Læring i organisasjonar. Knut Roald

Transkript

1 Læring i organisasjonar Knut Roald

2

3

4

5 Organisasjonslæring =? Cyert March (1963): Organisasjonen opprettheld stabilitet gjennom fortløpande tillpassing av mål og rutinar, ut frå erfaringar Peter Senge (1990): Organisasjon der deltakarane jamleg utviklar evna til å skape ønskte resultat, der nye og ekspansive tankesett blir framelska, der kollektive ambisjonar får spelerom, og der menneska kontinuerleg lærer meir om korleis ein lærer saman. ( framover og utover ikkje bakover og innover )

6

7

8 NOVA 10/12 Framgangsrike skoler under Kunnskapsløftet (Bakken og Seippel)

9 Kva er det med : Finland? Canada? Sogn og Fjordane? Nossebro og Oslo som går vekk frå Resultatkontrakter?? Og: Evalueringa av Kunnskapsløftet Og: Rambøl si evaluering av TILSTANDSRAPPORTERINGA Og: Perspektivmeldinga 2060 ( ) Og: Ny stortingsmelding som kjem våren 2013

10 Og kvifor er nokre av dei mest aktuelle begrepa : Skolebasert kompetanseutvikling Profesjonsutvikling (Profesjonskapitalen) Ungdomstrinnssatsinga (som er så mykje meir ) Ekspertlærarar + Utviklingskoordinatorar

11 Læring Behaviorisme Kognitivisme Sosiokulturell

12 Kvalitet (Dahlberg, Moss og Pence 2002) < - > Logisk positivisme < -> Meiningsskaping

13 Vurdering Reliabilitet < - > Validitet Og: Summativ < - > Formativ Senge: Underliggande organisasjonmønster = The formative field of the organism

14 Planlegging (Amdam og Amdam 2000) Rasjonell planlegging < -> Lærande planlegging

15

16

17 Ben Levins motto: Linking research & practive and building capacity with focus on results Hvis Ontarios utvikling på skoleområdet skulle vært oppsummert i én setning, kunne det vært: «varig forbedring av elevresultater krever et varig engasjement i å forandre skole- og klasseromspraksis». Fokuset på praksis som nøkkel til bedre resultater er sentralt i Ontarios suksesshistorie. Det samme er det varige engasjementet der ikke minst sterk ledelse og kollektiv profesjonsutvikling står sentralt. Klare og få mål, mål som har fått stå fast over år, og som skolestyrer og skoler dermed har rukket å realisere, er andre sentrale faktorer i en historie som utgjør en av de mest spektakulære suksesshistorier innen utdanningsfeltet de senere årene.

18 The What and the How of Student- Centred Leadership: Implications from Research Evidence Viviane Robinson Academic Director, University of Auckland Centre for Educational Leadership with Anne Berit Emstad Program for lærerutdanning, NTNU

19 Student centred leadership

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35 Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med organisasjonslæring Knut Roald Roy Andreassen Mats Ekholm

36 Oppsummering av funn: Krevjande å gjere resultat frå kvalitetsundersøkingar om til handlingsrelevant kunnskap Kvalitetsarbeidet og det daglege læringsarbeidet kan dermed fungere i to uavhengige sfærar Auka tilgang på resultatinformasjon kan fungere produktivt, uproduktivt, reproduktivt, og kontraproduktivt Produktivt kvalitetsarbeid synest å ha ein annan natur enn forvaltningslogikken (juridisk) og den økonomiske logikken (numerisk) Vi bør diskutere dreiing av styringslogikken frå kvalitetssystem til kvalitetsarbeid

37 Sagt noko enklare

38

39

40

41

42

43

44

45 To tankekors Kva er vegen vidare når vi har fått større TRANSPARENS -> sankjonar, belønning eller klårare utviklingsstrategiar? Dobson et al. (2010) Berekraftig vurdering : - Stigande lærar-engasjement for elevvurdering (med vektlegging av tolkingsfellesskap i lærarteam) - Vurdering på organisasjonsnivå blir fortsatt oppfatta som kontroll (særleg i vg. sk)

46 Store skilnader i korleis skolar og kommunar jobbar med: Oppfølging av nasjonale prøver, elevundersøkinga etc. Skolebasert vurderingsarbeid Forholdet mellom elevvurdering og skolevurdering Den årlege tilstandsrapporten vegen fram og handsamingsmåten Dette botnar i ULIKE SYN PÅ KORLEIS SKOLAR OG KOMMUNAR KAN UTVKLE SEG!!!!

47 Kvalitetsvurdering kan utvikle kvalitet og avvikle kvalitet (Dahler-Larsen 2008) Kvalitetsarbeidet og det daglege arbeidet kan fungere i to uavhengige sfærar (Roald 2012)

48 Har skolar og kommunar handlingsrom innanfor den statlege styringslogikken??

49

50 Kva har dei beste forstått betre enn andre? Data # Vurdering Kausal # Systemisk Informasjon # Kunnskap Medbestemming # Medskaping Og eit spørsmål om å BALANSERE ulike logikkar som leiarar må beherske

51 Kva er skilnadene? Informasjon # Kunnskap Kvalitetssystem # Kvalitetsarbeid Forvaltningslogikk # Kvalitetslogikk Kvalifikasjon # Profesjon Kausal # Systemisk Medbestemming # Medskaping Delegasjon # Distribusjon

52

53

54

55 Og kva betyr? TYDELEG LEIING

56

57 ? STILLER VI KVALITETSKRAV TIL KVALITETSARBEIDET VÅRT?

58 Overgangangane frå erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrande!

59 Wells læringssyklus (1999) Låg intensjonalitet Erfaring Informasjon Innsikt Kunnskapsbygging Høg intensjonalitet Individ Fellesskap

60 Kva er nøkkelen for å skape samhandlingsprosessar mellom ulike nivå? Skape samhandlingsarenaer mellom som evnar å arbeide med både kvalitative og kvantitative kvalitetsvurderingsspørsmål Gripe forskjellen mellom Usystematisk, Systematisk og SYSTEMISK

61

62 Kva er nøklane til systemisk arbeid Aktørar blir forstått i nett (redundans) Saksforhold blir forstått økologisk, ikkje kausalt Forstå og praktisere Middle out profesjonsgruppa (Nonaka og Takeuchi 1995) SPØRSMÅLET / PROBLEMSTILLINGA The Theory of INQUIRY Dewey 1938 Argyris og Schön 1996 Peter Senge 2006

63 LINEÆRT / HIERARKISK LINEÆRT / KAUSALT SYSTEMISK

64

65 Men kvalitetsdiskusjonanane er ofte inkommensurable (både i faglege og politiske miljø)

66

67 Resultatkvalitet Prosesskvalitet Strukturkvalitet

68 Oppslag på møterom i Giske kommune: Mange sliter med å få endene til å møtes jeg prøver å få møtene til å ende!!

69 Tydeleg leiing =? Tilrettelegging av tydelege prosessteg

70 Kvalifikasjon # Profesjon

71 EKSEMPEL PÅ SYSTEMISK KVALITETSARBEID: Alle førebur seg ut frå definerte problemstillingar Kvar deltakar spelar inn sine idear før diskusjon Gruppedrøftingar før plenum Utelet motførestillingar i søkefasen Vurderer + før Distribuerer ansvar for møteleiing/referat. (Roald 2010)

72 FØR UNDER ETTER

73 Avgjerande: Å utvikle ein kunnskapsutviklande vurderingskultur (Peter Senge/Deming : The formative field )

74 . Næringskjede i skolens organisasjonslæring. MEDSKAPANDE Politisk utval Kommuneadm. Rektorgruppe Arbeidstakarorganisasjon Lærargruppe på kvar skule Lærar-team Lærarar Elevar Foreldregruppe Einskild foreldre Lokalsamfunn

75 Systemisk Erfaring Refleksjon Struktur Individ Forventning Aksjon Kultur Kollektiv Systemisk

76 Elevvurdering

77

78 Hovudpoeng: Vi må stille kvalitetskrav til kvalitets-arbeidet kvalitetsarbeid kan vere PRODUKTIVT UPRODUKTIVT REPRODUKTIVT KONTRAPRODUKTIVT Overgangen frå erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrande

79 ! ARBEIDET med den ÅRLEGE TILSTANDSRAPPORTEN blir ein prøvestein

80

81

82 Gløymde vi eit viktig kunnskapsfelt når det blei meir mogleg å gjere transparente oppteljingar?

83 Diskursen om LÆRARAR SI LÆRING

84 Det finst ein internasjonal Teachers learning - tradisjon OECD (1982): In-service Education and Training of Teachers. A condition for educational change. Paris: OECD/CERI The Learning Teacher Nettwork (Commenius) ( Ekholm, M (1989): Lärares fortbildning och skolutvikling översikt og funderingar. Nordiska rådet; Nord 1989 Norske bidragsytarar: Tiller (1986, 1993, 1995a, 1995b,1998, 2006); Dalin (1994); Bjørnsrud (1995, 2004, 2006a, 2006b, 2008, 2009 ); Dale 1999, 2001; Grøterud og Nilsen (2001) Lillejord (2003, 2008); Roald (2003, 2006, 2008); Madsen (2009) Stortingsmelding nr. 11 ( ): Læreren - rollen og utdanningen.

85 Peter Senge om Demings sorg..

86

87

88

89 Pedagogisk leiing og arbeid med kvalitetsutvikling Del II

90 Korleis leier du prosessane i avdelingsmøta, i møte med team og i møte med den enkelte lærar?

91 Handling Kompetanseutvikling Person Person Qvortrup 2001, Boreham 2006, Hargreaves & Fullah 2012, Gotvassli 2013

92 Det enkle relasjonsproblemet Mål Resultat Det doble relasjonsproblemet (Cambridgemanifestet 1972) Mål Prosess Resultat

93 Lars Qvortrup (2001:107) Vidensformer I II III IV Resultat-former Kvalifikationer Kompetance Kreativitet Kultur (Tabellen er eigentleg meir kompleks, sjå Roald 2010:36)

94 1 2 Bra Hvorfo? r 3 4 Kan bli bedre Hvorda? n

95 Ulike kvalitetsaktivitetar (Lillestøl 1994:10) Nivå Kvalitetsvedlikehald Kvalitetsfornying Kvalitetsforbetring Forvitring Tid

96 (Sveiby og Riesling 1987:71)

97 Omgivnader Verdiar Relasjonar Strukturar Strategiar Omgivnader Fem dimensjonar ved skolen som organisasjon (Dalin 2005:72)

98 Nonako og Takenchi (1995:62) Taus kunnskap Sosialisering Eksplisitt kunnskap Eksternalisering Taus kunnskap Eksplisitt kunnskap Internalisering Kombinering

99 Demings PDCA-hjul Forbedre (A) Planlegge (P) Vurdere (C) Gjøre (D)

100 Godtekne Mål Idé Handling Konsekvensar Ikkje godtekne Enkeltkrets Dobbeltkrets (Argyris og Schön 1978)

101 Skoleeier Skoleleder Skoleleder Lærer Lærer Elev Pedagogisk arbeid om faglige spørsmål (Fevolden og Lillejord 2005:115, Stein og Nelson 2003)

102 ASPIRASJON Personleg dugleik Felles visjon HEILSKAPS- FORSTÅING Systemisk tenking KOLLEKTIV REFLEKSJON Mentale modellar Dialog (Senge 2006:xiii)

103 Samfunnsutvikling Styringslogikk Organisasjonslæring Organisasjonslæring Kvalitetsvurdering Kvalitetsvurdering