Klok-prosjekt 11. semester vår 2016: -Reduksjon av antibiotikaforskrivning ved ukomplisert cystitt i allmennpraksis

Transkript

1 Klok-prosjekt 11. semester vår 2016: -Reduksjon av antibiotikaforskrivning ved ukomplisert cystitt i allmennpraksis Gruppe 15: Ali Ali, Maymunah Ghulam, Said Jama, Einar Norden, Erlend Skogland, Christer-Daniel Willard og Thakshani Wimalanathan Veileder: Michael Bretthauer 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 3 Bakgrunn for oppgaven... 4 Kunnskapsgrunnlag... 7 Dagens praksis... 9 Tiltak Indikatorer Prosess, ledelse og organisering Motstand Diskusjon Litteraturliste Figur 1, Sammenligningen mellom behandling med fosfomycin og ibuprofen ved behandling av ukomplisert cystitt hos kvinner mellom år... 8 Figur 2 Faktorer som kan spille inn på høyt antibiotikaforbruk Figur 3, Sjekkliste til fastleger Figur 4 PDSA-sirkelen. Arbeidsmetode for kvalitetsforbedringsprosjekter utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (13) Figur 5 Flytskjema for utførelse av prosjektet Skjema 1, Kartlegging av dagens praksis, besvart av dr Sousan Lotfi Skjema 2, Registrering av indikatorer

3 Sammendrag Urinveisinfeksjon er en hyppig forekommende bakteriell infeksjon i allmennpraksis, og står for ca 25% av all antibiotikaforskrivningen der. Vi har i denne oppgaven omhandlet behandling av kvinner i aldersgruppen år med milde til moderate symptomer på akutt ukomplisert cystitt (AUC). Man kan bruke ulike tilnærminger til behandling hos disse kvinnene, der de kan behandles med 1) råd om rikelig med drikke og regelmessig og fullstendig tømning av blæren, 2) NSAIDs i form av Ibuprofen, eller 3) antibiotikabehandling, eventuelt en vent-og-se resept. Kunnskapsgrunnlaget vi har gått ut ifra er to randomiserte studier som er nøye beskrevet i oppgaven ovenfor. Begge studiene sammenligner effekten av behandling av AUC med antibiotika vs Ibuprofen, og begge ble utført på allmennlegekontorer blant kvinner i alderen år. Begge studiene konkluderte med at Ibuprofen er en likeverdig behandling av kvinner i denne aldersgruppen med milde til moderate symptomer på AUC. Vi har fokusert på noen tiltak vi mener kan rettes mot dagens praksis, som er å forskrive antibiotika ved AUC. Da har vi fokusert på å utarbeide informasjonsbrosjyrer til både leger og pasienter, som deles ut på legesenteret. I tillegg deles det ut laminerte kort til legene, sjekkliste med punkter som forutsettes oppfylt før ibuprofen kan gis som behandling. Et annet tiltak er å holde et informasjonsmøte ved oppstart av prosjektet, der man informerer helsepersonell som arbeider på legekontoret om hva prosjektet går ut på og hvordan det kan best utføres. Ved innsamling av indikatorene holdes da et nytt informasjonsmøte. Hovedindikatoren vi skal registrere er andel pasienter med AUC som mottar antibiotikabehandling. For å gjennomføre dette prosjektet vil vi bruke PDSA-sirkelen, hvor vi går gjennom de 5 ulike fasene. Vi vil forberede oss ved å gå grundig gjennom hva som er dagens praksis, og vi vil planlegge grundig hvordan vi skal oppnå våre mål. Deretter vil vi utføre prosjektet ved å holde møter og dele ut skjemaer, og foreta en fortløpende evaluering ved å gå gjennom resultatene hver 3. måned. Dette vil vi da følge opp og forbedre for å kunne gjennomføre prosjektet på best mulig måte. Målet vårt med dette prosjektet er, som tidligere nevnt, at minst 25 % av pasientene med AUC behandles med Ibuprofen. 3

4 Bakgrunn for oppgaven Urinveisinfeksjoner er svært vanlige bakterielle infeksjoner møtt i allmennpraksis (2, 5), og står for så mye som 25% av alle antibiotikaforskrivningene der (4). I denne oppgaven tar vi for behandling av ikke-gravide kvinner i aldersgruppen år med AUC som har milde til moderate symptomer. Forskning har vist at symptomlindrende behandling med ibuprofen kan gi tilfredsstillende resultat, da infeksjonen oftest er selvbegrensende og vil gå over av seg selv i de tilfeller der symptomene er milde til moderate(1). I Nederland ble det registrert 32% økning i antibiotikaforskrivninger spesifikt for urinveisinfeksjoner i perioden 2007 til 2011, mens antibiotikaforskrivningen for øvrig holdt seg stabilt (5). Cystitter står for 95% av antibiotikaforskrivningen ved AUC (4). Potensialet for reduksjon i antibiotikabruk er stort med tanke på hvor mange forskrivninger som gjøres for ukompliserte cystitter per i dag. Escherichia coli, vanligste agens for cystitter, blir økende resistent for tilgjengelig antibiotika, samtidig som utviklingen av nye antibiotika er avtagende. Da AUCer ofte er selvbegrensende bør tiltak iverksettes for å unngå unødvendige antibiotikaforskrivninger, og dermed resistensutvikling (1). Antibiotika forskrives ofte for å korte ned varigheten og alvorligheten i symptomene samt forhindre komplikasjoner i form av pyelonefritt. Studier som har sammenholdt antibiotika med placebo som behandling for ukompliserte cystitter, fant at tiden til bakteriell clearance var lenger for placebo, likeså tiden til symptomfrihet. Imidlertid ble ingen alvorlige komlikasjoner observert hos kasus behandlet med ibuprofen (1). De nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten åpner for bruk av ibuprofen som behandlingsalternativ ved ukompliserte cystitter hos ikke-gravide kvinner i aldersgruppen år. Under samtale med Morten Lindbæk ved antibiotikasenteret, ble det påpekt en kvalitetsutfordring i dette prosjektet i form av å få pasienten med på lag om å forsøke symptomlindrende behandling i første omgang, og eventuelt skrive ut en vent-og-se-resept. Det er en antagelse blant allmennpraktikere, og leger for øvrig, at pasienter alltid ønsker antibiotika (3). Knottnerus et al 2013(3) fant i en studie av kvinner med UAUC-symptomer at 37% av kvinnene som ble spurt om å utsette antibiotikabehandling gikk med på dette. Da kunnskapsgrunnlaget for symptomatisk behandling av AUC er begrenset, rådførte vi oss med prosjektveiledere samt fageksperter i Norge. Vi fikk interessante tilbakemeldinger samt støtte, og valgte derfor å skrive denne oppgaven basert på eksisterende studier, ekspertuttalelser og nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i allmennpraksis. Presentasjon av sykdommen (12) Definisjon: AUC (akutt ukomplisert cystitt) defineres som en overflatisk bakteriell infeksjon i urinblærens og uretras slimhinner uten graviditet, kompliserende anatomiske forhold eller sykdom. I motsetning til komplisert cystitt er nyreparenkymet ikke affisert ved ukomplisert infeksjon. Man antar at sjelden vannlating, tørre og tynne slimhinner samt seksuell aktivitet gir sannsynligvis økt risiko. 4

5 Forekomst: Den vanligste bakterieinfeksjonen hos kvinner, utgjør ca. 3,5 % av alle kontaktårsakene i allmennpraksis. I aldersgruppen år er forholdet kvinner: menn 100:1. I allmennpraksis vil 95 % av kvinnene med cystitt falle inn under definisjonen for ukomplisert urinveisinfeksjon. Etiologi: Akutt cystitt er oftest oppadstigende infeksjon med tarmbakterier. Vanligste agens som gir cystitt er E.coli i alle alders grupper, mens S. saprophyticus sees nesten utelukkende hos yngre kvinner. Andre agens som kan gi cystitt er Proteus spp. og klebsiella. Symptomer og funn: Vanligste symptomer er smerter eller ubehag ved vannlating (dysuri), hyppig vannlating (polyuri), vannlatingstrang (urge) og eventuelt smerter i nedre del av magen. Sannsynligheten for cystitt er 95 % dersom pasienten har de klassiske ovenfor nevnte symptomer, fravær av vaginale symptomer og sykdomsvarighet < 7 dager. Blakket urin med sterk lukt er vanlige tegn, ev. blod i urinen. Urinundersøkelse med strimmel vise bakteriuri, leukocytter, hematuri, ev. proteinuri. Makroskopisk hematuri kan forekomme, men sier ikke noe om alvorlighetsgrad av infeksjonen. Urinanalyse ansees unødvendig dersom sikker anamnese fordi pretest sannsynligheten er så høy. Laboratorieundersøkelse: Akutt cystitt gir ofte proteinuri og hematuri (makroskopisk eller mikroskopisk) som gir utslag i urinanalysen. Leukocytturi og nitritt vil også være positive ved en urinanalyse. Urinen som brukes til analyse bør ha stått minst fire timer i blæren og en midtstråle urin er mest egnet til slik analyse. Bakteriologisk undersøkelse med dyrking bør utføres ved residiverende og kompliserte cystitter. Behandling: Går som regel spontant over i løpet av en uke, men antibiotika forkorter symptomvarigheten. Ellers gjelder følgende tilnærming: "Vente-og-se" strategi med råd om rikelig drikke er adekvat behandling dersom kvinnen ønsker det Symptomer ved akutt, ukomplisert cystitt går som regel over spontant innen en uke NSAID Ibuprofen har vist seg likeverdig med kinoloner ved symptomatisk behandling av akutt ukomplisert cystitt. Kvinner med typiske symptomer på urinveisinfeksjon Kan få antibiotikabehandling uten undersøkelse av urinen. Ev. vente og se resept, totalt antibiotika forbruk blir redusert ved vente-og-se resept Tredagers antibiotikabehandling er tilstrekkelig og har en eradikeringsgrad på 94 %. Alternativet til tredagersbehandling, er behandling med en enkelt dose av et middel med lang halveringstid, for eksempel trimetoprim eller trimetroprim sulfametoksazol. NSAID (ibuprofen) kan også tilbys som et alternativ. Råd som kan være nyttige er rikelig væskeinntak, late vannet ved behov, tilstrebe fullstendig tømning ved hver vannlatning. 5

6 Retningslinjer for medikamentell behandling av ukomplisert cystitt: Antibiotikabehandling av voksne ved ukomplisert cystitt er førstevalget og medisinene som kan brukes er: Trimetoprim 160 mg x 2 eller 300 mg kveld i 5-7 dager Nitrofurantoin 50 mg x 3 i 5-7 dager Pivmecillinam 200 mg x 3 i 5-7 dager Behandlingslengde avhenger av alvorlighetsgrad og behandlingsrespons. 6

7 Kunnskapsgrunnlag Vi har definert følgende PICO-spørsmål: Problem: Ukomplisert UVI hos kvinner i alderen 18 til 65 år. Iintervention: Behandling med ibuprofen. Control: Konvensjonell behandling med antibiotika. Outcome: Sanering av infeksjon. Vi foretok et pyramidesøk via helsebiblioteket og fant en tysk randomisert kontrollert studie på 494 pasienter og en tysk randomisert kontrollert pilotstudie på 79 pasienter fra henholdsvis år 2015 og Studiene sammenlignet behandlingen av urinveisinfeksjon mellom pasienter som fikk antibiotika og ibuprofen. Pilotstudien har tittelen Symptomatic treatment (ibuprofen) or antibiotics (ciprofloxacin) for uncomplicated urinary tract infection?--results of a randomized controlled pilot trial (6). Studien er dobbelt blindet randomisert kontrollert med 79 deltakere hvor 40 fikk ibuprofen som behandling for sin urinveisinfeksjon mens 39 fikk ciprofloxacin. Denne pilotstudien ble utført i regi av almennleger og ble publisert i 2010 i Bio Med central. 29 almennleger var ansvarlige for utførelsen av studien hvor inklusjonskriterien til pasienter som deltok var at de måtte være kvinner i alderen år. Deltakerne måtte ha noen av de klassiske symptomer på urinveisinfeksjon som dysuri og polyuri uten kliniske tegn til kompliserende faktorer. Deltakerne ble randomisert i to grupper hvor den ene gruppen fikk peroral ciprofloxacin 250 mg to ganger daglig i tre dager og den andre gruppen fikk ibuprofen 400 mg tre ganger daglig i tre dager. Effekten av behandlingen i begge gruppene ble estimert ved å registrere symptomgraden før behandling, 4, 7 og 28 dager etter behandlingsstart. Symptomene ble gradert fra 0-4 hvor av 0 er ingen symptomer og 4 er veldig sterke symptomer. Fire dager etter behandlingsstart var 58.3% av pasientene som fikk ibuprofen symptomfrie mens 51.5% i ciprofloxacin gruppen var symptomfrie. Av de som fikk ibuprofen måtte 33% av pasientene få en sekundær antibiotika grunnet manglende effekt eller forverrelse av symptomer mens i ciprofloxacin gruppen var det 18% som fikk sekundær antibiotika, denne forskjellen er ikke statistisk signifikant jamfør forfatterne. Deltakerne meldte flere ikkealvorlige bivirkninger i ciprofloxacin gruppen sammenlignet med ibuprofen gruppen, men forskjellen er ikke statistisk signifikant. Forfatterne konkluderte med at ibuprofen er ikke mindre verdig ( non-inferior ) som behandling av ukomplisert urinveisinfeksjon sammenlignet med ciprofloxacin (6). Den andre studien som vi fant var en tysk studie med tittelen Ibuprofen versus fosfomycin for uncomplicated urinary tract infection in women: randomised controlled trial (1). Denne studien hadde samme inklusjonskriteriene om at deltakerne måtte være kvinner i alderen år uten risikofaktorer. 42 almennleger deltok i utførelsen av denne studien hvor pasientene ble randomisert i to grupper hvor den ene gruppen fikk éngangsdose med 3 gram fosfomycin mens den andre gruppen fikk ibuprofen 300 mg 3 ganger daglig i 3 dager. 246 (243 analysert) pasienter fikk fosfomycin og 248 (241 analysert) fikk ibuprofen. I begge gruppene ble det behandlet med annen antibiotika dersom manglende effekt eller forverrelse av symptomer. Effekten ble estimert ved å måle total antibiotika forskrivning i dagene 0-28 og i symptom gradering dagene 0-7. Deltakerne graderte sine symptomer basert på tre symptomer, dysuri, polyuri og nedre magesmerter. I gruppen som fikk fosfomycin var det høyere grad av 7

8 forskrivning av antibiotika etter første kur. I gruppen som fikk ibuprofen var det 64.7% mindre antibiotika forskrivning (P<0.001). Forfatterne konkluderer med at 2/3 av de deltakerne med ukomplisert urinveisinfeksjon ble symptomfrie uten bruk av antibiotika og at ibuprofen kan være et behandlingsalternativ for å bruke mindre antibiotika, men denne avgjørelsen må gjøres i samråd med pasienten. De også konkluderer at ibuprofen kan være likeverdig behandling av kvinner i alderen uten komplikasjoner dersom de har milde til moderate symptomer og at tradisjonell antibiotika behandling er første valg ved alvorlige symptomer (1). Figur 1 under viser statistiske analysene ved sammenligningen mellom behandling med fosfomycin og ibuprofen ved behandling av ukomplisert cystitt hos kvinner mellom år. Statistiske analysene viser ingen signifikant forskjell mellom fosfomycin og ibuprofen gruppene. Figur 1, sammenligningen mellom behandling med fosfomycin og ibuprofen ved behandling av ukomplisert cystitt hos kvinner mellom år Ved søk i helsebiblioteket etter nasjonale faglige retningslinjer for antibiotika bruk i primærhelsetjenesten finner vi NSAIDS (ibuprofen) omtalt som alternativ behandling til antibiotika. Følgende setning står i retninglinjene NSAIDS: Ibuprofen har vist seg likeverdig med kinoloner ved symptomatisk behandling av akutt ukomplisert cystitt B. Nasjonale retningslinjer er skrevet av eksperter i fagfeltet og de har klassifisert evidensen på ibuprofen som alternativ behandling ved urinveisinfeksjon til grad B. Vi har også vært i kontakt med andre eksperteri antibiotikabruk ved infeksjoner, professor Morten Lindbæk som er leder av antibiotikasenteret ved seksjon almennmedisin, Jan Erik Berdal som er avdelingssjef i avdeling for infeksjonssykdommer ved Ahus og Ingvild Vik som er forsker ved antibiotikasenteret ved seksjon for almennmedisin. 8

9 Dagens praksis Vi har kartlagt praksis ved Vital Legesenter for å identifisere områder med potensiale for forbedring i bruk av antibiotika ved akutt, ukomplisert cystitt (AUC). Kartleggingen har skjedd ved intervju av dr. Sosan Lotfi ved ovennevnte legesenter, ved bruk av et standardisert spørreskjema, se skjema 1. Dette spørreskjemaet omhandler din praksis i behandlingen av pasienter med Akutt-Ukomplisert- Cystitt (AUC). Dataene samles inn i forbindelse med et prosjekt i Kvalitetsforbedring, Ledelse og Kunnskapshåndtering hos Medisinstudenter i sisteåret ved Universitetet i Oslo. Hvor mange pasienter med AUC behandler du i uken? Undersøker du anbefalingene i Helsedirektorates Veileder for Antibiotikabruk i Primærhelsetjenesten før du forskriver antibiotika til pasienter? Benytter du antibiotikabehandling hos pasienter med AUC? x Sjelden Relativt sjelden Noen ganger x Relativt ofte Alltid Aldri I enkelte grupper Alltid x Hvis du benytter antibiotikabehandling i enkelte grupper: I hvilke grupper gir du antibiotika? I hvilke grupper gir du ikke antibiotika? Dersom du alltid/noen ganger ikke benytter antibiotikabehandling, benytter du noen annen behandling? Spesifiser: Har du hørt om bruk av ibuprofen ved akutt cystitt istedenfor antibiotikabehandling? Dersom du forskriver antibiotika, i hvilken grad benytter du deg av vent-og-se-resept? Kan du tenke deg å forskrive mindre antibiotika ved AUC hvis det finnes likeverdige behandlingsalternativer uten antibiotikaforskrivning? Hvilke tiltak tror du kan endre din praksis? Nei Ja x Benytter selv dette alternativet Sjelden Relativt sjelden x Noen ganger Relativt ofte Alltid Nei Kanskje Ja x Informasjonsskriv x Sjekkliste med flytskjema for behandling av AUC Bedre tid per pasient 9

10 Informasjonsmateriell som kan deles ut til pasienter x Skjema 1, Kartlegging av dagens praksis, besvart av dr Sousan Lotfi Legen erkjenner et høyt antibiotikforbruk for denne pasientengruppen og er positiv til prosjektet. Hun behandler 2-5 pasienter i uka for AUC, det vanligste preparatet hun skriver ut er trimetoprim 300 mg x 1 i 3 dager, som er i henhold til de nasjonsaleretningslinjene. Ved nitrittutslag på U-stix ble urinen sendt inn til dyrkning for resistensbestemmelse. Dersom mikroben ikke var trimetoprim sensitiv, og pasienten ikke var i klinisk bedring skiftet legen antibiotika i henhold til resistensbestemmelse. Dr. Lotfi skrev ut antibiotika dersom typiske AUC symptomer og/eller utslag på urin-stix. Det ble benyttet i liten grad vent-og-se resept grunnet pasient-populasjonen. I dag er det vanlig for de fleste fastleger å skrive ut antibiotika ved mistanke om AUC. Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, publisert av helsedirektoratet, anbefaler bruk av Trimetoprim, Nitrofurantoin eller Pivmecillinam(7). I fullversjonen av veilederen står Ibuprofen nevnt som et likeverdig alternativ til behandling med antibiotika. Vår kontakt med eksperter på området har som tidligere nevnt understøttet dette behandlingsalternativet. Derimot er det et vist usikkerhetsmoment knyttet til ibuprofen doseringen. I studiene presentert i kunnskapsgrunnalget er det brukt 400 mg x3 i 3 dager, og det er det vi råder Vital legesetner til å bruke. Å bruke ibiprofen vil kunne gi symptomlindring, samtidig som man unngår bruk av antibiotika. Retningslinjene fra Helsedirektoratet anbefaler også bruk av vent-og-se resept. Vår erfaring, og det innsamlede materiale, peker mot at bruk av vent-og-se resept er lite utbredt ved AUC. Vurdering av dagens praksis: Dagens praksis ved Vital Legesenter sammenfaller med nasjonale retningslinjer. Det er viktig å påpeke at retningslinjene gir stor valgfrihet. Valget mellom behandling med antibiotika og avventende behandling er i stor grad opp til den enkelte lege. Det er et klart mål i nasjonale retningslinjer å redusere antibiotikabruken(15). Opptil 90% av all antibiotikaforskrivning gjøres i primærhelsetjenseten (16). Figur 2 illustrerer faktorer som kan bidra til høy antibiotikabruk. Om Vital legesenter reorienterer sin praksis mot mindre antibiotikabruk vil dette kunne bidra til den totale innsatsen for å få ned antibiotikabruk nasjonalt. En slik endring av praksis kan være positivt uten å gå på bekostning av pasientsikkerhet. Studier indikerer at dette kan gjøres trygt hos pasienter med AUC(1, 6). 10

11 Figur 2 Faktorer som kan spille inn på høyt antibiotikaforbruk Forklaringer til figur 2 Miljøfaktorer i mikrosystemet: Flere ulike faktorer i miljøet kan øke forskrivning av antibiotika. Det er tidligere vist at et stort antall konsultasjoner øker sjansen for at antibiotika gis til pasienter som ikke har indikasjon for slik terapi, og at behandlingen som gis er mer bredspektret (8). Forventninger hos pasientene ved et legekontor kan påvirke i hvilken grad legen benytter seg av antibiotika i behandlingen. Tidligere studier har indikert at praksiser som lykkes i å redusere sin forskrivning av antibiotika ved luftveisinfeksjoner ser en lavere frekvens på konsultasjoner for denne problemstillingen (9). Dette kan indikere en mulig holdningsendring i pasientdemografien relatert til endring i legens praksis(9). I tråd med dette har det vært vist at pasientinformasjonsmateriell bidrar til å senke forskrivningsraten ved trivielle infeksjoner, utover gevinsten ved opplæring av fastleger (10). Holdninger i mikrosystemet kan påvirke holdninger hos den enkelte lege, og bidra til en dårligere forskrivningspraksis. Metodologiske faktorer i mikrosystemet: Retningslinjer og interne prosedyreverk ved det enkelte legekontor kan bidra til å forme praksis. Ved mange legekontorer eksisterer det ikke prosedyrer for de enkelte tilstander. Her kan bruk av nasjonale retningslinjer og andre håndbøker påvirke behandlingsvalg. Hvilke kilder fastlegene bruker til informasjon kan gjøre store utslag i behandlingsvalg. Retningslinjer med et fokus på antibiotikabehandling vil kunne bidra til økt forskrivning. Det kan tenkes at et større fokus på vent-og-se-resept, samt alternative behandlingsmodaliteter kan bidra positivt. Menneskelige faktorer: Det er i siste instans legens valg om antibiotika skal forskrives. Kunnskaper hos den enkelte lege om konsekvenser av overdreven antibiotikabruk, og kjennskap til behandlingsalternativer vil bidra til dette valget. Tidligere studier har vist at intervensjon med informasjon til leger (utsendte informasjonsmail, besøk av farmasøyt mm.) 11

12 har signifikant effekt på uriktig bruk av antibiotika (11). Hvilke kilder legen benytter for sin kunnskapsoppdatering er også en viktig faktor. 12

13 Tiltak For å kunne få ned antibiotikaforskrivningen til AUC-pasienter ved Vital Legesenter, ønsker vi å kunne iverksette ulike tiltak med flere innfallsvinkler. Dette kan være en fornuftig strategi for å få til en endring på ulike organisatoriske og atferdsmessigeplan. Tiltakene omfatter informasjonsskriv til legene for økt bevisstgjøring rundt antibiotikaforskrivning, god informasjon til pasientene om sykdommens selvbegrensende natur, samt forskrivning av resept på ibux da dette kan tenkes å øke compliance hos visse pasientgrupper. Det er viktig å unngå i overkant kompliserte eller tidkrevende tiltak i en allmennmedisinsk intervensjon. Slike intervensjoner vil ofte ikke lykkes grunnet dårlig compliance fra leger og pasienter. I vårt karleggningsmøte med Dr Lotfi påpeker hun at det kan være utfordrende å gjennomføre tiltaket med bruk av ibuprofen i stedet for antibiotika fordi majoriteten av pasientene ved legesenteret har flerkulturell bakgrunn. Denne pasientgruppen er i følge Dr. Lotfi skeptisk til å bruke respetfrie legemidler ved infeksjoner, og dette kan medføre at pasientene ikke aksepterer å bruke ibuprofen istedenfor antibiotika. Vår representant fra KLOK-gruppen foreslo at legen kan skrive ut ibuprofen 400 mg x3 i 3 dager på resept, og at på etiketten til ibuprofen-pakningen står at medikamentenet skal brukes mot urinveisinfeksjon. Dr. Lotfi var enig i dette tiltaket og tror det kan øke compliance. Informasjonsmøte ved oppstart av prosjektet, og ved gjennomgang av indikatorer Representanter fra KLOK-gruppen kommer på besøk til legekontoret ved oppstart av prosjektet. Dette møtet kan med fordel gjennomføres i en lunsjperiode for å øke tilstedeværelsen og passe inn i en travel hverdag. På møtet blir informasjonen i brosjyren gjennomgått. En helhetlig presentasjon av tiltakene i prosjektet og videre oppfølgning blir gitt her. Ved innsamling av kvalitetsindikatorer gjennomføres et nytt møte med legene ved legekontoret. Dette møtet skal sikre tilbakemeldinger til legene om progresjon i foreskrivningsarbeidet, og bidra til ytterligere motivasjon for fremtidig arbeid på dette feltet. Informasjonsbrosjyrer til leger Utarbeidelse av en kortfattet brosjyre med informasjon om Tilstanden. Hvilken pasientgruppe som er aktuell for ibuprofen behandling og vent-og-se resept på antibiotika. Forskjeller i resultater mellom behandlet versus ikke behandlet gruppe. Fordeler av redusert antibiotikabruk. Oppsummering av Helsedirektoratets anbefaling. Gode kilder til informasjon om tilstanden og behandling. Anbefalt litteratur på emnet (Viktige artikler med informasjon) Denne brosjyren deles ut på legesenteret. Et slikt tiltak krever svært liten innsats, og har fordeler ved at brukeren ved en senere anledning kan gå tilbake og se over den informasjonen som har blitt gitt. Tidligere randomiserte studier har vist effekt av et slikt tiltak (12). Effekten av et slikt tiltak isolert kan være variabelt. Fastleger eksponeres kontinuerlig for brosjyrer fra både helsemyndigheter og legemiddelselskaper. Informasjonsbrosjyre til pasienter Informasjonsbrosjyren bør være tilgengelig på ulike språk. Brosjyren skal også gi informasjon til pasienten om hva han/hun bør være observant på, og hvilke symptomer som bør gjøre at 13

14 hun igjen søker kontakt med lege. En slik brosjyre kan bidra til en god allianse om antibiotika-fri behandling mellom lege og pasient. Tidligere studier har vist at slike informasjonsprogrammer for pasienter kan bidra til å redusere antibiotikabruken(10). Denne brosjyren bør deles ut av legen grunnet tillit og alianse-bygging. Laminerte kort med sjekkliste: Leger ved senteret får utdelt laminerte kort som inneholder en sjekkliste med kriterier, se figur 3. Disse kriteriene bygger på Nasjonal veileder i antibiotikabehandling i primærhelsetjenesten, og skal fungere som en påminnelse om hvilke pasienter som kan egne seg for antibiotika-fri behandling. Kort deles ut til alle legene sammen med informasjonsbrosjyre, og en samling legges igjen hos legesekretær som en reserve. Kortet skal ikke fungere som en regel for behandling. Forside Bakside Figur 3, Sjekkliste til fastleger 14

15 Indikatorer Valg av gode indikatorer er viktig for å følge utviklingen i et kvalitetsarbeid. Allmennpraktiserende leger har en hverdag preget av store mengder papirarbeid og dårlig tid. Registrering av indikatorer bør derfor i minst mulig grad være tidskrevende. En god kvalitetsindikator oppfyller følgende grunnleggende krav(17): Relevans-den måler noe som er viktig for kvaliteten innen området man ønsker å forbedre. Gyldighet-det er dokumentert sammenheng mellom indikatoren og kvalitet. Målbarhet-det er mulig å måle den. Tilgjengelighet-data er mulig å innhente. Pålitelig og mulig å tolke-den måles likt av alle, og man kan stole på den. Mulig å påvirke og sensitiv for endring- den er egnet til å måle effekten av et kvalitetsforbedringstiltak. Med utgangspunkt i kravene ovenfor har vi valgt følgende prosessindikatorer: Andelen pasienter som har mottatt informasjon om sykdommens selvbegrensende art, og som har fått utdelt en informasjonsbrosjyre om effekten av antibiotika ved AUC. Andelen pasienter som har fått tilbud om behandling med ibuprofen istedenfor antibiotika. Andelen pasienter som behandles med ibuprofen. Prosessindikatorene vil på en enkel måte registrere hvilken tilnærmingen legen har til denne pasientgruppen: Legges det opp til symptomatisk behandling fra legens side, og hvor stor andel blir i såfall behandlet med ibuprofen? Vi mener prosessindikatorene vil gi god informasjon om effekten av kvalitetsprosjektet, da den definerer selve hensikten, nemlig reduksjon i bruken av antibiotika ved AUC. Størst mulig grad av automatisering i registeringen av indikatorer bør tilstrebes for å lette belastningen kvalitetsprosjektet er på fastlegene. Vi har valgt å lage et kort skjema som fastlegen fyller ut ved konsultasjoner for AUC, se skjema 2. Disse skjemaene skal fylles ut ved hver konsultasjon for AUC. Skjemaet er selvforklarende, og tar under 30 sekunder å fylle ut. Den gjennomsnittlige fastlege behandler omtrent 1 pasient med AUC per dag forutsatt 25 konsultasjoner pr dag (12), slik at tidsbruken i utfylling av dette skjemaet er minimal. Registrering av pasienter med akutt- ukomplisert- cystitt (AUC) Har pasienten fått informasjon om sykdommens selvbegrensende art? Ja Nei Har pasienten fått informasjonsbrosjyre? Ja Nei Har pasienten fått tilbud om behandling med NSAIDs? Ja Nei 15

16 Hvilken behandling får denne pasienten? NSAIDs Antibiotika Annet Ingen Slutt skjema Skjema 2, Registrering av indikatorer Prosjektmål Vårt mål er at minst 25 % av pasientene skal behandles med Ibuprofen. I tillegg ønsker vi at over 90% av pasientene skal ha blitt informert om tilstandens fredelige natur, samt tilbudt ibuprofen som symptomlindrende behandling. En gjennomgang av skjemaene kan gjøres etter 3 mnd. For én lege vil det bety ca 50 pasienter 16

17 Prosess, ledelse og organisering Tidligere i oppgaven er det gjort rede for at vi ønsker å se på muligheten for å implemente bruk av ibuprofen som behandlingsalternativ til antibotika ved ukomplisert mild-moderat symptomatisk cystitt ved Vital legesenter i Oslo. Vi har valgt å bruke kvalitetsforbedringsverktøyet PDSA-sirkelen, utarbeidet av Seksjon for kvalitetsutvikling i Kunnskapssenteret, for å jobbe systematisk med utviklingen av prosjektet. Denne modellen er bygget opp av 5 ulike faser: forberede, planlegge, utføre, evaluere og å følge opp, se figur.... Etter at man har kommet igjennom en runde i sirkelen evaluerer man prosessen for å kunne gjøre eventuelle korreksjoner. Underveis i forbedringsarbeidet kan man evaluere fortløpende og grov justeringe hvis nødvendig. En må ofte gjenta sirkelens faser flere ganger før en implentering kan gjennomføres. Vi skal nå presentere de ulike fasene og hvordan vi ser for oss oppbygningen av vårt prosjekt ved fastlegekontoret med mulige utfordringer. Figur 4 PDSA-sirkelen. Arbeidsmetode for kvalitetsforbedringsprosjekter utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (13). 17

18 Forberedelse For å få et et godt grunnlag og begynnelse av et forbedringsprosjekt, er man avhengig av en felles forståelse av behovet for forbedring. En forutsetning for å kunne bygge videre på forståelsen av behovet for forbedring ligger i hva kunnskapsgrunnlaget sier vs. Hva som er eksisterende praksis. Gjennom en gjennomgang av eksiterende praksis kan man finne muligheter for å kunne forbedre produktet/tjenestene som pasientene/kundene får. Kunnskapsgrunnlaget til vårt forbedringsarbeid er beskrevet tidligere i oppgaven. Det er viktig at forbedringsarbeidet forankres i ledelsen ved fastlegekontoret, og at de andre medarbeiderne involveres. Dette er for å kunne optimalisere kommunikasjonen, og å senke evt. Motstand hos personalet ved prosjektet. Helsesekretærene spiller en sentral rolle i dette prosjekt. De trenger å vite hvilke pasienter som det skal tas urin-stix av, eventuelt antibitoikaforskrivning over telefon og hvem som bør få treffe legen for å få kunne få ibux. Det vil være naturlig at Dr. Lofti er leder av prosjektet, og leder for helsesekretærene sitter i prosjektgruppa. Hvis det er behov, kan kommune/bydelsoverlege kontaktes for å fungere som rådgiver. I løpet av de 6 første månedene forholder vi oss kun til det ene legekontoret. Dersom prosjektet produserer gode resultater bør de andre legesenterene i bydelen involveres da bør bydelsoverlegen stå som leder. Medlemmer fra vår KLOK-gruppe har vært i møte med Dr. Lotfi for å diskutere utfordringer og mulige løsninger for best mulig utførelse av prosjektet. Dette møtet er beskrevet tidligere i oppgaven. Planlegge Det skal utarbeides mål for hva man ønsker å oppnå i denne fasen. God måle konkretiseres i delmål og bør være SMARTE : spesifikke, målbare, ansporende, realistiske, tidsbestemt og enighet om målet konkrete, spesifikke og målbare(14). Det er samtidig viktig at de som er med i prosjektet har eierskap til prosjektet, og en klar forståelse av visjonen og målene til prosjektet. Målet vårt er å redusere antibiotikaforskrivningen med 25%, samt at over 90% av konsultasjonene skal ha en tilnærming mot symptomatisk behandling med ibuprofen i pasientgruppen med AUC. Etter 3 månder skal prosjektet evalueres for å justere målene, og gjenta prosessen nye 3 månder. Utførelse I denne fasen skal vi sette tiltaket vårt i praksis. For at en implentering skal være vellykket har vi satt en mulig plan for utførelse. Vi har satt opp en veiledene plan for arbeidet, se figur 5. 18

19 Uke 1-2 Opprette en prosjektgruppe Definere oppgaver, lage sjekkliste til sekretærene Snakke med kommuneoverlegen mtp veiledning Kartlegge hvor mange som blir behandlet for AUC Prosjekkgruppen blir enige som tiltak, mål og visjon Uke 3 Informasjonsmøte for personalet Trykke opp sjekkliste og skjemaer til hvert legekontor og til sekretærene, samt informasjonsskriv til pasientene. 3 måneder Evalutere effect av tiltakene Hvor oppstod det utfordringer Revidere tiltak Dersom vellykket gjennomføring, informere bydelsoverlege om virkning av prosjektet. Gjennomføre nye 3 månder mtp dokumenteasjon og mulig implentering hos andre legekontorer i bydelen. Figur 5 Flytskjema for utførelse av prosjektet 19

20 Evaluere Evaluering bør skje underveis gjennom prosessen for å kunne rette opp i feil i utførelsen av prosjektet tidligst mulig. Denne fortløpende evalueringen vil være gjennomgang av resultatene som kommer frem av skjema 2 hver 4. uke. Deretter forekommer en mer omfattende evaluering etter gjennomføring av en PDSA-prossess, dvs. etter 3 mnd. Man ser da på indikatoroppnåelse: Om man har nådd målene om redusert forskrivning av antibiotika, samt om man har fremmet en behandlingsstrategi med ibuprofen i møte med den aktuelle pasientgruppen. Man vil dessuten kartlegge erfaringer hos hver enkelt medlem i prosjektgruppen for å belyse personlige vanskeligheter medlemmene kan ha møtt, belyse deres holdninger og drøfte forslag til bedring skal foregå gjennom individuelle samtaler etter 3 mnd, og underveis der leder/andre medlemmer har behov for dette. Dette kan også kartlegges gjennom anonymt spørreskjema. Det bør særlig bringes i lys om prosjektet oppleves å være ekstra tidkrevende og om dette går utover utførelsen av andre arbeidsoppgaver. Dersom forventet resultat er nådd bør tiltaket standardiseres og det bør foretas en ny PDSAprosess. Dersom forventede resultater uteblir bør mulige hindringer som kan ha forårsaket dette vurderes. Prosjektgruppen kan også vurdere å forlenge prosessen til å vare over 6mnd i stedet, dersom manglende måloppnåelse skyldes snevert pasientgrunnlag, f.eks. grunnet manglende ønske hos pasientgruppen til å delta. Motstand Ved den initiale presentasjon av prosjektet bør de involvertes holdninger og motivasjon kartlegges for å bringe i lys skepsis ovenfor validiteten av implementering av ibuprofen istedenfor antibiotika, og skepsis for den praktiske utførelsen. Slik kan man bli enige om hva som er den mest optimale metoden å utføre prosjektet på før oppstart og dermed minimere risiko for uenigheter under selve gjennomførelsen av prosjektet. Motstand blant helsepersonell som deltar kan være begrunnet i at man ønsker å gi etter for pasientens ønske om å få antibiotika. Innsamlingen og registeringen av data kan oppleves som belastende for helsesekretær, særlig i en ellers travel arbeidsdag. Dette vil igjen bidra til manglende motivasjon blant deltakerne i prosjektgruppen. Pasienten kan være skeptisk til Ibuprofen som behandling mot AUC, særlig hvis denne tidligere har hatt god erfaring med antibiotika som behandling. Motstanden vil være enda sterkere hvis pasienten ikke er kjent med resistensproblematikk omkring antibiotikabruk. Motstanden blant pasientene bør fanges opp av fastlegen ved første konsultasjon hvor begge alternativer legges frem og pasienten blir informert om fordelen med å bruke Ibuprofen fremfor antibiotika. Pasientens autonomi til å selv velge behandlingsalternativ bør også understrekes. Slik kan pasientens motivasjon til deltakelse økes. 20

21 Diskusjon Vi har valgt dette prosjektet for å kunne innføre en ny prosedyre som kan føre til en reduksjon av antibiotikaforskrivning til pasienter med AUC. Dette for å redusere utviklingen av antibiotikaresistens, som er den egenskapen mikrober har ved at de er motstandsdyktige mot virkningen av antibiotika. Denne resistensutviklingen er en alvorlig trussel mot all behandling av infeksjonssykdommer. En bakterie kan erverve resistens gjennom å endre sitt arvestoff ved hjelp av mutasjoner, eller ved at bakterien mottar arvestoff fra omgivelsene eller andre bakterier. Denne typen ervervet resistens er et stort problem internasjonalt, og i noen tilfeller finnes det ingen gode behandlingsalternativer på grunn av resistens mot alle aktuelle medikamenter. Dette oppstår fordi bakteriene utsettes for store mengder antibakterielle midler, og da vil kun de resistente bakteriene overleve. Derfor er det en innlysende sammenheng mellom forbruket av antibiotika og forekomsten av resistens. For å kunne redusere antibiotikaresistensen, må man bruke strategier som å begrense unødvendig bruk av antibiotika og hindre spredning av antibiotikaresistente bakterier. Ulike tiltak er da å redusere antibiotikaforskrivingen, hygienetiltak og vaksinasjonsprogrammer. Som nevnt tidligere, er urinveisinfeksjoner svært vanlige infeksjoner og rammer så mange som 3,5% av alle pasientene i allmennpraksis. Å behandle alle disse tilfellene med antibiotika, er ikke nødvendig da de fleste tilfellene er AUC, som er selvbegrensende og hvor man kan komme langt med symptomlindrende behandling. Det er dette vi vil bekrefte med dette prosjektet, og derfor vil vi gjennomføre det på Vital Legesenter. Det å gjennomføre prosjektet vil kreve at man organiserer det slik vi har nevnt tidligere. Det krever at prosjektgruppen produserer sjekklister i form av laminerte kort, skjema for registrering av indikatorer for alle pasienter med AUC og informasjonsbrosjyrer til leger og pasienter. I tillegg krever oppstart av dette prosjektet opplæring av helsepersonellet på legekontoret. Da er det nødvendig å sette av tid og ressurser til informasjonsmøter. På tross av dette ressursbruket, ser vi det hensiktsmessig å gjennomføre prosjektet, da det potensielt kan redusere antibiotikaforskrivingen betraktelig, og dermed resistensutviklingen. 21

22 Litteraturliste 1. Gágyor I, Bleidorn J, Kochen MM, Schmiemann G, Wegscheider K, Hummers-Pradier E (2015). Ibuprofen versus fosfomycin for uncomplicated urinary tract infection in women: randomised controlled trial. BMJ 2015; 351: h Hooton TM (2012). Uncomplicated urinary tract infection. N Engl J Med 2012; 366: Knottnerus BJ, Geerlings SE, Moll van Charante EP, ter Riet G (2013). Women with symptoms of uncomplicated urinary tract infection are often willing to delay antibiotic treatment: aprospective cohort study. BMC Family Practice 2013, 14: Ong DSY, Kuyvenhoven MM, van Dijk L, Verheij TJM (2008). Antibiotics for respiratory, ear and urinary tract disorders and consistency among GPs. Journal of Antimicrobial Chemotherapy 2008; 62: Willems CSJ, van den Broek D Obrenan J, Numans ME, Verheij TJM, van der Velden AW (2013). Cystitis: antibiotic prescribing, consultation, attitudes and opinions. Family Practice 2014; 31: 2: Bleidorn J, Gagyor I, Kochen MM, Wegscheider K, Hummers-Pradier E (2010). Symptomatic treatment (ibuprofen) or antibiotics (ciprofloxacin) for uncomplicated urinary tract infection? - Results of a randomized controlled pilot trial. Bio Med central. 8. Gjelstad S, Straand J, Dalen I, Fetveit A, Strom H, Lindbaek M. Do general practitioners' consultation rates influence their prescribing patterns of antibiotics for acute respiratory tract infections? The Journal of antimicrobial chemotherapy. 2011;66(10): Ashworth M, Charlton J, Ballard K, Latinovic R, Gulliford M. Variations in antibiotic prescribing and consultation rates for acute respiratory infection in UK general practices The British Journal of General Practice. 2005;55(517): Gonzales R, Corbett KK, Leeman-Castillo BA, Glazner J, Erbacher K, Darr CA, et al. The Minimizing Antibiotic Resistance in Colorado Project: Impact of Patient Education in Improving Antibiotic Use in Private Office Practices. Health Services Research. 2005;40(1): : De Santis G, Harvey KJ, Howard D, Mashford ML, Moulds RF. Improving the quality of antibiotic prescription patterns in general practice. The role of educational intervention. The Medical journal of Australia. 1994;160(8): Helsedirektoratet. Antibiotikabehandling i primærhelsetjenesten2013 [cited ]. Available from:

23 13. helsetjeneste Nf. Modell for kvalitetsforbedring: Helsebiblioteket; 2016 [updated ; cited ]. Available from: Brudvik M. Formulere mål for forbedringsprosjektet: Nasjonaltsenter for heletjenester; 2016 [updated ; cited ]. Available from: strategi- mot- antibiotikaresistens /id / 16. krav- om- diagnose- i- antibiotikaresepter/ 17. fagplanutvalg/kvalitetsindikatorer.html 23