Endringer i antibiotika bruk og erfaringer fra RASK Helse Bergen NICOLAY J. HARBIN PROSJEKTKOORDINATOR, PHD KANDIDAT ANTIBIOTIKASENTERET FOR

Transkript

1 Endringer i antibiotika bruk og erfaringer fra RASK Helse Bergen NICOLAY J. HARBIN PROSJEKTKOORDINATOR, PHD KANDIDAT ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN

2 Disposisjon Hva er RASK? Gjennomgang av tilbakemelding etter gjennomført undervisning fra institusjonene; hva er erfaringene fra intervensjonsåret? Gjennomgang av PIAH statistikk før og etter intervensjonen Gjennomgang av antibiotika forbruksdata fra apotek: Hvilke endringer har vi sett siden oppstart?

3 Fortsatt på rett vei!

4 Hva er RASK? Tiltak 6.4; Etterutdanningsgrupper for leger i kommunale helseinstitusjoner Førstegangsmøte april-16: FHI, HOD, RKS, KAS, seksjon for smittevern SØ, Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin, KUPP, ++ Konklusjon: Intervensjon basert på antibiotikastyringsprogram og kollegabasert terapiveiledning Antibiotikaveileder for KAD-avdelinger.

5 «RASK» (Riktigere antibiotika bruk for sykehjem i kommunene) Oppstartskonferanse: Forbruk- og resistenssituasjon i dag Gjeldende retningslinjer og nye retningslinjer Diagnostikk av infeksjoner (spes. UVI) Fylkesstatistikk, NOIS PIAH Forebygging av infeksjoner (spes. UVI) Etiske aspekter Gruppediskusjoner på flere tema Diskusjon rundt eget forbruk, basert på Antibiotika-tilbakemeldingsrapport

6 «RASK» Rapporten: Bevisstgjøre Skape diskusjon Danne målsetning NOIS PIAH: Hyppigere frekvens: x 6/år

7 Urinprøve sjekkliste!

8 Veileder ved akutt sykdom!

9 Informasjonshefte ABU for pårørende og pasienter!

10 «RASK» Hva skjer etter oppstartskonferansen? Presentere rapporten på sin institusjon Presentere foredragene fra oppstartskonferansen Sette en målsetning for intervensjonsperioden Ta i bruk sjekklister og veiledere Rapportere på spørreskjema tilbake til ASP etter gjennomført undervisning på sykehjemmet. Oppfølgingskonferanse etter 12 mnd. med oppsummering.

11 «RASK» (Riktigere antibiotikabruk for sykehjem i kommunene) Oppstartskonferanse Østfold 39 av 42 institusjoner deltok (92%) Oppstartskonferanse Hedmark 36 av 42 institusjoner deltok (85%) Oppstartskonferanse Helse Bergen 55 av 69 institusjoner deltok (80%) Oppstartsmøte Oppland 31 av 36 institusjoner deltok (86%) Oppstartsmøte Sogn og Fjordane 34/34 institusjoner deltok (100%) Oppstartsmøte Helse Stavanger 53/55 sykehjem deltar (96%) Oppstartsmøte Troms 42/58 sykehjem deltar (72,5%) Oppstartsmøte Helse Fonna 30/40 sykehjem deltar (75%) Oppstartsmøte Finnmark 23/27 sykehjem deltar (85%)

12 Rapporter etter gjennomført undervisning Hvor mange sykehjem er her i dag? 21 av 55 institusjoner har rapportert tilbake til oss Dvs. ca. 38% tilbakemelding

13 Har undervisningsmaterialet og rapporten blitt presentert ved institusjonen? 17 av 21 sykehjem har svart JA «Ja. Vi har brukt det i undervisning for sykepleierne. Lederne var tilstede og brakte kunnskapen videre til avdelingene. Presentasjonen ble hengt opp i avdelingene» «Nei, ikke undervisningsmaterialet. Men jeg vet egentlig ikke hvorfor. Jeg får skylde på avd.overlege-stillingen har stått ubemannet siden Jeg har snakket med seksjonslederne i dag og ingen av dem hadde hørt om undervisningen. Med «rapporten», mener dere rapport om antibiotikabruk ved sykehjemmene? Jeg fikk ettersendt tre slike rapporter 27/9 og vil presentere det for de andre legene.» «Ja. Tatt opp i flere fora på institusjonen» «Ja, begge deler har vært tatt opp i legegruppen +AMG & Kvalitetsutvalg + internundervisning på sykehjmmet»

14 Hvor mange sesjoner var nødvendig? 1 sesjon: 50% av sykehjemmene 2 sesjoner: 33,3% av sykehjemmene 3 sesjoner: 16,6% av sykehjemmene «Undervisning ved oppstart. Senere sendt ut rapporter til ledere og leger» «Tatt opp i avdelingene, på ledermøter og personalmøter» «Burde hatt 2-3 presentasjoner»

15 Hvor mange ansatte har fått med seg undervisningen? På det minste 15% På det meste 90% Gjennomsnitt: 53,9% «Ca 60 % ansatte var tilstede under undervisningen. Men undervisningsmaterielet ble lagt frem slik at at alle ansatte måtte lese igjennom og signere på at de har lest.»

16 Var det nyttig og relevant informasjon? Samtlige svarte «JA» Foruten 5 som ikke svarte Og en som svarte «Tja» «Ja det ble gitt god tilbakemelding på presentasjonene. Vi hadde hatt undervisning om uvi kort tid i forkant, så dette ble en fortsettelse på et arbeid som var startet opp før»

17 Var det noe de ansatte likte spesielt godt ved presentasjonene eller rapporten? «Legegruppen: Asymptomatisk bakteriuri: Å få økt kjennskap til begrepet og omfanget» «Bevisstgjørende og tankevekkende. Vi har laget en internkontroll rapport over antibiotikabruk i sjukeheimen, som vi har visst fram hvert 6 mnd» «Vi var fornøyde med resultatene» «Viktig å få fram at det er den basale smittevern/ handhygiene som er viktig» «Rapport: å få oversikt over antibiotikabruken i «eget hus» «Urinprøve sjekkliste og informasjon til pårørende. Kunnskap om bruk av Hiprex» «At antall AB behandling var få»

18 Var det noe de ansatte ikke likte med presentasjonene eller rapporten? Egentlig ikke av de som svarte samtlige foruten 2 «Nei» «De ansatte likte ikke at det var innkjøp og ikke forbruk som ble presentert» «U-stix blei flytta til medisinrom!!»

19 Var det noe som var savnet i presentasjonene eller rapporten? Ikke så mye, 19 av 21 svarte nei.. «Savnet sikre tall over forbruk» «Ikke da vi gjennomførte det, men vi ser i ettertid at vi kunne hatt mer om vaksinering av personalet»

20 Kunne noe vært gjort annerledes? Det var passelig informasjon i presentasjonene og rapportene, inkludert vår internkontroll. «Vi kunne vært litt mer ivrige på å presentere flere av foredragene som ble holdt ved RASK oppstartsmøte, som i seg selv var helt greie. Rapporten var kanskje litt omfattende og ordrik. Vi har i tillegg hatt undervisning om «infeksjonsdiagnostikk i sykehjem - når og hvordan? for leger, og to forelesninger for alle sykehjem i Bergen kommune med oppdateringer om RASK-prosjektet» «ALT var OK»

21 Er PIAH gjennomført, hvor mange ganger? De fleste sier alle er gjennomført En sier at ingen er gjennomført Noen nevner 2/år Noen andre sier 5/år Statistikken kommer senere i dag

22 Hvem gjennomfører PIAH-registreringene? Kun sykepleier/hjelpepleier: 30% Kun lege: 25% Lege + sykepleier: 45%

23 Hvor lang tid brukes på PIAH- registreringen? Den raskeste bruker 10min De fleste bruker mellom 30min-90 min Mens noen få bruker 1dag

24 Har urinprøve-sjekklisten blitt tatt i bruk? 71,4 % svarte JA 9,5% % svarte: Delvis 19,1 % svarte NEI «Delvis! Sjekklisten er tilgjengelig for alle. Det henger framme ved prøvetakingsutstyr, og alle kan bruke det.» «Ja, vi har laget vår egen elektroniske versjon som legges direkte inn i pasientens datajournal» «Et par av legene oppdaget litt tilfeldig «urinprøve-sjekkliste» i GBD, printet ut infoskrivet som hører til og har vist skjemaet til de andre legene og deretter prøvd å innføre det på flere av avdelingene» «Ja. Vi hadde tatt i bruk en lokal versjon av denne før RASK startet, så vi var ikkje ukjent med tankegangen»

25 Synspunkter på urinprøve-sjekklisten 93,3% svarte at de synes sjekklisten er et positivt verktøy «Ja, nå blir flere symptomer tatt med i betraktning, før det blir tatt u-stix og kontaktet lege.» «Ja, har bare fått positive tilbakemeldinger «Ja, vi bruker mindre stix» «Legene synes det er veldig nyttig. Det skjer foreløpig aldri at pleierne fyller det ut på eget initiativ, men de gjør det når legene ber om det (og da er jo u-stix allerede tatt)» «Nei. Man skal som dyktig spl kartlegge de punktene automatisk»

26 Vil urinprøve-sjekklisten føre til færre eller flere urinprøver tas? 66,6% % tror den vil føre til færre prøvetakninger «Ja det kan me alt bekrefta!» «Ja, har redusert antall av prøver og behandlinger.» «Med den sjekklisten, er det mål at vi får bedre oversikt på de symptomene som pasient har, og å gjøre en kritisk vurdering om det er nødvendig å ta urinprøve.» «I de perioder den er blitt brukt er det færre urinprøver som blir presentert for lege» «Ingen endring»

27 Bør det gjøres noen endringer i u-sjekklisten? Oppbevaring over 2 timer urinprøve? Når de tar, sjekker straks. Aldri opplevd urinprøver ligger over 2 timer før test. Færre sjekklister, lettere i forbruk» «Ja. Skjemaet slik det er nå gir ingen veiledning til sykepleier om urinprøve fortsatt bør tas. Det hadde vært nyttig med en cut off-verdi på antall «ja» som anbefales før urinprøven tas. Per nå kunne de sikkert funnet på å ta u-stix selv om alle felter var besvart med «nei», så lenge urinen har «stygg lukt»»

28 Vurderer institusjonen å bruke sjekklisten etter intervensjonen? 85,7 % svarte JA 14,3 % svarte ikke «Den skal brukes videre, ingen tvil»

29 Er skjemaet «Diagnostikk ved akutt sykdom hos pasienter i sykehjem» tatt i bruk ved institusjonen? 9,5 % svarte JA 4,8 % svarte DELVIS 85,7 % svarte NEI «Vi har gått gjennom skjemaet på sykepleiermøter, og avdelingsmøter, og også brukt det i undervisning for assistenter. Alle avdelingene har fått dette utdelt som et hjelpemiddel, men vi har ikke gjennomført at de skal fylle ut skjemaet på alle beboerne som er i endring. Vi ønsker primært å forholde oss til de skjema som ligger i EPJ (her GBD). En viktig tilbakemelding angående skjemaet er at navnet er svært misvisende, og kanskje føre til dårligere observasjoner på pasienter som er «akutt» syk av andre årsaker enn infeksjon. Det bør hete «Diagnostikk ved akutt infeksjoner hos pasienter i sykehjem»

30 Målsetning for intervensjonsperioden? «Så lavt forbruk som overhodet mulig. Bruke rett type AB, dvs laveste grad bredspektret som mulig. Forebygge infeksjoner, høyere fokus.» «Målet har vært: «Å være der vi er i dag.» Sykehjemmet har mest kort tidssenger. På rehabilitering og somatisk korttid kommer mange av pasientene rett fra sykehus. Mange av disse står på antibiotika. I sist rapporten der en tar utgangspunkt i innkjøp av medisiner, kan gi et feil bilde av bruk av antibiotika hos oss. Sykkel VM gjorde at vi kjøpte inn langt mer antibiotika enn nødvendig! Vi måtte/ble oppfordret til å sikre oss «beredskap» «Vi hadde tenkt ca 10 til 15 % nedgang i første om gang. Vi begynte med internkontroll hvor mange infeksjoner vi har på sjukeheimen i året, og hvor mye infeksjoner det er på de forskjellige avdelinger. Vi legger fram statistikken hver 6. mnd på personal møte.videre hadde vi Noklus hos oss som underviste rett bruk av urinprøvetaking.»

31 Målsetning for intervensjonsperioden? Skriftliggjøring beslutninger rundt behandling, inklusiv antibiotikabehandling. Øke bruken av intravenøs behandling i stedet for i.m. Øke vaksinasjonsfrekvensen blant beboerne. Tilby vaksiner til personalet «RIKTIG ANTIBIOTIKA I RIKTIG DOSE I RIKTIG PERIODE» ««Målet er å redusere forbruket av bredspektret antibiotika og å få ned totalforbruket med 20 %»