VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN"

Transkript

1 VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN Vedtatt av Kommunestyret

2 Innhold Innhold Bakgrunn og oppbygging Bakgrunn Opplæringsloven Hovedelementer i kvalitetssystemet Begreper og ansvar Begrepet skoleeier Skoleeiers ansvar Lokale styringsdokumenter Formål Oppfølging av opplæringsloven Fra informasjon til kunnskap Fra hierarkisk styring til produktivt arbeid med kvalitetsvurdering Fra usystematisk til systematisk til systemisk kvalitetsarbeid Fra medbestemmelse til medskapning Kvalitetssystemet som virkemiddel for utviklingen Helhetlig perspektiv Forventningsbasert ansvarsstyring Ansvarsdialogen Kvalitetsarbeidets dimensjoner Sentrale prosesser i kvalitetssystemet Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet Utviklingsplan Skolebasert vurdering Sjekkliste opplæringsloven Dialogmøte skolenivå Skolens tilstandsrapport Dialogmøte kommunenivå Kommunens kvalitetsmelding (tilstandsrapport jf. Opplæringsloven) Aktivitetskalender for arbeidet Interne arbeidsdokument: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Sjekkliste opplæringsloven, del 2 KOMMUNE Mal utviklingsplan Mal tilstandsrapport skole 2

3 1. Bakgrunn og oppbygging 1.1 Bakgrunn Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering har som overordnet målsetting å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen. Økt læringsutbytte for den enkelte elev er i fokus. Kvalitetsvurderingssystemet skal i tillegg: Bidra til åpenhet, innsyn, og dialog om skolens virksomhet Gi utdanningssektoren informasjon som grunnlag for beslutninger, basert på dokumentert kunnskap om tilstanden lokalt og nasjonalt Danne grunnlag for lokalt vurderings- og utviklingsarbeid gjennom skoleeiers og skoleleders tilrettelegging for vurderinger og oppfølging av resultater 1.2 Opplæringsloven Ansvaret for kvalitetsarbeid er hjemlet i Opplæringsloven Kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringslova og forskriftene til loven blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt Kommunen skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret Ansvaret for skolebasert vurdering er omtalt i 2-1 i forskrift til opplæringsloven Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet Kvalitetssystemet er bygd opp med utgangspunkt i lovkrav, formål og sentrale forutsetninger. Systemet inneholder 6 hovedelementer: - Begreper og ansvar - Formål - Kvalitetssystemet som virkemiddel for utvikling - Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet - Aktivitetskalender for arbeidet - Interne arbeidsdokument I kapittel 2 defineres noen begreper og skoleeiers hovedansvar beskrives. I tillegg gis en oversikt over lokale styringsdokumenter med tilhørende myndighet og ansvar. I kapittel 3 er formålet med kvalitetssystemet nærmere omtalt. I kapittel 4 beskrives hvordan dette kvalitetssystemet skal være et virkemiddel for utvikling. Dette danner grunnlaget for hovedaktiviteter og verktøy som er nærmere beskrevet i kapittel. 5. Prosesser, styringsdokumenter, organisering og myndighetsfordeling i kvalitetsarbeidet beskrives nærmere. Aktivitetskalenderen for arbeidet som er opplistet i kapittel 6, gir en 3

4 detaljert oversikt over tidspunkt og tidsfrister for hovedaktivitetene i kvalitetssystemet. Informasjonskanaler, rapporteringsrutiner og ansvarspersoner listes opp. Det vises også til interne arbeidsdokumenter som er til bruk i prosessen fra til kvalitetsmeldingen til Kommunestyret: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE, og Sjekkliste opplæringsloven, del 2 KOMMUNE Mal for skolens utviklingsplan Mal for skolens tilstandsrapport Disse arbeidsdokumentene skal tilpasses behovet for dokumentasjon som følge av lov og forskrifter, og slik at de danner grunnlag for en konstruktiv og utviklende prosess fram mot målformulering og vedtak, og rapportering til Kommunestyret som skoleeier og statlig tilsynsmyndighet. 2. Begreper og ansvar 2.1 Begrepet skoleeier Opplæringsloven definerer kommunen som skoleeier for den offentlige grunnskolen. Kommunen har dermed ansvaret for de oppgaver og den organisering som loven beskriver for utdanningssektoren. Det er Kommunestyret, det politisk, folkevalgte forvaltningsnivået, som da er kommunen. Kommunestyret er den formelle skoleeier. I praksis delegeres myndighet som lovverket har tillagt kommunestyret i stor grad til rådmannen. Politikerne utøver ikke skoleeierrollen utenom de politiske arenaene. Følgelig utøves skoleeierskapet i stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet fra politikerne. Det er viktig å være bevisst på at administrasjonen da ikke er skoleeier, men opptrer på vegne av skoleeier, og at skoleeieransvaret uansett ligger hos politikerne selv om myndighet delegeres. På vegne av skoleeier må administrasjonen tilrettelegge styringsinformasjon og relevante utredninger som gjør politikerne i stand til å være gode skoleeiere. Videre omfatter administrasjonens utøvelse av skoleeierskapet også iverksetting av politiske vedtak og fellestiltak, kontroll, oppfølging og støtte til den enkelte skole og den enkelte skoleleder. I dette kvalitetssystemet for skole er det viktig å påpeke hvilken myndighet som ligger til de ulike nivåene politisk og administrativt. Politisk avgir Komite Oppvekst, Kultur og Idrett innstilling til kommunestyret. Administrativt er det 2 nivå: Rådmannen og skolen. 2.2 Skoleeiers ansvar Skoleeiers ansvar er definert i Opplæringsloven og er likt for alle kommuner. Den enkelte kommune kan i tillegg legge lokale føringer eller ambisjoner. Opplæringsloven hjemler bl.a. følgende ansvarsområder for skoleeier: Finansiering av grunnopplæringen (opplæringsloven 13-1 til 13-4) At kommunen har tenlege grunnskolar/skoleanlegg (opplæringsloven 9-5) At elevene får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven (opplæringsloven 13-10) At elevene sikres et godt skolemiljø (opplæringsloven kapittel 9a) Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av opplæringstilbudet, formalisert gjennom opplæringslovens Herunder ligger at skoleeier har ansvar for at det skjer kvalitetsutvikling på den enkelte skole, og kan dokumentere at de ulike bestemmelsene er fulgt opp 4

5 Å ha riktig og nødvendig kompetanse i skolene og sørger for kompetanseutvikling for personalet Skoleeier er følgelig tilsettingsmyndighet og har personalansvar (opplæringsloven 10-8) At hver skole har en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse (opplæringsloven 9-1) 2.3 Lokale styringsdokumenter Styringsdokument Ansvarlig for prosess Ansvarlig myndighet Kommunenivå Kommuneplan Rådmann Kommunestyre Kommuneplan, samfunnsdel Rådmann Kommunestyre Kvalitetssystem Opplæringsloven Rådmann Kommunestyre Kompetanseplan for ansatte Rådmann Kommunestyre Økonomiplan/budsjett Rådmann Kommunestyre Lokale læreplaner Rådgiver og rektorer Rådmann Skolenivå Utviklingsplan for den enkelte skole Handlingsplaner for særskilte satsingsområder 3. Formål 3.1 Oppfølging av opplæringsloven Hovedformålet med kvalitetssystemet er å klargjøre og følge opp kommunens ansvar etter opplæringsloven. Kvalitetssystemet må oppfylle kravene om: et system for lokale læreplaner et system for vurdering og oppfølging av resultat rutiner i forhold til utarbeidelse og drøfting av en årlig tilstandsrapport/kvalitetsmelding rutiner og omfang for skolebasert vurderingen 3.2 Fra informasjon til kunnskap Å styrke skolens kvalitetsarbeid krever nær samhandling mellom de politiske, administrative og profesjonelle nivåene i kommunen. Det er flere forhold som er viktige for at kommunen skal kunne fungere som en aktiv skoleeier. De senere årene har utvikling av nasjonale, kommunale og skolebaserte kvalitetsvurderingsverktøy gitt økt informasjon om arbeidet i skolen. Større tilgang på vurderingsinformasjon resulterer i seg selv ikke i ny innsikt og aktivt utviklingsarbeid på skole- og kommunenivået. Utvikling av skoleeierrollen omfatter kunnskapsutviklende prosesser både innenfor og mellom de ulike nivåene i den kommunale organisasjonen. En viktig forutsetning i et kvalitetssystem er derfor å unngå overdrevet vektlegging av rapportering og i stedet ha mer fokus på kunnskapsutviklende prosesser mellom politisk, administrativt og profesjonelt nivå. Et kvalitetssystem bør derfor klargjøre de ulike aktørene sine roller og ansvar som utgangspunkt for nye samhandlingsarenaer og samhandlingsprosesser. 5

6 3.3 Fra hierarkisk styring til produktivt arbeid med kvalitetsvurdering Kvalitetsvurdering skal stimulere samhandlingsdynamikken mellom politikk, administrasjon, profesjon, elever og foreldre. For å få til dette er det nødvendig å ha møtearenaer for dialog på tvers av de hierarkiske nivåene. Kvalitetssystemet må derfor ha fokus på etablering av gode møtearenaer på tvers av nivåene. Et kvalitetssystem bør derfor ikke bare være et system som måler kvalitet, men et system som i større grad har fokus på selve kvalitetsarbeidet. 3.4 Fra usystematisk til systematisk til systemisk kvalitetsarbeid Et usystematisk kvalitetsarbeid gir ikke tilstrekkelig grunnlag til at en på skole- og kommunenivå kan lære av de vurderingsresultatene som foreligger. Samtidig tyder undersøkelser på at skolene og kommunene ikke kommer vesentlig lenger bare gjennom å gjøre kvalitetsarbeidet mer systematisk. Læringskapasiteten må utvikles gjennom samhandlingsarenaer og samhandlingsmåter som innebærer at kvalitetsarbeidet kan karakteriseres som systemisk. Dette kan illustreres slik: Figur 3: Forholdet mellom usystematisk, systematisk og systemisk kvalitetsvurderingsarbeid (Roald 2009) Usystematisk kvalitetsvurderingsarbeid innebærer at enkelte vurderingstiltak blir gjennomført uten å inngå i en helhetlig plan som er avtalt mellom skole- og kommunenivået. Nasjonale prøver, elevundersøkelser og kartleggingsprøver blir gjennomført, først og fremst fordi dette er bestemt frå statlig hold. Det er uklart hva slags andre interne og eksterne kvalitetsvurderinger som skal gjennomføres og hvordan skole og skoleeier ut fra vurderingsresultatet skal samarbeide om analyser og styrkingstiltak. I den grad resultatinformasjonen blir forsøkt fulgt opp, er det gjerne som lite konkrete viljeserklæringer eller generelle vedtak om å arbeide for å få framgang. Systematisk kvalitetsvurderingsarbeid bygger på en plan for hvilke vurderinger som skal gjennomføres og hvordan resultat skal bearbeides og formidles mellom skole- og kommunenivå. Kommunen har da et kvalitetssystem som langt på veg tilfredsstiller kravene i opplæringsloven, og både eksterne og interne kvalitetsvurderinger blir gjerne tatt i bruk. Den systematiske tilnærmingen avklarer framdriftsplaner, ansvarspersoner og hvordan det politiske miljøet får framlagt resultatene fra ulike undersøkelser. I forhold til begrepet kvalitetssystem er en rekke tekniske forhold på plass, men i forhold til begrepet kvalitetsarbeid er det i liten grad klargjort hvilke samhandlingsprosesser som skal gi en kunnskapsutviklende dynamikk 6

7 mellom skole- og kommunenivået. Den systematiske tilnærmingsmåten sikrer at kvalitetsvurderingsarbeid blir gjennomført etter lov, forskrifter og kommunale planer, men systemet sikrer i liten grad at informasjonen bidrar til kunnskapsutvikling som innebærer at både politiske, administrative og faglige aktører får dypere forståelse. Grunnleggende verdier og sentrale trekk i organisasjonen blir stort sett værende som før, og det er i liten grad snakk om relasjonelt samspill som kan utløse refleksjon og skape ny mening. Systemisk kvalitetsvurderingsarbeid er i sterkere grad enn det systematiske preget av en helhetlig tankegang. Kvalitet etterspørres på en bred måte, og kvalitative og virksomhetsbaserte vurderingsmåter blir sett på som like viktige som kvantitative og eksterne vurderingsmåter. En er i tillegg opptatt av å etablere dialog og samhandling på tvers av tradisjonelle hierarkiske nivå for å etablere kunnskapsutviklende prosesser. For å skape et lærende kvalitetsarbeid blir det utviklet komplementære møtearenaer der en drøfter forståelsen av vurderingsresultatene og aktuelle tiltak. 3.5 Fra medbestemmelse til medskapning Gode møtearenaer gir et godt grunnlag for et produktivt arbeid med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Dette gir prosesser der både politikere, kommuneadministrasjon, skoleledere, lærere, elever og foreldre inngår som ansvarlige og medskapende deltakere i kvalitetsarbeidet. Samarbeid på tvers av ulike enheter, dialog og praktisk utprøving er grunnleggende prinsipp for å skape kunnskapsutvikling, i motsetning til tradisjonell arbeidsdeling, saksbehandling og formelle vedtak. 4. Kvalitetssystemet som virkemiddel for utviklingen Kvalitetssystemet skal både være et system for kvalitetsvurdering, og et virkemiddel for utvikling av den enkelte skole og skolesektoren i kommunen. Kvalitetssystemets er derfor bygd opp med utgangspunkt i følgende hovedelementer: - Helhetlig perspektiv - Forventningsbasert ansvarsstyring - Ansvarsdialog - Kvalitetsarbeidets dimensjoner Dette gir føringer for hvilke verktøy som er sentrale i dette kvalitetssystemet, hvordan disse verktøyene er oppbygd og hva de inneholder. 4.1 Helhetlig perspektiv Det er viktig med en helhetlig tilnærming til hvordan man kan styre arbeidet med å utvikle god kvalitet i skolen En viktig del av skoleeierrollen er å støtte opp om skolenes arbeid med å utvikle egen organisasjonskapasitet og intern kvalitetssikring Skolenes egen organisatoriske helhetsforståelse, som bl.a. oppstår i et internt og eksternt samspill med ansatte og brukere, er en svært viktig forutsetning for å vektlegge og praktisere de initiativene som er mest virkningsfulle og som best støtter opp om skoleeiers- og skolenes utviklings- og forbedringsarbeid. 7

8 Figur 5: Skoleeiers helhetlige perspektiv i utviklingsarbeid Modellen viser at de nasjonale vurderingene måler vesentlige, men kun deler av skolens omfattende virksomhet Modellen viser også at skolebasert vurdering må ses i sammenheng med elevenes læringsresultater i fag og læringsmiljøindikatorer for å skape større forståelse for konsekvensene av egen virksomhet Skolene som organisasjon trenger skoleeiere og et administrativt nivå som kan fungere både som pådrivere, veiledere og som støttende premissgivere for skolens virksomhet 4.2 Forventningsbasert ansvarsstyring Som grunnlag for styring og utvikling av skolene er det behov for synlige skoleeiere et nytt og felles kunnskapsgrunnlag politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å formidle kunnskap profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere Det er nødvendig med en tett dialog og godt samarbeid mellom de styrende organer og de som blir styrt; mellom skoleeier, administrasjon og skolene Basis for en god dialog er at alle aktører vet hva de kan forvente av de andre aktørene og er klar over hva de andre aktørene forventer av dem selv Forventningsbasert ansvarsstyring er systematisk utnyttelse av ansvarsdialog i og mellom alle nivåer i skoleorganisasjonen fra klasserommet til kommunestyresalen Gjennom systematiske ansvarsdialoger mellom nivåene kan skolene over tid bli dyktigere til å vise hva de gjør, hvorfor de gjør det og hva arbeidet fører til Forventningsbasert ansvarsstyring er en form for stillasbygging ved at skolene får støtte fra skoleeier og et administrativt ledelsesapparat. Under skoleeiere og en administrativ ledelse som utøver et aktivt skoleeierskap basert på innsikt og kunnskap om skolesektoren, kan skolene dyktiggjøres i å vise hva de gjør, hvorfor de gjør det og hva arbeidet fører til I ansvarsstyringen er det avgjørende at hvert enkelt aktørnivå er opptatt av å bli bedre på sitt nivå, og samhandler med de øvrige aktørene for å gjøre de andre bedre til å utøve sin rolle i den kommunale skoleforvaltningen Dette bryter med en typisk hierarkisk forvaltningstankegang, og forsøker å poengtere at både det politiske-, det administrative- og skolenivået har et samlet ansvar for forståelsesbaserte medskapningsprosesser 8

9 - Den tradisjonelle styringslogikken blir ivaretatt (politisk, administrativt og den enkelte skole), men samtidig åpner det opp for en tettere integrasjon mellom politisk nivå og skolene selv 4.3 Ansvarsdialogen Ansvarsdialogen/styringsdialogen er det sentrale virkemiddelet for å oppnå ansvarsfordeling i skolen Systemet skal ta vare på behovet for samhandling og dialog mellom politikere, administrasjon og skolenivået Dialogarenaer tilrettelagt for innovasjon, felles kunnskapsutvikling og læring er viktig for å bedre elevenes læring (resultater) Det kreves at alle aktører har en klar mening om hvilken rolle de skal spille og hvilke områder de har ansvaret for og at denne oppfatningen deles og godtas av alle andre aktører Det er vesentlig at alle nivåer uttrykker forventninger til nivået under, og at forventningene følges opp i dialog om resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Ansvarsdialogene føres på alle nivå (dialogarenaer), fra klasserommet til kommunestyresalen Den kan være formelle drøftinger eller uformelle samtaler der målet er å utveksle kunnskap og fordele ansvar Ansvarsdialogen foregår ikke bare 1:1, men også på arenaer der flere deltar og sammen skaper ny kunnskap De formelle arenaene har ofte en besluttende funksjon, noe som fordrer at man skiller tydelig på når forumet har en lærende tilnærming, og når det trer over i sin besluttende funksjon 4.4 Kvalitetsarbeidets dimensjoner I et kvalitetsutviklingsperspektiv er det tre dimensjoner som er helt sentrale for et velfungerende kvalitetssystem basert på opplæringslovens Disse dimensjonene er: - Kontroll med forutsetninger - Kontroll med prosesser - Kontroll med resultater For å tydeliggjøre hva slags innhold det er viktig å legge inn i disse kvalitetsdimensjonene, nevnes noen viktige momenter innenfor hvert område: Kontroll med forutsetninger Avstemme ressurser i forhold til lovpålagte krav, forventninger og skolenes forutsetninger eller skal alle ressursene deles likt mellom skolene uavhengig av skolenes forutsetninger og resultater? Har vi den lærer- og skolelederkompetansen vi trenger, og hvordan skal vi sikre målrettet kompetanseutvikling blant de lærere og skoleledere som allerede er ansatt? Har skolene et støtteapparat som gjør det mulig at skoleledere og lærere får frigjort tid til å være tett på de pedagogiske prosessene? Kontroll med prosesser Blir undervisningen gjennomført i henhold til læreplan og nasjonale og lokale intensjoner? Hvordan følges elever, lærere og skoleledere opp med tanke på egen læringsutvikling? Hvordan samhandler skolene med foresatte og andre interessenter utenfor skolen? Har administrativt nivå og skolene selv kompetanse og kapasitet til å jobbe kontinuerlig med egen kvalitetsutvikling og organisasjonskapasitet? Hvordan er samhandlingen mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolene selv? Er samhandlingen lærende i sin nåværende form? 9

10 Hvordan utvikles ny kunnskap, og hvordan klarer man å gjøre denne kunnskapen til ny praksis? Kontroll med resultater Er resultatene i henhold til hva som er realistisk å forvente av skolene og elevene? Hvordan klarer skolene å måle alle sider ved skolens pedagogiske og administrative organisasjonskapasitet utover de rent faglige resultatene? Hva slags resultater er det viktig å få fram ved siden av de rent kvantifiserbare? Kvalitetsarbeid sett i disse dimensjonene gir rom for både å ivareta en analytisk fortolkning og en mer operativ utvikling for skoleeier, administrativt nivå og skolene selv. Ved å skape et balansert kvalitetssystem som er grunnlagt på forutsigbarhet, oversikt og tillit, har man muligheter for å etablere et forståelsesbasert verdifellesskap hvor det er legitimt å ha ambisjoner både på egne og andres vegne. 4.5 Sentrale prosesser i kvalitetssystemet Dialog og forventningsbasert ansvarsstyring er grunnlaget for et kvalitetssystem for utvikling Dialogmøter og intern skolebasert vurdering er derfor sentrale verktøy i kvalitetsvurderingen og kvalitetsutviklingen I dialogmøter, rapporteringer og ansvarsstyring skal både forutsetninger, prosesser og resultat være sentrale kvalitetsdimensjoner med tanke på kvalitetsvurdering som grunnlag for videreutvikling 5. Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet Kvalitetsarbeidet baserer seg på 8 hovedaktiviteter: 1. Utviklingsplan 2. Skolebasert vurdering 3. Sjekkliste opplæringsloven 4. Dialogmøte skolenivå 5. Skolens tilstandsrapport 6. Dialogmøte kommunenivå 7. Kommunens kvalitetsmelding 8. Mål- og tiltak i økonomiplan for neste periode 5.1 Utviklingsplan Det utarbeides utviklingsplan for den enkelte skole Utviklingsplanen utarbeides etter en mal, og skal blant annet inneholde status, visjon, målsettinger og tiltak Utviklingsplanen og en ressursanalyse utarbeides innen for neste skoleår Evaluering av utviklingsplanen skjer gjennom arbeidet med skolens årlige tilstandsrapport, neste år Rådmannen har ansvar for utvikling av mal og føringer som skal ligge til grunn for arbeidet med utviklingsplanen har ansvaret for prosessen med utviklingsplanen Det er viktig med en bred involvering og samarbeid med alle partene i skolesamfunnet i arbeidet med målsettinger og tiltak Utviklingsplanen skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen 10

11 5.2 Skolebasert vurdering Skolebasert vurdering er skolens egen vurdering av seg selv og sine resultater Intensjonen med skolebasert vurdering er å jobbe for mer innsikt og forståelse med basis i felles refleksjon over praksis Det er viktig å ha som utgangspunkt at kvalitet i skolen favner mer enn de rene kvantifiserbare resultatene Læringsperspektivet skal veie tyngre enn kontrollperspektivet med vektlegging av utvikling, fornyelse og medskapning som sentrale premisser for vurderingsarbeidet Det er viktig å skape gode forbindelseslinjer mellom eksterne målinger (nasjonal vurdering) og skolenes interne kvalitetssikring (skolebasert vurdering), og at begrepene kontroll og utvikling ses i et internt og et eksternt perspektiv Skolene skal få støtte, veiledning og påtrykk fra administrativ ledelse som sikrer at skolene klarer å se egne prestasjoner i lys av eksisterende organisasjonskapasitet og internt kvalitetsarbeid Den skolebaserte vurderingen må ta utgangspunkt i de målene som er fastsatt i skolens utviklingsplan Følgende resultater er blant annet sentrale som grunnlag i en skolebasert vurdering: o Elevundersøkelser o Foreldreundersøkelser o Medarbeiderkartlegginger o Organisasjonsanalyse o Ståstedsanalyse o Resultat fra nasjonale prøver o Karakterer og eksamensresultater o Andre faglige kartleggingsprøver o Elevfravær o Økonomirapporter o Rapporter om sykefravær o HMS-rapportering o Evalueringer av ulike rutiner og satsningsområder ved skolen har ansvaret for at informasjon, drøfting og refleksjon rundt de ulike resultatene skal skje med vekt på dialog og gjensidig ansvarliggjøring 5.3 Sjekkliste opplæringsloven Sjekklisten er et funksjonelt verktøy som skal sikre at opplæringsloven følges Sjekklisten er uttømmende i forhold til opplæringsloven med forskrifter, men må oppdateres etter hvert som det skjer endringer i lovverket Hvert tema i sjekklisten er delt inn i kontrollområder med direkte henvising til lov og forskrift Under kontrollområdene er det i de fleste tilfeller vist til hva som er aktuell dokumentasjon og/eller god praksis For hvert kontrollområde skal det gjennomføres en vurdering av om kravene til lov og forskrift blir oppfylt Evt. korrigerende tiltak skal skisseres og vurderes Konklusjoner fra vurderingene skal oppsummeres i skolenes tilstandsrapport og kommunens kvalitetsmelding har et særskilt ansvar for oppfyllelse av de enkelte bestemmelsene som gjelder den enkelte skole, sjekkliste del 1 11

12 Det kan bli aktuelt å synliggjøre i sjekklistene hvilke områder som er definert med spesiell risiko for ikke å nå målsettingen 5.4 Dialogmøte skolenivå Det skal gjennomføres en systematisk ansvarsdialog mellom skole- og kommunenivå Dialogmøte skal blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Utviklingsplan og resultat fra skolebasert vurdering er utgangspunkt for dialogmøtet Dialogmøte skal være en del av prosessen med skolens tilstandsrapport Fra kommunenivået er det naturlig med deltagelse fra både administrativ- og politisk ledelse Alle grupperinger fra skolen bør være representert; rektor, ansatte/tillitsvalgte, foresatte, elever, leder i samarbeidsutvalget Rådmannen har ansvar for tidsplan og føringer som skal ligge til grunn for dialogmøtene har ansvar for koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøte ved den enkelte skole Dialogmøte skal være uformelle samtaler der målet er å fordele ansvar, og utveksle og sammen skape ny kunnskap 5.5 Skolens tilstandsrapport Det utarbeides en årlig tilstandsrapport for den enkelte skole Tilstandsrapporten utarbeides etter mal, og skal inneholde områder som er sentrale i utviklingsplanen, skolebasert vurdering og kommunale føringer Sjekkliste for opplæringsloven (del 1) er en egen del i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal ha fokus på refleksjon og utvikling ut fra den enkelte skoles behov Skolenes tilstandsrapporter er grunnlag for dialogmøte på kommunenivå og kommunens kvalitetsmelding Rådmannen har ansvar for utvikling av mal og føringer som skal ligge til grunn for arbeidet med tilstandsrapporten har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av tilstandsrapporten Det er viktig med bred involvering og samarbeid med alle partene i skolesamfunnet i prosessen Tilstandsrapporten skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen 5.6 Dialogmøte kommunenivå Det skal gjennomføres som en systematisk ansvarsdialog. Her deltar skolenivå (rektor og inspektør) og kommunenivå (administrativ- og komite/politisk ledelse). I tillegg bør hovedtillitsvalgte fra aktuelle fagforeninger delta Dialogmøtene skal blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Skolenes tilstandsrapporter er utgangspunkt for dialogmøtet Dialogmøtet skal være en del av prosessen med kommunens kvalitetsmelding Rådmannen kaller inn til møtet og er ansvarlig for gjennomføringen Dialogmøtet skal være et uformelt samlingspunkt der målet er å fordele ansvar og utveksle og sammen skape ny kunnskap 12

13 5.7 Kommunens kvalitetsmelding (tilstandsrapport jf. Opplæringsloven) Som en del av kommunens oppfølgingsansvar i henhold til opplæringsloven skal det utarbeides en årlig kvalitetsmelding knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø Kvalitetsmeldingen utarbeides etter mal, og denne skal blant annet inneholde områder som er sentrale i utviklingsplanene og skolebasert vurdering Sjekkliste for opplæringsloven er en del i kvalitetsmeldingen Kvalitetsmeldingen skal ha fokus på refleksjon og utvikling ut fra skolenes behov Kommunens kvalitetsmelding bygger på skolenes tilstandsrapporter og gjennomført dialogmøte på kommunenivå Kommunestyret har ansvar for føringer som skal ligge til grunn for arbeidet med kvalitetsmeldingen Rådmannen har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av kvalitetsmeldingen Det er viktig med en bred involvering og samarbeid med alle partene i skolesamfunnet i prosessen Kvalitetsmeldingen skal drøftes og behandles av kommunestyret 13

14 6. Aktivitetskalender for arbeidet (endret etter flytting av elevundersøkelsen til høsten) HVA NÅR ANSVARLIG FOR PROSESS ANSVARLIG MYNDIGHET Elevundersøkelser Organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse Utviklingsplan Skolebasert vurdering Foreldreundersøkelser Medarbeiderkartlegginger Nasjonale prøver Karakterer og eksamensresultat Andre faglige kartleggingsprøver Økonomirapporter HMS-rapportering Dialogmøte skolenivå Sjekkliste opplæringsloven Skolens tilstandsrapport Dialogmøte kommunenivå Kvalitetsmelding for Verranskolen Overordna kvalitetsmål for Verranskolen Innen 20. desember Hvert 2. el. 3. år i forb. m. forarbeid til utviklingsplan Innen 30. mars for neste skoleår September - april Kontinuerlig Mars-april Hvert andre år Februar-mars Hvert andre år September-oktober Løpende Løpende Februar november, innen den 25. Løpende Mai juni Innen 1. juli Innen 1. juli Oktober Innen 1. november Økonomiplanen - Desember Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rapport til rådmann innen / samarbeidsutvalg Rapport til rådmann innen Rapport til rådmann Rapport til rådmann innen Rapport til rådmann innen Rådmann/ kommunestyre Rådmann Rådmann, KOKI Rådmann / samarbeidsutvalg KOKI/Kommunestyret Kommunestyret Kommunestyret 14

Kommunens Kvalitetssystem Opplæringsloven

Kommunens Kvalitetssystem Opplæringsloven Kommunens Kvalitetssystem Opplæringsloven VEDTATT I KOMMUNESTYRET 08.09.10 Innhold 1. Bakgrunn og oppbygging... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Opplæringsloven... 3 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet... 3

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater.

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater. Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier. Om kommuners og fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater P w C Prosjektet hovedmålsetting: Bidra til at kommuner

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i

Detaljer

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen Kari Anita Brendskag Sigdal kommune Sigdal kommune Hvordan kan skoleeier arbeide med systemisk kvalitetarbeid i skolene for å sikre elevenes læringsutbytte? Ole

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Hvordan lykkes som skoleeier? Kom nærmere!

Hvordan lykkes som skoleeier? Kom nærmere! Hvordan lykkes som skoleeier? Kom nærmere! 2010 Hvordan lykkes som skoleeier? Hvem eier skolene og hvordan skal skoleeierskapet forvaltes til elevenes beste? Grunnleggende spørsmål som ikke alle har et

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

Mangfold og fordypning. MANGFOLD OG FORDYPNING - rammeplan for kulturskolen

Mangfold og fordypning. MANGFOLD OG FORDYPNING - rammeplan for kulturskolen MANGFOLD OG FORDYPNING - rammeplan for kulturskolen Rammeplanen og skoleeier Det politiske arbeidet og rammeplanen Rammeplan som utviklingsverktøy Hvorfor rammeplan? Tydeliggjøre kulturskolen som et skoleslag

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon

Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon [Gode] skoleeiere er en vesentlig forutsetning for god kvalitet i skolen (Jøsendal, Langfeldt, Roald, 2010) Et godt skoleeierskap må være basert

Detaljer

Til: Kommunalt foreldreutvalg og Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur. Temadiskusjon tilstandsrapport for grunnskolen ny mal fra 2014

Til: Kommunalt foreldreutvalg og Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur. Temadiskusjon tilstandsrapport for grunnskolen ny mal fra 2014 NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunalt foreldreutvalg og Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur Fra: Rådmannen Saksbehandler: Kari Veidahl Aagaard Dato: 15.05.14 Temadiskusjon tilstandsrapport for

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Kvalitetsvurdering - Rakkestadskolen. System for kvalitetsvurdering av skolene i Rakkestad kommune

Kvalitetsvurdering - Rakkestadskolen. System for kvalitetsvurdering av skolene i Rakkestad kommune System for kvalitetsvurdering av skolene i Rakkestad kommune Strategi for kvalitetsutvikling i Rakkestadskolen Når vi skal arbeide med å utvikle kvaliteten i våre skoler er det ved siden av læreplan- og

Detaljer

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Marianne Lindheim, KS Hvem er skoleeier? KS FOU Hvordan lykkes som skoleeier?

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

System for kvalitetsvurdering av skolene i Bodø kommune, jmf. opplæringsloven 13-10

System for kvalitetsvurdering av skolene i Bodø kommune, jmf. opplæringsloven 13-10 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 31.10.2013 73669/2013 2013/7028 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/42 Komitè for levekår 28.11.2013 13/178 Bystyret 12.12.2013 System for kvalitetsvurdering

Detaljer

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.02.2009 2009/511-3093/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Toril Askestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 10.03.2009 FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 31.08.2015 021/15 Kommunestyret 09.09.2015 053/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 31.08.2015 021/15 Kommunestyret 09.09.2015 053/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE- 15/735 15/6060 Hogne Hjerpås 24.08.2015 Kvalitetsmelding grunnskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap 21.01.2015 Politikernes ansvar Tema Skoleeier Politisk skoleeier: Kommunestyret Skoleeier

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre Skoleeierprogrammet Tilstandsrapporten - Videopresentasjon KS introduksjon v. Dag Langfjæran Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap 22.01.2015 Politikernes ansvar Tema Skoleeier Politisk skoleeier: Kommunestyret Skoleeier

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kommunens administrative styringsmodell

Kommunens administrative styringsmodell Kommunens administrative styringsmodell Direktør Olve Molvik SAMMEN FOR EN LEVENDE BY er til stede - vil gå foran - skaper framtiden Sammen for en levende by Er til stede vil gå foran skaper framtiden

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler Fra 2002 2 nivåmodell med balansert målstyring

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

System for kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. Opplæringsloven i. Notodden kommune.

System for kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. Opplæringsloven i. Notodden kommune. NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter Opplæringsloven i Notodden kommune. 1 Innholdsfortegnelse: 1. Oversikt over aktuelle styringsdokument og ansvarsfordeling.

Detaljer

Ståsteds- og organisasjonsanalysen

Ståsteds- og organisasjonsanalysen Nettverkssamling NEA-regionen Ståsteds- og organisasjonsanalysen Kristel B Linset og Helle Vollan 07.11.2011 1 Soria Moria Ståstedsanalysen Hva er ståstedsanalysen? Nettbasert hjelpemiddel for å sette

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/586-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/586-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 12/586-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland

Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland, KS-Konsulent as Skoleeierskap; roller, kvalitet og kvalitetsstrategi Quality Hotel & Resort Hafjell 25. sept. 2014 M. Fullan J. Hattie V. Robinson Knut Roald Gjert

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-13570/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.05.2014 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015 Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Rektor: Morten Egeberg

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Skoleeierprogram - Nord

Skoleeierprogram - Nord Skoleeierprogram - Nord - Utviklings- og kompetanseprogram i skoleeierskap for kommunene i Nordland, Troms og Finnmark - Ny runde februar 2016 mai 2017 KS Nord-Norge i samarbeid med kompetanse fra universitetene

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Kjøreregler for samspillet mellom folkevalgt og administrativt nivå i Sørum kommune

Kjøreregler for samspillet mellom folkevalgt og administrativt nivå i Sørum kommune Kjøreregler for samspillet mellom folkevalgt og administrativt nivå i Sørum kommune K:\Reglement\Raadmann\Kjøreregler politikk - administrasjon.docx 1 Vedtatt av Sørum kommunestyre 21.11.1996 i sak 87/96

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Skoleeieranalysen en egenvurdering for Alta kommune

Skoleeieranalysen en egenvurdering for Alta kommune Sist endret:14.05.13 Skoleeieranalysen en egenvurdering for Alta kommune Innledning Skoleeieranalysen 1 er et refleksjons- og prosessverktøy som kommunen kan bruke i tilknytning til utarbeidelse og oppfølging

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Kvalitetssystem for barnehage og skole (Juli 2007)

KONGSVINGER KOMMUNE. Kvalitetssystem for barnehage og skole (Juli 2007) KONGSVINGER KOMMUNE Kvalitetssystem for barnehage og skole (Juli 2007) 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...3 1.1 ÅRSHJULET... 3 2 VIRKSOMHETSBASERT VURDERING...3 2.1 FORMÅL... 4 3 KVALITETSSYSTEM...4

Detaljer

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 Lyngheim skole. 1.Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Statlige og kommunale føringer og vedlike hold av tidligere utviklingsområder.... 3 3. Prosess utvikling

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Forord Utdanningssjefene i Aust- og Vest-Agder tok initiativ til samarbeid om et kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Høsten

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Edel Hammersmark Gjervan Ingrid Birgitte Hamnes Jorunn Lunde Jenssen, 08.10.2015, UiU Pulje 4 Skole, barnehage og oppvekst. Hovedansvarsområder

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen Kommunenes Kvalitetsvurderingssystem Oversikt og innsikt Hensikten med kvalitetsvurderingssystemet Bidra til åpenhet, innsyn, og dialog om skolens virksomhet. Gi utdanningssektoren informasjon som grunnlag

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148

Detaljer