Ungdomstrinn i utvikling. Dialogmøte. Kollektiv kapasitetsbygging. Gardermoen

Transkript

1 Ungdomstrinn i utvikling Kollektiv kapasitetsbygging Dialogmøte Gardermoen

2 Skoleutvikling - Nøkkelfaktorer 1. School leadership as driver 2. Parent and community ties 3. Professional capacity 4. Student-centered learning climate 5. Instruction focus/system (Bryk et al, 2010)

3

4 Lokale politikeres sentrale oppgaver Å opprettholde nødvendig politisk støtte Å utvikle strategiske mål på ulike politikkområder Å påvirke ledelsesprioriteringer utenfor egen organisasjon Å sikre at oppgaver blir utført (Kilde: Hartley, 2010 (se nedenfor))

5 Skoleeierne

6 Lindås kommune I Bakgrunn Vurderingsprosjekt i Nordhordland ( ) Kvalitet i opplæringa ( ) «Fra ord til handling» Veilederkorpset Tilstandsrapporten Strategi

7 Odense, Danmark - Kvalitetsskolen involverer alle aktørar og ledd inkl. skuleeigar i ein systematisk utviklingsprosess Basis i dokumentasjon (ikkje synsing!) og fundert i dialog m.a. om pedagogisk praksis

8 KIS Evaluering og kvalitetsutvikling

9

10 Lindås II Skuleeigar («Tettare på») Ny organisasjonsstruktur Tre ungdomsskuleeiningar einingsleiarar fagleiarteam Delegasjonsreglement, modell for ressursfordeling m.m. Implementering Styrking av skuleeigarskap Etablere møtefora som bidrar til utvikling, systematikk, kvalitet og fellesskap

11 Lindås III Skuleeigarskap Skuleeigaranalysen (ordførar, levekårsutvalet, skuleleiarane) Før under - etter Temadag i kommunestyret Skulebesøk: Korleis arbeider skulane med utviklingstema? - Førelesning om skuleeigarskap - Gruppearbeid

12 Lindås IV Skuleeigarskap Kommunestyremøte Mål for skuleeigarskap i Lindås Kommunestyret i Lindås skal vere ein skuleeigar som synleg og aktivt er med på å utvikle ein framtidsretta, inkluderande, kvalitetsbevisst og tenestevillig grunnskule. Kommunestyret er skuleeigar og har eit bevisst og overordna ansvar for å sikra kvalitet i grunnskulen.

13 Lindås V- Dialogmøte Bakgrunn: temadag om skuleeigarskap i kommunestyret (mai 2012) og oppfølgjande vedtak om kommunen sitt arbeid med skuleeigarskap i juni 2012, Deltakarar: Repr. frå politisk nivå, skuleadministrasjonen, skuleleiarar, lærarar Frekvens: Tre pr skuleår Formkrav, forskning, status og så ein dialog om vegen vidare Tema som er handsama døme: 9a, skulebygg, tilstandsrapporten «Vi jobbar med utvikling av dialogmøta, både form og innhald» (AW )

14 Dialogmøte - Steinkjer kommune 5.4 Dialogmøte skolenivå Det skal gjennomføres som en systematisk ansvarsdialog mellom administrativt skole- og kommunenivå Dialogmøte skal blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Virksomhetsplan og resultat fra skolebasert vurdering er utgangspunkt for dialogmøte Dialogmøte skal være en del av prosessen med skolens tilstandsrapport Fra kommunenivået er det naturlig med deltagelse fra både rådmannsnivå, avdelingsnivå og politisk nivå Alle grupperinger fra skolen bør være representert; rektor, tillitsvalgte blant ansatte, foresatte og elever, samt politisk representant Avdelingsleder har ansvar for tidsplan og føringer som skal ligge til grunn for dialogmøtene Rektor har ansvar for koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøte ved den enkelte skole Dialogmøte skal være uformelle samtaler der målet er å fordele ansvar og utveksle og sammen skape ny kunnskap

15 Dialogmøte Lærende planlegging i kommunen «( ) at leiarane i staden for å nytte reint målrasjonelle og instrumentelle styringslogikkar, legg vinn på å bygge opp og inngå i utforskande møte mellom lærar, elevar, foreldre og lokalpolitikarar.» Felles kunnskapsutvikling, ikke saksutarbeiding Det å myndiggjøre tilsatte og innbyggere for øvrig gjennom dialogbasert arbeidsmåte Involvering / forankring / medbestemmelse Demokrati (K. Roald 2010) (SEF s understreking)

16 Dialogmøte Er dialogmøte aktuelt i vår kommune? Eventuelt. Korleis fungerer dialogmøta i vår kommune? Betringspunkt?

17 Samspill - Læring «Skal man endre noe, er det like viktig å utvikle nye relasjoner mellom mennesker som det er å spre ny kunnskap til dem.»

18 Styring av skolen «( ) en må styre skolene slik at de har tillit hos folk flest. Det får en enklest til ved at de blir invitert til å delta.» (G. Langfeldt 2008)

19 Det samarbeidende menneske ( ) menneskets evne til samarbeid og omsorg er vår største genetiske ressurs Joar Vittersø, prof. i samfunnspsykologi ved UiT Morgenbladet

20