Antibiotikaresistens hva påvirker utviklingen av resistens og hva kan vi gjøre? SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Transkript

1 Antibiotikaresistens hva påvirker utviklingen av resistens og hva kan vi gjøre? RAK og RASK SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

2 Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet i ansatte 12 forskere 3 hovedoppgaver Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring av antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Informasjonsarbeid rettet mot befolkningen Deltakelse i grunn, videre og etterutdanning av leger og annet helsepersonell. Revisjon av Nasjonale faglige retningslinjer

3 Ingen ny antibiotika siden 80-tallet Vanskelig Uøkonomisk

4 Hvordan brukes antibiotika i Norge i dag?

5 Humant antibiotikabruk Norge 2015 Fastleger+ legevakt 80 % Tannleger 7 % Sykehjem 6% Sykehus 7 %

6 Forbruk fordelt på fylker

7 Antibiotikabruk ulik for kvinner og menn

8 Forbruk i Europa

9 Forbruk fordelt på type antibiotika

10 Sammenheng mellom forbruk og utvikling av resistens

11 E. coli i blod ciprofloxacin-resistens

12 Eksempel: Neisseria gonorrhoea Antibiotika 1943 Penicillin 1952 Erythromycin 1983 Cefixime 1962 Tetracyclin 1980 Ceftriaxone 1980 s Ciprofloxacin Superbug 1944 Sulphonamides 1977 Erythromycin 1985 Tetracycline 2010 Cefixime Resistens 1976 Penicillin 1987 Ciprofloxacin 2011 Ceftriaxone

13 MRSA i Norge

14 MRSA smittet hvor?

15 Forekomst av antibiotikaresistente bakterier i menneskers tarmflora øker

16 Illustrasjon Vitenskapskomiteen for mattrygghet

17 Antibiotikabruk i matproduksjon

18 Antibiotikabruk i matproduksjon

19 Nasjonal strategi og handlingsplan

20 Ved utgangen av 2020 er: 1. Antibiotikabruken (DDD/1000innbyggere/døgn) i befolkningen redusert med 30 % sammenlignet med Norge blant de tre landene i Europa som bruker minst AB til mennesker. 3. Gjennomsnittlig forskrivning av AB redusert fra dagens 450 resepter til 250 resepter/1000 innbyggere/år. 4. Forskrivning av AB ved luftveisinfeksjoner redusert med 20% målt i DDD/1000 innbyggere/døgn sammenlignet med Det gjennomført studier av sykdomsbyrde ved AB-resistens, konsekvenser av eventuelt for lav AB-bruk og effekt av smitteverntiltak

21 Nasjonal handlingsplan;

22 Er det mulig å redusere 30%? Figuren viser når alt medregnes. Holdes metenamin (Hiprex) utenfor, kan vi være i mål innen Hiprex gir ikke resistens og utgjør 20% av forskrevet volum målt i definerte døgndoser (DDD).

23

24 Svenskene får det til! Antibiotikaresepter/1000 innbyggere

25 Og i Nederland er de enda flinkere

26 Er det forsvarlig å redusere AB-bruk? Engelsk studie (Gulliford, BMJ 2016) sammenliknet innleggelser pga luftveisinfeksjoner fra lav- versus høyforskriver praksiser. Bare 1 ekstra innleggelse med lungebetennelse pr år for praksis med 7000 pasienter ved lav AB-forskrivning Norsk studie (K. Kværner, 2006): øker forekomst av komplikasjoner (mastoiditt) etter nye retningslinjer (mindre bruk av AB) for behandling av ørbebetennelse? Nei. Svensk studie (upubl.) Flere innleggelser for komplikasjoner til bakterielle infeksjoner ved 22% mindre AB-bruk over 10 år? Nei, ingen signifikante forskjeller

27 Vi er på rett vei Tall fra 2015: 13% nedgang i DDD/1000 innb / døgn målt i fht Antall nordmenn som har fått en kur ned fra 28% til 24% dvs, nedgang på 14%. Har forventning til antibiotika endret seg? Kanskje? Men kan bli tøffere å ta de neste 16% fram til 30% reduksjon

28 Hva påvirker legens forskrivning? Travle leger forskriver både mer antibiotika og mer bredspektret antibiotika enn andre Det forskrives mer antibiotika rett før helgen eller før ferier Leger overvurderer ofte pasientens ønske om antibiotika! Behovet for å gjøre noe ender ofte i resept Vanskelig med usikkerhet for sikkerhetsskyld Kultur

29 Hvor kan vi spare inn på bruken? LVI ofte viralt Øre, hals, (bronkitt), bihuler, som skyldes bakterier, går også ofte over av seg selv uten antibiotika Vent- og -se strategi er et nyttig verktøy Størst potensiale for å spare Ved behandling penicillin stort sett 1. valget Fenoksymetylpenicillin 0,66-1,3 g x 3-4 i 7-10 (otitt 5 dager)

30 Nasjonale faglige retningslinjer Det nærmeste man kommer en lovgivning Styrende for valgene man tar Ved avvik dokumentert og og faglig begrunnelse

31 Hvor finner jeg retningslinjene? helsedirektoratet.no Som app (Iphone/Androids) Som en del av NEL På helsebiblioteket.no

32

33 Hva påvirker pasienten? Legesøkningsadferd Definisjon av sykdom Hva man kaller sykdommen Tidligere erfaringer med antibiotika Kultur Ikke tid til å være syk

34 Forskrivning av antibiotika er et samarbeid mellom lege-pasient Pasienten må først velge å gå til legen Pasienten kommer til legen med en forventning om noe - ikke nødvendigvis antibiotika Legen har også en forventning til hva pasienten forventer seg Viktig med god kommunikasjon mellom lege og pasient Tid til å lytte Viktig at begge parter føler seg trygge på diagnose og evt valg av behandling

35 Antibiotikafri resept

36 ASPs oppgaver i handlingsplanen Bistå Hdir i å videreutvikle, oppdatere og gjøre tilgjengelig retningslinjene for primærhelsetjenesten Bistå Hdir i å utvikle egne retningslinjer for sykehjem og KAD (og tannleger) Ha hovedansvar for at KTV for fastleger og gruppebasert etterutdanning for sykehjemsleger er startet opp i 2016 Være faglig veileder ved en utvidet pilotering av KUPP (legemiddelbesøk av farmasøyt/farmakolog) Delta i faggruppe for antibiotikabruk i tannhelsetjenesten

37

38 «RAK» (Riktigere antibiotkabruk i kommunen) 3 kursdager KTV-liknende modell hvorav to tett på hverandre og (oppsummering etter 4mnd) 1. kursdag kurs, og uthenting av data fra reseptregisteret. 2. kursdag åpen diskusjon egen forskrivning Nettbasert kurspakke 3x2 timer. 3. Kursdag. Oppsummering av endring etter 4-6 mnd Dagskurs for en sekretær fra hver gruppe for gjennomgang av opplegget

39 Nettbasert kurspakke Samarbeid med SKIL (Senter for kvalitet i legekontor) Nettkurs utviklet for håndtering av luftveisinfeksjoner, revidert utgave er ferdig. 2 timers kurs Modul om urinveisinfeksjon vent og se strategi Nettkurs om endrings-pedagogikk hvordan få til god diskusjon i gruppen.

40 Personlig antibiotikarapport

41

42 Pilot fastleger i Buskerud 240 fastleger 45 grupper á 5 leger i Buskerud Obligatorisk etterutdanningsgrupper for spesialister i allmennmedisin, trygg atmosfære 3 kursdager kollegabasert terapiveiledning, 2 med kort mellomrom og 1 oppsummering etter ½ år 1. kursdag kurs, egenlæring basert på retningslinjene. 2. kursdag åpen diskusjon egen forskrivningsrapport basert på data for et år fra Reseptregistret. Grupper på 3 til diskusjon 3. kursdag 6-8 mnd seinere, ny rapport Nettbasert kurspakke.. 25 av 45 grupper (130 leger) er med. Meget godt mottatt.

43

44

45

46 Erfaringer så langt Krevende oppgave med 4 fylker pr år. Usikkert om vi kan klare dette videre med dagens ressurser Må basere mye på egeninnsats i gruppene og gruppeleder Nyutviklet opplegg fungerer bra, god mottakelse av fastlegene. Pilot Buskerud: over 50% av gruppene og fastlegene er inkludert, avsluttet i august Akershus: 45% av gruppene og fastlegene inkludert I KTV 2006 klarte vi å rekruttere 30% av gruppene, så 50% er bra. Finnmark og Troms: Over 50% av gruppene Vitenskapelig randomisert studie (Sigurd Høye) i 60 høyforskriverkommuner: 30 fått intervensjon. 29/30 inkludert

47 RASK Riktigere antibiotikabruk for sykehjem i kommunen Sykehjem Undervisningen skal rette seg mot leger og sykepleiere KTV-liknende intervensjoner mot sykehjemsleger, sykepleier, leder, fylkesvis. Diskusjon med andre sykehjem om egen antibiotikabruk i grupper. Hvordan innhente data fra sykehjem på en enkel måte. Indikatorer. Basert på grossistdata og NOIS-PIAH-data Hovedfokus: redusere Hiprex, bedret diagnostikk urinveisinfeksjon, redusere totalbruk og langtidsbruk, mer smalspektret, type antibiotika ved iv behandling 5 fylker pr år i 3 år.

48 Østfoldpiloten «RASK» Riktigere antibiotikabruk for sykehjem i kommunen Oppstartskonferanse Sarpsborg 40 av 42 sykehjem og KAD avdelinger/helsehus i Østfold deltar (94%) 137 avdelinger 2092 sengeplasser 98,27% belegg

49 Østfoldpiloten «RASK» Presentasjoner/undervisning : Forbruk- og resistenssituasjon i dag Gjeldende retningslinjer og nye retningslinjer Diagnostikk av infeksjoner i sykehjem/kad (spes UVI) Valg av antibiotikum i sykehjem/kad Fylkesstatistikk NOIS PIAH Forebygging av infeksjoner i sykehjem/kad Etikk i sykehjem

50 Østfoldpiloten «RASK» Gruppediskusjon på hvert tema 3 og 3 sykehjem /KAD-avd. Diskusjon rundt eget forbruk grunnlag: Tilbakemeldingsrapport basert på salgsdata fra apotek

51 Forbruksrapporten

52 Østfoldpiloten «RASK» Rapporten: Bevisstgjøre Skape diskusjon Danne målsetning Ny rapport og konferanse ½ år og ved slutt (1 år) NOIS PIAH: Hyppigere frekvens: x 6/år

53 Østfoldpiloten «RASK» Hva skjer så etter oppstartskonferansen Hver institusjon utnevner de som skal være ansvarlige gjennom intervensjonen (lege, avd. sykepleier, fagutviklingssykepleier/smittevernsykepleier) som skal: Presentere rapporten på sin institusjon Presentere foredragene fra oppstartskonferansen Sette en målsetning for intervensjonsperioden Gjennomføre PIAH x 6/år Ta i bruk sjekkliste ved U-stix taking, veileder for akutt sykdom og veileder for KAD Rapportere underveis Ny konferanse etter etter 12 mnd med oppsummering.

54 «RASK» (Riktigere antibiotikabruk for sykehjem i kommunene) Oppstartskonferanse Hedmark 36 av 42 institusjoner deltar (85%) Oppstartskonferanse Helse Bergen 55 av 69 institusjoner deltar (80%) Oppstartsmøte Oppland 31 av 36 institusjoner deltar (86%) Oppstartsmøte Sogn og Fjordane 34 av 34 institusjoner deltar (100%)

55 Urinprøve - sjekkliste

56 «RASK» (Riktigere antibiotikabruk for sykehjem i kommunene) 12mnd resultater RASK Østfold Apotekdata fra perioden sammenlignet med samme periode året før: Reduksjon ca 15% 6mnd resultater RASK Hedmark Apotekdata fra perioden sammenlignet med samme periode året før Reduksjon ca. 15% 6mnd resultater RASK Hordaland Apotekdata fra perioden sammenlignet med sammeperiode året før Reduksjon ca. 15%

57 RAK og RASK i Trøndelag Sør-Trøndelag RASK Nord-Trøndelag 2019 eller 2020 RASK April 2020

58

59