Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge

Transkript

1 Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge fra strategi til handlingsplan Bioingenjørkongressen 2016 Jørgen V Bjørnholt, Overlege 1 ste amanuensis Avdeling for mikrobiologi OUS, Universitetet i Oslo joerbj@ous 1

2 Folkehelse nasjonale planer og strategier, handlingsrom 2

3 Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens Mål: bevare antibiotika som gode og virksomme legemidler mot infeksjonssykdommer i det 21. århundre gjennom å motvirke utvikling og spredning av antibiotikaresistens Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner Vi legger nå grunnlaget for å etablere en nasjonal metode for systematisk overvåking av antibiotikabruk ved alle sykehus i tillegg til at vi ønsker å styrke innsatsen når det gjelder å overvåke resistente mikroorganismer. Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens ( ) Et viktig formål med en ny strategi er å stimulere til nærmere samarbeid og integrering på alle ledd i helsetjenestene for mennesker og dyr Oppdrag FHI Utkast Fra Mai 2015 Mars 2015 Juni 2015 August 2015 Jan 2016 Utkast levert HOD 3

4

5 ESAC Report 2015, ECDC DID (DDD pr 1000 innbyggere pr døgn)? Ikke et optimalt mål for resistensdrivende effekt Antibiotikakur mot sinusitt Norske retningslinjer: opp mot 26 DDD Nederlandske retningslinjer: 10.5 DDD Antibiotic Use and Resistance Proving the Obvious. John Turnidge and Keryn Christiansen. Lancet 2005, 365:

6 Andel bred /smalspektret: Norge 0.23 Sverige 0.2 Nederland 7.64 Italia 172 Hellas 318 Behov for delmål i handlingsplanen! 6

7 To arbeidsgrupper: Liten arbeidsgruppe: FHI, ASP, KAS, Hdir Stor arbeidsgruppe: Hvor brukes (hvem forskriver) antibiotika? Fordelingen av antibiotikabruk mellom de ulike sektorene i helsevesenet. DID,

8 Forutsetninger trygg reduksjon i antibiotikabruken uten negative helseeffekter for befolkningen at det er mulig å forebygge tilstander som krever antibiotikabehandling og/eller at det nå brukes antibiotika unødvendig altså for tilstander der antibiotika ikke gir ekstra helsegevinst, eller der den individuelle helsegevinsten er liten og vurderes som mindre enn de individuelle og samfunnsmessige bivirkningene Eksempel: Luftveisinfeksjoner Øvre LVI/ forkjølelse Akutt bronkitt Viral etiologi Retningslinjer: Ikke antibiotika Antibiotikaforskrivning*: Øvre LVI: 16% Akutt bronkitt: 60% * Gjelstad S et al. Do general practitioners consultation rates influence their prescribing patterns of antibiotics for acute respiratory tract infections? J Antimicrob Chemother 2011;66:

9 Tiltaksområder 1. Nasjonal organisering av arbeidet 2. Tiltak rettet mot den generelle befolkningen 3. Tiltak rettet mot fastleger og legevaktsleger 4. Tiltak rettet mot spesialisthelsetjenesten 5. Tiltak rettet mot kommunale helseinstitusjoner 6. Tiltak rettet mot tannhelsetjenesten Gode tiltak Kriterie Evidensbaserte Spesifikke Gjennomførbare Oppfyllt ( ) Kost effektive (?) Akseptable Etiske Effekt innen 5 år. 9

10 Alle barn får serien utgjør en beskjeden andel av totalbruken! Pågående successhistorie UTKAST: 38 konkrete tiltak I tillegg 11 tiltak som ikke ble anbefalt.. HANDLINGSPLAN 20 tiltak 10

11 2.1 Tiltak Opprette nasjonal styringsgruppe og referansegruppe Ansvar Hdir Oppdrag Budsjett ,5 M Status Kommentar 2.2 Styrke antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) Hdir 4,0 M 2.3 Styrke regionale kompetansesentre for smittevern (RKS) RHF 2.4 Styrke Fylkesmannens rolle i antibiotikaarbeidet Fylkesmannen 3.1 Vurdere informasjonskampanje mot befolkningen Hdir 3.2 Bedre vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet FHI 3.3 Innføre vaksinasjonsprogram for voksne FHI FHI har i oppdrag å utrede, ikke innføre 3.4 Bedre tilpassede pakningsstørrelser og formuleringer for antibiotika SLV; LMI; NIGeL 3.5 Redusere gyldighetstiden for antibiotikaresepter Hdir; SLV 4.1 Gjennomføre pilot om kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter RELIS 1,8 M 4.2 Tiltak Gjennomgang av egen antibiotikaforskrivning på gruppenivå Ansvar ASP; EPJ løftet Oppdrag Budsjett 2016 Dekkes av 2.2 Status Kommentar EPJ leverandører skal ha implementert dette innen Q Innføre beslutningsstøtte E helse; SLV; Hdir 4.4 Sikre rask innføring av diagnosekoder på alle antibiotikaresepter FHI; E helse; Hdir; SLV 5.1 Innføre antibiotikastyringsprogram i sykehusene RHF 5.2 Etablering av systemer for jevnlig oppdatering av retningslinjene Hdir; KAS 6.1 Bedre overvåking av antibiotikabruk i sykehjem FHI; E helse 6.2 Styrket bistand om antibiotikabruk fra de regionale kompetansesentrene for smittevern til regionenes sykehjem RHF 6.3 Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter på individnivå (KUPP) i sykehjem RELIS 6.4 Etterutdannings grupper for leger i kommunale institusjoner ASP Dekkes av Opprette faggruppe for antibiotikabruk i tannhelsetjenesten Tannlegeforeningen 11

12 Hva er et antibiotikastyringsprogram? A. Ledelsesforankring og ansvarlighet B. Overvåkning og rapportering av antibiotikabruk og antibiotikaresistens C. Etablering av antibiotikateam (A team) D. Forbedret logistikk for og kommunikasjon av resultatet fra mikrobiologiske undersøkelser Hva kan de mikrobiologiske laboratoriene særlig bidra med? D. Forbedret logistikk for og kommunikasjon av resultater fra mikrobiologiske undersøkelser. Hurtig tester/ diagnostikk Forståelige svar.. Kommunikasjon: Telefonoppfølging Presentasjon i EPJ ( ex DIPS) Resistenssvar (midler/tolkning) Forekomst av resistens Forbruk av analyser etc. etc. 12

13 Overvåkingssirkelen Klinikken Laboratorie Hendelse Rapportering Data Handling Tilbakemelding Informasjon Analyse/tolkning aggregerte svar kan vi redusere antibiotikabruken med 30 %? Tiltak i utkast til handligsplan oppsummerer effekt til 32 % reduksjon inn

14 Takk for oppmerksomheten.. 14