Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten"

Transkript

1 Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Smittevernkonferanse Hamar 23. oktober 2014 Bredo Knudtzen, seniorrådgiver Avdeling for allmennhelsetjenester

2 Hvorfor fokus på antibiotikaresistens? Moderne medisin er basert på virksom antibiotika Alle operative inngrep Kreftbehandling/immunsupprimerende behandling Det produseres ikke NY antibiotika, this is it!

3 Hva kan vi gjøre for å redusere bruk av antibiotika og få en mer riktig forskrivning? Skape et politisk press på mange områder Legemiddelindustrien Matvareindustrien Leger/tannleger/veterinærer Forskning Påvirke befolkningen, folkeopplysning, skoler: E-bug! Forebyggende tiltak. Økt bevissthet/egenomsorg når skal man gå til legen?

4 Hva kan vi gjøre for å redusere bruk av antibiotika og få en mer riktig forskrivning? Bedre kartlegging av forskrivning blant fastleger, legevakt, sykehjem, tannleger. (NORM, reseptregisteret) Retningslinjer for antibiotikabruk i 1. og 2. linjetjenesten Redusere forskrivning for infeksjoner i luftveier og urinveier (unødvendig bruk) Bruke mer smalspektret antibiotika Travle leger forskriver mest og bredest Intervensjon gir reduksjon! Ny forskning bedre diagnostikk!

5 Hvor forskrives mest AB? Fastleger står for 85% av all antibiotikaforskrivning > 60% av reseptene er for luftveisinfeksjoner 40% penicilliner, 20% tetracykliner AB brukes for å forkorte/ lindre symptomer 7% sykehus 46% penicilliner, 19% cefalosporiner) AB brukes for å redde liv/ hindre komplikasjoner

6 Antibiotikabruk i Norge NORM-NORM/VET-rapporten 2013

7 Antibiotikabruk i Norge, totalt for både dyr og mennesker. NORM-NORM/VET-rapporten 2013

8 Hvem forskriver mest antibiotika? (JAC 2012, Gjelstad et. al.) Svein Gjelstads studie på 440 fastleger med ½ million pasienter: Travle leger med flest konsultasjoner Forskriver nesten dobbelt så hyppig antibiotika ved luftveisinfeksjoner Forskriver mer enn dobbelt så ofte bredspektret antibiotika Leger på LV forskriver mer antibiotika enn fastleger, 40% vs 33%.

9 Variasjon i forskrivning for luftveisinfeksjoner. Mean: 33.5%

10 Hvor ofte skriver vi ut antibiotika ved akutte luftveisinfeksjoner? ØLI: 15%, tonsillitt: 75%, sinusitt 75%, bronkitt 60%, otitt 39%, totalt 33%

11 Hva slags antibiotika skriver vi ut?

12 Intervensjoner nytter (BMJ 2013) Gjelstads intervensjonsstudie på 440 fastleger gav reduksjon i antibiotikabruk: Redusert totalforskrivning med 9% relativt Økt forskrivning av smalspektret antibiotika med 20% relativt Effekten knyttes til gjennomgang av egen forskrivning som ble diskutert i kollegagrupper med ny rapport et år etter Nytt prosjekt i større målestokk er planlagt i kommuner med høy forskrivning

13 Hva er nytt i retningslinjene fra 2013? Dosering av penicillin Behandling av hudinfeksjoner Behandling av Klamydia Behandling av Gonoré Behandling av bakteriell vaginose hos gravide NY APP!!

14 Dosering av penicillin Norsk tradisjon med klassisk dosering er foreldet. Tid over MIC er avgjørende, kort halveringstid Best er , alternativt I de nye retningslinjene anbefales dosering x 4, men en utfordring ifht compliance. NB! Kan tas MED mat! Utfordring: Stor andel bredspektret antibiotika hos små barn (Guro H Fossum 2012) SMAK??

15 Otitis media 0,8% av alle konsultasjoner i Norge årlig Før 2 års alder har 40% hatt minst én akutt otitt. 5-10% får residiverende otitter Ørebarn: 3 otitter på 6 mnd. eller 4 i løpet av 12. Andelen konsultasjoner har falt fra 48% av alle ørediagnoser i 1995 til 25% i Andre luftveisinfeksjoner ligger stabilt. Mulig sammenheng med nye retningslinjer? Samme utvikling i England.

16 Behandling Indikasjoner for antibiotika: Langtrukket forløp Mistanke om komplikasjoner Otitt med perforasjon, sekresjon > 2 dager Ørebarn og otitt hos barn under 1 år Dosering: Penicillin V er 1.valg Barn: 8-15 mg/kg x 3-4 i 5 dager Voksne: 1,3 g (2 mill IE) x 3-4 i 5 dager Ved hyppige og residiverende tilfeller: amoxicillin

17 Innlagte med akutt otitt / mastoiditt i Norge Akutt otitis media Mastoiditt Stabilt i studieperioden. Kværner KJ, Bentdal Y, Karevold G, International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology, 2007

18 Sår hals streptokokkinfeksjon 30% av pasienter med sår hals har GAS Diagnostikk baseres på 4 kliniske kriterier: feber, kraftig rubor tonsiller med belegg, hovne/ømme lymfeknuter på hals og fravær av hoste Hvis 4 tilstede: test unødvendig Hvis 2-3 tilstede sannsynlighet 30-70%-da indikasjon for testing Hvis 0-1 tilstede: ikke test, GAS lite sanns. Centor et al..med Decis Making. 1981;1(3):

19 Antibiotika ved gruppe A streptokokker i halsen? Kun behandle moderate til alvorlige infeksjoner Grunnlag: forhindre systemiske/immunologiske komplikasjoner forhindre lokale komplikasjoner forkorte sykdomsforløpet/begrense smitte. Innsigelser: De fleste GAS-sepsiser går ut fra hudinfeksjon. Penicillin V forkorter forløpet lite, 1-2 dager Det er ikke påvist signifikant effekt hos barn Zwart et al. BMJ Jan 15;320(7228):150-4

20 Penicillin-behandling ved GAS-tonsillitt Terapianbefaling i Norge: Voksne: 660 mg x 3-4 x 10 dager Barn: 10 mg/kg x 3-4 x 10 dager Viktig å fullføre kur i 10 dager for å unngå residiv eller bærertilstand

21 Når skal vi behandle sinusitt med antibiotika? Ved sykdomsforløp over 7 dager med uttalte symptomer Purulent nesesekresjon Tegn: purulent sekret i nese ved inspeksjon Tannsmerter Dobbeltinnsykning Blodprøver Forhøyet CRP/SR kan styrke diagnosen

22 Behandling av akutt sinusitt i Norge Penicillin er 1. valg Voksne: 660 mg 1,3 g x 3-4 i 7-10 dager Barn: mg/kg x 3-4 i 7-10 dager Ved manglende bedring etter 4 døgn kan man bytte til Amoxicillin, evt. Doksycyklin. Kollegabasert terapiveiledning (KTV) viste at 75% av de med sinusittdiagnose, fikk antibiotikabehandling, dette er for høyt!!

23 Nedre luftveisinfeksjoner akutt bronkitt eller pneumoni? Ikke antibiotika til bronkitt. Beta 2 -agonist? Skjerpe diagnostikk for pneumoni. Bruke CRP og SR, evt rtg thorax. Penicillin! Vanlig å hoste i 3 uker ved en viral luftveisinfeksjon info!

24 Nedre luftveisinfeksjoner akutt bronkitt eller pneumoni? KOLS-forverring: Antonisenkriterier. (dyspné, mengde og farge på slim) Amoxicillin evt. Doksycyklin. Atypiske NLI: Doksycyklin eller Erytromycin. Tid til å vente på diagnostikk! Viktig med god overvåkning. Høst 2011 stor epidemi med mycoplasma, kommer hvert 6. år, sjelden grunnlag ellers for bredspektret ved pneumoni.

25 Akutte luftveisinfeksjoner Stol på klinisk undersøkelse og evt. hurtigtester CRP/Strep Sjelden indikasjon for antibiotika Symptomatisk behandling Hos pasienter med luftveisinfeksjoner og moderate plager er vent-og-se resept en fornuftig strategi?

26 Vent-og-se-resept Typisk fast-lege strategi Kan også brukes på legevakt Gi med resept, vente i 3 dager før den utløses Sigurd Høye phd: 50% henter resepten 12% i KTV-studien var vent-og-se-resept Viktig ikke å bli sovepute for å bli mer liberal med forskrivning!

27 Spesielle forhold ved småbarn Viktig å bedømme allmenntilstand, og høre på foreldrenes vurdering, særlig<1 år Forsiktighet ved vurdering av CRP tidlig i forløpet, kan være falsk for lav. Ta 2. gangs henvendelser alltid alvorlig. Ved bruk av vent-og-se resept, gi alltid mulighet for 2. vurdering Viktig å bruke penicillin som 1.håndsmiddel

28 Andel av befolkningen som har fått minst én antibiotikakur siste år. NORM-NORM/VET-rapporten 2013

29 Antibiotikabruk i Sverige

30 Effekt av antibiotika Livreddende meningitt sepsis pneumokokk pneumoni erysipelas pyelonefritt Redusere symptomer nedre urinveisinfeksjoner tonsillitt (3/4 Centor) + pos GAS Ingen effekt vanlig forkjølelse tonsillitt, neg for GAS akutt bronkitt Redusere komplikasjoner erytema migrans (borrelia) SOS akutt otitt < 1 år? noen hudinfeksjoner Liten/ingen effekt? maxillar sinusitt sår hals (<3 centor) og pos GAS AOM 1-12 år

31 Øyeinfeksjoner Skjerpe diagnostikk. Rødt øye er ikke alltid konjunktivitt. Dakryocystitt? Blefaritt? Akutt tilstand? Konjunktivitt: Oftest viral. Adenovirus smitter for eksempel i 14 dager uansett om antibiotika benyttes. Vurdere vent og se-resept! Nyfødte; alltid prøvetaking. Rask diagnose av gonokokk- eller klamydiainfeksjon.

32 Øyekatarr og barnehage Tatt fra Folkehelseinstituttet, fhi.no: Det er ikke grunnlag for å anbefale at barn med mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Kun ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Det er opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på konjunktivitt skal undersøkes av lege. Det er barnets lege som skal avgjøre om behandling med øyedråper skal igangsettes. Dersom indikasjon for behandling med antibakterielle øyedråper, kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling.

33 Behandling av akutte urinveisinfeksjoner Ukomplisert cystitt (friske, ikke-gravide kvinner) 3 dagers behandling Trimetoprim, Mecillinam, Nitrofurantoin Komplisert cystitt (alle andre) Samme behandling i 5-7 dager Pyelonefritt Bactrim, Selexid (400 mg)? I 7-10 dager Unngå bruk av Ciprofloxacin!!

34 IMUTI-studien Er AB nødvendig ved ukomplisert cystitt? Er symptomlindrende behandling med ibuprofen like bra? Samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark Basert på pilot i Tyskland som viste like raskt smertefri i begge grupper (n=60) 500 pasienter, halvparten får Mecillinam 200 mg x3 i tre dager, halvparten får Ibuprofen 600 mg x3 i tre dager 150 pasienter så langt. Hvor mange føler seg friske på dag fire?

35 Hudinfeksjoner Impetigo: Fusidin og penicillin ut. Antiseptika og Dikloksacillin inn. Erysipelas: Opprettholder penicillin, men anbefaler x 4.

36 Seksuelt overførbare sykdommer Etiologi uretritt hos menn Chlamydia trachomatis % Mycoplasma genitalium % Neisseria gonorrhoeae < 1 %

37 Chlamydia Norsk standardbehandling med engangsdose Azitromycin har vist seg å kunne indusere resistens i en del tilfeller av uretritt/cervicitt forårsaket av Mycoplasma genitalium. Ved uretritt/cervicitt av ukjent etiologi anbefales derfor Doksycyklin som førstevalg. Antibiotikabehandling: Doksycyklin 100 mg x 2 i 7 døgn B eller Azitromycin 1 g som engangsdose B

38 Gonoré I 2010 viste 69% av alle dyrkninger oppvekst av resistente gonokokker Ved klar mistanke og før prøvesvar foreligger Ceftriaxon 500 mg i.m. som éngangsdose Behandling etter resistensbestemmelse: Ciprofloksacin 500 mg tbl som éngangsdose Amoxicillin 2g + 1g probenecid som éngangsdose Amoxicillin to doser á 1g med fem timers mellomrom

39 Bakteriell vaginose Amsels kriterier: ph>4,5 (måles ved å ha litt utflod på en ph papirremse. Papiret bør dekke området ph 3-6) samt 2 av følgende 3 positive funn: Typisk utflod Positiv snifftest (fiskelukt når utfloden tilsettes 10 % kalilut, KOH) Clue celler

40 Bakteriell vaginose ved graviditet Bakteriell vaginose dobler risiko for senabort og for tidlig fødsel. Nyere randomiserte studier der klindamycin intravaginalt eller per os er gitt til gravide med bakteriell vaginose før 15 uke har vært signifikant assosiert med forlenget gestasjonstid og minsket senabort sammenlignet med placebo.

41 Bakteriell vaginose ved graviditet Flere randomiserte behandlingsstudier med behandling innsatt i uke har ikke minsket disse komplikasjonene, og behandling gitt etter 20 uke har vært assosiert med økt risiko for tidlig fødsel. Hvis diagnostikk og behandling gjøres bør det derfor skje tidlig i svangerskapet eller helst før konsepsjon.

42 Må vi huske alt dette?

43 Takk for oppmerksomheten!

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget 8.9.14

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget 8.9.14 Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin Leder for Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) Fastlege Stokke legesenter Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

Detaljer

Antibiotikabruk på legevakten SIGURD HØYE FORSKER/ALLMENNLEGE

Antibiotikabruk på legevakten SIGURD HØYE FORSKER/ALLMENNLEGE Antibiotikabruk på legevakten SIGURD HØYE FORSKER/ALLMENNLEGE Antibiotikasenteret for primærmedisin Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring av antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Informasjonsarbeide

Detaljer

Retningslinjene for empirisk behandling av infeksjoner hos barn

Retningslinjene for empirisk behandling av infeksjoner hos barn Retningslinjene for empirisk behandling av infeksjoner hos barn MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER Disposisjon Bakgrunnen

Detaljer

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet i 2006 6 ansatte 15 forskere 3 hovedoppgaver Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER

MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt Norske retningslinjer for antibiotikabruk Indikatorer for antibiotikabruk i Norge Prøvetakning i allmennpraksis Spesialisthelsetjenestens påvirkning MORTEN LINDBÆK,

Detaljer

Hvorfor skal ikke alle barn med infeksjon ha antibiotika? Vent-og-se-resept

Hvorfor skal ikke alle barn med infeksjon ha antibiotika? Vent-og-se-resept Hvorfor skal ikke alle barn med infeksjon ha antibiotika? Vent-og-se-resept Sigurd Høye Ph.d.-stipendiat Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Disposisjon Om ASP Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Antibiotikabruk ved akutt ørebetennelse - eller bare vent og se? Morten Lindbæk, professor Avdeling for allmennmedisin, fastlege Stokke legesenter Leder for ASP Skal

Detaljer

Arbeidet med nye nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Presentasjon AFA 11.11.2008

Arbeidet med nye nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Presentasjon AFA 11.11.2008 Arbeidet med nye nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten rhelsetjenesten Presentasjon AFA 11.11.2008 Morten Lindbæk og Knut Eirik Eliassen, ASP, Bakgrunn 1999: Tiltaksplan

Detaljer

Legemiddelbehandling skal/skal ikke? Antibiotika i allmennpraksis: Unødig høyt forbruk en fare for folkehelsen

Legemiddelbehandling skal/skal ikke? Antibiotika i allmennpraksis: Unødig høyt forbruk en fare for folkehelsen Legemiddelbehandling skal/skal ikke? Antibiotika i allmennpraksis: Unødig høyt forbruk en fare for folkehelsen Sigurd Høye Sigurd Høye Postdok, Universitetet i Oslo og allmennlege Disposisjon Har vi et

Detaljer

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten Bjørnar Nyen Kommunelege, Porsgrunn Delvis basert på materiale fra Professor Morten Lindbæk Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) Fagdag smittevern,

Detaljer

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Mark Fagan,Tromøy legesenter, Stipendiat HELSAM, UiO No conflict of interest Disposisjon Tar utgangspunkt i egen studier Bakgrunn Diagnostikk

Detaljer

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women A randomized controlled trial Morten Lindbæk, professor, prosjektleder Ingvild Vik, Oslo legevakt Antibiotikasentret

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet i 2006 5 ansatte 15 forskere 3 hovedoppgaver Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring

Detaljer

Om Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN

Om Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN Om Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN Ulike typer antibiotika Virker på ulike typer bakterier Ulik farmakokinitikk (for eksempel omdannelse og utskillelse) Smalspektret

Detaljer

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette

Detaljer

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital Gonoré Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital 1 Agenda Undertegnede: Historikk Klinikk Litt diagnostikk Smitteoppsporing Kåre Bergh: Epidemiologi Utredning

Detaljer

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

Norsk forskrivning i fht andre land? Hvordan skal ASP løse oppgavene gitt i handlingsplanen mot fastleger og mot sykehjem?

Norsk forskrivning i fht andre land? Hvordan skal ASP løse oppgavene gitt i handlingsplanen mot fastleger og mot sykehjem? Norsk forskrivning i fht andre land? Hvordan skal ASP løse oppgavene gitt i handlingsplanen mot fastleger og mot sykehjem? MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN

Detaljer

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014

Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014 Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014 Sex, vold, drap og sport UTE TIL LUNCH, 1988, Mandag kl 09, Håkon S., 27 år Sykehistorie 1, Håkon 25-årig ellers frisk mann

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014

ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014 ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014 Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo Kjenn dine fiender Urinveisinfeksjoner Asymptomatisk

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Antibiotika "pan-drug resistance" Et skrekkscenario som kan MÅ forebygges Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Jon Birger Haug Smittevernoverlege, SØ Illustrasjoner: Colourbox og pestposten.no

Detaljer

Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP)

Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) Nytt senter og nasjonalt nettverk for riktig antibiotikabrk og overvåkning av resistens-tvikling i PHT Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) Morten Lindbæk, professor, leder ASP Seksjon for allmennmedisin,

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Infeksjonskapittelet Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Historikk Veileder i akutt pediatri 1. utgave 1998, 2. utgave 2006 og 3. utgave 2013 (?) Bygger på norsk behandlingstradisjon

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Gonoré - gammel kjenning på

Gonoré - gammel kjenning på Gonoré - gammel kjenning på vei tilbake Smitteverndagene 20. og 21. april 2015 Øivind Nilsen Avd. for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Antall tilfeller av gonoré i Norge

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:

Detaljer

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Medlem av arbeidsgruppa for Klassifisering av hudinfeksjonar Prinsipp nr 1: kva for hudnivå Prinsipp nr 2: kva for organ i huden som er infisert.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Helseråd for barnehagebarn

Helseråd for barnehagebarn 1 Helseråd for barnehagebarn Til foreldre, foresatte og barnehagepersonale - nyttig informasjon for å vurdere om barnet er for sykt eller frisk nok til å være i barnehagen Det er viktig å ta utgangspunkt

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehjem Hva vet vi og hva kan vi få vite

Antibiotikabruk i sykehjem Hva vet vi og hva kan vi få vite Antibiotikabruk i sykehjem Hva vet vi og hva kan vi få vite Hege Salvesen Blix Seniorforsker, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor, Farmasøytisk Institutt, Universitetet

Detaljer

Om antibiotika I allmennpraksis. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim

Om antibiotika I allmennpraksis. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim Om antibiotika I allmennpraksis Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim Disposisjson Resistensproblemet Generelle prinsipper

Detaljer

Antibiotikaforeskrivning hos norske allmennpraktikere: en kvalitativ studie

Antibiotikaforeskrivning hos norske allmennpraktikere: en kvalitativ studie Antibiotikaforeskrivning hos norske allmennpraktikere: en kvalitativ studie 5.årsoppgave i Stadium IV Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø. Jon Viljar Norvik, stud. med., MK - 04 Nils

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Gonoré. Noen kasus. Harald Moi Olafiaklinikken. Venus. Olafiaklinikken, Universitetet i Oslo

Gonoré. Noen kasus. Harald Moi Olafiaklinikken. Venus. Olafiaklinikken, Universitetet i Oslo Gonoré Noen kasus Harald Moi Olafiaklinikken Venus Gonoré Kasus 1, 39-årig MSM 9/12 2009: 2 dager uretritt og utflod Pos gc mikro smear uretra Prøver for: PCR Mg urin og anus PCR Ct urin og anus PCR Gc

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi AVDELING FOR KLINISK FARMAKOLOGI St. Olavs Hospital HF Visjon «Avdelingen skal bidra til å bedre bruk av legemidler redusere bruk av og øke kunnskap

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011 Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen

Detaljer

Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten2330 4

Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten2330 4 Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten2330 4 Oversiktsartikkel Sammendrag Bakgrunn. Den første antibiotikaveilederen for allmennpraksis ble i 2000 distribuert til alle landets allmennleger

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Tema Antibiotika og resistens

Tema Antibiotika og resistens I Norge har vi hatt en restriktiv holdning til antibiotikabruk, og resistensforekomsten her i landet er lav sammenliknet med forekomsten i de fleste andre land. Allikevel er behandlingsresistente infeksjoner

Detaljer

Nye retningslinjer for behandling av gonoré

Nye retningslinjer for behandling av gonoré Nye retningslinjer for behandling av gonoré Harald Moi Olafiaklinikken Oslo Universitetssykehus Medisinsk fakultet Universitetet i Oslo Neisseria gonorrhoea Gonoré Inkubasjonstid 2-3 dager, lengre hos

Detaljer

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus

Detaljer

Forord til 3. utgave

Forord til 3. utgave Forord til 3. utgave INNHOLD LOVER OG FORORDNINGER 1.1 Lov om helsepersonell 1.2 Smittevernloven 1.3 Smitteoppsporing SENSITIVITET, SPESIFISITET, POSITIV OG NEGATIV PREDIKTIV VERDI KLINISKETIPS 3.1 Seksualanamnese

Detaljer

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS Fremtiden Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS Increased mortality in paediatric septicemia Tanzania casued by resistant bacteriae. Blomberg B et al J Clin Microbiol 2005;43:745-9 Dag Berild 2014 Makrolidresistens

Detaljer

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon?

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon? Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon? Presentasjon av kollegabasert terapiveiledning (KTV-projektet) Svein Gjelstad, forsker Morten Lindbæk, Jørund Straand Allmennmedisinsk

Detaljer

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12 Tuberkulose i Norge i dag Anne Reigstad 02.11.12 07.11.2012 Tuberkulose. 2 Tuberkulose i Norge 1977-2010 Insidens: 6:100000 Norskfødte insidens ca 1:100000. Utenlandsfødte insidens ca 60:100000. Tuberkulose.

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Implementering av nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Implementering av nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Edvard Munch History Implementering av nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin Leder for ASP Arbeidet med implementering av

Detaljer

Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009

Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009 Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009 36 år - Tidligere frisk Grav 3, Para 2 Tidligere svangerskap og fødsler ukompliserte Dette svangerskapet normalt

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Antibioticabehandling hos gravide. Liv Ellingsen, Rikshospitalet 15.10.2009

Antibioticabehandling hos gravide. Liv Ellingsen, Rikshospitalet 15.10.2009 Antibioticabehandling hos gravide Liv Ellingsen, Rikshospitalet 15.10.2009 Prescription drug use among fathers and mothers before and during pregnancy. A population-based cohort study of 106 000 pregnancies

Detaljer

Antibiotikabruk på sjukeheim

Antibiotikabruk på sjukeheim Antibiotikabruk på sjukeheim Fylkeslegens nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 9.9.2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Tuberkulose Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Det syke barn. Global tuberkulose 1/3 av verdens befolkning er smittet. 9 mill. mennesker blir syke hvert år. 2 3 mill. dør årlig av tbc. Antall

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål Bronkiektasier Disposisjon Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt Epidemiologi Prevalens varierer USA: 110000, Norge 2000? Økende prevalens med alder Hyppigere hos kvinner Storforbrukere

Detaljer

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Spørsmål og svar Ny utvikling vedrørende antibiotika? Egentlig ikke prinsippet om smalt spekter gjelder fremdeles. Hva

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Resistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI

Resistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI Resistensbestemmelse av gonokokker Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI Neisseria gonorrhoeae G-negativ diplokokk Kravstor 11 arter Neisseria koloniserer

Detaljer

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten IS-xxxx Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2. utgave (2012) 1 Heftets tittel: Tittel Utgitt: måned/år, eks. xx/xxxx Bestillingsnummer: IS-xxxx [fås av Trykksaksteamet,

Detaljer

Hva kan reseptstatistikken fortelle om resistens?

Hva kan reseptstatistikken fortelle om resistens? Hva kan reseptstatistikken fortelle om resistens? Kari Jansdotter Husabø Seniorrådgiver, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Farmasidagene 5.11.2015 Sammenheng mellom forbruk

Detaljer