Bioingeniørenes rolle i kampen mot antibiotikaresistens

Transkript

1 Bioingeniørenes rolle i kampen mot antibiotikaresistens Anita Løvås Brekken Fagbioingeniør resistens Avdeling for medisinsk mikrobiologi Stavanger Universitetssjukehus Medlem i RUFMIK (Rådgivende utvalg for medisinsk mikrobiologi) 1 2 1

2 Innhold Antibiotikaresistens WHO, FHI, Regjeringen Hvem er en bioingeniør? Pasientsikkerhet, etikk, utvikling av faget Kompetanse, deltakelse/engasjement Smittevern, overvåking Teknologi, diagnostikk, forskning Tidsaspekt, prøvesvar, IKT, kvalitet Ledelse, samarbeid 3 Antibiotikaresistens Bakteriene lar seg ikke svekke eller drepe av antibiotika Naturlig eller ervervet resistens Antibiotikabehandling medfører at antall resistente bakterier øker ved seleksjon Antibiotikaresistentemikrober =>kolonisering -enkle infeksjoner - alvorlige invasive infeksjoner Infeksjoner med resistente mikrober gir høyere sykelighet og dødelighet, mer lidelse og økende kostnader Globalt et stort problem. I Norge også utvikling mot mer resistens 4 2

3 5 Oversikt over sammenheng mellom ulike miljø Pilene viser retning på eventuelle bakteriestrømmer (hentet fra rapporten) 6 3

4 WHO, mai WHO, 5 hovedpunkter to improve awareness and understanding of antimicrobial resistance through effective communication, education and training; to strengthen the knowledge and evidence base through surveillance and research; to reduce the incidence of infection through effective sanitation, hygiene and infection prevention measures; to optimize the use of antimicrobial medicines in human and animal health; and to develop the economic case for sustainable investment that takes account of the needs of all countries and to increase investment in new medicines, diagnostic tools, vaccines and other interventions. 8 4

5 9 Overordnede mål for perioden (hentet fra strategien) «1. Redusere den totale bruken av antibiotika.» «2. Riktigere bruk av antibiotika.» «3. Økt kunnskap om hva som driver utvikling og spredning av antibiotikaresistens.» «4. Være en pådriver i internasjonalt, normativt arbeid for å styrke tilgang, ansvarlig bruk og utvikling av nye antibiotika, vaksiner og bedre diagnostiske hjelpemidler.» 10 5

6 Spesifikke mål for helsesektoren (hentet fra strategien) -antibiotikabruken skal reduseres med 30 % sammenlignet med Norge skal være blant de tre land i Europa som bruker minst antibiotika til mennesker -gjennomsnittlig forskriving av antibiotika reduseres fra 450 til 250 resepter pr 1000 innbyggere pr år -forskrivingen av antibiotika ved luftveisinfeksjoner skal reduseres med 20 % sammenlignet med 2012 studier skal gjennomføres mhpsykdomsbyrde ved antibiotikaresistens, konsekvenser av eventuelt for lavt antibiotikaforbruk og effekt av smitteverntiltak 11 To hovedstrategier i kampen mot antibiotikaresistens Begrense unødvendig bruk av antibiotika Hindre spredning av antibiotikaresistente mikrober Bioingeniørene har en sentral rolle her 12 6

7 Hvem er en bioingeniør? (menneske) Pasient med behov for helsetjenester og evt. antibiotika Foreldre til barn med infeksjoner, f.ex ørebetennelse Pårørende til alvorlig syke med behov for omfattende behandling, f.ex kreft, transplantasjon 13 Hvem er en bioingeniør? (fagperson) Bioingeniøren behandler ikke pasienten, men er på ulike måter involvert i viktige prosesser som legger grunnlag for legens antibiotikabehandling av pasienten De fleste ikke direkte med mikrobiologi,-(virus, molekylærbiologi, bakteriologi) Medisinsk biokjemi, immunologi/transfusjon, patologi Forskning, primærhelsetjeneste, veterinærmedisin Ledelse, forvaltning, industri Bioingeniører kjent for systematikk, prosedyrer, kvalitet 14 7

8 Pasientsikkerhet «Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser.» no/ Sikre forsvarlig behandling av pasienten Verne pasienter mot unødig skade som følge av behandling Forhindre, forebygge og begrense uheldige konsekvenser eller skader som følge av helsehjelpen Bygge gode systemer og strukturer Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten «Tegnehanne» 15 Etikk 16 8

9 Bok om bioingeniørfagets fremvekst, profesjonsutvikling og organisasjonstilknytning (Patricia Ann Melsom) 17 Kompetanse Bioingeniørene i front angående prøvehåndtering, diagnostikk og analysering Kunnskap om antibiotikaresistens avgjørende Mikrobiologi, et omfattende fag, lang opplæring Erfaring og kunnskap - nye resistensmekanismer Vite forskjell på normalflora/patogene mikrober - «normal»/«uvanlig» resistens og reagere på «rare» funn Bioingeniørutdanningen, videre/etterutdanning, kurs, hospitering, spesialist, master Vi må selv lete etter kunnskap, påvirke til egen utvikling og kreve tid til kompetanseheving 18 9

10 Deltakelse/engasjement Mange muligheter : kurs, fagnettverk,verv NITO/BFI, NORM, AFA/NordicAST, ECCMID, lokale fag-kurs Påvirke ting som skjer lokalt - nasjonalt Kompetanseheving og erfaringsutveksling Faglig nysgjerrighet Spennende dager på jobb Ansvar og mulighet for å være med og forme bioingeniørenes framtid og rolle 19 Smittevern Viktig med rask beskjed til kliniker/smittevern, både for å hindre videre spredning og for at pasienten skal få korrekt behandling Veiledning i forhold til prøvetaking/screening f.eks. MRSA/ESBL/VRE Infeksjonskontroll: forebygge og overvåke utbrudd Sende referanselaboratorium 20 10

11 Overvåking Registrere resistensdata fra rutinen internt på laboratoriet Data eller stammer videre i ulike nettverk f.eks. NORM/NORM-VET, K-Res, MSIS, MRSA-referanselab, EARS- NET Publisere lokale resistensdata, lett tilgjengelige for behandlere Antibiotikastyringsprogram-bedre forskriving av antibiotika 21 Diagnostikk Bedre/raskere diagnostikk gir bedre forskriving av antibiotika Påvirke valg av metoder/ utvikle nye metoder Identifisering/resistensmekanisme/resistensbestemmelse Manuelle metoder/automasjon Kvantitet/kvalitet Laboratorie/pasientnær 22 11

12 Teknologi Ønske om bedre analyser og hurtigere metoder for raskest mulig å identifisere mikrober og påvise spesielle resistensmekanismer Holde seg oppdatert Rask utvikling, mer automasjon, flere leverandører Påvirke innkjøp/anbud Fordeler/ulemper/kvalitet Nye maskiner/instrumenter kobles mot LIS 23 Forskning Viktig for utvikling av faget vårt: Bedre og raskere metoder Overvåking, nye resistensmekanismer Effektive måter å jobbe på Kvalitativ og kvantitativ Laboratorie-smittevern-infeksjon Human-veterinær-samfunn Nasjonal/internasjonal 24 12

13 Tidsaspekt Tiden fra prøvetaking til svar når kliniker Hindre videre spredning av resistente mikrober Riktig antibiotikabehandling Viktig med info ut, laboratoriehåndbok Preanalyse, elektronisk rekvirering Prøvelogistikk, korrekt analysering Foreløpig svar Endelig prøvesvar til kliniker(elektronisk) 25 Prøvesvar Målet er raske og korrekte svar som skal veilede kliniker til fornuftig bruk av antibiotika Anbefalinger fra KAS (Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruki spesialisthelsetjenesten) og ASP (Antibiotikasenteret for primærmedisin) angående behandling Anbefalinger fra AFA (Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål og metoder for resistensbestemmelse) angående resistenspaneler Ofte testes flere antibiotika, rapporteres selektivt Smalspektret/bredspektret tablett/intravenøs Foreløpige svar/validering av prøvesvar Svaret må være forståelig 26 13

14 IKT Må ha bioingeniører med god IKT-kunnskap LIS(laboratoriedatasystem) som kan tilpasses behov på det enkelte laboratorium LIS som kommuniserer bra med maskiner/instrumenter Sikker overføring av data fra LIS-journalsystem Statistikk(over f.eks lokale resistensforhold) Bioinformatikk 27 Kvalitet Laboratorienes arbeid legger føringer for antibiotikabehandlingen Viktig med kvalitetssikring i hele prosessen System for kvalitetssikring Interne og eksterne kvalitetskontroller Kontinuerlig forbedring/kompetanseheving Ansatte med spesialkompetanse/ansvar Må settes av tid nok til kvalitetsarbeid 28 14

15 Ledelse Bra laboratoriedrift handler om ledelse Oppmuntre, legge til rette for fagutvikling Skape engasjement, nysgjerrighet Ta vare på/utvikle den enkeltes ressurser Rask prøvehåndtering, åpningstider, bemanning «Organizing for quality» (Bate,Mendel,Robert) Bioingeniør som diagnostisk samarbeidspartner 29 Samarbeid Bioingeniør lege -pleiere Laboratorie klinikk Laboratorie forskning Laboratorie smittevern infeksjon Lokalt-nasjonalt - internasjonalt samarbeid Utveksle erfaring og kunnskap «Hvis leger, pasienter, myndigheter, forskere og bioingeniører setter alle kluter til, finner vi kanskje veien ut av dette uføret vi selv har skapt.» (Grete Hansen s. 5 i Bioingeniøren 3,2017) 30 15

16 31 Takk for oppmerksomheten! Hvor går veien videre? Bioingeniør er må være med og påvirke i riktig retning! 32 16