Skoleleiing og kvalitetsvurdering. Skolelederkonferansen Knut Roald

Transkript

1 Skoleleiing og kvalitetsvurdering Skolelederkonferansen Knut Roald

2 Fire studiar som utgangspunkt :

3

4

5

6

7 Oppsummering av funn: Krevjande å gjere resultat frå kvalitetsundersøkingar om til handlingsrelevant kunnskap Kvalitetsarbeidet og det daglege læringsarbeidet kan dermed fungere i to uavhengige sfærar Auka tilgang på resultatinformasjon kan fungere produktivt, uproduktivt, reproduktivt, og kontraproduktivt Produktivt kvalitetsarbeid synest å ha ein annan natur enn forvaltningslogikken (juridisk) og den økonomiske logikken (numerisk) Vi bør diskutere dreiing av styringslogikken frå kvalitetssystem til kvalitetsarbeid

8 Sagt noko enklare

9

10

11

12

13

14

15

16 To tankekors Kva er vegen vidare når vi har fått større TRANSPARENS -> sankjonar, belønning eller klårare utviklingsstrategiar? Dobson et al. (2010) Berekraftig vurdering : - Stigande lærar-engasjement for elevvurdering (med vektlegging av tolkingsfellesskap i lærarteam) - Vurdering på organisasjonsnivå blir fortsatt oppfatta som kontroll (særleg i vg. sk)

17 Tilbake til mitt materiale : Har skolar og kommunar handlingsrom innanfor den statlege styringslogikken?

18

19 Kva er skilnadene? Informasjon # Kunnskap Medbestemming # Medskaping Forvaltningsleiing # Utviklingsleiing Kvalitetssystem # Kvalitetsarbeid

20 Og kva betyr? TYDELEG LEIING

21

22 ? STILLER VI KVALITETSKRAV TIL KVALITETSARBEIDET VÅRT?

23 Overgangangane frå erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrande!

24 Wells læringssyklus (1999) Låg intensjonalitet Erfaring Informasjon Innsikt Kunnskapsbygging Høg intensjonalitet Individ Fellesskap

25 Kva er nøkkelen for å skape samhandlingsprosessar mellom ulike nivå? Skape samhandlingsarenaer mellom som evnar å arbeide med både kvalitative og kvantitative kvalitetsvurderingsspørsmål Gripe forskjellen mellom Usystematisk, Systematisk og SYSTEMISK

26

27 Kva er nøklane til systemisk arbeid Aktørar blir forstått i nett (redundans) Saksforhold blir forstått økologisk, ikkje kausalt Forstå og praktisere Middle out profesjonsgruppa (Nonaka og Takeuchi 1995) SPØRSMÅLET / PROBLEMSTILLINGA The Theory of INQUIRY Dewey 1938 Argyris og Schön 1996 Peter Senge 2006

28 LINEÆRT / HIERARKISK LINEÆRT / KAUSALT SYSTEMISK

29

30 Men kvalitetsdiskusjonanane er ofte inkommensurable (både i faglege og politiske miljø)

31

32 Resultatkvalitet Prosesskvalitet Strukturkvalitet

33 Tydeleg leiing =? Tilrettelegging av tydelege prosessteg

34 EKSEMPEL PÅ SYSTEMISK KVALITETSARBEID: Alle førebur seg ut frå definerte problemstillingar Kvar deltakar spelar inn sine idear før diskusjon Gruppedrøftingar før plenum Utelet motførestillingar i søkefasen Vurderer + før Distribuerer ansvar for møteleiing/referat. (Roald 2010)

35

36

37

38 FØR UNDER ETTER

39 Avgjerande: Å utvikle ein kunnskapsutviklande vurderingskultur (Peter Senge/Deming : The formative field )

40 . Næringskjede i skolens organisasjonslæring. MEDSKAPANDE Politisk utval Kommuneadm. Rektorgruppe Arbeidstakarorganisasjon Lærargruppe på kvar skule Lærar-team Lærarar Elevar Foreldregruppe Einskild foreldre Lokalsamfunn

41 Systemisk Erfaring Refleksjon Struktur Individ Forventning Aksjon Kultur Kollektiv Systemisk

42 Elevvurdering

43 Gordon Stobart (2010) om effectively timed feedback clearly linked to the learning intention learners understand the success criteria focuses on the task gives cues how to bridge the gap offers strategies rather than solutions it challenges, requires action and is achievable

44 Roald 2010

45

46 Hovudpoeng: Vi må stille kvalitetskrav til kvalitets-arbeidet kvalitetsarbeid kan vere PRODUKTIVT UPRODUKTIVT REPRODUKTIVT KONTRAPRODUKTIVT Overgangen frå erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrande

47 To tankekors Kva er vegen vidare når vi har fått større TRANSPARENS -> sankjonar, belønning eller klårare utviklingsstrategiar? Dobson et al. (2010) Berekraftig vurdering : - Stigande lærar-engasjement for elevvurdering (med vektlegging av tolkingsfellesskap i lærarteam) - Vurdering på organisasjonsnivå blir fortsatt oppfatta som kontroll (særleg i vg. sk)

48

49

50 ! ARBEIDET med den ÅRLEGE TILSTANDSRAPPORTEN blir ein prøvestein

51 Gløymde vi eit viktig kunnskapsfelt når det blei meir mogleg å gjere transparente oppteljingar?

52 Diskursen om LÆRARAR SI LÆRING

53 Det finst ein internasjonal Teachers learning - tradisjon OECD (1982): In-service Education and Training of Teachers. A condition for educational change. Paris: OECD/CERI The Learning Teacher Nettwork (Commenius) ( Ekholm, M (1989): Lärares fortbildning och skolutvikling översikt og funderingar. Nordiska rådet; Nord 1989 Norske bidragsytarar: Tiller (1986, 1993, 1995a, 1995b,1998, 2006); Dalin (1994); Bjørnsrud (1995, 2004, 2006a, 2006b, 2008, 2009 ); Dale 1999, 2001; Grøterud og Nilsen (2001) Lillejord (2003, 2008); Roald (2003, 2006, 2008); Madsen (2009) Stortingsmelding nr. 11 ( ): Læreren - rollen og utdanningen.

54 Eksempel på nyare forsking som viser at utfordringane framleis er store: Madsen Janne(2009): Vi snakker liksom bare om det, men gjør ikke noe med det (Universitetet i Tromsø) Ramvi, Ellen (2007): Analysen viser en skoleorganisasjon hvor lærernes læring av erfaring i stor utstrekning blokkeres i et vekselspill mellom lærernes flukt fra å forholde seg til de identitetstruende erfaringene som knytter seg til lærerarbeidets basale utfordringer, og skolens manglende evne til å skape rom for en bearbeiding av disse erfaringene

55 Peter Senge om Demings sorg..

56

57

58

59