Kommunens Kvalitetssystem Opplæringsloven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunens Kvalitetssystem Opplæringsloven"

Transkript

1 Kommunens Kvalitetssystem Opplæringsloven VEDTATT I KOMMUNESTYRET

2 Innhold 1. Bakgrunn og oppbygging Bakgrunn Opplæringsloven Hovedelementer i kvalitetssystemet Begrep og ansvar Begrepet skoleeier Skoleeiers ansvar Lokale styringsdokumenter Formål Oppfølging av opplæringsloven Oppfølging av kommunedelplan for skole Fra informasjon til kunnskap Fra hierarkisk styring til produktivt arbeid med kvalitetsvurdering Fra usystematisk til systematisk til systemisk kvalitetsarbeid Fra medbestemmelse til medskapning Kvalitetssystemet som virkemiddel for utvikling Helhetlig perspektiv Forventningsbasert ansvarsstyring Ansvarsdialog Kvalitetsarbeidets dimensjoner Sentrale prosesser i kvalitetssystemet Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet Virksomhetsplan Skolebasert vurdering Sjekkliste opplæringsloven Dialogmøte skolenivå Skolens tilstandsrapport Dialogmøte kommunenivå Kommunens kvalitetsmelding Aktivitetskalender for arbeidet Vedlegg 1: Sjekkliste opplæringsloven Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole 2

3 1. Bakgrunn og oppbygging 1.1 Bakgrunn Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Kvalitetsvurderingssystemet skal i tillegg: Bidra til åpenhet, innsyn, og dialog om skolens virksomhet Gi utdanningssektoren informasjon som grunnlag for beslutninger, basert på dokumentert kunnskap om tilstanden lokalt og nasjonalt Danne grunnlag for lokalt vurderings- og utviklingsarbeid gjennom skoleeiers og skoleleders tilrettelegging for vurderinger og oppfølging av resultater 1.2 Opplæringsloven Ansvaret for kvalitetsarbeid er hjemlet i Opplæringsloven Kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringslova og forskriftene til loven blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt Kommunen skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret Ansvaret for skolebasert vurdering er omtalt i 2-1 i forskrift til opplæringsloven Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet Kvalitetssystemet er bygd opp med utgangspunkt i lovkrav, formål og sentrale forutsetninger. Systemet inneholder 6 hovedelementer: - Begrep og ansvar - Formål - Kvalitetssystemet som virkemiddel for utvikling - Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet - Aktivitetskalender for arbeidet - Vedlegg I kapittel 2 defineres noen begrep og skoleeiers hovedansvar beskrives. I tillegg gis en oversikt over lokale styringsdokumenter med tilhørende myndighet og ansvar. I kapittel 3 er formålet med kvalitetssystemet nærmere omtalt. I kapittel 4 beskrives hvordan dette kvalitetssystemet skal være et virkemiddel for utvikling. Dette danner grunnlaget for hovedaktiviteter og verktøy som er nærmere beskrevet i kapittel. 5. Dette innebærer en beskrivelse av blant annet prosesser, styringsdokumenter, organisering og myndighetsfordeling i kvalitetsarbeidet. Aktivitetskalenderen for arbeidet som er opplistet i kapittel 6 gir en detaljer oversikt over tidspunkt og tidsfrister for hovedaktivitetene i kvalitetssystemet. Informasjonskanaler, rapporteringsrutiner og ansvarspersoner opplistes. Som vedlegg til kvalitetssystemet ligger 3 vedlegg. En sjekkliste organisert tematisk etter opplæringsloven. Her beskrives kontrollområde og henvisning til lover og forskrifter, og det er henvist til god praksis og dokumentasjon. Maler for skolens virksomhetsplan og skolens tilstandsrapport er i tillegg vedlagt. Disse vedleggene oppdatertes administrativt ved behov. 3

4 2. Begrep og ansvar 2.1 Begrepet skoleeier Begrepet skoleeier refererer til kommunen når det er tale om plassering av oppgaver og ansvar i utdanningssektoren. Det er det politisk, folkevalgte forvaltningsnivået som da er kommunen. Det er dermed de lokale folkevalgte i kommunestyret som er den formelle skoleeier. I praksis delegeres myndighet som lovverket har tillagt kommunestyret i stor grad til rådmannen. Politikerne utøver ikke skoleeierrollen utenom de politiske arenaene. Følgelig utøves skoleeierskapet i stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet fra politikerne. Det er da viktig å være bevisst på at administrasjonen da ikke er skoleeier, men opptrer på vegne av skoleeier, og at skoleeieransvaret uansett ligger hos politikerne selv om myndighet delegeres. På vegne av skoleeier må administrasjonen tilrettelegge styringsinformasjon og relevante utredninger som gjør politikerne i stand til å være gode skoleeiere. Videre omfatter administrasjonens utøvelse av skoleeierskapet også iverksetting av politiske vedtak og fellestiltak, og kontroll, oppfølging og støtte til den enkelte skole og den enkelte skoleleder. I dette kvalitetssystemet for skole er det viktig å påpeke hvilken myndighet som ligger til de ulike nivåene politisk og administrativt. Politisk opereres det med to nivå, kommunestyre og hovedutvalg for oppvekst og kultur. Administrativt er det 3 nivå: Rådmann, avdeling, skole 2.2 Skoleeiers ansvar Hvilket ansvar som ligger til skoleeier kan defineres ulikt, dels avgrenset til det som kan avledes av lov, forskrift og andre statlige styringsdokumenter, og dels i en utvidet forstand der man også legger lokale føringer og ambisjoner til grunn. Dersom man tar utgangspunkt i opplæringsloven hjemles skoleeiers ansvar bl.a. for: Finansiering av grunnopplæringen (opplæringsloven 13-1 til 13-4). At kommunen har tenlege grunnskolar/skoleanlegg (opplæringsloven 9-5). At elevene får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven (opplæringsloven 13-10). Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av opplæringstilbudet, formalisert gjennom opplæringslovens Herunder ligger det at skoleeier har ansvar for at det skjer utvikling på den enkelte skole. Å ha riktig og nødvendig kompetanse i skolene, og for nødvendig kompetanseutvikling for personalet. Skoleeier er følgelig tilsettingsmyndighet og har personalansvar (opplæringsloven 10-8). At hver skole har en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse (opplæringsloven 9-1) 2.3 Lokale styringsdokumenter Styringsdokument Ansvarlig for prosess Ansvarlig myndighet Kommunenivå Kommuneplan Rådmann Kommunestyre Kommunedelplan for skole Avdelingsleder Kommunestyre Strategidokument Rådmann Kommunestyre Økonomiplan/ budsjett Rådmann Kommunestyre Rammeplaner for særskilte satsingsområder Avdelingsleder Hovedutvalg Skolenivå Virksomhetsplan for den enkelte skole Rektor Rektor Kompetanseplan for ansatte Rektor Rektor Handlingsplaner for særskilte satsingsområder Rektor Rektor 4

5 3. Formål 3.1 Oppfølging av opplæringsloven Et av formålene med et kvalitetssystem er å følge opp kommunens ansvar som er hjemlet i opplæringsloven. Dette betyr at et kvalitetssystem må oppfylle kravene om et system for vurdering og oppfølging av resultat, samt rutiner i forhold til utarbeidelse og drøfting av en årlig tilstandsrapport. I tillegg er det viktig at systemet synliggjør rutiner og omfang knyttet til den skolebaserte vurderingen i samsvar med opplæringsloven. 3.2 Oppfølging av kommunedelplan for skole Det er også et formål at kvalitetssystemet skal innholde punkt som oppfyller nødvendig drøfting og rapportering i samsvar med kommunedelplan for skole. 3.3 Fra informasjon til kunnskap Å styrke skolens kvalitetsarbeid krever nær samhandling mellom de politiske, administrative og profesjonelle nivåene i kommunen. Det er flere forhold som er viktige for at kommunen skal kunne fungere som en aktiv skoleeier. De senere årene har utvikling av nasjonale, kommunale og skolebaserte kvalitetsvurderingsverktøy gitt økt informasjon om arbeidet i skolen. Større tilgang på vurderingsinformasjon resulterer i seg selv ikke i ny innsikt og aktivt utviklingsarbeid på skole- og kommunenivået. Utvikling av skoleeierrollen omfatter kunnskapsutviklende prosesser både innenfor og mellom de ulike nivåene i den kommunale organisasjonen. En viktig forutsetning i et kvalitetssystem er derfor å unngå overdrevet vektlegging av rapportering og i stedet ha mer fokus på kunnskapsutviklende prosesser mellom politisk, administrativt og profesjonelt nivå. Et kvalitetssystem bør derfor klargjøre de ulike aktørene sine roller og ansvar som utgangspunkt for nye samhandlingsarenaer og samhandlingsprosesser. 3.4 Fra hierarkisk styring til produktivt arbeid med kvalitetsvurdering Kvalitetsvurdering kan stimulere samhandlingsdynamikken mellom politikk, administrasjon, profesjon, elever og foreldre. Dette forutsetter imidlertid at det er etablert fungerende møtearenaer på tvers av de hierarkiske nivåene. Kvalitetssystemet må derfor ha fokus på etablering av gode møtearenaer på tvers av nivåene. Et kvalitetssystem bør derfor ikke bare være et system som måler kvalitet, men et system som i større grad har fokus på selve kvalitetsarbeidet. 3.5 Fra usystematisk til systematisk til systemisk kvalitetsarbeid Et usystematisk kvalitetsarbeid gir ikke tilstrekkelig grunnlag til at en på skole- og kommunenivå kan lære av de vurderingsresultatene som foreligger. Samtidig tyder undersøkelser på at skolene og kommunene ikke kommer vesentlig lenger bare gjennom å gjøre kvalitetsarbeidet mer systematisk. En må også utvikle læringskapasiteten gjennom samhandlingsarenaer og samhandlingsmåter som innebærer at kvalitetsarbeidet kan karakteriseres som systemisk. Dette kan illustreres slik: 5

6 Figur 3: Forholdet mellom usystematisk, systematisk og systemisk kvalitetsvurderingsarbeid (Roald 2009) Usystematisk kvalitetsvurderingsarbeid innebærer at enkelte vurderingstiltak blir gjennomførte uten å inngå i en helhetlig plan som er avtalt mellom skole- og kommunenivået. Nasjonale prøver, elevundersøkinger og enkelte kartleggingsprøver blir gjennomført først og fremst fordi dette er bestemt frå statlig hold. Det er uklart hva slags andre interne og eksterne kvalitetsvurderinger som skal gjennomføres og hvordan skole og skoleeier ut fra vurderingsresultat skal samarbeide om analyser og styrkingstiltak. I den grad resultatinformasjonen blir forsøkt fulgt opp, er det gjerne som lite konkrete viljeserklæringer eller generelle vedtak om å arbeide for å få framgang. Systematisk kvalitetsvurderingsarbeid bygger på en plan for hvilke vurderinger som skal gjennomføres og hvordan resultat skal bearbeides og formidles mellom skole- og kommunenivå. Kommunen har da et kvalitetssystem som langt på veg tilfredsstiller kravene i opplæringslova, og både eksterne og interne kvalitetsvurderinger blir gjerne tatt i bruk. Denne systematiske tilnærmingen avklarer framdriftsplaner, ansvarspersoner og hvordan det politiske miljøet får framlagt resultat frå ulike undersøkelser. I forhold til begrepet kvalitetssystem er dermed en rekke tekniske forhold på plass, men i forhold til begrepet kvalitetsarbeid er det i liten grad klargjort hvilke samhandlingsprosesser som skal gi en kunnskapsutviklende dynamikk mellom skole- og kommunenivået. Den systematiske tilnærmingsmåten sikrer at kvalitetsvurderingsarbeid blir gjennomført etter lovverk, forskrifter og kommunale planer. Men systemet sikrer i liten grad at informasjonen bidrar til kunnskapsutvikling som innebærer at både politiske, administrative og faglige aktører får dypere forståelse. Grunnleggende verdier og sentrale trekk i organisasjonen blir stort sett værende som før, og det er i liten grad snakk om relasjonelt samspill som kan utløse refleksjon og skape ny meining. Systemisk kvalitetsvurderingsarbeid er i sterkere grad enn det systematiske preget av en helhetlig tankegang. Dette innebærer at en etterspør kvalitet på en bred måte som innebærer at kvalitative og virksomhetsbaserte vurderingsmåter blir sett på som like viktige som kvantitative og eksterne vurderingsmåter. En er i tillegg opptatt av å etablere dialog og samhandling på tvers av tradisjonelle hierarkiske nivå for å etablere kunnskapsutviklende prosesser. For å skape et lærende kvalitetsarbeid blir det utvikla komplementære møtearenaer der en drøfter forståelsen av vurderingsresultatene og aktuelle tiltak. 3.6 Fra medbestemmelse til medskapning Gode møtearenaer gir et godt grunnlag for et produktivt arbeid med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Dette gir prosesser der både politikere, kommuneadministrasjon, skoleledere, lærere, elever og foreldre inngår som ansvarlige og medskapende deltakere i kvalitetsarbeidet. Samarbeid på tvers av ulike enheter, dialog og praktisk utprøving er grunnleggende prinsipp for å skape kunnskapsutvikling, i motsetning til tradisjonell arbeidsdeling, saksbehandling og formelle vedtak. 6

7 4. Kvalitetssystemet som virkemiddel for utvikling Kvalitetssystemet skal ikke bare være et system for kvalitetsvurdering men et virkemiddel for utvikling av den enkelte skole og skolesektoren i kommunen. Kvalitetssystemets er derfor bygd opp med utgangspunkt i følgende hovedelementer: - Helhetlig perspektiv - Forventningsbasert ansvarsstyring - Ansvarsdialog - Kvalitetsarbeidets dimensjoner Dette gir føringer for hvilke verktøy som er sentrale i dette kvalitetssystemet, hvordan disse verktøyene er oppbygd og hva de inneholder. 4.1 Helhetlig perspektiv Det er viktig med en helhetlig tilnærming til hvordan man kan styre arbeidet med å utvikle god kvalitet i skolen En viktig del av skoleeierrollen er å støtte opp om skolenes arbeid med å utvikle egen organisasjonskapasitet og interne kvalitetssikring Skolenes egen organisatoriske helhetsforståelse, som bl.a. oppstår i et internt og eksternt samspill med ansatte og brukere, er en svært viktig forutsetning for å vektlegge og praktisere de initiativene som er mest virkningsfulle og som best mulig støtter opp om skoleeiers og skolenes utviklings- og forbedringsarbeid Figur 5: Skoleeiers helhetlige perspektiv i utviklingsarbeid Modellen viser at de nasjonale målingene måler vesentlige, men kun deler av skolens omfattende virksomhet Videre viser modellen at skolebasert vurdering må ses i relasjon til elevenes skårer mht. læringsresultater i fag og læringsmiljøindikatorer for å skape større forståelse av egen virksomhet Dette omhandler skolenes organisasjonskapasitet, og i dette viktige arbeidet trenger skolene skoleeiere og et administrativt nivå som kan fungere som både pådrivere, veiledere og støttende premissgivere for skolens virksomhet 7

8 4.2 Forventningsbasert ansvarsstyring Som grunnlag for styring og utvikling av skolene er det behov for - synlige skoleeiere - et nytt og felles kunnskapsgrunnlag - politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt - administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å formidle kunnskap - profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere Det er nødvendig med en tett dialog og godt samarbeid mellom de styrende organer og de styrte; mellom skoleeiere, administrasjon og skolene Basis for en god ansvarsdialog er at alle aktører vet hva de kan forvente av de andre aktørene og er klar over hva de andre aktørene venter av dem selv Forventningsbasert ansvarsstyring er systematisk utnyttelse av ansvarsdialog i og mellom alle nivåer i skoleorganisasjonen fra klasserommet til kommunestyret Gjennom systematiske ansvarsdialoger mellom nivåene kan skolene over tid bli dyktigere til å vise hva de gjør, hvorfor de gjør det og hva arbeidet fører til Forventningsbasert ansvarsstyring er en form for stillasbygging ved at skolene får støttende medhjelpere i form av skoleeier og et administrativt ledelsesapparat. Ved å ha skoleeiere og et administrativt lederskap som utøver et aktivt skoleeierskap basert på innsikt og kunnskap om skolesektoren, kan skolene dyktiggjøres i å vise hva de gjør, hvorfor de gjør det og hva arbeidet fører til. I denne ansvarsstyringen er det avgjørende at hvert enkelt aktørnivå er opptatt av å bli bedre skoleutøvere på sitt nivå, og samhandler med de øvrige aktørene for å gjøre de andre bedre til å utøve sin rolle i den kommunale og fylkeskommunale skoleforvaltningen Dette bryter med en typisk hierarkisk forvaltningstankegang, og forsøker å poengtere at både det politiske, administrative og skolerelaterte nivået har et samlet ansvar for forståelsesbaserte medskapningsprosesser Den tradisjonelle styringslogikken blir ivaretatt (politisk, administrativt og det enkelte skolenivå), men samtidig åpner det opp for en tettere integrasjon mellom politisk nivå og skolene selv 4.3 Ansvarsdialog Ansvarsdialogene er det sentrale virkemiddelet for å oppnå ansvarsfordeling i skolen Systemet skal ta vare på behovet for samhandling og dialog mellom politikere, administrasjon og skolenivået Dialogarenaer tilrettelagt for innovasjon, felles kunnskapsutvikling og læring er viktig for bedring av elevenes resultater Det kreves at alle aktører har en klar mening om hvilken rolle de skal spille og hvilke områder de har ansvar for og at denne oppfatningen deles og godtas av alle andre aktører Det er vesentlig at alle nivåer uttrykker forventninger til leddet under, og at forventningene følges opp i dialog om resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Ansvarsdialogene føres på alle nivåer (dialogarenaer), fra klasserom til kommunestyre Det kan dreie seg om formelle drøftinger eller uformelle samtaler der målet er å utveksle kunnskap og fordele ansvar Ansvarsdialogene foregår ikke bare 1:1, men også på arenaer der flere deltar og sammen skaper ny kunnskap De formelle arenaene har ofte en besluttende funksjon, noe som fordrer at man skiller tydelig på når forumet har en lærende tilnærming, og når det trer over i sin besluttende funksjon 4.4 Kvalitetsarbeidets dimensjoner Sett i et kvalitetsutviklingsperspektiv er det tre kvalitetsdimensjoner som er helt sentrale for et velfungerende kvalitetssystem basert på opplæringslovens Disse dimensjonene er: - Kontroll med forutsetninger - Kontroll med prosesser - Kontroll med resultater For å tydeliggjøre hva slags innhold det er viktig å legge inn i disse kvalitetsdimensjonene, nevnes noen viktige momenter innenfor hvert område: 8

9 Kontroll med forutsetninger Avstemme ressurser i forhold til lovpålagte krav, forventninger og skolenes forutsetninger Skal alle ressursene deles likt mellom skolene uavhengig av skolenes forutsetninger og resultater? Har vi den lærer- og skolelederkompetansen vi trenger, og hvordan skal vi sikre målrettet kompetanseutvikling blant de lærere og skoleledere som allerede er ansatt? Har skolene et støtteapparat som gjør det mulig at skoleledere og lærere får frigjort tid til å være tett på de pedagogiske prosessene? Kontroll med prosesser Blir undervisningen gjennomført i henhold til læreplan og nasjonale og lokale intensjoner? Hvordan følges elever, lærere og skoleledere opp med tanke på egen læringsutvikling? Hvordan samhandler skolene med foresatte og andre interessenter utenfor skolen? Har administrativt nivå og skolene selv kompetanse og kapasitet til å kontinuerlig jobbe med egen kvalitetssikring og organisasjonskapasitet? Hvordan er samhandlingen mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolene selv? Er samhandlingen lærende i sin nåværende form? Hvordan utvikles ny kunnskap, og hvordan klarer man å gjøre denne kunnskapen til å bli bærekraftig praksis? Kontroll med resultater Er resultatene i henhold til hva som er realistisk å forvente av skolene og elevene? Hvordan klarer skolene å måle alle sider ved skolens pedagogiske og administrative organisasjonskapasitet utover de rent faglige resultatene? Hva slags resultater er det viktig å få frem ved siden av de rent kvantifiserbare? Kvalitetsarbeid sett i disse dimensjonene gir rom for både å ivareta en analytisk fortolkning og en mer operativ utvikling for skoleeier, administrativt nivå og skolene selv. Ved å skape et balansert kvalitetssystem som er grunnlagt på forutsigbarhet, gjennomsiktighet og tillit har man muligheter for å etablere et forståelsesbasert verdifellesskap hvor det er legitimt å ha ambisjoner både på egne og andres vegne. 4.5 Sentrale prosesser i kvalitetssystemet Ansvarsdialog og forventningsbasert ansvarsstyring er grunnlaget for et kvalitetssystem som virkemiddel for utvikling Dialogmøter og intern skolebasert vurdering er derfor sentrale verktøy i kvalitetsvurderingen og kvalitetsutviklingen I dialogmøter, rapporteringer og ansvarsstyring skal både forutsetninger, prosesser og resultat være sentrale kvalitetsdimensjoner med tanke på kvalitetsvurdering som grunnlag for videreutvikling 9

10 5. Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet Kvalitetsarbeidet baserer seg på 7 hovedaktiviteter: 1. Virksomhetsplan 2. Skolebasert vurdering 3. Sjekkliste opplæringsloven 4. Dialogmøte skolenivå 5. Skolens tilstandsrapport 6. Dialogmøte kommunenivå 7. Kommunens kvalitetsmelding 5.1 Virksomhetsplan Det utarbeides virksomhetsplan for den enkelte skole Virksomhetsplanen utarbeides med utgangspunkt i utarbeidet mal, og skal blant annet inneholde status, visjon, målsettinger og tiltak Virksomhetsplanen utarbeides for en 4-årsperiode Det skal lages en tiltaksplan for hvert skoleår Evaluering av virksomhetsplanen skjer gjennom arbeidet med skolens årlige tilstandsrapport Avdelingsleder har ansvar for utvikling av mal og føringer som skal ligge til grunn for arbeidet med virksomhetsplanen Rektor har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av virksomhetsplanen Det er viktig med en bred involvering og samarbeid med alle partene i skolesamfunnet i arbeidet med målsettinger og tiltak Virksomhetsplanen skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen 5.2 Skolebasert vurdering Skolebasert vurdering er skolens egen vurdering av seg selv og sine resultater Intensjonen med skolebasert vurdering er å jobbe for mer innsikt og forståelse med basis i felles refleksjon over praksis Det er viktig å ha som utgangspunkt at kvalitet i skolen favner mer enn de rene kvantifiserbare resultatene Læringsperspektivet skal veie tyngre enn kontrollperspektivet med vektlegging av utvikling, fornyelse og medskapning som sentrale premisser for vurderingsarbeidet Det er viktig å skape gode forbindelseslinjer mellom eksterne målinger (nasjonal vurdering) og skolenes interne kvalitetssikring (skolebasert vurdering), og at begrepene kontroll og utvikling ses i et internt og et eksternt perspektiv Skolene skal få støtte, veiledning og påtrykk fra administrativt nivå som kvalitetssikrer at skolene klarer å se egne prestasjoner i lys av eksisterende organisasjonskapasitet og interne kvalitetssikring Den skolebaserte vurderinga må ta utgangspunkt i de målene som er fastsatt i skolens virksomhetsplan Følgende resultater er blant annet sentrale som grunnlag i en skolebasert vurdering: o Elevundersøkelser o Foreldreundersøkelser o Medarbeiderkartlegginger o Resultat fra nasjonale prøver o Karakterer og eksamensresultater o Andre faglige kartleggingsprøver o Elevfravær o Økonomirapporter o Rapporter om sykefravær o HMS-rapportering o Evalueringer av ulike rutiner og satsningsområder ved skolen Rektor har ansvar for at informasjon, drøfting og refleksjon rundt de ulike resultatene skal skje med vekt på dialog og gjensidig ansvarliggjøring. 10

11 5.3 Sjekkliste opplæringsloven Sjekklisten er et funksjonelt verktøy som skal sikre at opplæringsloven følges Sjekklisten er uttømmende i forhold til opplæringsloven med forskrifter, men må oppdateres etter hvert som det skjer endringer i lovverket Hvert tema i sjekklisten er delt inn i kontrollområder med direkte henvising til lov og forskrift Under kontrollområdene er det i de fleste tilfeller vist til hva som er aktuell dokumentasjon og/eller god praksis For hvert kontrollområde skal det gjennomføres en vurdering av om kravene til lov og forskrift bli oppfylt Evt. korrigerende tiltak skal skisseres og vurderes Konklusjoner fra vurderingene skal oppsummeres i skolenes og kommunens tilstandsrapport Rektor har et særskilt ansvar for oppfyllelse av de enkelte bestemmelsene som gjelder den enkelte skole Det kan bli aktuelt å synliggjøre i sjekklistene hvilke områder som er definert med spesiell risiko for ikke å nå målsettingen 5.4 Dialogmøte skolenivå Det skal gjennomføres som en systematisk ansvarsdialog mellom administrativt skole- og kommunenivå Dialogmøte skal blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Virksomhetsplan og resultat fra skolebasert vurdering er utgangspunkt for dialogmøte Dialogmøte skal være en del av prosessen med skolens tilstandsrapport Fra kommunenivået er det naturlig med deltagelse fra både rådmannsnivå, avdelingsnivå og politisk nivå Alle grupperinger fra skolen bør være representert; rektor, tillitsvalgte blant ansatte, foresatte og elever, samt politisk representant Avdelingsleder har ansvar for tidsplan og føringer som skal ligge til grunn for dialogmøtene Rektor har ansvar for koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøte ved den enkelte skole Dialogmøte skal være uformelle samtaler der målet er å fordele ansvar og utveksle og sammen skape ny kunnskap 5.5 Skolens tilstandsrapport Det utarbeides tilstandsrapport for den enkelte skole Tilstandsrapporten utarbeides med utgangspunkt i utarbeidet mal, og skal blant annet inneholde områder som er sentrale i virksomhetsplan, skolebasert vurdering og kommunedelplan for skole Sjekkliste for opplæringsloven er en egen del i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal ha fokus på refleksjon og utvikling ut fra den enkelte skole sine behov Skolenes tilstandsrapporter er grunnlag for dialogmøte på kommunenivå og kommunens tilstandsrapport Avdelingsleder har ansvar for utvikling av mal og føringer som skal ligge til grunn for arbeidet med tilstandsrapporten Rektor har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av tilstandsrapporten Det er viktig med en bred involvering og samarbeid med alle partene i skolesamfunnet i prosessen Tilstandsrapporten skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen 5.6 Dialogmøte kommunenivå Det skal gjennomføres som en systematisk ansvarsdialog med deltakelse fra administrativt skole- og kommunenivå og politisk nivå Dialogmøte skal blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Skolenes tilstandsrapporter er utgangspunkt for dialogmøte Dialogmøte skal være en del av prosessen med kommunens tilstandsrapport Fra skolenivå vil det være naturlig med deltakelse fra ledelsen og fra kommunenivå er det naturlig med deltagelse fra både rådmannsnivå og avdelingsnivå 11

12 Fra politisk nivå er det viktig at skoleeieren (representantene i hovedutvalg for oppvekst og kultur og kommunestyret) er deltagere I tillegg bør hovedtillitsvalgte fra aktuelle fagforeninger og leder i det kommunale foreldreutvalget delta Avdelingsleder har ansvar for koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøtet Dialogmøtet skal være et uformelt samlingspunkt der målet er å fordele ansvar og utveksle og sammen skape ny kunnskap 5.7 Kommunens kvalitetsmelding Som en del av kommunens oppfølgingsansvar i henhold til opplæringsloven skal det utarbeides en årlig kvalitetsmelding knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø Det utarbeides en kvalitetsmelding med utgangspunkt i utarbeidet mal, og denne skal blant annet inneholde områder som er sentrale i virksomhetsplan, skolebasert vurdering og kommunedelplan for skole Sjekkliste for opplæringsloven er en egen del i kvalitetsmeldingen Kvalitetsmeldingen skal ha fokus på refleksjon og utvikling ut fra skolenes behov Kommunens kvalitetsmelding bygger på skolenes tilstandsrapporter og gjennomført dialogmøte på kommunenivå Kommunestyret har ansvar for føringer som skal ligge til grunn for arbeidet med kvalitetsmeldingen Avdelingsleder har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av kvalitetsmeldingen Det er viktig med en bred involvering og samarbeid med alle partene i skolesamfunnet i prosessen Kvalitetsmeldingen skal drøftes og behandles av kommunestyret 12

13 6. Aktivitetskalender for arbeidet HVA NÅR ANSVARLIG FOR PROSESS 1. Virksomhetsplan Innen 15. Rektor september 2. Skolebasert vurdering September - april Rektor ANSVARLIG MYNDIGHET Rektor Elevundersøkelser Innen 1.april Foreldreundersøkelser Mars-april Annenhvert år Medarbeiderkartlegginger Februar-mars Annenhvert år Nasjonale prøver September-oktober Karakterer og eksamensresultat Løpende Andre faglige kartleggingsprøver Løpende Økonomirapporter Februar-mai-nov. Rapporter om sykefravær Februar-mai-nov. HMS-rapportering Løpende 3. Sjekkliste opplæringsloven Innen 1. april Rektor Rektor 4. Dialogmøte skolenivå April mai Avdelingsleder 5. Skolens tilstandsrapport Innen 15. juni Rektor Rektor 6. Dialogmøte kommunenivå September Avdelingsleder 7. Kommunens tilstandsrapport Oktober Avdelingsleder Kommunestyre 13

VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN

VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN Vedtatt av Kommunestyret 29.11.2012 Innhold Innhold... 2 1. Bakgrunn og oppbygging... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Opplæringsloven... 3 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet...

Detaljer

Kommunens kvalitetssystem. Opplæringsloven

Kommunens kvalitetssystem. Opplæringsloven Kommunens kvalitetssystem Opplæringsloven VEDTATT I HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR 24.11.2015 Innhold 1. Bakgrunn og oppbygging... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Opplæringsloven... 3 1.3 Hovedelementer i

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater.

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater. Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier. Om kommuners og fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater P w C Prosjektet hovedmålsetting: Bidra til at kommuner

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

KVALITETSMELDING SKOLE 2013 KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS

Detaljer

Om skoleeiers ansvar. Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann

Om skoleeiers ansvar. Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann Om skoleeiers ansvar Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann Ole kan ikke lese og skrive det er ordførerens og rådmannens ansvar! En workshop der deltakerne diskuterer hvordan

Detaljer

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

Skolebasert vurdering i Lierneskolen 2015 Skolebasert vurdering i Dokumentet beskriver system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved skolene i Lierne. Patrik Lundgren Oppvekst- og kultursjef 30.04.2015 Innledning Lierne kommune

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i

Detaljer

Den gode skuleeigar Skuleeigar si styringsrolle, kva ligg i denne og korleis gjer vi det?

Den gode skuleeigar Skuleeigar si styringsrolle, kva ligg i denne og korleis gjer vi det? Den gode skuleeigar Skuleeigar si styringsrolle, kva ligg i denne og korleis gjer vi det? Førde 16.01 2014 Rådmann Geir Grimstad 18000 innbyggere -1300 ansatte - 1.000.000.000 ( 1 milliard) i budsjett

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Barnehage- og skoleutvikling

Levanger kommune Rådmannen Barnehage- og skoleutvikling Barnehage- og skoleutvikling En viktig oppgave for folkevalgte i Levanger kommune Kommunens overordnede mål Fra KS eierstrategi: Kommunesektoren forvalter et stort ansvar. Læringsløpet, fra barnehage til

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Dialogmøte. Kollektiv kapasitetsbygging. Gardermoen

Ungdomstrinn i utvikling. Dialogmøte. Kollektiv kapasitetsbygging. Gardermoen Ungdomstrinn i utvikling Kollektiv kapasitetsbygging Dialogmøte 030314 Gardermoen Skoleutvikling - Nøkkelfaktorer 1. School leadership as driver 2. Parent and community ties 3. Professional capacity 4.

Detaljer

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 og 2 - Levanger kommune

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 og 2 - Levanger kommune ARBEIDSBOKA Kapittel 1 og 2 - Levanger kommune Problemstilling 1: Hvordan utvikle styringsdialogen mellom folkevalgte og skolen? Levanger kommune har et sammenhengende plan- og styringssystem. 4-årig handlingsprogram

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen Kari Anita Brendskag Sigdal kommune Sigdal kommune Hvordan kan skoleeier arbeide med systemisk kvalitetarbeid i skolene for å sikre elevenes læringsutbytte? Ole

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Hvordan lykkes som skoleeier? Kom nærmere!

Hvordan lykkes som skoleeier? Kom nærmere! Hvordan lykkes som skoleeier? Kom nærmere! 2010 Hvordan lykkes som skoleeier? Hvem eier skolene og hvordan skal skoleeierskapet forvaltes til elevenes beste? Grunnleggende spørsmål som ikke alle har et

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE

TEMAPLAN SKOLE TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 20.05.2015 Kommunestyret 18.06.2015 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2014/6410-12 RÅDMANNENS

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Mangfold og fordypning. MANGFOLD OG FORDYPNING - rammeplan for kulturskolen

Mangfold og fordypning. MANGFOLD OG FORDYPNING - rammeplan for kulturskolen MANGFOLD OG FORDYPNING - rammeplan for kulturskolen Rammeplanen og skoleeier Det politiske arbeidet og rammeplanen Rammeplan som utviklingsverktøy Hvorfor rammeplan? Tydeliggjøre kulturskolen som et skoleslag

Detaljer

Strategiplan for læringsutbytte

Strategiplan for læringsutbytte Strategiplan for læringsutbytte 2015-2018 Behandles i Kommunestyret 1.12.14 Behandles i Hovedutvalg for skole og barnehage 12.11.14 Ullensakerskolen - grunnskolen i Ullensaker Innhold Innledning... 2 Strategiplan

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Dialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling

Dialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling Dialogbasert Kvalitetsutvikling KS Skoleeierprogram i Østfold 18. oktober 2016 Dag Langfjæran tlf. 41777969 www.kskonsulent.no Tematisk sidenotat Idé 1 Idé 2 Idé 3 Idé 4 Hva er vår viktigste neste utfordring:

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Til: Kommunalt foreldreutvalg og Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur. Temadiskusjon tilstandsrapport for grunnskolen ny mal fra 2014

Til: Kommunalt foreldreutvalg og Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur. Temadiskusjon tilstandsrapport for grunnskolen ny mal fra 2014 NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunalt foreldreutvalg og Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur Fra: Rådmannen Saksbehandler: Kari Veidahl Aagaard Dato: 15.05.14 Temadiskusjon tilstandsrapport for

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161 Saksframlegg KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM 2008-2009 Arkivsaksnr.: 09/47161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

VERRAN KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR MALM SKOLE SKOLEÅRET

VERRAN KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR MALM SKOLE SKOLEÅRET VERRAN KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR MALM SKOLE VI VIL AT ELEVENE VÅRE SKAL FÅ TRO PÅ SEG SELV OG UTVIKLE SEG OPTIMALT PÅ ALLE OMRÅDER SKAL OPPLEVE TRYGGHET OG BLI ANSVARLIGE MENNESKER MED GOD SOSIAL OG

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.02.2009 2009/511-3093/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Toril Askestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 10.03.2009 FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Foto: Stina Glømmi/Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Formål... 3

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Marianne Lindheim, KS Hvem er skoleeier? KS FOU Hvordan lykkes som skoleeier?

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

KVALITETSMELDING 2014

KVALITETSMELDING 2014 KVALITETSMELDING 2014 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 01.10.2014 Kommunestyret 30.10.2014 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2014/1075-9 RÅDMANNENS

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Skolebasert vurdering og elevenes utbytte.

Skolebasert vurdering og elevenes utbytte. Skolebasert vurdering og elevenes utbytte. Et praksiseksempel på hvordan man kan jobbe systematisk med kvalitetsvurdering og dialog som verktøy i utviklingen av skolen. 13-10 Forsvarlig system «Kommunen/fylkeskommunen

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon

Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon [Gode] skoleeiere er en vesentlig forutsetning for god kvalitet i skolen (Jøsendal, Langfeldt, Roald, 2010) Et godt skoleeierskap må være basert

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre Skoleeierprogrammet Tilstandsrapporten - Videopresentasjon KS introduksjon v. Dag Langfjæran Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Vedlegg 3 VEILEDER TIL SYSTEMRETTET UTVIKLINGSARBEID ØRLAND KOMMUNE

Vedlegg 3 VEILEDER TIL SYSTEMRETTET UTVIKLINGSARBEID ØRLAND KOMMUNE Vedlegg 3 VEILEDER TIL SYSTEMRETTET UTVIKLINGSARBEID ØRLAND KOMMUNE 4 ÅRSHJUL FOR SYSTEMRETTET UTVIKLINGSARBEID. MND. AKTIVITET TEMA/INNHOLD ANSVAR OPPFØLGING JAN FEB. MARS Årsmelding Har vi oppnådd det

Detaljer

System for. kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. opplæringsloven i Leka kommune

System for. kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. opplæringsloven i Leka kommune System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven i Leka kommune 1 Innholdsfortegnelse: 1. Oversikt over aktuelle styringsdokument og ansvarsfordeling. 2. Verktøy for å vurdere om Opplæringslov

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

10:30-11:15 Eierne har de noen betydning?

10:30-11:15 Eierne har de noen betydning? 10:30-11:15 Eierne har de noen betydning? 11:30-12:30 Å finne ståstedet og komme seg derifra. Redskaper for ståstedsanalyse og strategier for utvikling v/ Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no www.kskonsulent.no

Detaljer

Ny Giv. U.dir.s system. for. kvalitetsutvikling. Svein-Erik Fjeld, Holmenkollen Park Hotel,

Ny Giv. U.dir.s system. for. kvalitetsutvikling. Svein-Erik Fjeld, Holmenkollen Park Hotel, Ny Giv og U.dir.s system for kvalitetsutvikling Svein-Erik Fjeld, Holmenkollen Park Hotel, 15.06.12 Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Arbeidsøkt 15.06. 2012 Evalueringskultur Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 31.08.2015 021/15 Kommunestyret 09.09.2015 053/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 31.08.2015 021/15 Kommunestyret 09.09.2015 053/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE- 15/735 15/6060 Hogne Hjerpås 24.08.2015 Kvalitetsmelding grunnskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Tilstandsrapporten. Bruk av tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet for skolene i Levanger kommune. Levanger kommune Rådmannen

Tilstandsrapporten. Bruk av tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet for skolene i Levanger kommune. Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapporten Bruk av tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet for skolene i Levanger kommune Samling 13. og 14. mai 2013 1 Kvalitetssystem for skole i Levanger Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler Forslag til planprogram Kommunedelplan for barnehager og skoler 2017-2029 26.4.2016 Forslag til planprogram for barnehager og skoler i Alta kommune Side 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og forankring i kommunens

Detaljer

KS-Troms Høstkonferanse

KS-Troms Høstkonferanse KS-Troms Høstkonferanse 12. 13. OKTOBER 2016 Norsk kulturskoleråd rammeplan, vedtekter og samarbeid med kommunesektoren Hva og hvem er Norsk kulturskoleråd? Foto: Egil Hofsli Fra Norsk kulturskoleråds

Detaljer

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

PULS for kulturskolen

PULS for kulturskolen Conexus Cologne, February 1 50 st, 2016 Workshop with Ströer PULS for kulturskolen 1 Litt om Conexus Academic Feedback From: Professor Peter Mortimore Professor Knut Roald Professor Kjell B. Hjertø Professor

Detaljer

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Leka kommune Leka barne-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det vises til dette

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

Kommunens administrative styringsmodell

Kommunens administrative styringsmodell Kommunens administrative styringsmodell Direktør Olve Molvik SAMMEN FOR EN LEVENDE BY er til stede - vil gå foran - skaper framtiden Sammen for en levende by Er til stede vil gå foran skaper framtiden

Detaljer

KULTURSKOLEDAGENE NORD

KULTURSKOLEDAGENE NORD KULTURSKOLEDAGENE NORD 6. 7. OKTOBER 2016 KVALITET...? Hvorfor er det viktig å ha en diskusjon om kvalitet i kulturskolen? Er vi ikke gode nok??? Du trenger ikke være dårlig for å ha et ønske om a bli

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer