Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning.

Transkript

1 Studieplan Vidareutdanning i vurdering Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studietype/nivå Delstudium. Vidareutdanning. Studiepoeng (ECTS) 15 studiepoeng. Studielengd 2 semester. Opptakskrav Lærarutdanning. Studenten må vere i jobb i skulen under studiet. Innleiing Vurdering har vist seg å vere spesielt utfordrande i arbeidet med dei lokale læreplanane etter Kunnskapsløftet. Allereie i evalueringa av L97 vart det peikt på at vurderinga i opplæringa ikkje var i tråd med intensjonane i Stortingsmelding 47 ( ). Forsking og utgreiingar peikar på at det er svak vurderingskultur i den norske skulen. Forsking viser at lærarane sine vurderingar og tilbakemeldingar er for upresise og gir lita rettleiing for eleven i det vidare arbeidet med fagstoffet. Stortingsmelding nr. 16 ( ) er tydeleg på at vurdering, tilbakemelding og målretta oppfølging av læringa til elevane må verte prioritert høgare i heile grunnopplæringa. Departementet konkluderer med at det er behov for omfattande utvikling av vurderingskompetansen både på individnivå og på systemnivå i skulen. Dette har mellom anna ført til omfattande endringar i forskriftene til opplæringslova om vurdering. Studiet gir studentane kunnskap om vurdering av, for og som læring og utviklar forståing av vurdering som didaktisk kategori. Vidare vil studiet legge vekt på å vidareutvikle studentane si eiga forståing av vurdering. Læringsutbytte Studentane sitt læringsutbytte ved endt studium: Studentane skal utvikle ei god og brei vurderingskompetanse. Studentane skal kunne aktivt delta i teoretisk refleksjon over eigen pedagogisk praksis med tanke på å utvikle ein eigen vurderingspraksis. Studenten skal utvikle god dugleik i individuell vurdering. Fagleg oppbygging Studiet er oppbygt av eit emne på 15 studiepoeng. Dette emnet vil ha seks samlingar, der ei av desse går over to dagar og dei resterande er dagssamlingar. I samlingane vert det lagt opp til teoripresentasjon, diskusjon, erfaringsdeling, analyse og refleksjon rundt det arbeidet som den enkelte student gjer. Mellom samlingane vert arbeid med oppgåver og rettleiing og diskusjon via Fronter.

2 Eventuelt anna som vedkjem gjennomføringa av studiet Studiet er delfinansiert med studieavgift, kr Semesteravgift kjem i tillegg. Evaluering og kvalitetssikring Studiet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem Studieprogramansvarleg Odd Helge Tonheim, tlf , OddHT@hivolda.no

3 Emneplan VUR100 Emnekode Vur100 Emnenamn Vurdering av læring, for læring og som læring Assessment of Learning, for Learning and as Learning Nivå Grunnivå (100), vidareutdanning lågare grad. Studiepoeng (ECTS) 15 studiepoeng Ope eller lukka emne Lukka Forkrav Sjå studieplanen pkt 6 Undervisningssemester Haust og vår Talet på semester To Eksamenssemester Vår Innleiing Studiet gir studentane kunnskap om vurdering av, for og som læring og utviklar forståing av vurdering som didaktisk kategori. Departementet konkluderer med at det er behov for omfattande utvikling av vurderingskompetansen både på individnivå og systemnivå i skulen. Studiet gir studentane individuelle kunnskapar som gjer dei i stand til å ta del i kompetansebygging på systemnivå innan dette området. Innhald: Omgrepsavklaring Lovverk og forskrifter som er relevante for vurdering i skulen Læreplananalyse i. Bygge opp kompetansemål til læringsmål ii. Utarbeide kjenneteikn på måloppnåing Vurdering ut frå kunnskap, ferdigheiter og kompetansar (taksonomisk tenking) Praktisk vurderingsarbeid som støttar læring og utvikling og aukar elevane sin motivasjon til å lære

4 Vurdering av læring, for læring og som læring (summativ versus formativ vurdering) Læringsutbytte (obligatorisk). Studenten har kunnskap om Prinsipp for undervisning, vurdering og forskrifter Vurdering av læring, for læring og som læring Læreplananalyse og taksonomisk tenking Studenten kan Planlegge, dokumentere og vurdere utviklingsarbeid i eiga verksemd Medvite bruke ulike vurderingsformer for å fremje elevane si læring Studenten kan bidra til Teoretisk refleksjon over vurderingspraksis Utvikling av god vurderingspraksis i eit kollegium Organisering og arbeidsmåtar (obligatorisk) Emnet legg opp til varierte arbeidsformer som krev engasjement og initiativ for å fremje eiga og medstudentar si læring. ClassFronter og e-post vert nytta som verkty for læring og kommunikasjon. Det er ein føresetnad at studentane brukar desse verktya kontinuerleg og aktivt tek del i dei læringsprosessane det vert lagt opp til mellom samlingane. Studiet er eit samlingsbasert deltidsstudium. Det vert arrangert ei todagars oppstartsamling og fem dagssamlingar gjennom året. Samlingane er lagt til HVO. Deltaking på samlingane er obligatorisk. Arbeidskrav (obligatorisk) Det inngår ei obligatorisk innleveringsopppgåve med utgangspunkt i ei utdelt problemstilling. Omfanget på oppgåva skal vere på ca 4000 ord. Det vert lagt vekt på prosessorientert skriving. Alle studentar skal dermed presentere arbeidet sitt på ei samling og vere med på å gi andre studentar tilbakemelding på arbeidet deira. Dette gjeld også semesteroppgåva (eksamen). Vurdering og eksamen (obligatorisk) Ei semesteroppgåve på ca 5000 ord med sjølvvalt problemstilling relatert til studieemnet. Karakterskala (obligatorisk) Det vert gitt bokstavkarakter. Skalaen går frå A til F, der E er siste ståkarakter. Sensorordning (obligatorisk) Ekstern, jf Retningslinjer for studieprogram og emnestruktur Pensum (kan bli endra fram til semesterstart) Bøker:

5 Dobson, S., Eggen. A. B. & Smith, K. (2009). Vurdering, prinsipper og praksis. Oslo: Gyldendal. (Heile boka: 309 sider) Nilsen, D.E. & Dund, G.H. (2008). Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. Pedlex. (134 sider) Engh, R., Dobson, S., & Høihilder, E. K. (2007). Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Heile boka: 135 sider) Nilsen, D.E. & Dund, G.H. (2008). Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. Pedlex. (134 sider) Slemmen, T. (2009). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal akademisk. (Heile boka: 199 sider) Læreplan, forskrift og brosjyrer: Forskrift til opplæringsloven. (2009). Forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4. Kunnskapsdepartementet. (2006).LK06. Oslo: Departementet. Utdanningsdirektoratet. (2009). Underveisvurdering i fag. Henta frå (12 sider) Utdanningsdirektoratet. (2010a). Vurdering på barnetrinnet. Henta frå (12 sider) Utdanningsdirektoratet. (2010b). Vurdering på ungdomstrinnet og videregående opplæring. Henta frå (16 sider) Kompendium med eit utval av artiklar: Brookhart, S. (2007). Feedback That Fits. Educational Leadership Association for Supervision and Curriculum Development, Dec.07/Jan.08, s (5 sider ). Bjørnsrud, H. (2009). Skoleutvikling og selvvurdering i forskende partnerskap (kp.9). I: Bjørnsrud, H., Skoleutvikling tre reformer for en lærende skole. Oslo: Gyldendal Akademisk (24 sider). Dale, E.L & Wærness, J.I. (2008). Elevvurdering i en inkluderende skole (kp.6). I: Dale, E. L., Fellesskolen skolefaglig læring for alle. Oslo: Cappelen (40 sider). Engh, K.R. (2007). Elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Norsk Pedagogisk tidsskrift nr.02/2007, s (14 sider). Engelsen, K.S, Eide, T. & Meling, B. (2009). Er kjempebra godt nok? Spesialpedagogikk nr.3, side 4-11 (8 sider). Smith, K. (2007). Vurdering som et motivasjonsfremmende redskap for læring. Norsk Pedagogisk tidsskrift nr.02/2007, s (6 sider). Tveit, A. (2009). Roser vi barn for mye? Spesialpedagogikk nr.10, side 4-11 (8 sider).

6 Praktiske døme frå: Høihilder, E. K. (2008). Elevvurdering - en metodebok for lærere. Oslo: Pedlex. Tilrådd startlitteratur (obligatorisk) Engelsen, K.S, Eide, T. & Meling, B. (2009). Er kjempebra godt nok? Spesialpedagogikk nr.3, side 4-11 (8 sider). Evaluering og kvalitetssikring (obligatorisk) Emnet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem. Tal på plassar Minimumstal 15 Maksimumstal 40 Emneansvarleg (obligatorisk) Odd Helge Tonheim, tlf , OddHT@hivolda.no Avdeling AHL Finansiering Studiet er delvis finansiert med studieavgift på 5000 kroner, i tillegg til semesteravgift.