Oslo universitetssykehus HF

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo universitetssykehus HF"

Transkript

1 Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadm. dir. Medisin Helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 59/2015 ANTIBIOTIKARESISTENS VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Oslo, den 18. september 2015 Bjørn Erikstein

2 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 2 av 14 Innledning Det vil bli holdt en presentasjon i møtet om antibiotikaresistens. Nedenfor er en kort innføring i saken. Internasjonale og nasjonale rapporter viser at forekomsten av antibiotikaresistens er økende, og antibiotikaresistens har utviklet seg til å bli et av de viktigste globale helseproblemene i vår tid. De siste årene har det også kommet høyt på den politiske agendaen, både internasjonalt og nasjonalt, og en rekke organisasjoner og land har laget strategier og handlingsplaner.

3 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 3 av 14 Nasjonale planer I Norge leverte en tverrsektoriell ekspertgruppe på oppdrag fra 4 departementer rapporten Antibiotikaresistens kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak i august Regjeringen lanserte 25. juni 2015 Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens ». Som et ledd i denne strategien er det utarbeidet et utkast til handlingsplan for 30 % redusert antibiotikaforbruk i befolkningen innen utløpet av Utkastet ble oversendt fra Folkehelseinstituttet til Helse- og omsorgsdepartementet 10. august 2015 og er nå til behandling der. Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens Den nasjonale strategien har 4 overordnede mål og 5 sektorspesifikke mål for helsesektoren. To av de fire overordnede målene og fire av de fem målene for helsesektoren dreier seg om bruk av antibiotika. Strategien har 8 tiltaksområder: 2.1 Styrke kunnskapsgrunnlaget 2.2 Øke kunnskapsnivået og kompetansen om bruk av antibiotika i befolkningen og hos forskrivere. 2.3 Optimalisere forskrivningspraksis i alle sektorer. 2.4 Bedre infeksjonskontroll 2.5 Behandle og sanere infeksjoner med resistente bakterier 2.6 Styrke normativt internasjonalt samarbeid 2.7 Bidra internasjonalt til utvikling av vaksiner, nye antibiotika og diagnostiske hjelpemidler. 2.8 Oppfølging og organisering av arbeidet med strategien Utkast til handlingsplan: 30 % redusert antibiotikabruk i befolkningen innen utløpet av 2020 Tiltakene som foreslås for spesialisthelsetjenesten i utkastet er: Antibiotikastyringsprogram i sykehus Presisering av mandatet til regionale kompetansesentre for smittevern Etablere systemer for jevnlig oppdatering av retningslinjene

4 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 4 av 14 Men det er også flere foreslåtte tiltak på andre områder som får konsekvenser for spesialisthelsetjenesten: Styrking av de regionale kompetansesentra (RKS) med fokus på smittevern og antibiotikaforskrivning i sykehjem/øhd Antibiotika- og smittevernkurs for sykehjemsleger/leger og sykepleiere med ansvar for ØHD Økt bruk og bedre utnyttelse av mikrobiologisk- og annen laboratoriediagnostikk Rutinemessig rapportering av resistensdata Rutinemessig rapportering av forekomsten av sesong-agens Logistikk og prøvesvar Nasjonalt program for rasjonell antibiotikabruk Antibiotikaresistens - kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak Rapporten, som ble levert i august 2014, foreslår 8 tiltaksområder med nærmere spesifikasjon for de 4 sektorene (helse, landbruk, fiskeri og miljø). En oversikt over tiltakene med tilhørende kostnadsestimater er gitt i rapportens tabell 2, der bare de tiltakene som er tillagt helse (HOD) er gjengitt nedenfor: AntiMikrobiell Resistens Extended Spectrum Betalactamase Joint Programme Initiative on AntiMicrobial Resistance GenModifiserte Organismer Meticillin-Resistent Staphylococcus Aureus Lifestock Associated MRSA VankomycinResistent Entereokokk Tiltaksområde HOD Kostnader for 3 år 1 Kartlegge reservoarer Mikrobiota human (hovedvekt på tarm) Ja (Fokus på AMR) AMR og GMO Styrke overvåkingsprogrammer. AMR og GMO 2 Rensing reservoar/sanering bærerskap 3 Smittevern (i vid forstand) ESBL og kinolonresistens i fjørfe, LA- MRSA hos svin (betydning for sykdom/helse hos mennesker) Tiltak for å eliminere/redusere bærerskap Redusere smittespredning. Screening av risikogrupper for utvalgte resistensmarkører. 4 Vaksiner Infeksjonsforebyggelse Også vaksiner mot virus kan bidra til å redusere smittespredning 5 Diagnostikk Utvikle og implementere nye diagnostiske hjelpemidler (inkl POCT) knyttes til JPI AMR 6 Bruk av antibiotika og andre selektive agens (tungmetaller, biocider Påvirke forskrivning/bruk ( behavioral change campaigns ) Kvalites- og validitetsundersøking av Ja Ja 0 Ja Ja Ja Ja Aktuelt for OUS

5 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 5 av 14 etc.) forbruksdata Tilsynskampanjer, evaluering av Fagfellevurderinger Kartlegging/analyse av bruk, inkl data Forskning (se også JPI) 7 Konsekvenser Antibiotikaresistens og betydning for (burden) folkehelsen. ESBL og kinolonresistens fjørfe 8 Regulatoriske tiltak Smitteforebyggende tiltak (f. eks. arbeidere i produksjon av matvarer, funn av AMR i dyr, behandling av gjødsel) Ekstra opplæring av fagpersonell utdannet Ja Ja Ja Ja ja Ja Ikke angitt Ja Ikke angitt utenfor Norge 9 JPI AMR Topic A Terapeutika Ja Topic B Diagnostika Ja Topic C Overvåking (global) Nei Topic D Transmisjon Ja Topic E Miljø Ja Topic F Intervensjon Ja Ja Andre nasjonale aktører med oppgaver i tilknytning til antibiotikaresistens Følgende nasjonale oppgaver knyttet til antibiotikaresistens er gitt av nasjonale mundigheter: Kompetansetjenesten for påvisning av antibiotikaresistens (K-res). Universitetssykehuset i Nord-Norge. Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober (NORM). Universitetssykehuset i Nord-Norge/Nasjonalt folkehelseinstitutt. Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET). Veterinærinstituttet. Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS). Helse Bergen. Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO. Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering. Oslo universitetssykehus. Referanselaboratoriet for MRSA. St. Olavs hospital. Referanselaboratoriet for Clostridium difficile. Oslo universitetssykehus. Regional smittevernplan Den regionale smittevernplanen for Helse Sør-Øst er nylig revidert, og gjelder for perioden Ett av 7 hovedsatsingsområder i planen gjelder antibiotikabruk og teksten er gjengitt nedenfor: 4.4 Antibiotikabruk og resistente mikrober Regionen vil i årene framover møte økende utfordringer ved at stadig flere pasienter er bærere av multiresistente mikrober som for eksempel MRSA, VRE og ESBL. Infeksjoner med resistente mikrober medfører økt sykelighet, økt risiko for død og økte kostnader. Dette gir økt behov for isolater på sengeposter og i intensivenheter, samt økt behov for opplæring av både helsepersonell, pasienter og pårørende, og økt etterspørsel

6 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 6 av 14 etter laboratorieanalyser. Det er behov for ekstra kommunikasjon med ulike instanser i primærhelsetjenesten rundt håndteringen av slike pasienter. Flere av regionens mikrobiologiske laboratorier har problemer med å levere datauttrekk som gjør det mulig å overvåke forekomsten av resistente mikrober i sanntid. Slik overvåking er viktig for avdekking av utbrudd og en forutsetning for iverksetting av adekvate smitteverntiltak til riktig tid Antibiotikabruk Ny nasjonal retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus ble utgitt av Helsedirektoratet i Mål Bruk av antimikrobielle midler skal optimaliseres slik at man oppnår god behandlingseffekt med lavest mulig risiko for resistensutvikling. Regional oppfølging 1. Regionalt kompetansesenter for smittevern skal overvåke bruken av antibiotika i Helse Sør-Øst i samarbeid med Sykehusapotekene HF og Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten. 2. Resultatene bearbeides og presenteres for Helse Sør-Øst ved fagdirektøren, fagrådet og helseforetakene på en slik måte at de kan gi merverdi for foretaksgruppen både faglig og økonomisk. 3. Regionalt kompetansesenter koordinerer arbeidet med etablering av antibiotikastyrings-programmer i Helse Sør-Øst i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten. Oppfølging i helseforetakene 1. Infeksjonskontrollprogrammet skal inneholde skriftlige retningslinjer for bruk av antibiotika i virksomheten i henhold til Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten 2-2, punkt 3, og Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i spesialisthelsetjenesten. 2. Kartlegging og evaluering av rutiner og behandlingsregimer med antibiotika skal inngå som en del av arbeidet i legemiddelkomitéen Resistente mikrober Mål Arbeidet med å redusere framvekst og spredning av multiresistente mikroorganismer prioriteres. Det skal finnes kompetanse og kapasitet innen smittevern og mikrobiologi i regionen for å oppklare mistenkte utbrudd eller kryssmitte med viktige resistente mikrober. Regional oppfølging 1. Regionalt kompetansesenter skal i samarbeid med Fagråd for infeksjonsmedisin, immunologi og smittevern utforme forslag til regionale rutiner for å holde en løpende oversikt over resistensutvikling i regionen. 2. Regionalt kompetansesenter skal ha kontinuerlig regional oversikt over utbredelse av spesielt definerte mikroorganismer, og skal formidle tilbud om løpende genotypisk karakterisering av isolater fra smitteoppsporinger, evt. i samarbeid med aktuelle

7 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 7 av 14 nasjonale referanselaboratorier. 3. Regionalt kompetansesenter skal vurdere å sende ut generell informasjon til alle helseforetak på grunnlag av innmeldte funn fra foretakene eller gjennom MSIS. Oppfølging i helseforetakene 1. Helseforetak skal ha mulighet for rask og sikker påvisning av relevante resistente bakterier. 2. Sykehuslaboratoriene skal ha oversikt over forekomsten av resistente mikrober i de kliniske prøver de analyserer. Disse dataene skal benyttes i vurdering når det gjelder behov for lokale retningslinjer for bruk av antibiotika. 3. Tiltak for å begrense spredning av multiresistente mikroorganismer skal omtales i alle samhandlingsavtaler med kommuner og andre helseforetak. 4. Helseforetak skal ha klare og entydige prosedyrer for hvordan personalet skal opptre ved mistanke om, eller påviste multiresistente mikroorganismer. Rutinene skal også omfatte varsling og samhandling internt og med andre helseinstitusjoner eller kommuner som har hatt eller vil få befatning med pasienten. Strategi og handlingsplan for smittevern i Oslo universitetssykehus Sykehusets strategi med tilhørende handlingsplan har 11 hovedpunkter, og flere av disse berører antibiotikabruk og antibiotikaresistens. Spesielt kan nevnes: 1. Ledelsesforankring Ledelsen er oppdatert på og har kunnskap og forståelse for forebygging og kontroll av infeksjoner. Ledelsen har etablert et sett av resultatindikatorer for forebygging av kontroll av infeksjoner, inkludert etterlevelse av retningslinjer for bruk av antibiotika. 3. Overvåking og risikoanalyse Det finnes et overvåkingssystem med tilstrekkelige kapasitet til å gjennomføre prioritert infeksjonsovervåking og overvåking av antibiotikabruk. Systemet skal raskt kunne påvise spesielle mikroorganismer og infeksjoner og avdekke unormale trender. Ansvaret for registrering, analyse, tolkning og formidling av overvåkingsdata er klart plassert. Overvåkingsprogrammet revurderes regelmessig for å sikre at det understøtter helseforetakets mål for kvalitetsforbedring av forebygging og kontroll av infeksjoner og bruk av antibiotika. Rapportering av antibiotikaforbruk og antibiotikaresistens i OUS På oppdrag fra viseadministrerende direktør leverte en intern arbeidsgruppe i oktober 2013 et forslag til rapportering av antibiotikaforbruk og antibiotikaresistens i OUS som sykehuset har jobbet videre med. Rapportens sammenfatning og konklusjon var: Antibiotikaresistens er et omfattende problem, og nå også et økende problem i Norge. OUS må ha en plan for å håndtere dette. I arbeidet for rasjonell bruk av antibakterielle midler i OUS anbefaler gruppen at sykehusapoteket og Avdeling for mikrobiologi pålegges rapportplikt på de respektive områdene antibiotikaforbruk og antibiotikaresistens. Data har begrenset anvendbarhet slik de foreligger i dag, men dette kan videreutvikles.

8 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 8 av 14 Det foreligger per i dag datagrunnlag for å presentere statistikk for antibiotikaforbruk basert på apotekets salgstall. Forbruksrapporter kan pt. leveres månedlig på lokalisasjon, klinikk og avdelingsnivå. Disse rapportene krever imidlertid en del manuelt arbeid. Ved innføring av elektroniske kurver (Metavision og/eller DIPS) med beslutningstøtte ved antibiotikabehandling, kan det genereres forskrivningsdata på pasientnivå som kan akkumuleres og utgis i tabell eller kurveform. Man kan da høste diagnose/reseptdata for eksempel antibiotikaforbruket ved pneumoni, sepsis etc. Dette gir en mer presis angivelse av forbruket enn salgstallene. Gruppen anbefaler at man fremskynder arbeidet med elektroniske kurver med beslutningstøtte for antibiotikabehandling. Resistensrapport og mikrobefunn i definerte prøvematerialer samlet for OUS leveres årlig. Denne tilpasses klinikk, lokalisasjon og avdeling, og kan ved behov leveres hyppigere. Et arbeid for raffinering av uttrekk/organisering av data anbefales iverksatt omgående, men pga dårlige rapportgeneratorer i de nåværende laboratoriedatasystemer krever det mye manuelt arbeid. For å sikre leveranse anbefaler gruppen at det tilføres personellressurser til Avdeling for mikrobiologi. Gruppen anslår behovet til minst 2 årsverk. Rapportering til LMK ved OUS (Antibiotikautvalg) anbefales hvert halvår (antibiotikaforbruk og -resistens). Rapportene følges opp lokalt med personell fra Avdeling for mikrobiologi og/eller Avdeling for smittevern, og koordineres av Antibiotikautvalget. Alle rapporter skal være åpent tilgjengelig på sykehusets intranett med Legemiddelkomiteen ved Antibiotikautvalget som innholdsansvarlig for tekst. Avdeling for mikrobiologi og Sykehusapoteket presenterer forøvrig data fra sin rutine på egne nettsider. Et viktig tiltak er å sikre rask diagnose av infeksjonsårsak. Dette vil medvirke til redusert bruk av antimikrobielle midler, særlig bredspektrede midler, som anvendes før diagnose foreligger. Denne delen av virksomheten bør styrkes vesentlig i retning av 24/7 tjeneste. Gruppen har så langt ikke beregnet hvilke investeringer dette vil medføre, men innføring av ovennevnte tiltak antas å gi betydelige økonomiske gevinster. Antibiotikautvalget er et underutvalg av LMK, og det anbefales at administrerende direktør poengterer utvalgets viktige rolle i sykehusets policy innenfor bruken av antimikrobielle midler. Antibiotikabruk i OUS Avdeling for smittevern lager en årlig rapport over antibiotikabruk i OUS og Helse Sør-Øst basert på leveranser fra apotekene (vedlegg 1). Figur 1 viser forbruket regnet som definerte døgndoser levert fra apotek per 100 liggedøgn. OUS har, målt på denne måten, det laveste forbruket blant sykehusene i Helse Sør-Øst, og har også hatt den svakeste økning av forbruket i perioden

9 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 9 av 14 Figur 1. Forbruk av antibiotika ved sykehusene i Helse Sør-Øst i Målemetoden har dog flere svakheter, og er ikke egnet til å gi et fullstendig bilde av antibiotikatrykket. Blant annet vil et forbruk med høy andel smalspektrede antibiotika, som anses som økologisk gunstig, gi et høyere tall for DDD enn et forbruk med mye bredspektrede antibiotika. Som det fremgår av figur 2, har OUS en høy og økende andel av forbruket som bredspektrede midler og et avtagende forbruk av smalspektrede midler. Figur 2. Forbruk av noen viktige antibiotika ved OUS Det er derfor en målsetting å komme over på pasientbasert registrering av faktisk gitt antibiotika med elektronisk kurve. Antibiotika registreres også i forbindelse med prevalensregistrering av infeksjoner 4 ganger årlig. Ved siste undersøkelse, i mai 2015, var det 26,0 % av pasientene ved OUS som fikk antibiotika, sammenlignet med et landsgjennomsnitt på 28,2 %. Men det var store forskjeller mellom lokalisasjonene i OUS, se figur 3.

10 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 10 av 14 Figur 3. Andel pasienter som fikk antibiotika ved prevalensregistrering i mai ,5 35 Andel pasienter med antibiotika (%) ,7 18,9 23, ,2 5 0 Aker Radiumhospitalet Ullevål Rikshospitalet OUS samlet Landsgjennomsnitt Antibiotikaresistens i OUS De antibiotikaresistente bakterier som har størst betydning i sykehus er meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), multiresistente Gram-negative staver (E. coli, Klebsiella, Enterobacter o.a. med blant annet ESBL, Pseudomonas, Acinetobacter og andre såkalte ikkefermenterende bakterier), vankomycinresistente enterokokker (VRE) og Clostridium difficile. MRSA Selv om forekomsten av MRSA er lav sammenlignet med mange andre land, har antallet økt betydelig over en årrekke. Figur 4 viser forekomsten av MRSA i Oslo i perioden 1995 september Figur 4. MRSA i Oslo (13/9) 600 Antall MRSA-smittebærertilstand MRSA-infeksjon

11 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 11 av 14 Multiresistente Gram-negative stavbakterier Forekomsten av multiresistente Gram-negative staver er sterkt økende. Avdeling for smittevern bruker betydelige ressurser på smitteoppsporing og håndtering av disse pasientene. Figur 5 viser antallet innlagte pasienter med påvist ESBL. Figur 5. Funn av ESBL positive Gram negative staver i OUS / Antall pasienter /05 Forekomsten av ESBL ved OUS er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. På landsbasis 5 % av alle E. coli i blodkultur og 2,1 % av E. coli i urin ESBL positive. Tilsvarende for Klebsiella var 2,8 % og 1,8 %. Figur 5b viser at forekomsten ved OUS er 2-3 ganger høyere enn landsgjennomsnittet, og at Rikshospitalet ligger spesielt høyt. Figur 5b. Andel ESBL positive E.coli og Klebsiella i blodkultur og urin ved OUS i 2013 Blodkultur Urin 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % E. coli Klebsiella Samlet 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % E. coli Klebsiella Samlet 2,0 % 2,0 % 0,0 % Ullevål Rikshospitalet Samlet OUS 0,0 % Ullevål Rikshospitalet Samlet OUS Vankomycinresistente enterokokker Det har vært avdekket to mindre ubrudd med vankomycinresistente enterokokker (VRE) i perioden , men henholdsvis 5 og 8 pasienter, og i tillegg flere enkelttilfeller. Ved funn av VRE kreves det omfattende smitteverntiltak som påvirker driften både ved de involverte kliniske avdelingene, Mikrobiologisk avdeling og Avdeling for smittevern.

12 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 12 av 14 Clostridium difficile Clostridium difficile er assosiert med antibiotikabruk, og bakterien kan lett spre seg i sykehus. I 2014 ble det påvist C. difficile hos 170 pasienter i OUS, hvorav 117 (69 %) var nosokomiale (figur 6). Pasienter med C. difficile må isoleres, fortrinnsvis til utskrivelse. Figur 6. Funn av C. difficile ved OUS i 2014, fordelt på sengeposter Genotyping for påvisning av kryss-smitte med resistente bakterier Mikrobiologisk avdeling og Avdeling for smittevern samarbeider om genotyping av resistente bakterier (MRSA, ESBL, VRE, C. difficile o.a.). Bruk av disse metodene kan avdekke krysssmitte, slik vist i figur 7. Figur 7. Genotyping av ESBL-produserende Gram-negative staver med RAPD PCR. To sett med henholdsvis 3 og 2 stammer er identiske

13 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 13 av 14 Behov for økt innsats mot resistente bakterier i OUS Det er behov for å øke innsatsen mot resistente bakterier i OUS i tråd med nasjonale, regionale og lokale planer. Den nasjonale strategien legger hovedvekt på antibiotikaforbruk, men det er grunn til å tro at det ikke er tilstrekkelig, spesielt ikke i sykehus. Dette ikke minst fordi en stor andel av de resistente bakteriene som påvises i Norge er knyttet til import. Det å hindre smitte og redusere antallet sykehusinfeksjoner må også være sentrale tema. Det er et kompleks samspill mellom faktorer som påvirker forekomsten av resistente bakterier. I rapporten Antimicrobial Resistance (AMR) Systems Map utarbeidet av Department of Health, Public Health England, Department for Environment Food & Rural Affairs og Veterinary Medicines Directorate i Storbritannia er disse sammenhengene beskrevet, blant annet for sykehus. Denne er gjengitt i figur 8. Figur 8. Systemkart over faktorer som påvirker forekomsten av antibiotikaresistens Det er et typisk trekk ved mange av de resistente bakteriene, ikke minst de som skaper problemer i sykehus, at de er såkalte opportunistiske, dvs. at de ofte først forårsaker sykdom når pasienten er svekket på grunn av sin grunnsykdom eller behandling. Mange pasienter kan derfor være bærere av resistente bakterier uten at dette er oppdaget. Når det oppstår en infeksjon hos en pasient, vil det da kunne være mange andre pasienter i samme avdeling som

14 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 14 av 14 allerede er smittet. Dessuten kan smittekilden noen ganger finnes blant personalet. Når det oppdages en infeksjon med en resistent bakterie, vil det ofte være nødvendig med til dels omfattende smitteoppsporing, med betydelig ressursinnsats både fra den affiserte kliniske avdelingen, Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi. Noen ganger må sengeposter stenges. Derfor er det et sentralt element i forebyggelsen av infeksjoner med resistente bakterier at kvaliteten på det generelle smitteforebyggende arbeidet (basale smittevernrutiner) er høy, og at det inkorporeres i det øvrige arbeidet med forebygging av helsetjenesteassosierte infeksjoner HAI). Helse Sør-Øst har satt som mål at prevalensandelen av de infeksjonene som skal meldes til Nasjonalt folkehelseinstirutt (FHI) være under 3 %. For OUS var denne 5,3 % i 2014, se tabell 3. Tabell 3. Prevalensandel av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) i OUS i 2014 Klinikk Prevalensandel av HAI Prevalensandel av som skal meldes FHI alle typer HAI Akuttklinikken 28,3 % 32,2 % Hjerte-, lunge- og karklinikken 5,9 % 6,9 % Klinikk for kirurgi- og nevrofag 5,4 % 6,3 % Kreft-, kirurgi- og 5,9 % 7,6 % transplantasjonsklinikken Kvinne- og barneklinikken (inkludert 1,5 % 2,0 % nyfødte) Medisinsk klinikk 3,5 % 4,8 % OUS samlet (somatikk) 5,3 % 6,5 % Konklusjon En effektiv handlingsplan mot antibiotikaresistens krever derfor en multifasettert tilnærming som inkluderer: Antibiotikastyringsprogram Styrket overvåking av helsetjenesteassosierte infeksjoner og resistente bakterier Raskere diagnostikk Screening av risikopasienter Økt kapasitet på genotyping Flere enerom og isolater Forsterket basalt smittevern, inkludert bedre renhold og dekontaminering av utstyr og inventar Økt kapasitet for smittevern, mikrobiologi og infeksjonsmedisin Forskning i tråd med behov beskrevet i rapporten Antibiotikaresistens kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak, men som i tillegg vektlegger forskning på smittevern i større grad enn det som er beskrev

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? NORM-dagen 16.11.2010 Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no

Detaljer

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Hvordan redusere antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten?

Hvordan redusere antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten? Hvordan redusere antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten? Yngvar Tveten Smittevernoverlege, dr.med. Sykehuset Telemark Bilder lånt fra KAS 1 2 For at antibiotika skal forbli et globalt fellesgode for

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Else Johanne Rønning Infeksjonsmedisin BS Hamar 15.10.2014 Antibiotikabruk Sammenheng antibiotikabruk og resistensutvikling

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 4/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika

Detaljer

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske

Detaljer

SCREENING AV VRE OG ESBL

SCREENING AV VRE OG ESBL SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utfordringer i en hemodialyseavdeling Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Rapportering av antibiotikabruk og resistens

Rapportering av antibiotikabruk og resistens Rapportering av antibiotikabruk og resistens per.akselsen@helse-bergen.no Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» «Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 3/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente

Detaljer

Risikohåndtering strategier og utfordringer

Risikohåndtering strategier og utfordringer Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015 Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot

Detaljer

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Smitteverndag 13.10.2014 Per Espen Akselsen P.E.Akselsen 2014 All bruk av antibiotika setter spor Stor bruk setter store spor Den enkelte pasient

Detaljer

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune Smittevernoverlege Bjørg T. Dysthe Bærum kommune NSH Hamar 15.10.14 ESBL egenskap Extended-spectrum beta-lactamases Enzym som bryter beta-lactamring i penicillin

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Troms, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens

Detaljer

Antibiotikastyring i kommunene:

Antibiotikastyring i kommunene: Antibiotikastyring i kommunene: med piloter og avtaler som inngangsbillett til bistand Regionalt smittevernmøte HSØ 6. februar 2017, Soria Moria, Oslo Smittevernoverlege Jon Birger Haug AGENDA 1. Bakgrunn

Detaljer

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt

Detaljer

Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge

Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge fra strategi til handlingsplan Bioingenjørkongressen 2016 Jørgen V Bjørnholt, Overlege 1 ste amanuensis Avdeling for mikrobiologi OUS, Universitetet

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Styresak 110-2015 NOIS-resultater 1. tertial 2015

Styresak 110-2015 NOIS-resultater 1. tertial 2015 Direktøren Styresak 110-2015 NOIS-resultater 1. tertial 2015 Saksbehandler: Børre Johnsen, Øystein R Johansen, Beate Sørslett Saksnr.: 2014/2701 Dato: 02.11.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Preliminære

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Bioingeniørenes rolle i kampen mot antibiotikaresistens

Bioingeniørenes rolle i kampen mot antibiotikaresistens Bioingeniørenes rolle i kampen mot antibiotikaresistens Anita Løvås Brekken Fagbioingeniør resistens Avdeling for medisinsk mikrobiologi Stavanger Universitetssjukehus Medlem i RUFMIK (Rådgivende utvalg

Detaljer

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2014 Utvikling av nye antibiotika

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Antibiotika og resistens

Antibiotika og resistens Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Er det behov for en handlingsplan for smittevern?

Er det behov for en handlingsplan for smittevern? Er det behov for en handlingsplan for smittevern? Norsk forum for smittevern Årskonferanse Alna, 17.-19. 10 2017 Mette Fagernes Disposisjon Styringsdokumenter smittevern historikk Smittevern vs. antibiotikaresistens

Detaljer

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling

Detaljer

Infeksjoner i sykehjem

Infeksjoner i sykehjem Oslo kommune Helseetaten Infeksjoner i sykehjem Tore W Steen 22.10.2014 Disposisjon Litt om prevalensundersøkelser Litt om antibiotikabruk Mest om MRSA Infeksjoner i sykehjem - prevalens www.fhi.no Antibiotikabruk

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid

Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid Kun 3 ganger tidligere er et helsetema tatt opp i en FN fullforsamling Nasjonal handlingsplan - lokalt arbeid Helse Stavanger HFs strategi mot

Detaljer

Til Stortinget. Bakgrunn. (2014-201s)

Til Stortinget. Bakgrunn. (2014-201s) Representantforslag... S (2014-201s) fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Liv Signe Navarsete Dokument 8: S (2014-2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Liv

Detaljer

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2O15 NORM NORM - VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Utdrag: Hovedfunn fra NORM-VET 2015 Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet NORM-VET 2015: Norge har

Detaljer

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensutvikling og overvåking i Norge Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 24. MARS 2015

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 24. MARS 2015 REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 24. MARS 2015 Til stede: Forfall: Sak 01 / 15 Dag Harald Skutlaberg (HUS), Martin Steinbakk (FHI), Anita Kanestrøm (SØF), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for. antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for

Nasjonalt kompetansesenter for. antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, FoU-avdelingen, Helse-Bergen

Detaljer

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forekomst og utfordringer med resistente bakterier Globalt og

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk

Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 17. desember 2015 Saksbehandler: Administrerende direktør Vedlegg: SAK 83/2015 ORGANISERING AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse

Detaljer

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus? Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus? Ingrid Smith, overlege, 1. aman. Nasjonal kompetansesenter for antibiotika i spesialisthelsetjenesten, Helse Bergen Disposisjon Norge

Detaljer

Det store resistensbildet dyrehelse/mat

Det store resistensbildet dyrehelse/mat dyrehelse/mat Antibiotikaresistens i landbruket, 27. mai 2015 Yngvild Wasteson, NMBU Veterinærhøgskolen 1 2 1 Antibiotikabruk og spredning av antibiotikaresistens Antibiotikabehandling Antibiotikabehandling

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010 Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH? Prevalens av Infeksjoner og Antibiotikabruk i Helseinstitusjoner Prevalensundersøkelser

Detaljer

Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi?

Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi? Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi? Emnekurs i sykehjemsmedisin Stavanger 26.04.2016 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten /

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» «Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» Smittevernkonferanse i Telemark, oktober 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet

Detaljer

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Gunnar Skov Simonsen Avdeling for mikrobiologi og smittevern Bioingeniørdagen 29.03.2017 2 1 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist

Detaljer

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst 15. juni 2016 mette.walberg@vestreviken.no Smittevernoverlege Agenda dere må vente litt på denne Vestre Viken Drammen, Bærum, Kongsberg

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Forekomst av resistente bakterier: Hva vet vi og hva gjør vi?

Forekomst av resistente bakterier: Hva vet vi og hva gjør vi? Forekomst av resistente bakterier: Hva vet vi og hva gjør vi? Gunnar Skov Simonsen Pediatridagene i Trondheim 17.01.2018 Dagens tekst Hvordan er resistenssituasjonen i Norge ved inngangen til 2018? Hva

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Bodø, Nordland 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram for Helse Nord

Tuberkulosekontrollprogram for Helse Nord Møtedato: 22. februar 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Raymond Dokmo/Hanne H. Haukland Bodø, 10.2.2017 Styresak 14-2017 Smittevernplan 2016-2020 og Tuberkulosekontrollprogram 2016-2020 for Helse

Detaljer

Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden

Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden GenØk seminar 8. juni 2017 Anne Margrete Urdahl Matproduksjonskjeden hva mener vi og hvorfor er vi opptatt av antibiotikaresistens (AMR) i denne?

Detaljer

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 ESBL og andre multiresistente gram negative bakterier Opplegg til diskusjon SUSH møte Tromsø 2014 Forebygge at multiresistens

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF

Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF 1 Horisontale smitteverntiltak Vertikale smitteverntiltak Smittekilde Ikke-smitte Kontaminering Direkte smitte Bærerskap

Detaljer

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO, Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO, Bakgrunn Ønskeliste Tilbud Utfordringer til diskusjon Bakgrunn Allmennlegen arbeider

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Bakgrunn for studien

Bakgrunn for studien Produksjon og formidling av mikrobiologiske prøvesvar vedrørende antibiotikaresistens Kvalitetsutfordringer sett fra et laboratorieperspektiv Fritt foredrag : Presentasjon av studie/masteroppgave Helsevitenskap,

Detaljer

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten Bjørnar Nyen Kommunelege, Porsgrunn Delvis basert på materiale fra Professor Morten Lindbæk Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) Fagdag smittevern,

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer