ml. g Steinkjer kommune S'lElN<JE1

Transkript

1 ml. g Steinkjer kommune S'lElN<JE1 åpen, \ys og glad NASJ ~4( f_ g e 'å b <9, å Q Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

2 Innhold 1. Bakgrunn og oppbygging Begrep og ansvar Hovedprinsipper Hovedaktiviteter og verktøy i planen Ãrshjul for kvalitetsarbeidet

3 1. Bakgrunn og oppbygging 1.1 Bakgrunn Det overordnede målet med å etablere et kvalitetssystem for barnehagene i Steinkjer er å bidra til kvalitetsutvikling og kompetanseheving på alle nivåer i barnehagesektoren. Kvalitetssystemet skal i tillegg: o Bidra til åpenhet, innsyn og dialog om den enkelte barnehages virksomhet o Gi administrasjonen informasjon som grunnlag for beslutninger, basert på dokumentert kunnskap om tilstanden lokalt 0 Danne grunnlag for lokalt utviklingsarbeid gjennom barnehageeiers og barnehagemyndighetens tilrettelegging for vurderinger og oppfølging av resultater. 1.2 Lov om barnehager og rammeplan Barnehagesektoren styres av Lov om barnehager og rammeplanen. Rammeplanen er en forskrift til loven. Rammeplanen redegjør for barnehagenes samfunnsmandat (Lov om barnehager 1) og definerer også barnehagens innhold (Lov om barnehager 2). 1 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 2 lnnholdsbestemmelsen Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. Barn skal ha stor frihet til valg av aktiviteter. Å finne den riktige balansen mellom barneinitierte og voksenledete 3

4 aktiviteter er en utfordring. Barnehagen skal se omsorg og danning, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse isammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. Alt dette er en del av innholdet í barnehagen og må ses som del av en sammenvevd og kompleks helhet. For å lette barnehagens planlegging av et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt inn isju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag isko/en. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barn et positivt forhold til fagene og motivasjon for å lære mer. 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet for barnehagene i Steinkjer kommune Kvalitetssystemet er bygd opp med utgangspunkt i Iovkrav, formål og lokale forutsetninger. Systemet inneholder fire hovedelementer: - Begrep og ansvar - Hovedprinsipper - Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet - Ãrshjul for kvalitetsarbeidet l kapittel 2 defineres begrepene barnehageeier- og myndighet. l tillegg gis det en oversikt over lokale Styringsdokumenter med tilhørende myndighet og ansvar. I kapittel 3 omtales hovedprinsippene som kvalitetssystemet bygger på. Kapittel 4 beskriver hovedaktiviteter og verktøy i kvalitetssystemet. I kapittel 5 vil årshjulet gi en oversikt over tidspunkt, tidsfrister og ansvar for hovedaktivitetene i kvalitetssystemet. 4

5 2. Begrep og ansvar 2.1 Begrepet barnehagemyndighet Bamehagemyndigheten er en administrativ stilling lagt til oppvekstsjefens stab. Barnehagemyndigheten skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. barnehageloven 8. Videre har kommunen ansvaret for å godkjenne barnehager etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. barnehageloven 10, 11, 1 og 2. Plikten til å påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, innebærer en plikt til å vurdere risiko for lovbrudd eller uforsvarlige forhold på barnehagenivå, og til å benytte enten veiledning eller tilsyn som virkemiddel for å bidra til endring av forholdene. Tilsyn med barnehagene er nødvendig dersom veiledning ikke er tilstrekkelig for å bidra til regelverksetterlevelse på barnehagenivå. Informasjon om kvaliteten i barnehagene, gjennom blant annet BASIL-rapporteringen, vil være et viktig utgangspunkt for barnehagemyndigheten til å vurdere risiko for regelverksbrudd i barnehagene, og om de skal benytte seg av tilsyn eller veiledning. 2.2 Begrepet barnehageeier Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagene drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk, jf. barnehageloven 7 første ledd. Barnehageeieren har dermed juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet. For de private barnehagene kan eier og styreri noen tilfeller være samme person, men en del private barnehager er foreldre-eid, og da er det det valgte styret som representerer eierbegrepet. For de kommunale barnehagene refererer begrepet barnehageeier til kommunen når det er tale om plassering av oppgaver og ansvar. Det er det politisk folkevalgte forvaltningsnivået som er kommunen. Det er dermed de lokale folkevalgte i kommunestyret som er den formelle barnehageeier av de kommunale barnehagene. I praksis delegeres myndighet som lovverket har tillagt kommunestyret i stor grad til rådmannen. Politikerne utøver ikke barnehageeierrollen utenom de politiske arenaene. Følgelig utøves barnehageeierskapet i stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet fra politikerne. Det er da viktig å være bevisst på at administrasjonen da ikke er barnehageeier, men opptrer på vegen av barnehageeier, og at barnehageeieransvaret uansett ligger hos politikerne uansett om myndighet delegeres. På vegne av barnehageeier må administrasjonen tilrettelegge Styringsinformasjon og relevante utredninger som gjør politikerne i stand til å være gode barnehageeiere. Videre omfatter administrasjonens utøvelse av barnehageeierskapet også iverksetting av politiske vedtak, fellestiltak og kontroll, oppfølging og støtte til den enkelte kommunale barnehage og den enkelte enhetsleder. 5

6 2.3 Lokale styringsdokumenter Styringsdokument Ansvarlig for Ansvarlig prosess myndighet Kommunenivå 0 Kommuneplan Rådmann Kommunestyre 0 Kommuedelplan for barnehage og skole 0PPV9kStSi f K0mmU "- SWTE o Økonomiplan/ budsjett Rådmann Kommunestyre 0 Rammeplaner for særlig satsningsområder 0PPV9kSt5J f H VedUtVa'8 Barnehagenivå O Virksomhetsplanl Ãrsplan for den enkelte barnehage 5tV'e' Sti/re' 0 Kompetanse for de ansatte 0 Handlingsplaner for særskilte satsningsområder 3.Hovedprinsipper Kvalitetssystemet skal ikke bare være et system for kvalitetsvurdering, men også et virkemiddel for utvikling av den enkelte barnehage og hele barnehagesektoren i kommunen. Kvalitetssystemet er derfor bygd opp med i utgangspunkt i følgende prinsipper: Fra informasjon til kunnskap Fra usystematisk til systemisk kvalitetsarbeid Fra medbestemmelse til medskapning Helhetlig perspektiv Forventningsbasert dialog og ansvarsstyríng Dette gir føringer for hvilke prinsipper som legges til grunn, og hvilke verktøy som skal benyttes i kvalitetsarbeidet. 3.1 Fra informasjon til kunnskap à styrke barnehagenes kvalitetsarbeid krever nær samhandling mellom de politiske, administrative og profesjonelle nivåene i kommunen. En viktig forutsetning i et kvalitetssystem er å unngå overdrevet vektlegging av rapportering, og i stedet ha mer fokus på kunnskapsutviklende prosesser mellom de ulike nivåene i kommunen. Et kvalitetssystem bør derfor klargjøre de ulike aktøpene sine roller og ansvar som utgangspunkt for samhandlingen. 3.2 Fra usystematisk til systemisk kvalitetsarbeid Et usystematisk kvalitetsarbeid gir ikke tilstrekkelig grunnlag til at man på barnehage- og kommunenivå kan lære av de vurderingsresultatene som foreligger. En må også utvikle læringskapasiteten gjennom samhandlingsarenaer og samhandlingsmåter som innebærer at kvalitetsarbeidet kan karakteriseres som systemisk. Et slikt vurderingsarbeid er i sterkere grad enn det systematiske preget av en helhetlig tankegang. Dette innebærer at man etterspør kvalitet på en bred måte som innebærer at kvalitative og virksomhetsbaserte vurderingsmåter blir sett på som like viktige som kvantitative og eksterne vurderingsmåter. En er i tillegg opptatt av å etablere dialog og samhandling på tvers av tradisjonelle hierarkistiske nivå for å drøfte forståelsen av vurderingsresultatene og aktuelle tiltak. 6

7 3.3 Fra medbestemmelse til medskapning Gode møtearenaer gir et godt grunnlag for et produktivt arbeid med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Dette gir prosesser der både politikere, kommuneadministrasjon, ledere i barnehagene, pedagoger, barn og foreldre inngår som ansvarlige og medskapende deltakere i kvalitetsarbeidet. Samarbeid på tvers av ulike enheter, dialog og praktisk utprøving er grunnleggende prinsipp for å skape kunnskapsutvikling, i motsetning til tradisjonell arbeidsdeling, saksbehandling og formelle vedtak. 3.4 Helhetlig perspektiv Det er viktig med en helhetlig tilnærming til hvordan man skal styre arbeidet med å utvikle god kvalitet i barnehagen En viktig del av barnehageeierrollen er å støtte opp om barnehagenes arbeid med å utvikle egen organisasjonskapasitet og interne kvalitetssikring Barnehagenes egen organisatoriske helhetsforståelse, er en viktig forutsetning i barnehageeiers og den enkelte barnehages utvikling- og forbedringsarbeid. 3.5 Forventningsbasert dialog og ansvarsstyring Som grunnlag for styring og utvikling av barnehagene er det behov for Synlige barnehageeiere Felles kunnskapsgrunnlag Politikere med engasjement, ambisjoner og innsikt Administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å formidle kunnskap 0 Profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av barnehageeiere og pedagoger. Det er nødvendig med en tett dialog og et godt samarbeid mellom de styrende organer og mellom barnehageeierne, administrasjonen og den enkelte barnehage. Basis for en god ansvarsdialog er at alle aktører vet hva de kan forvente av de andre aktørene, og er klar over hva de andre aktørene venter av dem selv. Gjennom systematiske ansvarsdialoger mellom nivåene kan barnehagene over tid bli dyktige til å vise hva de gjør, hvorfor de gjør det og hva arbeidet fører til. 7

8 4. Hovedaktiviteter og verktøy i planen Følgende verktøy og prosesser er sentrale i kvalitetssystemet: Den enkelte barnehages ståstedsanalyse Utviklingsplan/ årsplan Dialogmøte kommunenivå Dialogmøter barnehagenivå /styringsdialog Foreldreundersøkelsen KOSTRA Elektronisk tilsyn Kommunens kvalitetsmelding Tiltaksplan 4.1 Barnehagenes ståstedsanalyse Det utarbeides ståstedsanalyse for den enkelte barnehages behov og minimum hvert fjerde år. Barnehagene benytter verktøyet Ståstedsanalysen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Ståstedsanalysen har fokus på refleksjon og utvikling ut fra den enkelte barnehages behov har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av ståstedsanalyse Det er viktig med en bred involvering av alle parter i barnehagen i prosessen og arbeidet organiseres ut fra barnehagens behov Ståstedsanalysen skal behandles av samarbeidsutvalget i barnehagen (gjelder de kommunale barnehagene) 4.2 Dialogmøter barnehagenivå / styringsdialog Det skal gjennomføres en systematisk dialog mellom den enkelte barnehage og kommunenivået hvert annet år. Fra kommunenivået deltar oppvekstsjef og representanter fra staben Fra barnehagen skal styrer, eier (om dette er en annen person), tillitsvalgte blant ansatte, SUrepresentant og representanter fra de eldste barna delta. Oppvekstsjef har ansvar for tema, tidsplan og føringer som skal ligge til grunn for dialogmøtet. har ansvar for koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøtet ved den enkelte barnehage Dialogmøtene skal være en dialog der målet er å utveksle informasjon og sammen skape ny kunnskap 4.3 Dialogmøte kommunenivå Det skal gjennomføres dialogmøte på kommunenivå som er en systematisk ansvarsdialog med deltakelse fra barnehagenivå, kommunenivå og politisk nivå ne deltar fra barnehagenivå, oppvekstsjef, stab og rådmann deltar fra kommunenivå og hovedutvalg for oppvekst og kultur deltar fra politisk nivå Dialogmøtet skal blant annet omhandle resultater og prosesser Dialogmøtet skal være en del av prosessen med kommunens kvalitetsmelding Hovedtillitsvalgte fra aktuelle fagforeninger inviteres 8

9 Oppvekstsjef har ansvar for tema, koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøtet 4.4 Kommunens kvalitetsmelding Det utarbeides årlig en kvalitetsmelding. Fra 2018 vil denne være felles med skole sin kvalitetsmelding Kvalitetsmeldingen skal skissere status på utvalgte områder Kvalitetsmeldingen skal videre inneholde en refleksjon rundt status/resultater som grunnlag for tiltak Kvalitetsmeldingen skal munne ut i en tiltaksplan for kommende år Oppvekstsjefen har ansvar for prosessen med utarbeidelse av kvalitetsmeldingen Kvalitetsmeldingen skal drøftes og behandles av kommunestyret 4.5 Utviklingsplan/ årsplan Det skal årlig utarbeides en årsplan for den enkelte barnehage. Årsplanen er et arbeidsredskap for barnehagepersonalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser I tillegg skal det utarbeides planer for kortere og lengre tidsrom for ulike barnegrupper etter behov For de kommunale barnehagene skal det utarbeides en 4-ârig utviklingsplan med utgangspunkt i barnehagens ståstedsanalyse De kommunale barnehagene utarbeider med utgangspunkt i den 4-årige planen en årlig tiltaksplan har ansvar for utarbeidelse av årsplan/utviklingsplan Årsplan/utviklingsplan behandles av SU i den enkelte barnehage 4.6 Foreldreundersøkelsen Barnehagene benytter verktøyet foreldreundersøkelsen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet Undersøkelsen skal gjennomføres hvert annet år i tidsrommet mellom 1. og 30. november Foreldre og foresatte får si sin mening om barnehagetilbudet, barnas trivsel og samarbeidet mellom barnehage og hjemmet har ansvar for å legge til rette for og gjennomføre foreldreundersøkelsen skal bearbeide funn fra foreldreundersøkelsen og formidle disse til personalet, foreldrene og kommunenivået 4.7 Elektronisk tilsyn Barnehagene benytter verktøyet RefLex som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet RefLex er et nettbasert verktøy som skal gi den enkelte barnehage hjelp til å vurdere om egen praksis er i samsvar med gjeldende regler og lowerk Det er et verktøy for barnehagemyndígheten og kommunenivået for å vurdere om egen praksis er i samsvar med gjeldende lowerk Det vil være et hjelpemiddel i arbeidet med tilsyn med barnehagene 9

10 I 4.8 KOSTRA ø KOSTRA danner grunnlag for statistikk og bakgrunnstall for blant annet barnehagesektoren, både nasjonalt og lokalt 0 KOSTRA gjennomføres årlig, pr KOSTRA skal gjennomføres av alle barnehagene og på kommunenivå 0 har ansvar for at opplysningene om egen barnehage gitt i KOSTRA er riktige og ansvar for å overholde gitte frister 0 Kommunenivået har ansvar for å gi barnehagene tilstrekkelig informasjon og veiledning, samt overholde frister til fylkesmannen 5. Årshjul for kvalitetsarbeidet ne i barnehagene vil kontinuerlig følge opp prosesser og aktiviteter gjennom hele året. l tabellen under er prosessene og aktivitetene i kvalitetsarbeidet opplistet, og det er knyttet ansvar, tidsrom og frister til det enkelte element. HVA NÅR FRIST ANSVARLIG ANSVARLIG FOR PROSESS MYNDIGHET Stå sted sa nalysen Januar/februar Jan./mai hvert fjerde år Dialogmøter ba rnehagenivå Oktober hvert annet år Oppve kstsjef Dialogmøter kommunenivå Kvalitetsmelding m/ tiltaksplan Mars/april hvert år Ãrlig mars/april Oppvekstsjef Oppvekstsjef Kommunestyre Årsplan Hvert år Aug./des. Utviklingsplan Utarbeides for år Ãrlig tiltaksplan Hvert år Foreldreundersøkelsen november nov hvert annet år Elektronisk tilsyn Kontinuerlig Barnehagemyndighet KOSTRA Hvert år Barnehagemyndighet 10

11 A «Nedenfor framstilles aktiviteter og prosesser i kvalitetsarbeidet som et årshjul. A.. _,....,...L._-..._-_.«..~...,._...~_.. -;. w,., s.._._.._,. _.,.;-., æ... _ s ;_. _ s; 11