og bevege seg til musikk. Henie Onstad kunstsenter Melkebil Postmann Være med å påvirke barnehagehverdagen. bla ved å hjelpe til i praktiske gjøremål. Likeverd. Erfare ulike størrelser, former og mål gjennom å sammenligne og sortere. (se på ulike former og farger). Øve på å telle en til en. Videreføre maling og presentere flere formingsteknikker. Se på kunstbilder. Introdusere flere eventyr og historier. Legge til rette for rollelek med utkledningstøy. Bruke instrumenter og skape musikk selv. Lytte og bevege seg til musikk. Sang, rim og regler Teater Henie Onstad kunstsenter Tur til skulpturene rundt Høvikodden, kunstsenteret Være med å påvirke barnehage hverdagen! Lære om grunnloven og 17. Mai! Likeverd. Eksperimenter Likheter og ulikheter Kunne telle en til en. Lære mengde ut fra terningsymboler. Videreutvikle formingsteknikker og materiell. Utstillinger på Henie Onstad kunstsenter. Presentere flere eventyr og historier og la barna dramatisere selv. Barna skal lage egne historier. Huset jeg bor i. Hvordan ser det ut? Sang, rim og regler. Lytte til andre og komponere egen musikk. Lage musikkeventyr. Teater og bygninger i nærmiljøet. Trafikkopplæring Bli kjent med nærmiljøets historie. Være med å påvirke barnehagehverdagen. Lære om Norge som demokrati. Overnatting i barnehagen. Leirskole. Likeverd. Vekt Avstander Tid Volum Symmetri Tall Sortering Lære fire geometriske figurer. Oppleve kunst, bl.a. på Henie Onstad kunstsenter og bruke det til inspirasjon til egen kreativitet. Se på div byggeskikker i nærmiljøet. Dramatisere og gjenfortelle eventyr og historier. Sang, rim, regler. Skape egen, og oppleve stemninger ved å lytte til forskjellig musikk. Teater 6.Danning. Barnets danning skjer gjennom omsorg lek og læring. Med danning mener vi det som skjer i barnets samspill med omgivelsene. Å være i relasjon med ulike mennesker gir grunnlaget for barnets danning. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon. Den foregår hele livet. Gjennom danning overføres verdier, normer, tanker, uttrykksmåter og handlemåter. Når vi får omsorg, leker og lærer dannes vi som mennesker! 13

14 7. Barnas medvirkning. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Barnas medvirkning betyr nødvendigvis ikke å gi barn flere valgmuligheter, og at de skal få bestemme hva som skal skje til enhver tid på dagen. Det handler mer om hvordan personalet forstår sin rolle og hvordan de evner å se bak og tolke barns uttrykk og intensjon. Både fysisk og verbalt gir barn uttrykk for hvordan de har det. Det er DISSE uttrykkene som skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og til å stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for disse. Personalet i Oddenskogen har dette tema ofte på agendaen. Hvordan kan vi på best mulig måte møte barna på dette? Vi undrer oss sammen med barna. Hvordan kommer dette til syne i Oddenskogen? Gjennom de voksnes evne til å se, lytte, tolke og anerkjenne. Ved å ta tak i barnas nysgjerrighet, initiativ, behov, modenhet og opplevelser, dette også er en unik inngangsport til læring Gjennom barnesamtaler med enkeltbarn og med barnegruppen. Ved å sette av god tid og mye rom for lek og egne prosjekter. Ved å skape balanse mellom hensynet til enkeltbarnet og hensynet til gruppen. Ved å ta i bruk barnas synspunkter i vurderingsarbeidet. 8. Likestilling og likeverd Mål: Alle barna i Oddenskogen skal ha like muligheter, ut i fra sitt ståsted, uavhengig av alder og kjønn. Likestilling og likeverd er et stort satsningsområde i både stat og kommune. I Oddenskogen er vi opptatt av enkelt individet, og at alle skal få like mye oppmerksomhet uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell begrunn. Vi oppfordrer barna til å delta i fellesskapet og ulike aktiviteter i barnehagen. Alle får de samme mulighetene i Oddenskogen og alle får varierte utfordringer i hverdagen. Vår aldersinndeling på avdelingene gjør det naturlig å leke med hverandre på tvers av alder og kjønn. Vi jobber med de voksnes holdninger og verdier i forhold til møte med andre mennesker. Hvordan møter vi voksne og barn? 14

15 9. Utegruppe Da vi har flotte uteområder og mange barn og voksne som ønsket et mer aktivt uteliv, startet vi for 7 år siden med utegrupper, som et tilbud til Midt-i-mellombarna og Maxibarna på huset. Vi ønsker med denne gruppen å gi barna et mangfold av opplevelser, aktiviteter og kunnskaper, og at de skal oppleve glede og undring i naturen. Våre flotte nærområder tas aktivt i bruk, med grillhytta og Alfredskogen som base, men hvor sletter, røtter, stranden og havet brukes jevnlig. Spikke med kniv, bruk av tau i alle varianter, snekre fuglekasser, gå på sopptur, lage bålmat, fiske/pilke, praktisere miljøvern med søppel og resirkulering er noe av det som står på programmet. Å iaktta, lytte, undre seg, eksperimentere, beskrive og samtale rundt et blad, en maur, en råtten trestokk, et skjell, noen rognebær, en hakkespett, å tegne, synge - alene eller i kor. Her er det mange muligheter. Da gruppene er såpass mye og lenge ute av gangen, er det et tett samarbeid mellom de voksne på utegruppen og avdelingene angående barnas ve og vel. Den samme gruppen er ute fra kl mandag til fredag. Etter ønske fra foreldrene om at barna skal bli kjent med barn fra flere avdelinger, er gruppene nå delt med barn på tvers av alle avdelingen Alle gruppene er ute i 2 uker i løpet av en åtte ukers periode Tema for utegruppen: Natur, miljø, teknikk, og leken som leke arena. (Se mer konkrete planer på web siden i løpet av året.) Barnehagen har egen førskolegruppe. Utegruppen vil ta ansvar for en del av temaene her, bla høytlesing og gjenfortelling. Se egen plan. 15

16 10. Maxi 10.1 Overgang barnehage/skole Alle barnehager og skoler i Bærum kommune er forpliktet til å ta del i et helhetlig opplæringsløp. Målet er å utvikle et helhetlig og sammenhengende opplæringsløp for barn og unge i kommunen. Det er laget forpliktende føringer for alle overgangene (fra barnehage til barnehage barneskole ungdomsskole videregående skole). Ingen barn skal starte med blanke ark. Dette vil sikre at alle barn får en best mulig start på det nye læringsstedet! I rammeplanen står det i kap 5.1, at barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse. Samarbeidet må fokusere på hva barnet kan og mestrer og på hva det kan trenge særskilt støtte til. Oddenskogen barnehage overfører barn hovedsakelig til Blommenholm og Høvik Verk skole. Vi har følgende rutiner det siste året i barnehagen når det gjelder overgangen til barneskolen: Barnehagens pedagoger er velkommen til å se hvordan 1.klasse jobber og fungerer, (høsten). Barnehagen inviterer til foreldremøte for maxi barn-foreldre (vinter). Skolen inviterer barnehagens pedagoger til et samarbeids- og informasjonsmøte, (våren). Skolen inviterer til foreldremøte på skolen (våren). Barna får besøk i barnehagen av ansatte fra skolen (våren). Skolen inviterer maxi barna til en førskoledag i barnehagetiden (våren) (Høvik Verk og Blommenholm) Blommenholm skole har åpen skole en ettermiddag / kveld, hvor foreldre og barn blir invitert (våren). Avslutningssamtaler med foreldrene og pedagogisk leder på avdelingen, hvor alle er pålagt å fylle ut et overføringsskjema til skolen med nødvendig informasjon om barnet. Alle som slutter i Oddenskogen får med seg en collage med bilder og tekst. Maxi barna fra i fjor blir invitert til å besøke barnehagen etter skoletid (høsten). For de foreldrene som tenker at deres barn har noen utfordringer som det er viktig at skolen vet om, kan ha barnehagen be skolen om en samtale der også foreldrene deltar. 16

17 I Oddenskogen fokuserer vi på følgende for maxibarna før skolestart: Sosiale mål: o Tørre å stå frem i en gruppe o Si ifra til en voksen o Løse konflikter o Gi ros og komplimenter til andre o Hilse og si ha det o Tilby andre barn og voksne hjelp Praktiske mål: o Bli selvstendige i av og påkledningen o Ha orden på plassen sin i garderoben o Bli selvstendige på do o Øve på å rekke opp hånden o Riktig blyantgrep Faglige mål: o Lære å skrive navnet sitt o Fokusere på både språklyden og bokstaven o Lære rim og regler o Lære å skape tekst selv og gjenfortelle historier o Telle (oppover og nedover), kunne antallet 0-10 o Lære sangleker og regelleker. 17

18 10.2 Aktiviteter for maxibarna. Maxigruppe. Se årshjul under. Overnatting i barnehagen (november) Førjulsdag på Sæteren gård (desember) Lucia opptog Skiskole (januar og februar i regi av skiforeningen) (foreldrebetalt) Leirskole med overnatting på Sæteren gård (juni) (Foreldrebetalt) Skolebesøk (våren) 10.3 Årshjul for Maxigruppen TEMA MÅL DELMÅL Barneyoga og fredelig berøring Undring og filosofi Mål: Gi barna verktøy til å finne ro og balanse i seg selv, noe som bidrar til å styrke følelsesreguleringen, og konsentrasjonsevnen. Øke barnas kroppsbevissthet, gjøre dem i stand til å sette grenser og bevisstgjøre dem på at de bestemmer over egen kropp. Skape et rolig og trygt miljø som forebygger mobbing. Skape et undrende miljø. Få større respekt for seg selv og for andre. Stimulere barnets evne til å tenke. Delmål: Gjennom yogaøvelsene får barna styrker sin kroppsbeherskelse og balanse. Naturyogaens fysiske øvelser (vi er bl.a. blomster, trær, kretsløpet) kobles til refleksjon og bidrar til å styrke empati og medfølelse både i forhold til medmennesker og naturen. Fredelig berøring lærer barna å være gode mot hverandre, og å kunne ta imot godhet fra andre. De lærer å spørre om lov til å massere en venn, og at det er lov til å si nei takk. Erfare at det ikke alltid er en fasit, Skap nysgjerrigheten rundt ikke hverdagslige ting, Få kjennskap til åpne spørsmål, øve på at min fasit ikke nødvendigvis er din fasit, Få respekt for andres meninger, være en deltaker i samtalen. Språk, tekst og kommunikasjon Rim og Regler Oppleve spenning og glede ved høytlesing. Å skape et godt språkstimulerende miljø Bli glad i språket Oppleve lyder og lydkombinasjoner, og høre språkets klang og rytme, Øke språklig bevissthet Lytte til bok og til hverandre. Gjenfortelle, uttrykke seg, inspirere fantasien, ta imot en oppgave og le sammen. Være spent sammen, vente på tur, rekke opp hånden, snakke i gruppe, og utvide begrepsforståelsen og ordforrådet. Riktig blyantgrep. Lære rim og regler Finn ord og navn som rimer Leke med ord og oppleve rytme Antall, rom og form Teknikk og eksperimentering Oppleve glede over å utforske og leke med tall, former og begreper Kunne telle en til en Leke med begreper; foran, bak, bakerst, i midten, over, under. sortere og sammenligne form, farge og størrelse, Kunne de geometriske formene: kvadrat, rektangel, sirkel og trekant, Følge en tankerekke og trekke slutninger. Bli kjent med enkle måleenheter; dl, l, cm og m. 18

19 FORUT-prosjekt Skape nysgjerrighet, toleranse og kunnskaper om barn i andre land, og andre kulturer. Oppleve at det nytter å hjelpe barn hjelper barn Leke med de fysiske og kjemiske lover. Årets barneaksjon er fra et lite sted som heter Makki Tar- noen mil øst for Katmandu i Nepal. Her møter vi Bisvas 5 år, Nischal 6 år, Puspa 7 år og Anjali 11 år. Vi får bli med på hverdag og lek på landsbygda. I år skal vi også ut å treffe elefanter. Lurer på om det er noen som tør å ri på dem? De skal også arrangere en stor konsert på den lokale skolen. Det blir moro! 11. Hvordan ser året ut? AUGUST FOR Barn Tilvenning av barn. Utegruppe starter i uke 34 ODDENSKOGEN Personal Introduksjonssamtaler med nye medarbeidere. 13. og 14. august Plandag. BARNEHAGE Foreldre Introduksjonssamtale ang. nye barn. Helgedugnad starter. Se egen liste i garderobene. 13. og 14. plandag SEPTEMBER Musikk-grupper for Mini og Mikro starter. I ulike uker. Maxigruppe starter. Invitere fjorårets maxibarn 22.september 2.Coach Arnt Sæther Evaluering og oppfølging m info fra introduksjonssamtaler for nye barn Personalmøte HMS gjennomgang/sikkerhetssjekk..su-møte 23.Eierstyremøte 15. og 16. dugnad 22. Su møte OKTOBER 6.Foreldremøte 7. Coach Arnt Sæther Uke 42-44foreldresamtaler 6.Foreldremøte Uke foreldresamtaler 26. eiermøte NOVEMBER 5.maxi overnatting Forberede julemesse 2. coach Arnt Sæter Uke 45 Foreldresamtaler Foreldresamt-info til assistenter 11. Personalmøte Uke 45 Foreldresamtaler 5.maxi overnatting 21. Jule- og mat MARKED DESEMBER 4. plandag 8.og 15. Sæteren gård for Maxi ( vi deler gruppa) 11. Lucia feiring ute. Nissejulebord 4.plandag Formidle julebudskap 8. Coach Arnt Sæther 1. eiermøte 4.plandag. Bhg stengt 11.Lucia feiring ute! JANUAR Uke 2-7 Skiskole for maxi barna Halvårsevaluering 4.Plandag Personalmøte 4.Plandag bhg stengt 19

20 FEBRUAR Ski / akedag 5. Karneval 9.Personalmøte 5.Karneval MARS Påskeforberedelse 18.påskeforokost 9.Personal møte 18. påske frokost SU møte med opptak Foreldremø 18. påske frokost APRIL Foreldremøte Foreldresamtaler Foreldresamt-.info til assistenter. 28.Personalmøte Ferieplanlegging MAI Nasjonaldag-læring juni Maxi barna på leierskole på Sæteren gård. 6.plandag, bhg stengt Velkomstbrev nye barn Ferieplanlegging Lage collage til maxibarna Samarbeidsmøte med skole 31.Personal møte JUNI 14.Sommerfest Evaluering av barnehageåret. Legge føringer for høsten JULI SOMMERSTENGT UKE 27,28,29 6.plandag stengt bhg Dugnad Foreldremøte for nye foreldre 14. Sommerfest, 12. Dokumentasjon og vurdering Hensikt: Å vise og reflektere rundt eget arbeid og mellom oss sikre, utvikling og progresjon og det som skjer. Dokumentasjon: Web-side: ge.no Årsplan (web side) Månedsbrev (web side) Dokumentasjons ark for hver måned Prosjekter som stilles ut. Bilder på veggen Hefte med oppgaver fra maxi barna Rammer til maxi barna og andre når de slutter Driftspermer: Handlingsplaner. o Barn o Personal 20

21 o Administrasjon o HMS arbeid Vurdering: Vi trenger refleksjon som et verktøy. Dette for å se og møte hverandre på en måte som utvikler oss i relasjoner, tanker, forståelse og ferdigheter Fokus på visjon og verdier Bevisst bruk av dokumentasjon. Hvordan dokumenterer vi? og hva kan vi lære av dette? Personalet vurderer og reflekterer daglig i møte ved ulike innspill, forslag, endringer/utvikling Dokumentasjonsskjema for satsningsområdene Månedlig vurdering/evaluering av forrige måneds arbeid, legges på hjemmeside Halvårig vurdering av bhgs innhold Observasjoner o TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) o Alle med (observasjons skjema) o Mio (Mattematikk-individet-omgivelsene) o Askeladden (språk kartlegging) Barnesamtaler Fornøyde barn og foreldre 12.1 Etikk i dokumentasjons arbeid I Oddenskogen har vi reflektert over hvordan vi dokumenterer. Vi har laget etiske retningslinjer for hvordan vi dokumenterer. Barnehagens dokumentasjon gir foreldre, personal, lokal miljø og kommunen som barnehagemyndighet, informasjon om våre aktiviteter, opplevelser og barns læring. Det er viktig å ha et etisk perspektiv som grunn for vår dokumentasjon. Oddenskogen har hatt viktige spørsmål til diskusjon. Hva dokumenterer vi? Hva skal dokumentasjonen brukes til? Hvem skal det dokumenteres for? Svar på disse spørsmålene vil prege hvordan vi formidler informasjon. F.eks. Hva tar vi bilde av? Hvordan tar vi bilder? Hvilke bilder velger vi å vise frem. Vi har også laget etiske retningslinjer i barnehagen for barn, foreldre og personalet blant annet i forhold til å ta bilder og filming. Alle foreldre må undertegne denne ved oppstart i barnehagen. 13. Vurdering av barnehageåret 2014/15 Språk: Vi har nå hatt at fokus på språk gjennom flere år og ser at vi har klart å bygge opp et god språkmiljø for alle aldersgrupper. Det gis tid til samtaler, vi ordsetter i hverdagen. Barna tilbys ulike rim og regler, bøker og fortellinger i hverdagen og barna har gode språkmodeller i voksne rund seg. Vi stiller spørsmål 21

22 og undret oss sammen. Vi øver på å lytte. Vi setter ord på følelser og jobber med å se og lese de yngste barnas kroppsspråk. Vi bruker «Grep om begreper» som metode for å bli kjent med ord og innholdet i dem. Vi er blitt gode på dette, men vi skal allikevel løfte dette videre, og fastholde kunnskapen og praksisen rundt dette. Sosial kompetanse. Vi jobber med å lære barna sosiale ferdigheter gjennom hele dagen. De voksne er bevisst sin rolle som forbilde, deltaker og veileder. Vi ser at vårt systematiske arbeid gjør at barn klarer seg godt i mange sosiale sammenhenger. De utvikler gode sosiale ferdigheter som de vil bruke sener i livet. Vi har jobbet mye med empati og det og kunne utsette egne behov og ønsker. Dette ser vi kan være vanskelig. De barna, som har gått en stund i barnehagen, ser vi at blir gode til å løse konflikter selv. Alle avdelingene har delt avdelingen i mindre grupper, ofte etter alder, der barna får tilpassede aktiviteter etter sine behov. Vi har brukt hjerteprogrammet som utgangspunkt. Det har gitt gode samtaler blant de eldste barna. Vi har jobbet med å være tydelige voksne som setter grenser for barna, som å skape forutsigbarhet og trygghet. Vi vil jobbe systematisk med sosial kompetanse også i 2015/16 Hjerteprogrammet: Alle i personalet har blitt kjent med programmet. Vi må jobbe videre med at alle skal bli enda bedre kjent med det, og bruke det enda mer aktivt gjennom hele dagen. Vi ser at samlingene fungerer best for 4 og 5 åringene. Vi skal jobbe med og tilpasse det mer også til 1-3 åringene. Lek Vi har det siste året jobbet mye med å gi tid og rom til lek. Alle barna har hatt lekegrupper både aldersdelte grupper og på tvers av alder. Vi har også hatt fokus på voksenrollen i leken. Hvilken rolle har vi i hvilken lek? Vi må være tilsted, tilgjengelige og deltakende. Vi har også blitt flinkere til å flytte aktiviteter når vi ser at barna har en god lek og prøver og ikke ha så mange overganger i løpet av en dag. I rolleleken ser vi at barna har skapt gode relasjoner og utviklet vennskap. Blant de eldste barna ser vi også at de har knyttet nye relasjoner med barn på tvers av avdelingene. Det vi ser vi må spesielt må jobbe med videre er å opprettholde leken over tid. Det krever at de voksne er mer deltakende i leken og må hjelpe barna og utvide leken så den blir mer spennende. Vi er blitt mer bevisste på ikke å avbryte leken så ofte. Viktig å vise respekt for leken og skjerme den. Noen avdelinger har variert lekemateriell i perioder. For eksempel bare hatt konstruksjonsleker, bare utstyr til rollelek ol. Dette ser vi har vært nyttig for å få barna til å utvikle leken og de har utfordret seg til å leke med noe de ikke alltid leker med. Viktig erfaring vi vil ta med videre. 22

23 Følelser: Dette har vært et spennende satsningsområde å jobbe med. Vi ser at de fleste barna klarer å kjenne igjen egne og andres følelser. De kan sette ord på egne følelser og noen kan også sette ord på andres følelser. Vi ser at det er viktig at de voksne er nær barna i her-og-nå situasjoner så de kan veilede og støtte barna. Vi har hatt delmål for tema hver måned. Vi har sett på hvordan man ser ut i ansiktet og lest boka «Følelser» Vi har snakket med 4 og 5 åringene om hva som gjør dem for eksempel glad. Det er rom for å ha alle følelser og man blir møtt på en god måte for de følelsene man har. Vi vil jobbe videre med følelser i dette barnehage året, og bevisstgjøre pesonalet enda mer ifht hvilke følelser de ikke tåler/ tåler hos seg selv, og hvilken konsekvens det får for jobben med barna. Visjon og verdier: Hele personalgruppen har også tilbud om coaching enkeltvis. Her kan alle temaer tas opp. Har du det bra, gjør du en god jobb! Hvor mye bobler det i hverdagen? Personalet har god effekt av dette. Vi har i år laget nye underpunkter til de verdiene vi allerede har i barnehage. Personalet har hatt diskusjoner og kommet fram til det som er viktigst for oss. Dette har vært en viktig prosess for enda mer klare og for å eie de verdiene vi har og jobbe etter dem i hverdagen Foreldremedvirkning: Vi har en positiv, aktivt deltagende foreldregruppe. Allerede før barnet starter her, inviteres foreldrene til et informasjonsmøte. Vi ønsker med det å gi dem et innblikk i hvem vi er, hva Oddenskogen barnehage står for, og ikke minst hvilke forventninger vi har til dem, og hvilke forventninger de kan ha til oss. Dette gir alle en god start. Foreldrenes deltakelse i eierstyret, SU, julemarked og foreldremøter er upåklagelig. Det er motiverende for personalet. Barns medvirkning: Dette er et viktig kapittel. Vi ser og lytter til barnas behov og ønsker. Vi stiller spørsmål ved vår væremåte, og ser at ved å sette fokus, så skjer det noe med oss. Vi har hatt fokus på å se de yngste barnas kroppsspråk og handlinger og tilpasset oss etter det. Barnesamtaler. Her setter vi av tid til samtaler med enkelte barn, som i perioder ikke har det så greit. Spennende resultater viser seg med å komme litt mer under huden på hvordan barn egentlig har det. Dette har inspirert oss til å fortsette dette arbeidet neste barnehage år. En helhetlig opplæring. Bærum Kommune har lagt føringer med hensikt å sikre en trygg og god start på alle nye institusjoner barn og unge starter ved. Man ønsker å skape et helhetlig og sammenhengende opplæringsløp for barna, og sikre barnet en bedre tilpasset opplæring. I eget foreldremøte for Maxi-foreldre og i foreldresamtaler ser vi nytten av dette. Vi har fokus på maxi mål og forventninger. Vi bruker overføringskjema utarbeidet av Barnehagekontoret som vi i samarbeid med foreldre fyller ut og sender til andre barnehager/barneskoler barnet starter på. Utegruppen. Vi ser at både barn, foreldre og personale er fornøyd med dette. Barna koser seg og gjør andre erfaringer enn inne. Vi har hele tiden forandret gruppen etter de behovene vi ser. Vi har en førskolelærer med spesiell interesse for friluftsliv. Hun sammen med en friluftsentusiastisk assistent har gjort at utegruppen fungerer på en god måte. Personalet på utegruppen og inne samarbeider på en veldig god måte om barna. Vi ser at maxi barna leker mer og mer på tvers av avdelingene. Vi har delt gruppen en del i to på tvers av avdelingene for å skape nye relasjoner mellom barna. Etter ønske fra foreldre, vil vi nå dele barna 23

24 enda mer på tvers ute. Vi har jobbet med at barna skal kunne holde på med aktiviteter over tid. I midt imellom gruppa har de jobbet med å lytte og vente på tur. Vi ser at de trenger tydelige voksne med få og klare regler. Alle gruppene har hatt mange gode samtaler. Vi har jobbet mye med å inkludere hverandre i lek. Det vil vi fortsette å jobbe med. Sæteren gård. Vi har også i år samarbeidet med Sæteren gård som drives av Barnas Turlag og Den Norske Turistforeningen. Før jul var to og to avdelingers maxi barn på førjulsmoro på Sæteren gård. De gikk og fant poster på veien opp med små historier om området. Når de kom fram, fikk de julegrøt og hadde eventyr med Bukken Bruse i gapahuken før de hilste på Nissemor og leverte ønskelister til jul. Maxi barna har også vært på en vellykket leirskole med overnatting på Sætern gård. Vi vil også gjøre dette neste år. Dokumentasjons skjema: Vi har laget et nytt dokumentasjons skjema for hver måned. Der skal de ansatte gjennom måneden skriver ned hva de har jobbet med gjennom hver måned innenfor satsingsområdene. Dette vil vi fortsette å utvikle og bruke i 15/16. Personalet skal også innen 1. i hver måned lage et egen målskjema for seg selv. Her skal de skrive ned et mål for måneden, hva-hvordan og hvorfor. Målet med skjema er at hele personalgruppe skal skoleres i måltenking og pedagogikk. Dette krever tid og veiledning, men vi ser at innholdet i arbeidet blir mer spennende og kompetansen øker. Likestilling og likeverd: Vi har jobbet med å bli bevisst på hvordan vi møter gutter og jenter i hverdagen. Møter vi dem likt eller ulikt? Vi har snakket om den voksnes rolle og hvordan vi kan observere hverandre i hvordan vi møter barna. Vi har kartlagt hvordan leker vi har på avdelingen og hvem som leker med hva. Grønnsaksmåltid: Alle avdelingene serverer et grønnskaksmåltid ca. kl.9.30.vi har laget en løsere ramme rundt måltidet. Barna trenger ikke rydde, alle må ikke spise og noen ganger kan grønnsakene tas med inn i leken når barna sitter stille. Vi ser at de fleste barna er gode til å spise forskjellige grønnsaker. For de barna som ikke er så glad i grønnsaker, ser vi at det er en fin anledning til å øve seg på å smake på nye ting. Marte Meo: Vår faglige veileder er nå ferdig utdannet sertifisert Marte Meo veileder. Marte Meo er en veiledningsmetode der det fokuseres på hva den voksne gjør i samspillet med barn som er positivt. Det brukes filming og man gjennomgår små klipp fra filmen med personalet, som får veiledning ut fra det. Vi ser at dette har vært en veldig positiv metode for utvikling av godt samspill mellom barn og voksen. Vi vil fortsette og bruke denne metoden. Pilotprosjekt i HiOA: I løpet av året har vi vært med i et prosjekt gjennom HiOA der målet er å heve kompetansen hos assistene i barnehagen. To assistenter har vært med i en gruppe på Høyskolen der de har lært metoden «Dialog seminar» og prøvd ut metoden. Faglig veileder har også fått innføring i metoden fra høyskolen. I barnehagen har vi hatt en assistentgruppe på 5 assistenter som har lest fagartikler, skrevet tekster og reflektert rundt artiklene. Vi har også bruk deler av metoden på personal møter. Det har vært veldig mye god refleksjon. Vi vil fortsette å bruke metoden dialogseminar i assistentveiledning og på personalmøter. 14. Foreldremedvirkning 24

25 I Oddenskogen har vi generelt lav terskel for å sette av tid til samtale med foreldrene. Det er viktig å klargjøre på et tidlig tidspunkt at foreldrene er hoved oppdragere av barna, mens vi har erfaring og kompetanse på barn. Med barnet i fokus har foreldre og barnehagen et godt utgangspunkt for godt samarbeid. Foreldre har flere møteplasser i barnehagen hvor de kan medvirke; foreldremøtene, /-samtalene, gjennom brukerundersøkelse, dugnader, julemarked, og ikke minst ved deltakelse i eierstyret og i samarbeidsutvalget. Våre forventninger til foreldrene: * At dere har vår hjemmeside som favoritt!! Og at dere leser våre månedsbrev HVER MÅNED. * At vi har fått en mailadresse fra alle så dere kan komme inn på nettsiden. * At dere sier hei og ha det når dere kommer, - og når dere henter i barnehagen, så vi til enhver tid vet hvilke barn som er i barnehagen. * At klær og utstyr er på plass tilpasset årstidene, MED NAVN! *At barna på utegruppen til enhver tid har på seg og med seg riktig utstyr. * At dere gir beskjed til barnehagen før kl 9.00 om barnet ikke kommer den dagen. * At dere informerer bhg om det har skjedd ting som kan ha konsekvenser for barnets dag. Dette gjelder for eksempel om barnet har sovet dårlig eller at barnet opplever sykdom i nærmeste familie, skilsmisse, konflikter el. * At dere engasjerer dere og gir tilbakemeldinger på en god måte, både når dere er fornøyde og ikke er fornøyde. * At dere skriver dere opp på foreldresamtaler, og at dere samarbeider med barnehagen, for felles mål om barna. * At dugnadstimer blir fulgt opp. 15. Personalarbeid og opplæring Barnehagens rammeplan understreker hvor viktig voksenrollen er i barnehagen. Der det før sto bør, står det nå klart hva vi MÅ eller SKAL. Personalet har ulike ryggsekker å bære på, med ulik kompetanse og ressurser. I Oddenskogen barnehage har vi derfor fokus på bevisstgjøring av personalets rolle ifht sin væremåte og sine holdninger. Vi skal se barnets individuelle behov, og motivere dem til å undre seg, stille spørsmål og være nysgjerrige. Opplæringen og bevisstgjøringen skjer: *Intervju: Informasjon om visjon og verdier, og samtale rundt case for å få frem holdninger, tanker, erfaringer. og bevisstgjøringsarbeid er forhåpentligvis allerede i gang *Opplæring: Oddenskogen har egen opplæringsplan, og samtaler med tilbakemeldinger med daglig leder og pedagogisk leder (for assistenten) etter og 6. uke og 3 mnd. *Personalmøter og plandager: Gjennomføres ca. en gang pr. måned. Det gir personalet et faglig løft i fht faglig stoff, det styrker samarbeidet, kommunikasjonen og gir rom for personlig vekst. Vi bruker interne og eksterne foredragsholdere, vi jobber i grupper og i plenum. *Medarbeidersamtaler: Min. en gang i året med alle ansatte. *Fagdag: 1-2 ganger i året har alle lederne i barnehagen egen fagdag. Der tar de opp temaer, diskuterer litteratur, planlegger personal møter og planleggings dager og veiledninger hverandre. 25

26 *Kursvirksomhet: I Oddenskogen får alle tilbud om relevante kurs. Disse arrangeres både av Bærum kommune, og av andre statlige og private aktører. I tillegg inviterer vi personer som har noe godt og interessant å tilføre oss til barnehagen. *Coaching: Barnehagen har ca 5 ganger i halvåret glede og nytte av coach, Arnt Sæther. Alle ansatte får tilbud om individuell coaching/ veiledning med han. Han er også til stede på noen plandager/ personalmøter, hvor han motiverer og drifter oss mot felles mål og verdier * Faglig veiledning: Alt personalet i barnehagen får jevnlig veiledning alene og i grupper. 16. Kompetanseplan o Foredrag av Fantasifantasten o Relasjoner o Erfaringer: Hva er erfaring? Hvordan bruker vi de erfaringene vi har gjort? o Språk: Grep om begreper. o Kommunikasjon i hverdagen. Hvordan kommuniserer vi med hverandre og med barn? o Lek. Læring gjennom lek / voksenrollen. o Opplæring innen satsingsområdene. o Mobbing. Forebygging og handlingsplaner. o Dokumentasjonsskjema: Hvordan bruker vi dette skjema videre? o Dialogseminar o Språkutvikling og språkmiljø o Beredskapsplan 26

27 o Mål og metodearbeid på avdelingene. o Lek og sosial kompetanse o Prosjektarbeid o Visjon og verdier. Hvor er jeg? o IKT/IPad i hverdagen o Følelser o Coach Arnt Sæter kommer til bhg ca 4 ganger i halvåret. Han veileder i ene timer, på assistentmøter, ledermøter og på personalmøter med tema: Visjon og verdier, holdningsskapende arbeid og LØFT o Veiledning for nyutdannede barnehagelærere o Kompetanseheving hos nye assistenter: Pedagogiske ledere innføres i ny metode og nye assistenter får deretter opplæring for å heve deres kompetanse. Veiledning og kompetanseheving vil mye foregå gjennom vår faglig veileder, gjennom bla: Marte Meo veiledning: Veiledning av voksnen-barn samspill med bruk av film. Blant annet ang. barn som har større utfordringer i hverdagen enn andre, og generell utvikling av personalets kompetanse. Gruppe- og enkeltvis veiledning. Nettverk. Leder utvikling: Utvikling av lederkompetanse hos pedagogiske ledere 17. Styre og stell i Oddenskogen 17.1 Eierstyret Leder: Per Kristian Solberg, Lønneberget pksol@hotmail.com Marianne Mellem, Hakkebakke Kristine Lie Ludvigsen, Bakkebygrenda Tone Grete Graven, Hakkebakkeskogen Susanne Nagell- Erichsen, Saltkråkan Steffen Rugstad Holthe, Lønneberget Su-repr: Kristine Lie Ludvigsen, Bakkebygrenda Tone Grete Graven, Hakkebakkeskogen 17.2 Samarbeidsutvalget Leder/foreldre: Kristin Waller Weiss, Bakkebygrenda Personal: Turid Høyslåen, Hakkebakkeskogen Personal: Brit Pernille Strandskog, Saltkråkan Foreldre: Kristine Haugaard, Saltkråkan Eierstyret: Kristine Lie Ludvigsen Eierstyret: Tone Grete Graven, Hakkebakkeskogen 27