Bioingeniørenes rolle i kampen mot antibiotikaresistens

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bioingeniørenes rolle i kampen mot antibiotikaresistens"

Transkript

1 Bioingeniørenes rolle i kampen mot antibiotikaresistens Anita Løvås Brekken Fagbioingeniør resistens Avdeling for medisinsk mikrobiologi Stavanger Universitetssjukehus Medlem i RUFMIK (Rådgivende utvalg for medisinsk mikrobiologi) 1 2 1

2 Innhold Antibiotikaresistens WHO, FHI, Regjeringen Hvem er en bioingeniør? Pasientsikkerhet, etikk, utvikling av faget Kompetanse, deltakelse/engasjement Smittevern, overvåking Teknologi, diagnostikk, forskning Tidsaspekt, prøvesvar, IKT, kvalitet Ledelse, samarbeid 3 Antibiotikaresistens Bakteriene lar seg ikke svekke eller drepe av antibiotika Naturlig eller ervervet resistens Antibiotikabehandling medfører at antall resistente bakterier øker ved seleksjon Antibiotikaresistentemikrober =>kolonisering -enkle infeksjoner - alvorlige invasive infeksjoner Infeksjoner med resistente mikrober gir høyere sykelighet og dødelighet, mer lidelse og økende kostnader Globalt et stort problem. I Norge også utvikling mot mer resistens 4 2

3 5 Oversikt over sammenheng mellom ulike miljø Pilene viser retning på eventuelle bakteriestrømmer (hentet fra rapporten) 6 3

4 WHO, mai WHO, 5 hovedpunkter to improve awareness and understanding of antimicrobial resistance through effective communication, education and training; to strengthen the knowledge and evidence base through surveillance and research; to reduce the incidence of infection through effective sanitation, hygiene and infection prevention measures; to optimize the use of antimicrobial medicines in human and animal health; and to develop the economic case for sustainable investment that takes account of the needs of all countries and to increase investment in new medicines, diagnostic tools, vaccines and other interventions. 8 4

5 9 Overordnede mål for perioden (hentet fra strategien) «1. Redusere den totale bruken av antibiotika.» «2. Riktigere bruk av antibiotika.» «3. Økt kunnskap om hva som driver utvikling og spredning av antibiotikaresistens.» «4. Være en pådriver i internasjonalt, normativt arbeid for å styrke tilgang, ansvarlig bruk og utvikling av nye antibiotika, vaksiner og bedre diagnostiske hjelpemidler.» 10 5

6 Spesifikke mål for helsesektoren (hentet fra strategien) -antibiotikabruken skal reduseres med 30 % sammenlignet med Norge skal være blant de tre land i Europa som bruker minst antibiotika til mennesker -gjennomsnittlig forskriving av antibiotika reduseres fra 450 til 250 resepter pr 1000 innbyggere pr år -forskrivingen av antibiotika ved luftveisinfeksjoner skal reduseres med 20 % sammenlignet med 2012 studier skal gjennomføres mhpsykdomsbyrde ved antibiotikaresistens, konsekvenser av eventuelt for lavt antibiotikaforbruk og effekt av smitteverntiltak 11 To hovedstrategier i kampen mot antibiotikaresistens Begrense unødvendig bruk av antibiotika Hindre spredning av antibiotikaresistente mikrober Bioingeniørene har en sentral rolle her 12 6

7 Hvem er en bioingeniør? (menneske) Pasient med behov for helsetjenester og evt. antibiotika Foreldre til barn med infeksjoner, f.ex ørebetennelse Pårørende til alvorlig syke med behov for omfattende behandling, f.ex kreft, transplantasjon 13 Hvem er en bioingeniør? (fagperson) Bioingeniøren behandler ikke pasienten, men er på ulike måter involvert i viktige prosesser som legger grunnlag for legens antibiotikabehandling av pasienten De fleste ikke direkte med mikrobiologi,-(virus, molekylærbiologi, bakteriologi) Medisinsk biokjemi, immunologi/transfusjon, patologi Forskning, primærhelsetjeneste, veterinærmedisin Ledelse, forvaltning, industri Bioingeniører kjent for systematikk, prosedyrer, kvalitet 14 7

8 Pasientsikkerhet «Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser.» no/ Sikre forsvarlig behandling av pasienten Verne pasienter mot unødig skade som følge av behandling Forhindre, forebygge og begrense uheldige konsekvenser eller skader som følge av helsehjelpen Bygge gode systemer og strukturer Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten «Tegnehanne» 15 Etikk 16 8

9 Bok om bioingeniørfagets fremvekst, profesjonsutvikling og organisasjonstilknytning (Patricia Ann Melsom) 17 Kompetanse Bioingeniørene i front angående prøvehåndtering, diagnostikk og analysering Kunnskap om antibiotikaresistens avgjørende Mikrobiologi, et omfattende fag, lang opplæring Erfaring og kunnskap - nye resistensmekanismer Vite forskjell på normalflora/patogene mikrober - «normal»/«uvanlig» resistens og reagere på «rare» funn Bioingeniørutdanningen, videre/etterutdanning, kurs, hospitering, spesialist, master Vi må selv lete etter kunnskap, påvirke til egen utvikling og kreve tid til kompetanseheving 18 9

10 Deltakelse/engasjement Mange muligheter : kurs, fagnettverk,verv NITO/BFI, NORM, AFA/NordicAST, ECCMID, lokale fag-kurs Påvirke ting som skjer lokalt - nasjonalt Kompetanseheving og erfaringsutveksling Faglig nysgjerrighet Spennende dager på jobb Ansvar og mulighet for å være med og forme bioingeniørenes framtid og rolle 19 Smittevern Viktig med rask beskjed til kliniker/smittevern, både for å hindre videre spredning og for at pasienten skal få korrekt behandling Veiledning i forhold til prøvetaking/screening f.eks. MRSA/ESBL/VRE Infeksjonskontroll: forebygge og overvåke utbrudd Sende referanselaboratorium 20 10

11 Overvåking Registrere resistensdata fra rutinen internt på laboratoriet Data eller stammer videre i ulike nettverk f.eks. NORM/NORM-VET, K-Res, MSIS, MRSA-referanselab, EARS- NET Publisere lokale resistensdata, lett tilgjengelige for behandlere Antibiotikastyringsprogram-bedre forskriving av antibiotika 21 Diagnostikk Bedre/raskere diagnostikk gir bedre forskriving av antibiotika Påvirke valg av metoder/ utvikle nye metoder Identifisering/resistensmekanisme/resistensbestemmelse Manuelle metoder/automasjon Kvantitet/kvalitet Laboratorie/pasientnær 22 11

12 Teknologi Ønske om bedre analyser og hurtigere metoder for raskest mulig å identifisere mikrober og påvise spesielle resistensmekanismer Holde seg oppdatert Rask utvikling, mer automasjon, flere leverandører Påvirke innkjøp/anbud Fordeler/ulemper/kvalitet Nye maskiner/instrumenter kobles mot LIS 23 Forskning Viktig for utvikling av faget vårt: Bedre og raskere metoder Overvåking, nye resistensmekanismer Effektive måter å jobbe på Kvalitativ og kvantitativ Laboratorie-smittevern-infeksjon Human-veterinær-samfunn Nasjonal/internasjonal 24 12

13 Tidsaspekt Tiden fra prøvetaking til svar når kliniker Hindre videre spredning av resistente mikrober Riktig antibiotikabehandling Viktig med info ut, laboratoriehåndbok Preanalyse, elektronisk rekvirering Prøvelogistikk, korrekt analysering Foreløpig svar Endelig prøvesvar til kliniker(elektronisk) 25 Prøvesvar Målet er raske og korrekte svar som skal veilede kliniker til fornuftig bruk av antibiotika Anbefalinger fra KAS (Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruki spesialisthelsetjenesten) og ASP (Antibiotikasenteret for primærmedisin) angående behandling Anbefalinger fra AFA (Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål og metoder for resistensbestemmelse) angående resistenspaneler Ofte testes flere antibiotika, rapporteres selektivt Smalspektret/bredspektret tablett/intravenøs Foreløpige svar/validering av prøvesvar Svaret må være forståelig 26 13

14 IKT Må ha bioingeniører med god IKT-kunnskap LIS(laboratoriedatasystem) som kan tilpasses behov på det enkelte laboratorium LIS som kommuniserer bra med maskiner/instrumenter Sikker overføring av data fra LIS-journalsystem Statistikk(over f.eks lokale resistensforhold) Bioinformatikk 27 Kvalitet Laboratorienes arbeid legger føringer for antibiotikabehandlingen Viktig med kvalitetssikring i hele prosessen System for kvalitetssikring Interne og eksterne kvalitetskontroller Kontinuerlig forbedring/kompetanseheving Ansatte med spesialkompetanse/ansvar Må settes av tid nok til kvalitetsarbeid 28 14

15 Ledelse Bra laboratoriedrift handler om ledelse Oppmuntre, legge til rette for fagutvikling Skape engasjement, nysgjerrighet Ta vare på/utvikle den enkeltes ressurser Rask prøvehåndtering, åpningstider, bemanning «Organizing for quality» (Bate,Mendel,Robert) Bioingeniør som diagnostisk samarbeidspartner 29 Samarbeid Bioingeniør lege -pleiere Laboratorie klinikk Laboratorie forskning Laboratorie smittevern infeksjon Lokalt-nasjonalt - internasjonalt samarbeid Utveksle erfaring og kunnskap «Hvis leger, pasienter, myndigheter, forskere og bioingeniører setter alle kluter til, finner vi kanskje veien ut av dette uføret vi selv har skapt.» (Grete Hansen s. 5 i Bioingeniøren 3,2017) 30 15

16 31 Takk for oppmerksomheten! Hvor går veien videre? Bioingeniør er må være med og påvirke i riktig retning! 32 16

Bakgrunn for studien

Bakgrunn for studien Produksjon og formidling av mikrobiologiske prøvesvar vedrørende antibiotikaresistens Kvalitetsutfordringer sett fra et laboratorieperspektiv Fritt foredrag : Presentasjon av studie/masteroppgave Helsevitenskap,

Detaljer

Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk

Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland

Detaljer

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO, Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO, Bakgrunn Ønskeliste Tilbud Utfordringer til diskusjon Bakgrunn Allmennlegen arbeider

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid

Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid Kun 3 ganger tidligere er et helsetema tatt opp i en FN fullforsamling Nasjonal handlingsplan - lokalt arbeid Helse Stavanger HFs strategi mot

Detaljer

Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring

Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus Antimicrobial total usage in humans

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010 Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH? Prevalens av Infeksjoner og Antibiotikabruk i Helseinstitusjoner Prevalensundersøkelser

Detaljer

«RASK» Sogn og Fjordane + Volda (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

«RASK» Sogn og Fjordane + Volda (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) «RASK» Sogn og Fjordane + Volda 26.09.17 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY J. HARBIN LEGE, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK Disposisjon Handlingsplanen mot antibiotikaresistens,

Detaljer

Hvordan redusere antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten?

Hvordan redusere antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten? Hvordan redusere antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten? Yngvar Tveten Smittevernoverlege, dr.med. Sykehuset Telemark Bilder lånt fra KAS 1 2 For at antibiotika skal forbli et globalt fellesgode for

Detaljer

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? NORM-dagen 16.11.2010 Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no

Detaljer

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet

Detaljer

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Antibiotikaresistens Folkehelse, nasjonale planer og

Antibiotikaresistens Folkehelse, nasjonale planer og Antibiotikaresistens Folkehelse, nasjonale planer og strategier -handlingsrom John-Arne Røttingen Direktør Miljømedisin og smittevern Folkehelseinstituttet Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og

Detaljer

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Smitteverndagene 2017 22.-23. mai SIGURD HØYE POSTDOKTOR, ASP Antibiotikasenteret for primærmedisin Antibiotikasenteret for primærmedisin Fagutvikling, forskning

Detaljer

Det moderne sykehuset i møte med pasienten og primærhelsetjenesten. Lillestrøm, november 2007 Janne Lind

Det moderne sykehuset i møte med pasienten og primærhelsetjenesten. Lillestrøm, november 2007 Janne Lind Det moderne sykehuset i møte med pasienten og primærhelsetjenesten Lillestrøm, 19-20. november 2007 Janne Lind Hva vil vi? Det mest pasientorienterte sykehuset Europas mest moderne universitetssykehus

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

KOMMUNEBIOINGENIØR HVA ER NÅ DET?

KOMMUNEBIOINGENIØR HVA ER NÅ DET? KOMMUNEBIOINGENIØR HVA ER NÅ DET? HVA ER EN KOMMUNEBIONGENIØR? Uttalelse fra fagstyret i Bioingeniørfaglig Institutt: I kommuner hvor det ikke er ansatt bioingeniører på laboratoriene, vil det være behov

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadm. dir. Medisin Helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 59/2015 ANTIBIOTIKARESISTENS VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag

Detaljer

HVA ER ET GODT LABORATORIEDATASYSTEM?

HVA ER ET GODT LABORATORIEDATASYSTEM? HVA ER ET GODT LABORATORIEDATASYSTEM? HVORDAN UTNYTTE ET LABORATORIEDATASYSTEM (LIS) MED TANKE PÅ EFFEKTIV DRIFT OG SIKKER PRØVEBEHANDLING. ERFARINGER FRA BAKTERIOLOGISK SEKSJON, HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Detaljer

Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge

Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge fra strategi til handlingsplan Bioingenjørkongressen 2016 Jørgen V Bjørnholt, Overlege 1 ste amanuensis Avdeling for mikrobiologi OUS, Universitetet

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2014 Utvikling av nye antibiotika

Detaljer

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten Bjørnar Nyen Kommunelege, Porsgrunn Delvis basert på materiale fra Professor Morten Lindbæk Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) Fagdag smittevern,

Detaljer

til antibiotikaresistens

til antibiotikaresistens Utfordringer med mikrobiologiske prøvesvar knyttet til antibiotikaresistens HOVEDBUDSKAP I den kvalitative studien som artikkelen bygger på, ble det avdekket fem hovedkategorier av utfordringer med mikrobiologiske

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Smitteverndag 13.10.2014 Per Espen Akselsen P.E.Akselsen 2014 All bruk av antibiotika setter spor Stor bruk setter store spor Den enkelte pasient

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Antibiotikastyring i hus og heim

Antibiotikastyring i hus og heim Antibiotikastyring i hus og heim NICOLAY J. HARBIN LEGE, RÅDGIVER, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for. antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for

Nasjonalt kompetansesenter for. antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, FoU-avdelingen, Helse-Bergen

Detaljer

LabSI a. Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Intern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin

LabSI a. Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Intern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Sykehuset Innlandets laboratoriehåndbok er nå tilgjengelig på Intranett og Internett. I første omgang gjelder dette analyser som utføres ved Medisinsk biokjemi i SI.

Detaljer

Produksjon og formidling av mikrobiologiske prøvesvar vedrørende antibiotikaresistens.

Produksjon og formidling av mikrobiologiske prøvesvar vedrørende antibiotikaresistens. Produksjon og formidling av mikrobiologiske prøvesvar vedrørende antibiotikaresistens. Kvalitetsutfordringer sett fra et laboratorieperspektiv. Institutt for Helsefag Master i Helsevitenskap Spesialisering:

Detaljer

Handlingsplanen mot antibiotikaresistens

Handlingsplanen mot antibiotikaresistens Handlingsplanen mot antibiotikaresistens NICOLAY J. HARBIN LEGE, RÅDGIVER, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Målene. 1. Antibiotikabruken (DDD/1000innbyggere/døgn)

Detaljer

Målbilde nasjonalt infeksjonsregister

Målbilde nasjonalt infeksjonsregister Målbilde nasjonalt infeksjonsregister Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2016 10. mars 2016 Geir Bukholm Smittevern, miljø og helse Dagens «infeksjonsregistre» Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Antibiotika og resistens

Antibiotika og resistens Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente

Detaljer

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus? Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus? Ingrid Smith, overlege, 1. aman. Nasjonal kompetansesenter for antibiotika i spesialisthelsetjenesten, Helse Bergen Disposisjon Norge

Detaljer

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2O15 NORM NORM - VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Utdrag: Hovedfunn fra NORM-VET 2015 Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet NORM-VET 2015: Norge har

Detaljer

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet i 2006 5 ansatte 15 forskere 3 hovedoppgaver Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring

Detaljer

Gonoré og syfilis i Norge i 2012

Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Antall meldte tilfeller av gonoré gikk opp i 2012, i hovedsak på grunn av økt forekomst blant menn som har sex med menn (msm). Antall meldte tilfeller av syfilis gikk noe

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Gunnar Skov Simonsen Avdeling for mikrobiologi og smittevern Bioingeniørdagen 29.03.2017 2 1 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist

Detaljer

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen Smittevernkonferanse i Kristiansand, september 2015 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Horst Bentele

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Innst. 156 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:2 S (2014 2015)

Innst. 156 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:2 S (2014 2015) Innst. 156 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:2 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensutvikling og overvåking i Norge Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring

Detaljer

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget 8.9.14

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget 8.9.14 Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin Leder for Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) Fastlege Stokke legesenter Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

Det store resistensbildet dyrehelse/mat

Det store resistensbildet dyrehelse/mat dyrehelse/mat Antibiotikaresistens i landbruket, 27. mai 2015 Yngvild Wasteson, NMBU Veterinærhøgskolen 1 2 1 Antibiotikabruk og spredning av antibiotikaresistens Antibiotikabehandling Antibiotikabehandling

Detaljer

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Antibiotikastyring i kommunene:

Antibiotikastyring i kommunene: Antibiotikastyring i kommunene: med piloter og avtaler som inngangsbillett til bistand Regionalt smittevernmøte HSØ 6. februar 2017, Soria Moria, Oslo Smittevernoverlege Jon Birger Haug AGENDA 1. Bakgrunn

Detaljer

MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd

MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd INTRODUKSJON TIL DAGEN Bjørn Grønli Innovasjonsansvarlig i Helse Sør-Øst RHF Medlem i styringsgruppen for InnoMed Statsråd Bjarne Håkon Hansens utfordring Satt litt på spissen:

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten

Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten 2017-2021 Prosjektdirektør, dr. philos Anne Hafstad Overordnet mål: Persontilpasset medisin implementeres helhetlig og samordnet i den offentlige

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2015

Brukerundersøkelsen 2015 Brukerundersøkelsen 15 Brukerundersøkelsen 15 Gjennomført mai/juni 15 NORM-ansvarlig lege og bioingeniør v/ 22 medisinsk mikrobiologiske laboratorier i Norge ble invitert til å delta spørsmål i Questback-format

Detaljer

Driverne bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Gunnar Skov Simonsen

Driverne bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Gunnar Skov Simonsen Driverne bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens Gunnar Skov Simonsen 20.10.2016 MRSA VRE Ec - ESBL Kp - CRE EARS-Net 2014 Årsaker til de store geografiske forskjellene Demografiske forskjeller

Detaljer

Rapportering av antibiotikabruk og resistens

Rapportering av antibiotikabruk og resistens Rapportering av antibiotikabruk og resistens per.akselsen@helse-bergen.no Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Antibiotikaforskriving i primærhelsetjenesten

Antibiotikaforskriving i primærhelsetjenesten Antibiotikaforskriving i primærhelsetjenesten Hvordan kan Kommuneoverlegen påvirke? Fylkeslegen sitt årsmøte for kommuneoverleger i Hordaland 2017 Antibiotikaforbruket går ned, men ikke nok. 13, 5 % frå

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars

Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars Tuberkulosedagen 24 mars 2017 Trude M. Arnesen, Overlege dr med Avdeling for tuberkulose, blod- og seksuell smitte Tema Hvorfor screene for TB?

Detaljer

Registre som verktøy i smittevernberedskap. Lill Trogstad Divisjon for Smittevern, Folkehelseinstituttet

Registre som verktøy i smittevernberedskap. Lill Trogstad Divisjon for Smittevern, Folkehelseinstituttet Registre som verktøy i smittevernberedskap Lill Trogstad Divisjon for Smittevern, Folkehelseinstituttet Smittevernregistrene Eksempler på bruk i overvåking Utfordringer Fremtidig potensiale Smittevern

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus Disposisjon Definisjon av rasjonell antibiotikabruk Antibiotikastyringsprogram Hvorfor

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Langsiktig mål for SSHF

Langsiktig mål for SSHF for SSHF Kap: Tema: : Trygghet når du trenger det mest 6.1 Pasientens helsetjeneste - brukertilfredshet SSHFs pasienter medvirker aktivt i egen behandling og oppfølging 6.2 6.3 Pasientbehandling - faglig

Detaljer

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Jane Glende Seksjonsleder Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Praksisprosjektet Kvalitet i praksisstudiene i helse og sosialfaglig høyere

Detaljer

NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem

NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem Smittevernkonferanse i Førde, Sogn og Fjordane 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant ramme- og

Detaljer

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Helseregisterseminar Lysebu 8. november 2011 Bjørn G. Iversen, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Inndeling MSIS Meldingssystem for smittsomme

Detaljer

Handlingsplan: Kan vi redusere antibiotikaforskrivningen. Jørgen Bjørnholt Ass. Avd. Direktør Avdeling for infeksjonsovervåking FHI

Handlingsplan: Kan vi redusere antibiotikaforskrivningen. Jørgen Bjørnholt Ass. Avd. Direktør Avdeling for infeksjonsovervåking FHI Handlingsplan: Kan vi redusere antibiotikaforskrivningen med 30 %? Jørgen Bjørnholt Ass. Avd. Direktør Avdeling for infeksjonsovervåking FHI Antibiotika - myten om Kassandra. MALARIA, TUBERCULOSIS, HIV/AIDS

Detaljer

Oppsummering. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Oppsummering. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse. Oppsummering 2009 Nasjonalt Referanselaboratorium for Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) ivaretar landets mikrobiologiske karakterisering av MRSA på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende

Detaljer

Nyfødtintensivutbrudd 2016 Helse Stavanger HF. Lars Kåre Kleppe smittevernlege, Stavanger

Nyfødtintensivutbrudd 2016 Helse Stavanger HF. Lars Kåre Kleppe smittevernlege, Stavanger Nyfødtintensivutbrudd 2016 Helse Stavanger HF Lars Kåre Kleppe smittevernlege, Stavanger Innledning Mellom 300 og 400 barn fødes årlig i Norge som ekstremt premature med vekt under 1000 g og/eller svangerskapsuke

Detaljer

Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hanne H. Haukland, Bodø,

Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hanne H. Haukland, Bodø, Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hanne H. Haukland, 75 51 29 00 Bodø, 12.5.2017 Styresak 60-2017 Internasjonal helse - prosjekt Formål Adm. direktør i Helse Nord RHF har orientert

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 3/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente

Detaljer

Risikohåndtering strategier og utfordringer

Risikohåndtering strategier og utfordringer Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For

Detaljer

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER Astrid Mette Husøy Spesialbioingeniør/Dr.scient./Førsteamanuensis Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland universitetssjukehus 1

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases.

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. PhD Randi Eikeland nevrolog Forskrift for nasjonale tjenester (NT) spesialisthelsetjenesten nr 1706

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) for fagprosedyren «Pasientnært analyseutstyr - Implementering i norske sykehus» OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Ulike pasientnære analyse (PNA)

Detaljer

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Høstkonferansen i Telemark Vrådal 21. oktober 2016 Assisterende direktør Heidi Merete Rudi, Statens helsetilsyn Statlige virkemidler

Detaljer

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse. Oppsummering 2009 Nasjonalt Referanselaboratorium for Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) ivaretar landets mikrobiologiske karakterisering av MRSA på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 4/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente

Detaljer

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse

Detaljer

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forekomst og utfordringer med resistente bakterier Globalt og

Detaljer