Til: Kommunalt foreldreutvalg og Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur. Temadiskusjon tilstandsrapport for grunnskolen ny mal fra 2014

Transkript

1 NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunalt foreldreutvalg og Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur Fra: Rådmannen Saksbehandler: Kari Veidahl Aagaard Dato: Temadiskusjon tilstandsrapport for grunnskolen ny mal fra 2014 Kommunestyret vedtok i sak 142/ under behandling av sak «Tilstandsrapport for grunnskolen » følgende: Rådmannen bes utvikle en ny mal for rapportering som også redegjør for utfordringer på enhetsnivå på en måte som gjør det mulig for skoleeier å ta stilling til aktuelle tiltak. Ny mal legges frem til drøfting i OOK våren 2014, og implementeres i rapporten for I dette notatet viser rådmannen innholdet i dagens tilstandsrapport for Frogn-skolen, deretter kortfattede eksempler fra noen kommuner som synliggjør de enkelte skoler i sine tilstandsrapporter. Videre viser rådmannen til helhetlig arbeid og langsiktig satsing i Frogn kommune, statlige førende dokumenter og skoleforskning. Rådmannen viser hvordan tilstandsrapporten på sikt kan utvikles, og rådmannen ønsker de folkevalgtes innpill. Dagens tilstandsrapport for Frogn-skolen: Opplæringslovens krever at hver skoleeier må utarbeide en årlig tilstandsrapport, og at den, der kommunen er skoleeier, skal drøftes av kommunestyret: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Rapporten beskriver de obligatoriske områdene: - GSI-tall: Elevtallsutvikling og lærerårsverk. Lærertetthet Angir størrelse på elevgrupper - Læringsmiljø - Elevundersøkelsen - Læringsutbytte Beskriver resultater fra nasjonale prøver, standpunkt- og eksamenskarakterer. - Grunnskolepoeng (gjennomsnitt av avgangskarakterer x 10) Vår ref.: 14/ Side 1 av 8

2 - Gjennomføring (Antall elever fra grunnskole til videregående skole) I tillegg gir rapporten for Frogn-skolen, etter tidligere vedtak i kommunestyret, en beskrivelse av følgende områder: - Tilpasset opplæring, spesialundervisning og alternativ undervisning - Opplæring av minoritetsspråklige elever - Skolefritidsordning og voksenopplæring Som en beskrivelse av de felles satsingsområdene for Frogn-skolen er «Utviklingsplan Frogn kommune skoleåret » lagt inn som en del av rapporten. Utformingen av rapporten følger i hovedsak malen fra Utdanningsdirektoratet. Rapporten bygger på data hentet fra skoleporten ( rapportportalen og Kostra. Kommunale mål er stort sett hentet fra kommunens handlingsprogram. Tilstandsrapporten for Frogn-skolen viser resultater og utfordringer på kommunenivå, altså samlet for skolene. Når det gjelder synliggjøring av den enkelte skole i rapporten, har rådmannen innhentet erfaringer fra kommuner i Akershus som har etablert en slik praksis. Eksempel: Ås kommune Ås kommune følger i grove trekk den samme malen fra Utdanningsdirektoratet. I tillegg inneholder tilstandsrapporten i Ås vedlegg der den enkelte skoles resultater er synliggjort på ca sider pr skole: - Skolens visjon, mål, tiltak - GSI-tall, elevundersøkelsen, Nasjonale prøver - Fravær elever og ansatte - Internkontroll - Ståstedanalysen - Fysiske forhold - IKT Eksempel: Ullensaker kommune Ullensaker kommune følger en egen mal bestående av: - Kommunestyremeldingen og strategiplan for grunnskolen - Styringskort - Visjon og verdier - Strategiplan for læringsutbytte - Om tilstandsrapporten og hva som er listet på kommune- og skolenivå - Sammendrag - GSI-tall, grunnskolepoeng, gjennomføring på kommunenivå Styringskortets resultater (elev- og foreldreundersøkelsen), med tabeller som viser skole- og kommunenivå på følgende områder: Vår ref.: 14/ Side 2 av 8

3 - Læringsutbytte - Kartleggingsprøver - skolenivå - NP skolenivå. Prikkede skoler unntatt lukket informasjonsmøte - Karakterer kommunenivå - Eksamen - skolenivå - Internkontroll Eksempel: Oppegård kommune Oppegård bruker samme mal som Frogn i dag (Utdanningsdirektoratets mal), skolene synliggjøres i hvert enkelt avsnitt: - Nasjonale prøver: under hver test og hvert trinn. - Grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer (matte, engelsk, norsk) Rapporten beskriver fagseminar for skoleledere der arbeidet med Nasjonale prøver er tema - Erfaringsdeling i geografiske nettverksgrupper (u-skole + b-skoler som leverer) ang arbeidet med personalet og elever over tid - Lederne kommenterer egen skole - Lederne skriftliggjør hva som skal vektlegges videre Det beskrives også at bedring av resultater (organisasjonsutvikling) skjer ved at det må satses på flere faktorer samtidig (se fig) - Sammenligning med enkelte andre kommuner i KOSTRA-gruppe 13 - Kommunens og skolenes resultater på Nasjonale prøver inkl. rektorenes kommentarer på hva de er fornøyd med - Felles tiltak i lesing og regning - Kartleggingsprøver - Vokal (registreringssystem for resultater for elevenes læring) - Synliggjøring av felles tiltak Vår ref.: 14/ Side 3 av 8

4 Eksempel: Ski kommune Etter innledning og sammendrag, viser Ski kommunes rapport utviklingsarbeid og resultater på kommunenivå for GSI-tall, Læringsmiljø- elevundersøkelsen, Nasjonale prøver, karakterer, grunnskolepoeng, gjennomføring. Så følger skolenes resultater på 4 sider pr skole - Bilde og skolens profil - Fakta, GSI-tall - Elevundersøkelsen - Nasjonale prøver Helhetlig og langsiktig satsing på skoleutvikling Kommuneplanen for Frogn har en målsetting om at kommunen skal være en av landets 10 beste kommuner. For å nå dette målet må man se lengre enn til hvert enkelt resultat, dette er også beskrevet i gjeldende planer for Frogn kommune. I fremtiden kan tilstandsrapporten bli utviklet til et verktøy for utvikling av Frogn-skolen som bl.a. synliggjør: - Effektiv utnyttelse og langtidsperspektiv - Få og tydelige mål for hver skole (etter synteseanalyse) med evidensbaserte tiltak - Eierskap på alle nivåer - Godt arbeid i Ungdommenes kommunestyre (UKS) og Kommunalt foreldreutvalg (KFU) gir økt trykk på skole-hjem-arbeidet og involvering av elever i deres læringsarbeid. Plikten og behovet for å vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres av skolen kommer tydelig frem i Opplæringslovens Dette er også understreket i Opplæringslovens kap 2: 2-1, 2-2 og 2-3. Kom nærmere -rapporten som ble levert av konsulentfirmaet PwC, på oppdrag fra kommunesektorens organisasjon KS i 2009, konkluderer med behovet for det de kaller Forventningsbasert ansvarsstyring. Dette innebærer at folkevalgte, administrasjon og den enkelte skole samlet står til ansvar for læringsresultatene i skolen. Det presiseres at dette forutsetter at hvert enkelt aktørnivå er opptatt av å bli bedre skoleutøvere på sitt nivå, og at de samhandler med de andre aktørene for å gjøre de andre bedre til å utøve sin rolle. Skoleeieres systemplikt, Skriftlige rutiner for elevarkiv Felles ordensreglement (under arbeid) Standardtekster ved elevpermisjoner og 9A FNT : tilsyn på elevers læringsutbytte PULS (fra 2015) bearbeider evidensbasert informasjon Forkortelser i figuren: Vår ref.: 14/ Side 4 av 8

5 9A: henviser til Opplæringslovens kapittel 9A om elevenes psykososiale miljø FNT: Fellesnasjonalt tilsyn som Fylkesmannen har for perioden PULS: en portal for vurdering og utvikling av kvalitet i skolen Kvalitetsvurderinger fører ikke nødvendigvis til endringer eller kvalitetsutvikling. Hvis man innskrenker kvalitetsvurderinger til å bli instrumentelle målinger og analyser på ledelsesnivå, vil det sannsynligvis ikke føre til kvalitetsutvikling. Forutsetningene for å få til utvikling er prosessene det legges opp til, deltagelse og eierskap hos alle involverte. Dette fordrer et system både for definering av kvalitet, innhenting av data, brede dialogbaserte prosesser for analyser, valg av fokusområder for utvikling, prosesser for utvikling og evaluering. - et system for å definere mål eller kjennetegn på kvalitet (kvalitative og/eller kvantitative) - et system for innhenting av data årshjul - vurdering og analyser sett opp mot målene, eller kjennetegn på kvalitet (prosess på flere nivåer) - analysene danner grunnlag for valg av utviklingsområder ved hver enkelt skole - plan for utvikling gjennom prinsipper for organisasjonslæring (Se bl.a definisjonen Utdanningsdirektoratet har for Skolebasert kompetanseutvikling under) - deltagelse i alle nivåer - evaluering Skjematisk satt opp: HVA: RESULTAT Læringsutbytte, fravær, frafall PROSESS Elevenes læringsutbytte og læringsmiljø Verdier og relasjoner Lærerens kompetanse STRUKTUR Skolevurdering, planlegging og utvikling Administrasjon, struktur og informasjon Ledelse Oppfølging av lover og forskrifter MÅLES GJENNOM: SATS, Skoleporten, It s Learning, Vokal, Puls (ikke innkjøpt ennå) Spørsmål i elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen Styringsdialog og skolenes dokumentasjon Medarbeiderundersøkelse Skoleporten.no Skolebasert kompetanseutvikling er definert av Utdanningsdirektoratet i Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling, som beskriver hvordan skolen skal utvikle seg som organisasjon. Rammeverket ble laget i sammenheng med Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og mestring for bedre læring, som fulgte etter St.meld.nr. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter, og er like aktuelt for alle skoler: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og Vår ref.: 14/ Side 5 av 8

6 alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Kvalitetsvurdering Kvalitetsarbeid Kvalitetsutvikling Frogn-skolene har i dag flere ulike satsingsområder, se figurunder. Rådmannen vil utarbeide en lokal strategi for langsiktig skolebasert utviklingsarbeid. Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) Grf Ny GIV VfL Skole/elev/læ ringsmiljø Skole-hjem Realfag Digitale verktøy i klasserommet Språk- og leseplan. Revideres IKT-plan Ungdomstrin n-ssatsingen Prosjekt 5-10 trinn. Målrettet intensivopplæ ring for elever med lav fagmestring Deltager i Pulje Bredere fokus på elevenes involvering og faglig veiledning "Ingen ut av rekka går" Revideres KFU Ordenreglem ent - revideres UKS Elevplakat Vflprinsippene Matamtikkpla n "Kuleramma" Kuldiga Nytt prosjekt Forkortelser i figuren: Grf: grunnleggende ferdigheter som beskrives i fagplanene i Kunnskapsløftet (lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy). VfL: Vurdering for læring, som er en av grunnpilarene for all læring i skolen Alle skoler med ungdomstrinn i Norge er nå inne i den statlige satsingen «Ungdomstrinn i utvikling», som innebærer satsing på ett eller to fokusområder innen klasseledelse, lesing, regning, skriving. Som grunnpilarer ligger vurdering for læring og organisasjonsutvikling. Skolene i Frogn har gjennom flere år hatt satsinger innen disse temaene, og de vil fortsette. Det vil variere hvilke områder hver enkelt skole satser på, etter skolenes analyser av ståsted og utviklingsbehov. Høsten 2016 vil ungdomstrinnene i Frogn gå inn i et samarbeid med høgskolesektoren rundt satsingsområdene som velges våren Dette samarbeidet vil vare over tre semestre. Rådmannen vil anbefale at ogå barneskolene i Frogn deltar i den nasjonale satsingen. Hvordan dette kan gjøres, vil bli avklart i prosessen. Oppsummering: Vår ref.: 14/ Side 6 av 8

7 Rådmannen anbefaler at Frogn-skolens tilstandsrapport for 2014 følger samme oppsett som tidligere, og at den i tillegg tar inn i seg en beskrivelse av hver enkelt skoles ståsted og utfordringer. Dette kan enten gjæres på to måter: A) Hver enkelt skole synliggjøres i hvert avsnitt (slik f.eks Oppegård og Ullensaker gjør i sin hoveddel av rapporten). B) Hver skole har eget vedlegg eller kapittel hvor alt rundt skolen er samlet (slik f.eks Ski og Ås gjør) På lengre sikt ønsker rådmannen å utvikle tilstandsrapporten til en «Kvalitetsmelding for Frognskolen» for å belyse dagens kvalitet samt videre kvalitetsutviklingsarbeid. Denne endringen kan være et resultat av en god prosess over ett til to år, slik at den nye utformingen tas i bruk tidligst for skoleåret Kvalitetsmeldingen kan ha følgende innhold: - Nasjonale mål for skolesektoren refereres - Skoleeiers ansvar jf opplæringslovens Beskrivelse av struktur- og prosessutvikling, der man går fra instrumentelle målinger og analyse på ledelsesnivå til deltagelse og eierforhold på alle nivåer - En mer lettlest rapport. Beskrivelse av kommunes faktatall, utviklingsområder, SFO, overgang til og gjennomføring av videregående opplæring, spesial- og voksenopplæring, og tverrfaglig arbeid. Enklere diagrammer for elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, nasjonale prøver og kartleggingsprøver på utvalgte trinn. - Beskrivelse av hver enkelt skoles faktatall, profil, verdier og resultater. Det er viktig å lese på tvers av elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultater og eventuelt resultater fra «Ståstedsanalysen» for å se sammenhenger i utfordringer og muligheter. - Veien videre (internkontrollen) som skal beskrive arbeidet i prosessen fra kvalitetsvurdering til kvalitetsutvikling. Dette vil være et arbeid som må ha en lengre prosess både i og på tvers av nivåer/aktører: o Beskrivelse av kvalitet: struktur, prosess og resultat (ref. skjema over) o System for innhenting av evidensbasert informasjon(ha helhetlig systemoversikt og planlegge innkjøp og implementering av utviklingsverktøyet PULS) og kvalitetsvurdering, årshjul o Definere mål og beskrivelse av kjennetegn (glansbilde) på kvalitet, kvantitative og kvalitative o Skole-hjem-samarbeidet og elevers involvering i egen utviklingsprosess, der KFU og UKS blir viktige aktører. o Plan og prinsipper for organisasjonslæring. Skolebasert vurdering. Skolebasert kompetanseutvikling hvor alle satsingsområder ses i sammenheng, men der fokusområder vil variere etter behov/plan o Årshjul for deltagelse/involvering av skoleeier o Utvikling av lærende nettverk Vår ref.: 14/ Side 7 av 8

8 Spørsmål til temadiskusjonen: 1 Hvilke innspill har hovedutvalget til hvordan den enkelte skole skolene kan synliggjøres, under hvert område i rapporten, eller i egne kapitler der skolene får et visst antall sider hver? 2 Hvordan ser Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur på muligheten for å videreutvikle tilstandsrapporten til en årlig kvalitetsmelding for Frogn-skolen? 3 Hvordan kan vi sikre god kjennskap til skolenes utvikling og informasjonsflyt mellom aktørnivåene fra lærer til politisk ledelse? 4 Hvordan kan de folkevalgte bidra til utviklingen av Frogn-skolene gjennom deltakelse i skolenes samarbeidsutvalg (SU)? Vår ref.: 14/ Side 8 av 8