Kommunens kvalitetssystem. Opplæringsloven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunens kvalitetssystem. Opplæringsloven"

Transkript

1 Kommunens kvalitetssystem Opplæringsloven VEDTATT I HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR

2 Innhold 1. Bakgrunn og oppbygging Bakgrunn Opplæringsloven Hovedelementer i kvalitetssystemet for grunnskolene i Steinkjer kommune Begrep og ansvar Begrepet skoleeier Skoleeiers ansvar Lokale styringsdokumenter Hovedprinsipper Fra informasjon til kunnskap Fra usystematisk til systematisk til systemisk kvalitetsarbeid Fra medbestemmelse til medskapning Helhetlig perspektiv Forventningsbasert dialog og ansvarsstyring Kvalitetsarbeidets dimensjoner Skolebasert vurdering Skolebasert vurdering er grunnlaget for kvalitetsarbeidet Analysegrunnlag Organisering av skolebasert vurdering Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet Ståstedsanalyse Kommunens kvalitetsmelding Utviklingsplan Dialogmøte kommunenivå Dialogmøte skolenivå Internkontroll opplæringsloven Årshjul for kvalitetsarbeidet

3 1. Bakgrunn og oppbygging 1.1 Bakgrunn Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Kvalitetsvurderingssystemet skal i tillegg: bidra til åpenhet, innsyn, og dialog om skolens virksomhet gi utdanningssektoren informasjon som grunnlag for beslutninger, basert på dokumentert kunnskap om tilstanden lokalt og nasjonalt danne grunnlag for lokalt vurderings- og utviklingsarbeid gjennom skoleeiers og skoleleders tilrettelegging for vurderinger og oppfølging av resultater 1.2 Opplæringsloven Ansvaret for kvalitetsarbeid er hjemlet i opplæringsloven Kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringslova og forskriftene til loven blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt Kommunen skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret Ansvaret for skolebasert vurdering er omtalt i 2-1 i forskrift til opplæringsloven Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet for grunnskolene i Steinkjer kommune Kvalitetssystemet er bygd opp med utgangspunkt i lovkrav, formål og sentrale forutsetninger. Systemet inneholder fem hovedelementer: - Begrep og ansvar - Hovedprinsipper - Skolebasert vurdering - Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet - Årshjul for kvalitetsarbeidet I kapittel 2 defineres noen begrep og skoleeiers hovedansvar beskrives. I tillegg gis det en oversikt over lokale styringsdokumenter med tilhørende myndighet og ansvar. I kapittel 3 omtales hovedprinsippene som kvalitetssystemet bygger på. Kapittel 4 skisseres elementer i og organisering av skolebasert vurdering. Hovedaktiviteter og verktøy i kvalitetssystemet er beskrevet i kapittel. 5. Årshjulet i kapittel 6 gir oversikt over tidspunkt, tidsfrister og ansvar for hovedaktivitetene i kvalitetssystemet. 3

4 2. Begrep og ansvar 2.1 Begrepet skoleeier Begrepet skoleeier refererer til kommunen når det er tale om plassering av oppgaver og ansvar i utdanningssektoren. Det er det politisk, folkevalgte forvaltningsnivået som da er kommunen. Det er dermed de lokale folkevalgte i kommunestyret som er den formelle skoleeier. I praksis delegeres myndighet som lovverket har tillagt kommunestyret i stor grad til rådmannen. Politikerne utøver ikke skoleeierrollen utenom de politiske arenaene. Følgelig utøves skoleeierskapet i stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet fra politikerne. Det er da viktig å være bevisst på at administrasjonen da ikke er skoleeier, men opptrer på vegne av skoleeier, og at skoleeieransvaret uansett ligger hos politikerne selv om myndighet delegeres. På vegne av skoleeier må administrasjonen tilrettelegge styringsinformasjon og relevante utredninger som gjør politikerne i stand til å være gode skoleeiere. Videre omfatter administrasjonens utøvelse av skoleeierskapet også iverksetting av politiske vedtak og fellestiltak, og kontroll, oppfølging og støtte til den enkelte skole og den enkelte skoleleder. I kvalitetssystemet for skole er det viktig å påpeke hvilken myndighet som ligger til de ulike nivåene politisk og administrativt. Politisk opereres det med to nivå, kommunestyre og hovedutvalg for oppvekst og kultur. Administrativt er skolesektoren i kommunen delt i tre nivå: Rådmann, avdeling (oppvekstsjef) og tjenesteenhet (rektor). 2.2 Skoleeiers ansvar Det ansvaret som ligger til skoleeier kan defineres ulikt, dels avgrenset til det som kan avledes av lov, forskrift og andre statlige styringsdokumenter, og dels i en utvidet forstand der man også legger lokale føringer og ambisjoner til grunn. I henhold til opplæringsloven har skoleeier blant annet ansvar for følgende: Finansiering av grunnopplæringen (opplæringsloven 13-1 til 13-4). Ha tenlege grunnskolar/skoleanlegg (opplæringsloven 9-5). Elevene får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven (opplæringsloven 13-10). Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av opplæringstilbudet (opplæringslovens 13-10). Herunder ligger det at skoleeier har ansvar for at det skjer utvikling på den enkelte skole. Ha riktig og nødvendig kompetanse i skolene og nødvendig kompetanseutvikling for personalet (opplæringsloven 10-8). Skoleeier er følgelig tilsettingsmyndighet og har personalansvar. Hver skole har en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse (oppll. 9-1). 2.3 Lokale styringsdokumenter Styringsdokument Ansvarlig for prosess Ansvarlig myndighet Kommunenivå Kommuneplan Rådmann Kommunestyre Kommunedelplan for skole Oppvekstsjef Kommunestyre Strategidokument Rådmann Kommunestyre Økonomiplan/ budsjett Rådmann Kommunestyre Rammeplaner for særskilte satsingsområder Oppvekstsjef Hovedutvalg Skolenivå Virksomhetsplan/utviklingsplan for den enkelte skole Rektor Rektor Kompetanseplan for ansatte Rektor Rektor Handlingsplaner for særskilte satsingsområder Rektor Rektor 4

5 3. Hovedprinsipper Kvalitetssystemet skal ikke bare være et system for kvalitetsvurdering, men et virkemiddel for utvikling av den enkelte skole og skolesektoren i kommunen. Kvalitetssystemets er derfor bygd opp med utgangspunkt i følgende hovedprinsipper: - Fra informasjon til kunnskap - Fra usystematisk til systematisk til systemisk kvalitetsarbeid - Fra medbestemmelse til medskapning - Helhetlig perspektiv - Forventningsbasert dialog og ansvarsstyring - Kvalitetsarbeidets dimensjoner Dette gir føringer for hvilke prinsipper som legges til grunn og hvilke verktøysom skal benyttes i kvalitetssystemet. 3.1 Fra informasjon til kunnskap Å styrke skolens kvalitetsarbeid krever nær samhandling mellom de politiske, administrative og profesjonelle nivåene i kommunen. De senere årene har utvikling av nasjonale, kommunale og skolebaserte kvalitetsvurderingsverktøy gitt økt informasjon om arbeidet i skolen. Større tilgang på vurderingsinformasjon resulterer i seg selv ikke i ny innsikt og aktivt utviklingsarbeid på skole- og kommunenivået. En viktig forutsetning i et kvalitetssystem er derfor å unngå overdrevet vektlegging av rapportering og i stedet ha mer fokus på kunnskapsutviklende prosesser mellom politisk, administrativt og profesjonelt nivå. Et kvalitetssystem bør derfor klargjøre de ulike aktørene sine roller og ansvar som utgangspunkt for samhandlingen. 3.2 Fra usystematisk til systematisk til systemisk kvalitetsarbeid Et usystematisk kvalitetsarbeid gir ikke tilstrekkelig grunnlag til at en på skole- og kommunenivå kan lære av de vurderingsresultatene som foreligger. Samtidig tyder undersøkelser på at skolene og kommunene ikke kommer vesentlig lenger bare gjennom å gjøre kvalitetsarbeidet mer systematisk. En må også utvikle læringskapasiteten gjennom samhandlingsarenaer og samhandlingsmåter som innebærer at kvalitetsarbeidet kan karakteriseres som systemisk. Et slikt vurderingsarbeid er i sterkere grad enn det systematiske preget av en helhetlig tankegang. Dette innebærer at en etterspør kvalitet på en bred måte som innebærer at kvalitative og virksomhetsbaserte vurderingsmåter blir sett på som like viktige som kvantitative og eksterne vurderingsmåter. En er i tillegg opptatt av å etablere dialog og samhandling på tvers av tradisjonelle hierarkiske nivå for å drøfter forståelsen av vurderingsresultatene og aktuelle tiltak. 3.3 Fra medbestemmelse til medskapning Gode møtearenaer gir et godt grunnlag for et produktivt arbeid med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Dette gir prosesser der både politikere, kommuneadministrasjon, skoleledere, lærere, elever og foreldre inngår som ansvarlige og medskapende deltakere i kvalitetsarbeidet. Samarbeid på tvers av ulike enheter, dialog og praktisk utprøving er grunnleggende prinsipp for å skape kunnskapsutvikling, i motsetning til tradisjonell arbeidsdeling, saksbehandling og formelle vedtak. 5

6 3.4 Helhetlig perspektiv Det er viktig med en helhetlig tilnærming til hvordan man kan styre arbeidet med å utvikle god kvalitet i skolen En viktig del av skoleeierrollen er å støtte opp om skolenes arbeid med å utvikle egen organisasjonskapasitet og interne kvalitetssikring Skolenes egen organisatoriske helhetsforståelse, er en svært viktig forutsetning i skoleeiers og skolenes utviklings- og forbedringsarbeid Skoleeiers helhetlige perspektiv i utviklingsarbeid Modellen viser at de nasjonale målingene måler vesentlige, men kun deler av skolens omfattende virksomhet Videre viser modellen at skolebasert vurdering må ses i relasjon til elevenes skårer mht. læringsresultater i fag og læringsmiljøindikatorer for å skape større forståelse av egen virksomhet Dette omhandler skolenes organisasjonskapasitet, og i dette viktige arbeidet trenger skolene skoleeiere og et administrativt nivå som kan fungere som både pådrivere, veiledere og støttende premissgivere for skolens virksomhet 3.5 Forventningsbasert dialog og ansvarsstyring Som grunnlag for styring og utvikling av skolene er det behov for o synlige skoleeiere o felles kunnskapsgrunnlag o politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt o administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å formidle kunnskap o profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere Det er nødvendig med en tett dialog og godt samarbeid mellom de styrende organer og de styrte; mellom skoleeiere, administrasjon og skolene Basis for en god ansvarsdialog er at alle aktører vet hva de kan forvente av de andre aktørene og er klar over hva de andre aktørene venter av dem selv Forventningsbasert ansvarsstyring er systematisk utnyttelse av ansvarsdialog i og mellom alle nivåer i skoleorganisasjonen fra klasserommet til kommunestyret 6

7 Gjennom systematiske ansvarsdialoger mellom nivåene kan skolene over tid bli dyktigere til å vise hva de gjør, hvorfor de gjør det og hva arbeidet fører til 3.6 Kvalitetsarbeidets dimensjoner Kvalitetsarbeid forstås som det arbeid og de prosesser som har som mål å forbedre skolenes praksis slik at læringsmiljø og læringsresultater forbedres. En slik forbedring av praksis og resultater benevnes som kvalitetsutvikling. Sett i et kvalitetsutviklingsperspektiv, er det tre kvalitetsdimensjoner som er helt sentrale for et velfungerende kvalitetssystem basert på opplæringsloven Disse dimensjonene er: - Kontroll med forutsetninger - Kontroll med prosesser - Kontroll med resultater Kontroll med forutsetninger Avstemme ressurser i forhold til lovpålagte krav, forventninger og skolenes forutsetninger Skal alle ressursene deles likt mellom skolene uavhengig av skolenes forutsetninger og resultater? Har vi den lærer- og skolelederkompetansen vi trenger, og hvordan skal vi sikre målrettet kompetanseutvikling blant de lærere og skoleledere som allerede er ansatt? Har skolene et støtteapparat som gjør det mulig at skoleledere og lærere får frigjort tid til å være tett på de pedagogiske prosessene? Kontroll med prosesser Blir undervisningen gjennomført i henhold til læreplan og nasjonale og lokale intensjoner? Hvordan følges elever, lærere og skoleledere opp med tanke på egen læringsutvikling? Hvordan samhandler skolene med foresatte og andre interessenter utenfor skolen? Har administrativt nivå og skolene selv kompetanse og kapasitet til å kontinuerlig jobbe med egen kvalitetssikring og organisasjonskapasitet? Hvordan er samhandlingen mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolene selv? Er samhandlingen lærende i sin nåværende form? Hvordan utvikles ny kunnskap, og hvordan klarer man å gjøre denne kunnskapen til å bli bærekraftig praksis? Kontroll med resultater Er resultatene i henhold til hva som er realistisk å forvente av skolene og elevene? Hvordan klarer skolene å måle alle sider ved skolens pedagogiske og administrative organisasjonskapasitet utover de rent faglige resultatene? Hva slags resultater er det viktig å få frem ved siden av de rent kvantifiserbare? Kvalitetsarbeid sett i lys av disse dimensjonene gir rom for både å ivareta en analytisk fortolkning og en mer operativ utvikling for skoleeier, administrativt nivå og skolene selv. 7

8 4. Skolebasert vurdering 4.1 Skolebasert vurdering er grunnlaget for kvalitetsarbeidet Grunnlaget for kvalitetsarbeidet er skolebasert vurdering. Skoleledere har ansvar for å gjennomføre vurderingen jevnlig, og skoleeiere har ansvar for å påse at den blir gjennomført. Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag. Skolen må vurdere hvilke kilder og data som skal danne grunnlag for den skolebaserte vurderingen. Skolen må bruke kunnskapsgrunnlaget til å vurdere elevenes oppnåelse av målene i læreplanverket. Skolens utvalgte kunnskapsgrunnlag må være relevant for den skolebaserte vurderingen. Skolen må vurdere om konklusjonene i den skolebaserte vurderingen tilsier endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen. Skolen må iverksette endringer og sette inn nødvendig tiltak i tråd med konklusjonene fra den skolebaserte vurderingen. Det skal være bred og representativ medvirkning ved gjennomføringen av den skolebaserte vurderingen. 4.2 Kunnskapsgrunnlag Skolebasert vurdering er en analyse av flere undersøkelser og resultater. Sentrale resultater og undersøkelser som analyseres er blant annet følgende: Elevundersøkelser Foreldreundersøkelser Medarbeiderkartlegginger Resultat fra nasjonale prøver Karakterer og eksamensresultater Andre faglige kartleggingsprøver Elevfravær Økonomirapporter Rapporter om sykefravær HMS-rapportering Evalueringer av ulike rutiner og satsningsområder ved skolen 4.3 Organisering av skolebasert vurdering Det er viktig med bred involvering i arbeidet med skolebasert vurdering både på skolenivå og fra skoleeiernivå. I dette arbeidet er det sentralt å få mobilisert analysekompetanse ved den enkelte skole og på kommunenivå. Rektor er ansvarlig for å organisere arbeidet med skolebasert vurdering ut fra skolens behov, herunder involvering av personalet, tillitsvalgte og alle rådsorgan ved skolen. Oppvekstsjefen bistår skolene i arbeidet med skolebasert vurdering. Dette kan omfatte bl.a. systematisk bistand i gjennomføring, analyse og veiledning knyttet til ståstedsanalysen, utviklingsplan og tiltaksplan. 8

9 5. Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet Følgende verktøy og prosesser er sentrale i kvalitetssystemet: Skolenes ståstedsanalyse Kommunens kvalitetsmelding Utviklingsplan (virksomhetsplan) Tiltaksplan Dialogmøte kommunenivå Dialogmøter skolenivå Sjekkliste/oppfølging av opplæringsloven 5.1 Ståstedsanalyse Det utarbeides ståstedsanalyse for den enkelte skole ut fra skolens behov og minimum hvert fjerde år Skolene benytter verktøyet Ståstedsanalysen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet Ståstedsanalysen har fokus på refleksjon og utvikling ut fra den enkelte skoles behov Rektor har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av ståstedsanalyse Det er viktig med en bred involvering av alle partene i skolesamfunnet i prosessen, og arbeidet organiseres ut fra skolens behov Ståstedsanalysen skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen 5.2 Kommunens kvalitetsmelding Det utarbeides årlig en kvalitetsmelding som bl.a. omfatter til læringsresultat, frafall og læringsmiljø, jf. opplæringsloven Kvalitetsmeldingen skal skissere status på utvalgte områder Kvalitetsmeldingen skal videre inneholde en refleksjon rundt status/resultater som grunnlag for tiltak Kvalitetsmeldingen skal munne ut i en tiltaksplan for kommende år Oppvekstsjef har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av kvalitetsmeldingen Kvalitetsmeldingen skal drøftes og behandles av kommunestyret 5.3 Utviklingsplan Det utarbeides utviklingsplan (virksomhetsplan) for den enkelte skole Utviklingsplanen utarbeides med utgangspunkt i skolens ståstedsanalyse Utviklingsplanen utarbeides for en 4-årsperiode Det skal lages en tiltaksplan for hvert skoleår Oppvekstsjef har ansvar for utvikling av mal og føringer som skal ligge til grunn for arbeidet med utviklingsplanen Rektor har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av utviklingsplanen og arbeidet organiseres ut fra skolens behov Det er viktig med en bred involvering av alle partene i skolesamfunnet i arbeidet med målsettinger og tiltak i utviklingsplanen Utviklingsplanen skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen 9

10 5.4 Dialogmøte kommunenivå Det skal gjennomføres dialogmøte på kommunenivå som en systematisk ansvarsdialog med deltakelse fra skolenivå, kommunenivå og politisk nivå Dialogmøtet skal blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Dialogmøtet skal være en del av prosessen med kommunens kvalitetsmelding Rektor deltar fra skolenivå, oppvekstsjef, stab og rådmann deltar fra kommunenivå, mens hovedutvalg for oppvekst og kultur deltar fra politisk nivå Ordfører og varaordfører inviteres til dialogmøtet Hovedtillitsvalgte fra aktuelle fagforeninger og leder i det kommunale foreldreutvalget inviteres også Oppvekstsjef har ansvar for tema, koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøtet Dialogmøtet skal være dialog der målet er å fordele ansvar og utveksle og sammen skape ny kunnskap 5.5 Dialogmøte skolenivå Det skal gjennomføres som en systematisk ansvarsdialog mellom skole- og kommunenivå hvert annet år Dialogmøte skal blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Fra kommunenivået deltar oppvekstsjef og representanter fra staben Fra skolen skal rektor, tillitsvalgte blant ansatte, foresatte og elever delta Politisk representant i samarbeidsutvalget ved skolen skal være representert. Oppvekstsjefen har ansvar for tema, tidsplan og føringer som skal ligge til grunn for dialogmøtene Rektor har ansvar for koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøte ved den enkelte skole Dialogmøtene skal være dialog der målet er å fordele ansvar og utveksle og sammen skape ny kunnskap 5.6 Internkontroll opplæringsloven Rektor har ansvar for at opplæringsloven følges Opplæringsloven skal følges opp fortløpende på skole- og kommunenivå Oppvekstsjefen har ansvar for at skolene har et hensiktsmessig verktøy i arbeidet med oppfølging av opplæringsloven Verktøyet skal bidra til at opplæringsloven følges Verktøyet skal være uttømmende i forhold til opplæringsloven med forskrifter Rutiner med ansvarsavklaring og frister etableres ut fra verktøy som benyttes 10

11 6. Årshjul for kvalitetsarbeidet Skolebasert vurdering, jf. kapittel 4, danner grunnlaget for de øvrige prosesser i kvalitetssystemet og skal foregå som en løpende prosess gjennom hele året. De øvrige prosessene og aktivitetene i kvalitetssystemet er det behov for å sette i system og tidfeste. I tabellen under er prosessene og aktivitetene i kvalitetsarbeidet opplistet og det er knyttet ansvar, tidsrom og frister til det enkelte element. HVA NÅR FRIST ANSVARLIG FOR PROSESS ANSVARLIG MYNDIGHET 1. Ståstedsanalyse Januar/februar hvert Jan - Rektor Rektor fjerde år mai 2. Kvalitetsmelding for skole Årlig i mars/april Oppvekstsjef Kommunestyre m/tiltaksplan 3. Utviklingsplan Utarbeides for 4 år Rektor Rektor 4. Årlig tiltaksplan Hvert år Rektor Rektor 5. Dialogmøte kommunenivå Mars/april hvert år Oppvekstsjef 6. Dialogmøter skolenivå November hvert Oppvekstsjef annet år 7. Internkontroll opplæringsloven Kontinuerlig Rektor Rektor Nedenfor framstilles aktiviteter og prosesser i kvalitetsarbeidet som et årshjul. 11

Kommunens Kvalitetssystem Opplæringsloven

Kommunens Kvalitetssystem Opplæringsloven Kommunens Kvalitetssystem Opplæringsloven VEDTATT I KOMMUNESTYRET 08.09.10 Innhold 1. Bakgrunn og oppbygging... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Opplæringsloven... 3 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet... 3

Detaljer

VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN

VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN Vedtatt av Kommunestyret 29.11.2012 Innhold Innhold... 2 1. Bakgrunn og oppbygging... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Opplæringsloven... 3 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater.

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater. Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier. Om kommuners og fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater P w C Prosjektet hovedmålsetting: Bidra til at kommuner

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen Kari Anita Brendskag Sigdal kommune Sigdal kommune Hvordan kan skoleeier arbeide med systemisk kvalitetarbeid i skolene for å sikre elevenes læringsutbytte? Ole

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Hvordan lykkes som skoleeier? Kom nærmere!

Hvordan lykkes som skoleeier? Kom nærmere! Hvordan lykkes som skoleeier? Kom nærmere! 2010 Hvordan lykkes som skoleeier? Hvem eier skolene og hvordan skal skoleeierskapet forvaltes til elevenes beste? Grunnleggende spørsmål som ikke alle har et

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Til: Kommunalt foreldreutvalg og Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur. Temadiskusjon tilstandsrapport for grunnskolen ny mal fra 2014

Til: Kommunalt foreldreutvalg og Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur. Temadiskusjon tilstandsrapport for grunnskolen ny mal fra 2014 NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunalt foreldreutvalg og Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur Fra: Rådmannen Saksbehandler: Kari Veidahl Aagaard Dato: 15.05.14 Temadiskusjon tilstandsrapport for

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Marianne Lindheim, KS Hvem er skoleeier? KS FOU Hvordan lykkes som skoleeier?

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre Skoleeierprogrammet Tilstandsrapporten - Videopresentasjon KS introduksjon v. Dag Langfjæran Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Kvalitetssystem for barnehage og skole (Juli 2007)

KONGSVINGER KOMMUNE. Kvalitetssystem for barnehage og skole (Juli 2007) KONGSVINGER KOMMUNE Kvalitetssystem for barnehage og skole (Juli 2007) 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...3 1.1 ÅRSHJULET... 3 2 VIRKSOMHETSBASERT VURDERING...3 2.1 FORMÅL... 4 3 KVALITETSSYSTEM...4

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.02.2009 2009/511-3093/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Toril Askestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 10.03.2009 FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN

Detaljer

Kvalitetsvurdering - Rakkestadskolen. System for kvalitetsvurdering av skolene i Rakkestad kommune

Kvalitetsvurdering - Rakkestadskolen. System for kvalitetsvurdering av skolene i Rakkestad kommune System for kvalitetsvurdering av skolene i Rakkestad kommune Strategi for kvalitetsutvikling i Rakkestadskolen Når vi skal arbeide med å utvikle kvaliteten i våre skoler er det ved siden av læreplan- og

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 31.08.2015 021/15 Kommunestyret 09.09.2015 053/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 31.08.2015 021/15 Kommunestyret 09.09.2015 053/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE- 15/735 15/6060 Hogne Hjerpås 24.08.2015 Kvalitetsmelding grunnskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/586-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/586-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 12/586-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap 21.01.2015 Politikernes ansvar Tema Skoleeier Politisk skoleeier: Kommunestyret Skoleeier

Detaljer

System for kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. Opplæringsloven i. Notodden kommune.

System for kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. Opplæringsloven i. Notodden kommune. NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter Opplæringsloven i Notodden kommune. 1 Innholdsfortegnelse: 1. Oversikt over aktuelle styringsdokument og ansvarsfordeling.

Detaljer

Kvalitetsutviklingsdokumenter

Kvalitetsutviklingsdokumenter Kvalitetsutviklingsdokumenter Kvalitetsutvikling skole-bhg-sfo Rennesøy kommune 2014-2017 Kvalitetsplan 2014-2017: Verdifull og kompetent Aktiv og gla - på fritida BHG-plan: Verdifull og kompetent Kvalitetsvurderingssystem:

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Mangfold og fordypning. MANGFOLD OG FORDYPNING - rammeplan for kulturskolen

Mangfold og fordypning. MANGFOLD OG FORDYPNING - rammeplan for kulturskolen MANGFOLD OG FORDYPNING - rammeplan for kulturskolen Rammeplanen og skoleeier Det politiske arbeidet og rammeplanen Rammeplan som utviklingsverktøy Hvorfor rammeplan? Tydeliggjøre kulturskolen som et skoleslag

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon

Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon [Gode] skoleeiere er en vesentlig forutsetning for god kvalitet i skolen (Jøsendal, Langfeldt, Roald, 2010) Et godt skoleeierskap må være basert

Detaljer

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap 22.01.2015 Politikernes ansvar Tema Skoleeier Politisk skoleeier: Kommunestyret Skoleeier

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Forord Utdanningssjefene i Aust- og Vest-Agder tok initiativ til samarbeid om et kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Høsten

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

System for kvalitetsvurdering av skolene i Bodø kommune, jmf. opplæringsloven 13-10

System for kvalitetsvurdering av skolene i Bodø kommune, jmf. opplæringsloven 13-10 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 31.10.2013 73669/2013 2013/7028 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/42 Komitè for levekår 28.11.2013 13/178 Bystyret 12.12.2013 System for kvalitetsvurdering

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-13570/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.05.2014 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Tilstandsrapporten slik gjør vi det i Rissa. 18. september 2014. Finn Yngvar Benestad, oppvekstsjef i Rissa kommune

Tilstandsrapporten slik gjør vi det i Rissa. 18. september 2014. Finn Yngvar Benestad, oppvekstsjef i Rissa kommune Tilstandsrapporten slik gjør vi det i Rissa 18. september 2014. Finn Yngvar Benestad, oppvekstsjef i Rissa kommune Rissa kommune 6 600 innbyggere Fire offentlige grunnskoler, hvorav tre 1-10 skoler Oppvekstkontor

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Tilpasset opplæring i Fredrikstad Fredrikstad kommune 9/3-2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...3 2 BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING...4 3 METODE OG GJENNOMFØRING...5

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 Lyngheim skole. 1.Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Statlige og kommunale føringer og vedlike hold av tidligere utviklingsområder.... 3 3. Prosess utvikling

Detaljer

Strategiplan FOR KOMMUNALE. Barnehager

Strategiplan FOR KOMMUNALE. Barnehager Strategiplan FOR KOMMUNALE Barnehager 2011-2016 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Barnehageloven 8 øverste myndighet og eier av de kommunale barnehagene, og derved ansvarlig for at kravene i Barnehageloven

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand

Detaljer

Kvalitet i Oppdalsskolen. April 2009. Fagansvarlig oppvekst

Kvalitet i Oppdalsskolen. April 2009. Fagansvarlig oppvekst Kvalitet i Oppdalsskolen April 2009 Fagansvarlig oppvekst VDPAFOM Kultur for: å lære og å mestre å ta ansvar å vise raushet å skape og å våge å yte og å være utholdende 2 KVA OPPDAKO. BAKG. Med hjemmel

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13 Kjeller skole Virksomhetsplan 2014 utkast pr 29.11.11 25.11.13 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

Skoleeieranalysen en egenvurdering for Alta kommune

Skoleeieranalysen en egenvurdering for Alta kommune Sist endret:14.05.13 Skoleeieranalysen en egenvurdering for Alta kommune Innledning Skoleeieranalysen 1 er et refleksjons- og prosessverktøy som kommunen kan bruke i tilknytning til utarbeidelse og oppfølging

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til skoleansvarlig i fylkeskommunen Som nevnt så omhandler denne spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen Kommunenes Kvalitetsvurderingssystem Oversikt og innsikt Hensikten med kvalitetsvurderingssystemet Bidra til åpenhet, innsyn, og dialog om skolens virksomhet. Gi utdanningssektoren informasjon som grunnlag

Detaljer

Kvalitetsutviklingssystem Rennesøy kommune: Skole, SFO og barnehage

Kvalitetsutviklingssystem Rennesøy kommune: Skole, SFO og barnehage Kvalitetsutviklingssystem Rennesøy kommune: Skole, SFO og barnehage Bakgrunn: Utdannings- og forskningsdepartementet pålegger den enkelte skole- og barnehageeier å ha et system for evaluering/kvalitetssikring.

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Forsvarlig system for skole og SFO

Forsvarlig system for skole og SFO Forsvarlig system for skole og SFO - jf. Opplæringslova 13-10 Forsvarlig system for skole og SFO Innhold Innledning... 4 Organisering og myndighetsfordeling for opplæringsvirksomheten i kommunen... 4 Informasjonsflyt

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2010. Lokal handlingsplan SKOLEVURDERING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2010. Lokal handlingsplan SKOLEVURDERING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2010 Lokal handlingsplan SKOLEVURDERING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vurdering hjelper mot husblindhet mot selvtilfredshet og mismot Den gir selvtillit

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID BAMBLE KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland

Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland, KS-Konsulent as Skoleeierskap; roller, kvalitet og kvalitetsstrategi Quality Hotel & Resort Hafjell 25. sept. 2014 M. Fullan J. Hattie V. Robinson Knut Roald Gjert

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest Tilstandsrapport for Grunnskolen i Hammerfest 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest Innhold Forord... 3 1. Innledning... 4 2. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling... 5 3. Definisjon

Detaljer

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE Strategisk plan FORORD Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har i opplæringsloven fått et todelt mandat som innebærer at de i tillegg til å være sakkyndig instans i forhold

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa sdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa sdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui HANDLINGSPLAN FOR BIRKENESSKOLEN 2014-2018 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa Birkenesskolen En god skole for alle! sdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

Detaljer