Viktige oppdrag: Nettverk: HVORDAN UTARBEIDE ANALYSER SOM FØRER TIL BEDRE KVALITETSARBEID I OVERGANGEN MELLOM VGO OG GS?

Transkript

1 HVORDAN UTARBEIDE ANALYSER SOM FØRER TIL BEDRE KVALITETSARBEID I OVERGANGEN MELLOM VGO OG GS? / Conexus Conexus AS Grønland 32 B, 3045 Drammen post@conexus.no Telefon: Viktige oppdrag: Utdanningsdirektoratet 16 Fylkeskommuner 13 av de 15 største kommunene i Norge (140 kommuner) Attføringsbedrifter Barnevern (helsedirektoratet) Nettverk: KS BI IMTEC Bureau2000 Gyldendal ICSEI

2 FoU prosjekt: Evidensbasert kvalitetsstyring i norsk skole Prosjektets hovedmål er å utvikle et nytt teknologisk og metodisk rammeverk for å optimalisere tilretteleggingen for læring i og kvalitetsstyring av barnehage, grunnskole, ungdomsskole og videregående skole. Dette inkluderer forbedret elevoppfølging, styringsinformasjon og effektivisering av vurderingsarbeidet i skolesektoren. Akershus Fylkeskommune Sørum Kommune Andre kommuner Conexus/Læringslaben IMTEC Gyldendal, Aschehoug, Andre forlag Knut Roald, Høgskulen i Sogn og Fjordane Professor Louise Stoll, University of London SolidQ Forskningsrådet/innovasjon Norge

3 Tema i dag: Hvordan bør kvalitetsarbeidet være hvis vi skal få bedre resultater i ungdomsskolen? Hva er bedre resultater? Fokus på realkompetanse

4 Refleksjonsarbeid PROFESJONSUTVIKLING Forstår Skaper mening

5 Ben Levins motto: Linking research & practive and building capacity with focus on results Hvis Ontarios utvikling på skoleområdet skulle vært oppsummert i én setning, kunne det vært: «varig forbedring av elevresultater krever et varig engasjement i å forandre skole- og klasseromspraksis». Fokuset på praksis som nøkkel til bedre resultater er sentralt i Ontarios suksesshistorie. Det samme er det varige engasjementet der ikke minst sterk ledelse og kollektiv profesjonsutvikling står sentralt. Klare og få mål, mål som har fått stå fast over år, og som skolestyrer og skoler dermed har rukket å realisere, er andre sentrale faktorer i en historie som utgjør en av de mest spektakulære suksesshistorier innen utdanningsfeltet de senere årene.

6 LINEÆRT / HIERARKISK LINEÆRT / KAUSALT SYSTEMISK Målstyring blir instrumentell hvis den ikke tar hensyn til følgende faktorer: Vurdering for læring, Hattie og Wærness Balansert målstyring, Kaplan & Norton Egenskaper ved kvalitetsarbeid, Knut Roald Systemtenking, Bourdieu og Senge Den fjerde vei og Profesjonell kapital, Andy Hargraves Profesjonell kompetanse, Erling Lars Dale Kunnskap om grunnleggende statistikk

7 fra 3 til 4 Fra: Prestasjonsdrevet kvalitet Til: Oppdrags-og situasjonsdrevet kvalitet Overtalte lærere og fagforeninger Lærere og fagforeninger som partnere Datadrevne team og beslutninger Til datainformerte beslutninger og skoler Fysisk tilstede Psykisk tilstede Viktig å skille mellom: Mål Indikatorer på måloppnåelse

8 Balanse i data, for å unngå naiv (instrumentell) målstyring: 1. Resultater og gjennomstrømming 2. Brukere (elevundersøkelsen, foresatte, etc.) 3. Profesjonelle (personalundersøkelse, kompetansekartlegging, kvalitetskjennetegn, etc.) Profesjonell kapital Humankapital Sosial kapital Beslutningskapital Profesjonell kompetanse K1 K2 K3 Profesjonalitet forutsetter kollektivitet

9 Individoppfølging og vurdering for læring

10 Læringskurver i mellomlangt og langt perspektiv Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse Kilde : Egil Weider Hartberg 1 3 Input Proses Actions Profil

11 IKO gjennom året - Med læring som konsekvens Kartlegging og oppfølging: Hva er elevens utfordring? Hva må gjøres? Hvem er ansvarlig? Kontakt med hjemmet? Når skal det evalueres? Krav til dokumentasjon? Kvittere ut Normal oppfølging Tett oppfølging Identifisere Identifisert når: Mønster i fravær 3-5 dager fravær per halvår IV eller 1. Mistrivsel Urealistiske yrkes/studieplaner

12

13

14 Lærer går inn i Vokal. Får oversikt over klassens resultater. 3. Fremover Oppfølgingsskjema. Lærer får oversikt over hvilke ressurser elever kan jobbe med for å tette hullene. Bok og digitale. Kan brukes i foreldresamtale. 3. Fremover

15 Grunnlag for halvårsvurdering Grunnleggende ferdigheter Digitale ferdigheter Skriving Uttrykke seg muntlig Regning Lesing 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%

16 Måloppnåelse Planlagt Gjennomført Total oversikt For lærer

17

18

19 Kompetansenivå

20 Kompetansebehov, røde prikker Hvor ser vi fra?

21 Modell for elevens læringsmiljø Bekreftende faktoranalyse Chi-square = 148,084 Degrees of freedom = 1 Probability level =,000 Modelltilpasning:,141,00 Motiverende lærere,72 r1 1,00 CFI = 0,984 IFI = 0,984 RMSEA = 0,061 Motivasjon 1,30 Interesse for å lære,62 r2 1,00,10 Miljø,17 1,00 Sosial trivsel,46 r3 1,00,54 1,00 Mobbing,51 r4 5 viktige prinsipper 1. O,3 regelen 2. Finn relevant sammenligning 3. Som du spør får du svar 4. Input - output 5. En analyse av kvalitet må bygge på en analyse av sammenheng

22 2. Arbeid med egne data og bruk av farger for å illustrere resultatet på indikatoren: Eksempel: Nasjonale prøver 8 trinn. Resultat = 3,2 Nasjonalt snitt 3 Farge gul+ Underveisvurdering i elevundersøkelsen Resultat = 3,8 Relevant sammenligning 4,1 Farge Rød På skalaer fra 1-4, 1-5, 1-6, 1-7 (0,3) På skala fra 1-3 (0,2) 100% (6 %) 40% (3%) 15% (2%) Følger dere samme grupper over tid? Nasjonale prøver 5 og 8 trinn Nasjonale prøver 8 og 9 trinn Kartleggingsprøver Gjennomstrømning i vgo sortert på skoler

23 Utfordring: Det finnes ingen normerte skalaer innen samfunnsvitenskapen Ingen spørsmål er verdifrie Skalaer Er du interessert i å lære på skolen Trives du a. med skolearbeidet?

24 Fakta Hauketo Marienlyst skole skole Motivasjon se delskår 2,5 2,9 Trivsel se delskår 3,3 3,3 Mobbing se delskår 3,7 3,7 Elevmedvirkning se delskår 2,3 2,0 Elevdemokrati se delskår 2,8 2,7 Fysisk læringsmiljø se delskår 2,3 2,2 Hva er et bra resultat?

25 Levekårsindeksen: Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de sju indikatorene for levekårsproblemer og består av de sju enkeltindikatorene dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, vold, arbeidsledige og overgangsstønad.

26 Grunnskolepoeng 11/12 Bærum 42,8 1 Bergen 41 2 Oslo 40,6 3 Trømsø 40,6 4 Drammen 40,5 5 Stavanger 40 6 Kristiandsand 39,8 7 Fredrikstad 39,7 8 Trondhjem 39,7 9 Sandnes 39,2 10

27 Gjennomføring vg3 Bærum kommune (07-08) 75,45 1 Oslo (07-08) 61,29 2 Kristiansand kommune (07-08) 59,71 3 Drammen kommune (07-08) 59,49 4 Bergen kommune (07-08) 58,38 5 Stavanger kommune (07-08) 57,27 6 Trondheim kommune (07-08) 56,49 7 Tromsø kommune (07-08) 55,05 8 Sandnes kommune (07-08) 54,96 9 Fredrikstad kommune (07-08) 48,13 10

28 Bærum kommune (07-08) Oslo (07-08) Stavanger kommune (07-08) Trondheim Bergen kommune (07- kommune 08) (07-08) Tromsø kommune (07-08) Kristiansan Sandnes d kommune kommune (07-08) (07-08) Drammen kommune (07-08) Fredrikstad kommune (07-08) GS 16,90 % 21,50 % 23,40 % 23,30 % 24,50 % 27,50 % 25,20 % 28,40 % 30,60 % 32,90 % Høgskoleog univ. 49,20 % 46,70 % 39,60 % 39,20 % 37,60 % 37,20 % 32,80 % 29,80 % 29,40 % 25,90 % SUM 32,30 % 25,20 % 16,20 % 15,90 % 13,10 % 9,70 % 7,60 % 1,40 % -1,20 % -7,00 %

29 Er resultatene som forventet? Drammen 2,00 Bergen 1,43 Kristiansand 1,40 Fredrikstad 1,11 Trømsø 1,09 Bærum 1,00 Sandnes 0,84 Oslo 0,80 Stavanger 0,50 Trondhjem 0,47

30 39,7 40,9 39,8 39,6 40,2 39,6 Vurdering av kvalitet (Skolene vurderer progresjon på sine egne tiltak)

31 Kvalitetsvurdering (Knut Roald 2012) Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målretta pedagogiskutvikling. Men kvalitetsvurdering kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsresultat ikkje blir bearbeidde på måtar som gir kollektiv innsikt og engasjement. Spenningsforhold i arbeidet med kvalitetsvurdering (Knut Roald 2012) Informasjon vs kunnskap Forvaltningslogikk vs kvalitetslogikk Medbestemmelse vs medskaping Delegasjon vs distribusjon Kvalitetssystem vs kvalitetsarbeid Kvalifikasjon vs profesjon

32 Kvalitetskjennetegn Nivå 1: Vi mangler et felles begrepsapparat og arbeidet er usystematisk Nivå 2: Vi har etablert felles begreper, gjerne nedfelt i en plan, men vi klarer ikke å omsette dette i praksis. Nivå 3: Vi har en viss kvalitet på noen av handlingene knyttet til kvalitetsområdet, men vi er ikke på det nivået vi ønsker å være Nivå 4: Kvaliteten er i overensstemmelse med våre standarder. Arbeidet nå er å klare å vedlikeholde denne kvaliteten.

33 Klasseledelse Nivå Valgt Kriterier for å oppnå nivå Nivå 4 Lærerne formidler konkrete og positive forventninger til elevenes trivsel og læring. Elevene er medskapende i læringsarbeidet. Lærerne gir alle elever litt personlig oppmerksomhet hver dag. Elevene har tillit til og opplever læreren som den naturlige lederen Nivå 3 Lærerne formidler til alle elever at de er velkomne og aksepterte i timene. Lærerne gir elevene motivasjon og tro på egne muligheter til faglig og sosial utvikling. Lærerne skaper en god atmosfære som elevene verdsetter Nivå 2 Lærerne arbeider for å skape trygghet, struktur og gode relasjoner i møte med elevene Nivå 1 Læringsmiljøet er preget av utrygghet, ettergivenhet og mangel på struktur

34 Vurdering for læring

35 Pedagogisk ledelse Nivå Valgt Kriterier for å oppnå nivå Nivå 4 Lærerne opplever at skolens utviklingsarbeid er preget av samarbeid og refleksjon over egen praksis, analyse av egne resultater og på tilgjengelig forskning. Det foregår en kontinuerlig oppfølging av skolens personale og ansvarsområder Nivå 3 Skolens pedagogiske utviklingsarbeid følger sentrale planer og styringsdokumenter. Skolens mål og prioriteringer er kjent i personalet. Skolen analyserer egne resultater og setter resultatmål Nivå 2 Skolen forsøker å systematisere det pedagogiske utviklingsarbeidet i forhold til sentrale planer og styringsdokumenter. Egne resultater presenteres for personalet Nivå 1 Skolens pedagogiske utviklingsarbeid preges av tilfeldighet og lite systematisk arbeid

36 Spørsmål Hva er vi gode på? Hva kan jeg forbedre? Hvilke tiltak skal vi gjøre