«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag»

Transkript

1 «Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag» Skuleleiarkonferansen 2016 Loen 4. oktober Bård Fløde IT-Forum OU

2 «Framtid»

3 Ludvigsenutvalet og barnehage? Eli Gundersen: «Det bør komme ein eigen NOU for barnehage!»

4

5

6

7 Framtid og leiing Det kjem ei melding basert på NOU 2015:8: «Fag Fordypning Forståelse» Generell del av læreplanen er under revisjon Ny rammeplan for barehage er undervegs Konsekvensar for leiing?

8 Hovudspørsmåla i NOU 2015:8 Kva kompetansar vil vere viktige for elevane i skulen i vidare utdanning og yrkesliv og som ansvarlege samfunnsborgarar? Kva endringar må gjerast i faga for at elevane skal utvikle desse kompetansane? Kva krav set ei fornying av faga til dei ulike aktørane i grunnopplæringa og då særleg til leiarane?

9 Kvifor fornying? Utviklingstrekk i samfunnet Forskingsgrunnlaget Formålsparagrafen

10 Forventningar til leiing i framtida sin skule (og barnehage) Systematisk arbeid med det psykososiale miljøet (s.76) Standpunktvurdering skal kvalitetsikrast gjennom kollektive prosessar i lærarkollegiet (s ) Sterke profesjonsfellesskap er ein føresetnad (s.85) God tilgang på oppdatert forsking om læring og undervisning (s. 86) Utvikle læringsnettverk og kollektive kompetansehevingstiltak (s.91) Lærarkollegia må gjevast tid og rom til å utvikle seg i fellesskap (s.91) Oppfølging gjennom dialog om resultata i skulen (s. 92) Leiinga og dei tilsette skal jamnleg vurdére i kva grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidreg til å nå måla i læreplanverket (s.95)

11 Leiar i ei digital framtid (som alt er her) Torunn Gaasemyr, Sopra Steria: «Informasjon er den nye valutaen» «..god oversikt over og kontroll på egne informasjonsrutiner regnes for å være et konkurransefortrinn i en verden hvor vi omgir oss med informasjon til enhver tid..» Kva strategi har skuleleiarane våre i høve denne framtida ei framtid som alt er her?

12 Utfordring på læringssyn Korleis møte denne framtida: Korleis lærer born og unge i dagens samfunn? Greier leiarane å løfte blikket og tenkje utradisjonelt kring læremiddel? Greier leiarane å motivere og oppfordre til bruk av digitale informasjonskanalar? Kvar står SKULEEIGAR i dette?

13 Kople kunnskap mellom ulike kjelder Tolking av data: visuelle, auditive, tekstar Kritisk tenking og etiske vurderingar Vitskaplege metodar og tenkemåtar Fagleg problemløysing i digitale omgjevnadar Kunnskapsintegrasjon som vilkår for allmenndanning får større betydning Læring i framtida

14 leiar i ei digital framtid (som alt er her) Vi i oppvekstsektoren må ta på alvor all den informasjon barn og unge får tilgang til og blir påverka av i kvardagen. Vi må hjelpe dei å forstå, sortere og «foredle» noko av dette (jf. «den nye valutaen»). Kva betyr dette for leiarane si tilrettelegging i høve m.a. bruk av nytt og utradisjonelt utstyr?

15 Kva kompetanse treng leiaren? Kompetanse i leiing (m.a. relasjonskompetanse) Pedagogisk kompetanse Fag-kompetanse og innsikt

16 Leiaren må bygge kompetanse i organisasjonen Forsking syner at 80% av kompetansehevinga er arbeidsplassbasert Utvikling av profesjonsfellesskap Ny lærarrolle Rapport om lærarrolla

17 Rapport om lærarrolla «I et samfunn med stadig større grad av kompleksitet, der også utdanningssystemene blir meir og meir komplekse, er det nødvendig at de forskjellige aktørene i systemet sammen arbeider for å styrke og utvikle det. Det krever en åpenhet overfor andre aktører i systemet, og samarbeid i et felles utviklingsarbeid, eller multi-level-governance som Burns og Köster mener må være kjernen i framtidens undervisningssystemer (Burns og Köster 2016) Skoleledelsens rolle som mentor for profesjonelle yrkesutøvere som inngår i et profesjonsfellesskap, må styrkes

18 «Lærerbloggen» Gjesteblogg: Å styrke profesjonsfellesskapet, av Thomas Dahl (Professor ved faggruppe for skoleutvikling og utdanningsledelse ved Program for lærerutdannelse ved NTNU. Leiar av ekspertgruppa om lærarrolla: «Skoleforskning har gjerne hatt et skoleperspektiv, og bare snakket om profesjonsfellesskapet på den enkelte skole. Vi fremhever betydningen av læring hos lærere i et større fellesskap, utover skolen» (KVA MÅ LEIARANE GJERE FOR AT DETTE SKAL SKJE?)

19 Kapasitetbygging Systematisk og langsiktig skuleutvikling handlar i stor grad om å auke eigen, dei tilsette og borna/elevane sin kapasitet for endring. I barnehage og skule kan kapasitet for utvikling/endring skildrast som ein styrke eller ein vane som fokuserer kring det å kunne engasjere seg i, og stå i læring mellom tilsette på alle nivå. Altså alle som arbeider mot det felles målet å betre borna si læring. Å fokusere på kapasitetbygging, er viktig av fleire grunnar: For det første vil auka kapasitet gje dei tilsette mulegheit for kontinuerleg å lære av ei verd som endrar seg fort ---og til å kunne overføre denne kunnskapen til nye situasjonar. Vidare er kapasitet nært knytt til det å vere klar for endring fordi kapasitet handlar om føresetnadane for å implementere endring og endringsarbeid.

20

21

22

23 Meld.St.28 ( ) Fag Fordypning Forståelse: 7.3:Kompetanseutvikling og kapasitetbygging: Skoleledelsen har ansvar for gode prosesser i arbeidet med å gjøre det fornyede læreplanverket til et godt arbeidsgrunnlag i skolens arbeid med å utvikle praksis. Tydelig og faglig skoleledelse er avgjørende for å lede arbeidet med det fornyede læreplanverket på skolene Erfaringene frå satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» viser at rektors evne til å drive utviklingsprosesser, er avgjørende for godt skolene lykkes.

24 I kva grad er leiaren interessert og orienterer seg om lærarane sitt arbeid med elevane? OECD: TALIS Improving School Leadership: Internasjonalt: Styrking av skulen har stor påverknad på lærarane sin praksis. Skuleleiarar i andre land som engasjerer seg i lærarane si læring og pedagogisk arbeid, har stor betydning for skulen sitt læringsmiljø, for lærarane sin motivasjon og utvikling, og for utvikling av likeverd og effektivitet. Norske skuleleiarar: Observerer i lita grad lærarane sin pedagogiske praksis. Gjev i lita grad lærarane konkret tilbakemelding på undervisningspraksisen deira. Tolererer i stor grad dårleg arbeid. Opplever at det er utfordrande å rekruttere dyktige lærarar.

25

26 IGP i salen Individuelt: 3 min. Gruppe (bord): La alle presentere sine 3 tiltak prioritér 3 tiltak i gruppa. Ein på gruppa skriv desse ned og sender/leverer inn.( 9 min.) Plenum: Vi plukkar ut 2 grupper som presenterer svara i plenum (5 min) Kva tre faktorar/ tiltak må leiaren prioritere for å møte denne framtida? Send til: Bard.flode@selje.kommune.no