Oslo universitetssykehus HF

Transkript

1 Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadm. dir. Medisin Helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 59/2015 ANTIBIOTIKARESISTENS VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Oslo, den 18. september 2015 Bjørn Erikstein

2 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 2 av 14 Innledning Det vil bli holdt en presentasjon i møtet om antibiotikaresistens. Nedenfor er en kort innføring i saken. Internasjonale og nasjonale rapporter viser at forekomsten av antibiotikaresistens er økende, og antibiotikaresistens har utviklet seg til å bli et av de viktigste globale helseproblemene i vår tid. De siste årene har det også kommet høyt på den politiske agendaen, både internasjonalt og nasjonalt, og en rekke organisasjoner og land har laget strategier og handlingsplaner.

3 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 3 av 14 Nasjonale planer I Norge leverte en tverrsektoriell ekspertgruppe på oppdrag fra 4 departementer rapporten Antibiotikaresistens kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak i august Regjeringen lanserte 25. juni 2015 Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens ». Som et ledd i denne strategien er det utarbeidet et utkast til handlingsplan for 30 % redusert antibiotikaforbruk i befolkningen innen utløpet av Utkastet ble oversendt fra Folkehelseinstituttet til Helse- og omsorgsdepartementet 10. august 2015 og er nå til behandling der. Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens Den nasjonale strategien har 4 overordnede mål og 5 sektorspesifikke mål for helsesektoren. To av de fire overordnede målene og fire av de fem målene for helsesektoren dreier seg om bruk av antibiotika. Strategien har 8 tiltaksområder: 2.1 Styrke kunnskapsgrunnlaget 2.2 Øke kunnskapsnivået og kompetansen om bruk av antibiotika i befolkningen og hos forskrivere. 2.3 Optimalisere forskrivningspraksis i alle sektorer. 2.4 Bedre infeksjonskontroll 2.5 Behandle og sanere infeksjoner med resistente bakterier 2.6 Styrke normativt internasjonalt samarbeid 2.7 Bidra internasjonalt til utvikling av vaksiner, nye antibiotika og diagnostiske hjelpemidler. 2.8 Oppfølging og organisering av arbeidet med strategien Utkast til handlingsplan: 30 % redusert antibiotikabruk i befolkningen innen utløpet av 2020 Tiltakene som foreslås for spesialisthelsetjenesten i utkastet er: Antibiotikastyringsprogram i sykehus Presisering av mandatet til regionale kompetansesentre for smittevern Etablere systemer for jevnlig oppdatering av retningslinjene

4 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 4 av 14 Men det er også flere foreslåtte tiltak på andre områder som får konsekvenser for spesialisthelsetjenesten: Styrking av de regionale kompetansesentra (RKS) med fokus på smittevern og antibiotikaforskrivning i sykehjem/øhd Antibiotika- og smittevernkurs for sykehjemsleger/leger og sykepleiere med ansvar for ØHD Økt bruk og bedre utnyttelse av mikrobiologisk- og annen laboratoriediagnostikk Rutinemessig rapportering av resistensdata Rutinemessig rapportering av forekomsten av sesong-agens Logistikk og prøvesvar Nasjonalt program for rasjonell antibiotikabruk Antibiotikaresistens - kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak Rapporten, som ble levert i august 2014, foreslår 8 tiltaksområder med nærmere spesifikasjon for de 4 sektorene (helse, landbruk, fiskeri og miljø). En oversikt over tiltakene med tilhørende kostnadsestimater er gitt i rapportens tabell 2, der bare de tiltakene som er tillagt helse (HOD) er gjengitt nedenfor: AntiMikrobiell Resistens Extended Spectrum Betalactamase Joint Programme Initiative on AntiMicrobial Resistance GenModifiserte Organismer Meticillin-Resistent Staphylococcus Aureus Lifestock Associated MRSA VankomycinResistent Entereokokk Tiltaksområde HOD Kostnader for 3 år 1 Kartlegge reservoarer Mikrobiota human (hovedvekt på tarm) Ja (Fokus på AMR) AMR og GMO Styrke overvåkingsprogrammer. AMR og GMO 2 Rensing reservoar/sanering bærerskap 3 Smittevern (i vid forstand) ESBL og kinolonresistens i fjørfe, LA- MRSA hos svin (betydning for sykdom/helse hos mennesker) Tiltak for å eliminere/redusere bærerskap Redusere smittespredning. Screening av risikogrupper for utvalgte resistensmarkører. 4 Vaksiner Infeksjonsforebyggelse Også vaksiner mot virus kan bidra til å redusere smittespredning 5 Diagnostikk Utvikle og implementere nye diagnostiske hjelpemidler (inkl POCT) knyttes til JPI AMR 6 Bruk av antibiotika og andre selektive agens (tungmetaller, biocider Påvirke forskrivning/bruk ( behavioral change campaigns ) Kvalites- og validitetsundersøking av Ja Ja 0 Ja Ja Ja Ja Aktuelt for OUS

5 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 5 av 14 etc.) forbruksdata Tilsynskampanjer, evaluering av Fagfellevurderinger Kartlegging/analyse av bruk, inkl data Forskning (se også JPI) 7 Konsekvenser Antibiotikaresistens og betydning for (burden) folkehelsen. ESBL og kinolonresistens fjørfe 8 Regulatoriske tiltak Smitteforebyggende tiltak (f. eks. arbeidere i produksjon av matvarer, funn av AMR i dyr, behandling av gjødsel) Ekstra opplæring av fagpersonell utdannet Ja Ja Ja Ja ja Ja Ikke angitt Ja Ikke angitt utenfor Norge 9 JPI AMR Topic A Terapeutika Ja Topic B Diagnostika Ja Topic C Overvåking (global) Nei Topic D Transmisjon Ja Topic E Miljø Ja Topic F Intervensjon Ja Ja Andre nasjonale aktører med oppgaver i tilknytning til antibiotikaresistens Følgende nasjonale oppgaver knyttet til antibiotikaresistens er gitt av nasjonale mundigheter: Kompetansetjenesten for påvisning av antibiotikaresistens (K-res). Universitetssykehuset i Nord-Norge. Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober (NORM). Universitetssykehuset i Nord-Norge/Nasjonalt folkehelseinstitutt. Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET). Veterinærinstituttet. Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS). Helse Bergen. Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO. Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering. Oslo universitetssykehus. Referanselaboratoriet for MRSA. St. Olavs hospital. Referanselaboratoriet for Clostridium difficile. Oslo universitetssykehus. Regional smittevernplan Den regionale smittevernplanen for Helse Sør-Øst er nylig revidert, og gjelder for perioden Ett av 7 hovedsatsingsområder i planen gjelder antibiotikabruk og teksten er gjengitt nedenfor: 4.4 Antibiotikabruk og resistente mikrober Regionen vil i årene framover møte økende utfordringer ved at stadig flere pasienter er bærere av multiresistente mikrober som for eksempel MRSA, VRE og ESBL. Infeksjoner med resistente mikrober medfører økt sykelighet, økt risiko for død og økte kostnader. Dette gir økt behov for isolater på sengeposter og i intensivenheter, samt økt behov for opplæring av både helsepersonell, pasienter og pårørende, og økt etterspørsel

6 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 6 av 14 etter laboratorieanalyser. Det er behov for ekstra kommunikasjon med ulike instanser i primærhelsetjenesten rundt håndteringen av slike pasienter. Flere av regionens mikrobiologiske laboratorier har problemer med å levere datauttrekk som gjør det mulig å overvåke forekomsten av resistente mikrober i sanntid. Slik overvåking er viktig for avdekking av utbrudd og en forutsetning for iverksetting av adekvate smitteverntiltak til riktig tid Antibiotikabruk Ny nasjonal retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus ble utgitt av Helsedirektoratet i Mål Bruk av antimikrobielle midler skal optimaliseres slik at man oppnår god behandlingseffekt med lavest mulig risiko for resistensutvikling. Regional oppfølging 1. Regionalt kompetansesenter for smittevern skal overvåke bruken av antibiotika i Helse Sør-Øst i samarbeid med Sykehusapotekene HF og Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten. 2. Resultatene bearbeides og presenteres for Helse Sør-Øst ved fagdirektøren, fagrådet og helseforetakene på en slik måte at de kan gi merverdi for foretaksgruppen både faglig og økonomisk. 3. Regionalt kompetansesenter koordinerer arbeidet med etablering av antibiotikastyrings-programmer i Helse Sør-Øst i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten. Oppfølging i helseforetakene 1. Infeksjonskontrollprogrammet skal inneholde skriftlige retningslinjer for bruk av antibiotika i virksomheten i henhold til Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten 2-2, punkt 3, og Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i spesialisthelsetjenesten. 2. Kartlegging og evaluering av rutiner og behandlingsregimer med antibiotika skal inngå som en del av arbeidet i legemiddelkomitéen Resistente mikrober Mål Arbeidet med å redusere framvekst og spredning av multiresistente mikroorganismer prioriteres. Det skal finnes kompetanse og kapasitet innen smittevern og mikrobiologi i regionen for å oppklare mistenkte utbrudd eller kryssmitte med viktige resistente mikrober. Regional oppfølging 1. Regionalt kompetansesenter skal i samarbeid med Fagråd for infeksjonsmedisin, immunologi og smittevern utforme forslag til regionale rutiner for å holde en løpende oversikt over resistensutvikling i regionen. 2. Regionalt kompetansesenter skal ha kontinuerlig regional oversikt over utbredelse av spesielt definerte mikroorganismer, og skal formidle tilbud om løpende genotypisk karakterisering av isolater fra smitteoppsporinger, evt. i samarbeid med aktuelle

7 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 7 av 14 nasjonale referanselaboratorier. 3. Regionalt kompetansesenter skal vurdere å sende ut generell informasjon til alle helseforetak på grunnlag av innmeldte funn fra foretakene eller gjennom MSIS. Oppfølging i helseforetakene 1. Helseforetak skal ha mulighet for rask og sikker påvisning av relevante resistente bakterier. 2. Sykehuslaboratoriene skal ha oversikt over forekomsten av resistente mikrober i de kliniske prøver de analyserer. Disse dataene skal benyttes i vurdering når det gjelder behov for lokale retningslinjer for bruk av antibiotika. 3. Tiltak for å begrense spredning av multiresistente mikroorganismer skal omtales i alle samhandlingsavtaler med kommuner og andre helseforetak. 4. Helseforetak skal ha klare og entydige prosedyrer for hvordan personalet skal opptre ved mistanke om, eller påviste multiresistente mikroorganismer. Rutinene skal også omfatte varsling og samhandling internt og med andre helseinstitusjoner eller kommuner som har hatt eller vil få befatning med pasienten. Strategi og handlingsplan for smittevern i Oslo universitetssykehus Sykehusets strategi med tilhørende handlingsplan har 11 hovedpunkter, og flere av disse berører antibiotikabruk og antibiotikaresistens. Spesielt kan nevnes: 1. Ledelsesforankring Ledelsen er oppdatert på og har kunnskap og forståelse for forebygging og kontroll av infeksjoner. Ledelsen har etablert et sett av resultatindikatorer for forebygging av kontroll av infeksjoner, inkludert etterlevelse av retningslinjer for bruk av antibiotika. 3. Overvåking og risikoanalyse Det finnes et overvåkingssystem med tilstrekkelige kapasitet til å gjennomføre prioritert infeksjonsovervåking og overvåking av antibiotikabruk. Systemet skal raskt kunne påvise spesielle mikroorganismer og infeksjoner og avdekke unormale trender. Ansvaret for registrering, analyse, tolkning og formidling av overvåkingsdata er klart plassert. Overvåkingsprogrammet revurderes regelmessig for å sikre at det understøtter helseforetakets mål for kvalitetsforbedring av forebygging og kontroll av infeksjoner og bruk av antibiotika. Rapportering av antibiotikaforbruk og antibiotikaresistens i OUS På oppdrag fra viseadministrerende direktør leverte en intern arbeidsgruppe i oktober 2013 et forslag til rapportering av antibiotikaforbruk og antibiotikaresistens i OUS som sykehuset har jobbet videre med. Rapportens sammenfatning og konklusjon var: Antibiotikaresistens er et omfattende problem, og nå også et økende problem i Norge. OUS må ha en plan for å håndtere dette. I arbeidet for rasjonell bruk av antibakterielle midler i OUS anbefaler gruppen at sykehusapoteket og Avdeling for mikrobiologi pålegges rapportplikt på de respektive områdene antibiotikaforbruk og antibiotikaresistens. Data har begrenset anvendbarhet slik de foreligger i dag, men dette kan videreutvikles.

8 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 8 av 14 Det foreligger per i dag datagrunnlag for å presentere statistikk for antibiotikaforbruk basert på apotekets salgstall. Forbruksrapporter kan pt. leveres månedlig på lokalisasjon, klinikk og avdelingsnivå. Disse rapportene krever imidlertid en del manuelt arbeid. Ved innføring av elektroniske kurver (Metavision og/eller DIPS) med beslutningstøtte ved antibiotikabehandling, kan det genereres forskrivningsdata på pasientnivå som kan akkumuleres og utgis i tabell eller kurveform. Man kan da høste diagnose/reseptdata for eksempel antibiotikaforbruket ved pneumoni, sepsis etc. Dette gir en mer presis angivelse av forbruket enn salgstallene. Gruppen anbefaler at man fremskynder arbeidet med elektroniske kurver med beslutningstøtte for antibiotikabehandling. Resistensrapport og mikrobefunn i definerte prøvematerialer samlet for OUS leveres årlig. Denne tilpasses klinikk, lokalisasjon og avdeling, og kan ved behov leveres hyppigere. Et arbeid for raffinering av uttrekk/organisering av data anbefales iverksatt omgående, men pga dårlige rapportgeneratorer i de nåværende laboratoriedatasystemer krever det mye manuelt arbeid. For å sikre leveranse anbefaler gruppen at det tilføres personellressurser til Avdeling for mikrobiologi. Gruppen anslår behovet til minst 2 årsverk. Rapportering til LMK ved OUS (Antibiotikautvalg) anbefales hvert halvår (antibiotikaforbruk og -resistens). Rapportene følges opp lokalt med personell fra Avdeling for mikrobiologi og/eller Avdeling for smittevern, og koordineres av Antibiotikautvalget. Alle rapporter skal være åpent tilgjengelig på sykehusets intranett med Legemiddelkomiteen ved Antibiotikautvalget som innholdsansvarlig for tekst. Avdeling for mikrobiologi og Sykehusapoteket presenterer forøvrig data fra sin rutine på egne nettsider. Et viktig tiltak er å sikre rask diagnose av infeksjonsårsak. Dette vil medvirke til redusert bruk av antimikrobielle midler, særlig bredspektrede midler, som anvendes før diagnose foreligger. Denne delen av virksomheten bør styrkes vesentlig i retning av 24/7 tjeneste. Gruppen har så langt ikke beregnet hvilke investeringer dette vil medføre, men innføring av ovennevnte tiltak antas å gi betydelige økonomiske gevinster. Antibiotikautvalget er et underutvalg av LMK, og det anbefales at administrerende direktør poengterer utvalgets viktige rolle i sykehusets policy innenfor bruken av antimikrobielle midler. Antibiotikabruk i OUS Avdeling for smittevern lager en årlig rapport over antibiotikabruk i OUS og Helse Sør-Øst basert på leveranser fra apotekene (vedlegg 1). Figur 1 viser forbruket regnet som definerte døgndoser levert fra apotek per 100 liggedøgn. OUS har, målt på denne måten, det laveste forbruket blant sykehusene i Helse Sør-Øst, og har også hatt den svakeste økning av forbruket i perioden

9 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 9 av 14 Figur 1. Forbruk av antibiotika ved sykehusene i Helse Sør-Øst i Målemetoden har dog flere svakheter, og er ikke egnet til å gi et fullstendig bilde av antibiotikatrykket. Blant annet vil et forbruk med høy andel smalspektrede antibiotika, som anses som økologisk gunstig, gi et høyere tall for DDD enn et forbruk med mye bredspektrede antibiotika. Som det fremgår av figur 2, har OUS en høy og økende andel av forbruket som bredspektrede midler og et avtagende forbruk av smalspektrede midler. Figur 2. Forbruk av noen viktige antibiotika ved OUS Det er derfor en målsetting å komme over på pasientbasert registrering av faktisk gitt antibiotika med elektronisk kurve. Antibiotika registreres også i forbindelse med prevalensregistrering av infeksjoner 4 ganger årlig. Ved siste undersøkelse, i mai 2015, var det 26,0 % av pasientene ved OUS som fikk antibiotika, sammenlignet med et landsgjennomsnitt på 28,2 %. Men det var store forskjeller mellom lokalisasjonene i OUS, se figur 3.

10 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 10 av 14 Figur 3. Andel pasienter som fikk antibiotika ved prevalensregistrering i mai ,5 35 Andel pasienter med antibiotika (%) ,7 18,9 23, ,2 5 0 Aker Radiumhospitalet Ullevål Rikshospitalet OUS samlet Landsgjennomsnitt Antibiotikaresistens i OUS De antibiotikaresistente bakterier som har størst betydning i sykehus er meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), multiresistente Gram-negative staver (E. coli, Klebsiella, Enterobacter o.a. med blant annet ESBL, Pseudomonas, Acinetobacter og andre såkalte ikkefermenterende bakterier), vankomycinresistente enterokokker (VRE) og Clostridium difficile. MRSA Selv om forekomsten av MRSA er lav sammenlignet med mange andre land, har antallet økt betydelig over en årrekke. Figur 4 viser forekomsten av MRSA i Oslo i perioden 1995 september Figur 4. MRSA i Oslo (13/9) 600 Antall MRSA-smittebærertilstand MRSA-infeksjon

11 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 11 av 14 Multiresistente Gram-negative stavbakterier Forekomsten av multiresistente Gram-negative staver er sterkt økende. Avdeling for smittevern bruker betydelige ressurser på smitteoppsporing og håndtering av disse pasientene. Figur 5 viser antallet innlagte pasienter med påvist ESBL. Figur 5. Funn av ESBL positive Gram negative staver i OUS / Antall pasienter /05 Forekomsten av ESBL ved OUS er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. På landsbasis 5 % av alle E. coli i blodkultur og 2,1 % av E. coli i urin ESBL positive. Tilsvarende for Klebsiella var 2,8 % og 1,8 %. Figur 5b viser at forekomsten ved OUS er 2-3 ganger høyere enn landsgjennomsnittet, og at Rikshospitalet ligger spesielt høyt. Figur 5b. Andel ESBL positive E.coli og Klebsiella i blodkultur og urin ved OUS i 2013 Blodkultur Urin 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % E. coli Klebsiella Samlet 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % E. coli Klebsiella Samlet 2,0 % 2,0 % 0,0 % Ullevål Rikshospitalet Samlet OUS 0,0 % Ullevål Rikshospitalet Samlet OUS Vankomycinresistente enterokokker Det har vært avdekket to mindre ubrudd med vankomycinresistente enterokokker (VRE) i perioden , men henholdsvis 5 og 8 pasienter, og i tillegg flere enkelttilfeller. Ved funn av VRE kreves det omfattende smitteverntiltak som påvirker driften både ved de involverte kliniske avdelingene, Mikrobiologisk avdeling og Avdeling for smittevern.

12 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 12 av 14 Clostridium difficile Clostridium difficile er assosiert med antibiotikabruk, og bakterien kan lett spre seg i sykehus. I 2014 ble det påvist C. difficile hos 170 pasienter i OUS, hvorav 117 (69 %) var nosokomiale (figur 6). Pasienter med C. difficile må isoleres, fortrinnsvis til utskrivelse. Figur 6. Funn av C. difficile ved OUS i 2014, fordelt på sengeposter Genotyping for påvisning av kryss-smitte med resistente bakterier Mikrobiologisk avdeling og Avdeling for smittevern samarbeider om genotyping av resistente bakterier (MRSA, ESBL, VRE, C. difficile o.a.). Bruk av disse metodene kan avdekke krysssmitte, slik vist i figur 7. Figur 7. Genotyping av ESBL-produserende Gram-negative staver med RAPD PCR. To sett med henholdsvis 3 og 2 stammer er identiske

13 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 13 av 14 Behov for økt innsats mot resistente bakterier i OUS Det er behov for å øke innsatsen mot resistente bakterier i OUS i tråd med nasjonale, regionale og lokale planer. Den nasjonale strategien legger hovedvekt på antibiotikaforbruk, men det er grunn til å tro at det ikke er tilstrekkelig, spesielt ikke i sykehus. Dette ikke minst fordi en stor andel av de resistente bakteriene som påvises i Norge er knyttet til import. Det å hindre smitte og redusere antallet sykehusinfeksjoner må også være sentrale tema. Det er et kompleks samspill mellom faktorer som påvirker forekomsten av resistente bakterier. I rapporten Antimicrobial Resistance (AMR) Systems Map utarbeidet av Department of Health, Public Health England, Department for Environment Food & Rural Affairs og Veterinary Medicines Directorate i Storbritannia er disse sammenhengene beskrevet, blant annet for sykehus. Denne er gjengitt i figur 8. Figur 8. Systemkart over faktorer som påvirker forekomsten av antibiotikaresistens Det er et typisk trekk ved mange av de resistente bakteriene, ikke minst de som skaper problemer i sykehus, at de er såkalte opportunistiske, dvs. at de ofte først forårsaker sykdom når pasienten er svekket på grunn av sin grunnsykdom eller behandling. Mange pasienter kan derfor være bærere av resistente bakterier uten at dette er oppdaget. Når det oppstår en infeksjon hos en pasient, vil det da kunne være mange andre pasienter i samme avdeling som

14 Oslo universitetssykehus HF styresak 59/2015 Side 14 av 14 allerede er smittet. Dessuten kan smittekilden noen ganger finnes blant personalet. Når det oppdages en infeksjon med en resistent bakterie, vil det ofte være nødvendig med til dels omfattende smitteoppsporing, med betydelig ressursinnsats både fra den affiserte kliniske avdelingen, Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi. Noen ganger må sengeposter stenges. Derfor er det et sentralt element i forebyggelsen av infeksjoner med resistente bakterier at kvaliteten på det generelle smitteforebyggende arbeidet (basale smittevernrutiner) er høy, og at det inkorporeres i det øvrige arbeidet med forebygging av helsetjenesteassosierte infeksjoner HAI). Helse Sør-Øst har satt som mål at prevalensandelen av de infeksjonene som skal meldes til Nasjonalt folkehelseinstirutt (FHI) være under 3 %. For OUS var denne 5,3 % i 2014, se tabell 3. Tabell 3. Prevalensandel av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) i OUS i 2014 Klinikk Prevalensandel av HAI Prevalensandel av som skal meldes FHI alle typer HAI Akuttklinikken 28,3 % 32,2 % Hjerte-, lunge- og karklinikken 5,9 % 6,9 % Klinikk for kirurgi- og nevrofag 5,4 % 6,3 % Kreft-, kirurgi- og 5,9 % 7,6 % transplantasjonsklinikken Kvinne- og barneklinikken (inkludert 1,5 % 2,0 % nyfødte) Medisinsk klinikk 3,5 % 4,8 % OUS samlet (somatikk) 5,3 % 6,5 % Konklusjon En effektiv handlingsplan mot antibiotikaresistens krever derfor en multifasettert tilnærming som inkluderer: Antibiotikastyringsprogram Styrket overvåking av helsetjenesteassosierte infeksjoner og resistente bakterier Raskere diagnostikk Screening av risikopasienter Økt kapasitet på genotyping Flere enerom og isolater Forsterket basalt smittevern, inkludert bedre renhold og dekontaminering av utstyr og inventar Økt kapasitet for smittevern, mikrobiologi og infeksjonsmedisin Forskning i tråd med behov beskrevet i rapporten Antibiotikaresistens kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak, men som i tillegg vektlegger forskning på smittevern i større grad enn det som er beskrev