Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse

Transkript

1 Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Dag Langfjæran & Jørn-Arild Mikkelsen, KS-Konsulent as

2 Dette foredraget har fokus på rolleforståelse særlig skoleeierrollen fokus på hva skoleeier kan gjøre for å gjøre skolelederne gode Det innebærer også fokus på hvordan skoleeier kan bidra på møtene der skolelederne og representanter for lærerne møter kommuneledelsen hvordan skoleeier kan invitere til lærende møter der skolelederne byr på sin beste lederpraksis, og hvordan de skal utvikle sin neste lederpraksis og lærende møter der skolelederne legger fram noe de ikke lykkes godt nok med for å lære av sine lederkolleger

3 Hva skal utvikles? «Organisasjonsutvikling for skoleeiere» Kilde «Elevtegning»: Sørhåland Privatskole - Karmøy

4 Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (5 av 10) Kompetanseutvikling virker best dersom den knyttes tett opp til den praksisen som skal endres

5 «The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.» 2014, s , s. 15

6 Forholdet mellom individ og kollektiv (1) Ikke kvaliteten på læreren, men kvaliteten på lærerens undervisning er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring.

7 Forholdet mellom individ og kollektiv (2) Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet (profesjonelle kapital) med utgangspunkt i skolen som organisasjon. En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.

8 Fokus på god undervisning ikke på gode lærere

9 Påvirker de andre rommene kvaliteten på struktur og regi på møtene? Arbeid med mål og prioriteringer som avdekker reelle behov i de andre rommene? Eirik Irgens: Utviklingshjul for en organisasjon i bevegelse Avgjørende spørsmål: Hvordan utvikle de ulike rommene? Forbedret som følge av kunnskap fra de andre rommene? Utvikling som følge av kunnskap fra de andre rommene?

10 Fem dimensjoner for et virkningsfullt lederskap (V. Robinson) dag

11 Rektor Beste Praksis/ God undervisning Lederteam Organisasjon Avdeling Base- / trinnteam Enkeltlærer Læringsmiljø L Æ R I N G S L E D E L S E Felles kultur for læring! Elev Helhet og sammenheng. Læringssløyfer!

12 Framtida a) 21. Century Skills b) Ludvigsenutvalget c) Ny d) Trender i styringstilnærming Ressursstyring Resultatstyring Utviklingsfokus. Prosessfokus. Ansvar for prosesser. Verdibasert ledelse e) Omlegging av tilsynsordningen f) Theory U

13

14 Kreativitet og innovasjon Finne og evaluere informasjon Analytisk og kritisk tenkning Cooperate Samarbeide Collaborate Lage noe nytt gjennom samarbeid Læring av samhandling Kommunikasjonsevner Problemløsingsevne Information and communications technology (ICT) and information literacy

15

16

17 Lederkompetanse vil handle om: Å kunne stille spørsmål som fremmer refleksjon og undring. Være arkitekt for lærende møter som fremmer kunnskapsbygging Leder som forskningsleder Å være endringsorientert og innovativ Teamutvikler

18 Kilde: Senge, Scharmer, Jaworski og Flowers (2005:9) Presence: Exploring Profound Change in People, Organizations and Society. London: Nichilas Brealy Publishing Handlinger som i økende grad er helhetsorientert Gjøre noe med det som vi faktisk vet Refleksjon Handling Økt oppmerksomhet mot helheten Økt evne til å se hvordan tilstanden faktisk er Dypere læringsnivå

19 Kilde: Senge, Scharmer, Jaworski og Flowers (2005:9) Presence: Exploring Profound Change in People, Organizations and Society. London: Nichilas Brealy Publishing Er det f.eks. sammenheng mellom tilstandsrapporten og hjemmesidene til hver skole? Dvs. Hva vi GJØR for å forbedre / utvikle Samtale om resultatstatistikk framfor om hva vi skal gjøre med det, bidrar til bare graver oss alt for langt ned, og ikke kommer over på handling

20 A B Tall, tall, tall, tall Rektor snakker for alle Kommer seg ikke over på HVORDAN Rektormøtene i denne kommunen: snakker her også bare om tall, tall, tall, tall «Hvordan skal vi jobbe her for å få til» Alle kjenner tallene Lærerne begynner dialogen Rektormøtene i denne kommunen: Rektorene forteller hverandre om hva de har gjort for å få lærerne til å +++ «learning by inquery»

21 Spørsmål som virker! Hva er effekten av å stille åpne spørsmål? Hvordan kan spørsmål bidra til at den som blir utfordret får muligheten til å reflektere rundt egne tanker?

22 Se omtale v/dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 51) Wells læringssyklus (Etter Ottesen 2007) Regi form og innhold? Skaffe seg nye erfaringer ved å benytte ny kunnskap og forbedret innsikt til forbedring av egne arbeidsprosesser. Jf. John Dewey: Learning by doing Kunnskapsbyggende prosesser kan tilrettelegges ved å benytte en spørrende tilnærming. Jf. John Dewey: Learning by inquiery Wells, C. G. (1999). Dialogic inquiry. Towards a sosiocultural practice and theory of education. New York: Cambridge University Press Bilde 25

23 Denne strategien skal bidra til at elever får økt motivasjon og læringsutbytte på ungdomstrinnet at vi øker lærelysten generelt og hever nivået i regning, lesing og skriving spesielt lærere gjør undervisningen mer praktisk og variert gjennom bedre klasseledelse og ved å utvikle en kultur for deling, refleksjon og samarbeid på alle skoler med ungdomstrinn skoleledere prioriterer pedagogisk ledelse og bidrar til å utvikle skolen som lærende organisasjon skoleeiere prioriterer satsingsområdene i sitt plan- og utviklingsarbeid, og aktivt støtter skolenes arbeid med å forbedre kvaliteten i opplæringen regionale/lokale nettverk koordinerer og legger til rette for satsningene og bidrar til erfaringsutveksling og dialog

24 Det forventes at skoleeiere: støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien

25 Viktige forutsetninger for et godt skoleeierskap 1. At skoleeier vet, ikke tror 2. At skoleeier ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene 3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene 4. At skoleeier har gjennomføringsevne og tenker langsiktig 1. Hvordan vet vi? 2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp? 3. Har vi de rette ambisjonene, og er «vi» sammen om dem? 4. Har vi gjennomføringsevne og langsiktighet, og hvordan vet vi det?

26 Kom Nærmere! Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 52)

27 Kritisk suksessfaktor Kapasitet Kompetanse Transformasjonsevne i rådmannsnivået

28 Forvaltningslogikk versus læringslogikk Delegering. Lav styring. Løst koblet system. Leder er «alene hjemme» Formell styring. Delegering. Målprosesser og rapporteringsprosesser. «Tellinger» Dialog om resultater og prosesser. Distribusjon. Medskaping. «Tellinger og fortellinger» Forvaltningslogikk Forvaltningslogikk Læringslogikk Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 52), opprinnelig: Fra ASAP-forskningen

29 Mål for skoleverket i kommunen Mål av typen «over landsgjennomsnittet» er ikke godt egnet som utviklingsmål Mål der kommunen / skolen sammenligner seg med seg selv over tid er gode utviklingsmål «Redusere andelen under kritisk grense til lavere enn x %» Mål der kommunen / skolen sammenligner resultater for samme årskull over tid kan være gode utviklingsmål Fokuserer da på «Skolebidraget fra 5. til 8. trinn»

30 Kvalitetsvurderingssystemet

31

32

33

34

35 Når involvere? Kilde: Knut Roald Involvering av interessentene i Utviklingsfase (FØR) Gjennomføringsfase (UNDER) Oppfølgingsfase (ETTER)

36 SMT-modell med post it lapper Situasjonsanalyse Målvalg Tiltaksvalg Post it lapper overføres til gråpapirvegg : SITUASJON S Mål M TILTAK T

37 SMT-modell med post it lapper Situasjonsanalyse Målvalg Tiltaksvalg Post it lapper overføres til gråpapirvegg : SITUASJON S Mål M TILTAK T SWOT

38 SWOT = Strengths, Weaknesses, Oportunities, Threats Nåtid Internt Framtid Internt og eksternt S W O T - A N A L Y S E P o s i t i v t N e g a t i v t Styrker (S) Hva er bra, positivt eller verdifullt i din virksomhet i forhold til det temaet som skal analyseres? Svakheter (W) Hva er mindre bra eller mangelfullt? Muligheter (O) Hvilke muligheter finnes? Hva er ønsket tilstand? 2 4 Trusler (T) Ser du noen trusler, hindringer eller farer?

39 Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (3 av 10) Felles mål for utvikling av skolen som organisasjon og for bedring av pedagogisk praksis Forutsetning for suksess

40 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Påbud om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre

41 Fra Rambølls evaluering av Tilstandsrapporten «Tilstandsrapporten framstår som adskilt fra det øvrige kvalitetsarbeidet» «Mangler kontekst forklarer ikke, har ingen plan» Mangler en drøfting av utfordringsbildet «Inneholder ikke konkrete mål» Manglende ambisjoner? Virker dårlig gjennomtenkt. «Inneholder ikke konkrete tiltak» Manglende prioritering?

42 Tilstandsrapporten 1 som virkemiddel for å videreutvikle skoleeierskapet Tilstandsrapporten er skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene i egen kommune Arbeidet med Tilstandsrapporten er et av skoleeiers viktigste virkemidler til å lykkes med en systemisk tilnærming til kvalitetsutvikling i skolene Årshjul Samhandlingsarenaer Metodikk Verktøy 1) Opplæringsloven 13-10

43 Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012

44 Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012 «Tellinger og fortellinger» fordi Det er ikke alt som teller som kan telles

45 Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012 Aktiv bruk av nasjonale verktøy og deltakelse i nasjonale tiltak

46 Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012

47 Årshjul for kvalitetsmåla i Betre læring Mål og Tiltak Resultatvurdering Analyse LM Ressurskartlegge LM Ressur smøte LM LM Oppvekst i Ål kommune Oppfølging Planlegging Dialog og Strategi

48 Hva bidrar til lærende møteformer? A. IGP med rekkeframlegg B. Felles språk og begrepsforståelse C. Heterogene arbeidsgrupper D. Spørsmål heller enn forslag E. Pauserommet er ikke en god arbeidsplass F. Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummeringer og referat IGP med rekkeframlegg I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen drøfting i gruppe. Utelate motforestillinger i innledende søkefase Spørre & spørre før innspill / forslag Vurdere det positive før det negative Avtalt kritikkfase På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker Søke prioritering framfor vedtak P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum (som for "G")

49 Hva bidrar til lærende møteformer? Mental forberedelse før møtet IGP med rekkeframlegg I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen drøfting i gruppe. Ved å flytte «I en» av IGP ut i forkant av møtet, vil en oppnå Utelate motforestillinger i innledende søkefase en økt metal forberedelse og Spørre & spørre før innspill / forslag Vurdere det positive før det negative Avtalt kritikkfase På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker Søke prioritering framfor vedtak P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum (som for "G") Eksempel på hvordan dette kan gjøres dermed økt deltakelse / engasjement i møtet, pluss at man sparer tiden man ellers ville brukt på «I en» i møtet.

50 Eksempel: Innkalling fra rektor til personalmøte om elevundersøkelsen Rektor A) Personalmøte onsdag kl. 12:00 1) Rektor presenterer resultatene fra elevundersøkelsen, og forslag til tiltak 2) Diskusjon Rektor B) Resultatene fra elevundersøkelsen ligger på xxx. Gå igjennom resultatene, og fyll ut vedlagte refleksjonsskjema Vel møtt til felles refleksjon og læring i personalmøtet onsdag kl. 12:00 «Flytte individuell forberedelse til i forkant av møtet» Mental forberedelse

51 Mental forberedelse til deltakende refleksiv prosess 3 momenter: Gode resultater / Her står vi sterkt Forberedelsesskjema til møtet momenter: Det som burde vært bedre / Behov for forbedring 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover

52 Eksempel: Innkalling fra kommunalsjef til møte om status / tilstand i skolene basert på elevkartleggingene Kommunalsjef A) Dialogmøte onsdag kl. 12:00 1) Kommunalsjefen presenterer resultatene og forslag til tiltak 2) Diskusjon Kommunalsjef B) Resultatene fra elevkartleggingene på skolene ligger i Vokal. Gå igjennom kartleggingene, og fyll ut vedlagte refleksjonsskjema. Vel møtt til felles refleksjon, læring og konkludering i dialogmøtet onsdag kl. 12:00

53 Mental forberedelse til deltakende refleksiv prosess 3 momenter: Gode resultater / Her står vi sterkt Forberedelsesskjema til møtet På vår skole I kommunen 3 momenter: Det som burde vært bedre / Behov for forbedring 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover

54 Har du fyr v/ Hekla Stålstrenga Har du fyr har du løkte langs din vei... et signal om riktig lei et landemerke for håp og drøm som tar dæ bort og hjemmefra, men også tar dæ hjem

55 Kommunestyret Skoleeier som «stilas» for skolenes gode arbeid Rådmann / Kommunalsjef Skolelederteam (lederne fra skolene i kommunen) Lederteam (i hver skole) En skoleeier som ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene Avdelingsteam Den enkelte medarbeider

56 Professional Capacity Building God undervisning som et individuelt anliggende Å utøve profesjonsstandarder utviklet innenfor rammen av et fagfellesskap (profesjonsgrupper) Utfordring: Michael Fullan: «Collective capacity is essential because it produces many more quality teachers who operate in concert.» «Better education, strange as it sounds, is not produced by perspektiv individual teachers på arbeidet working with one student or one classroom at a time. It is coproduced lærende team by teachers and students med across felles years. ansvar Learning vi-holdninger is a joint effort of lots of praksis people working for å «trå til together on a given day and for hverandre» cummulative over time.» Hva konkret kan du gjøre for å lede virksomheten din slik at medarbeiderne utvikler seg fra å ha et individuelt til reelt samarbeid i kollektiv streben etter «vår neste praksis» M. Fullan , All Systems Go, p71

57 Skoleeiers krav til skolene i Voss kommune mht. utvikling av profesjonsstandarder 1. Klasseleiing / Organisering av dagen 2. Læringsfremjande klasserom 3. Sosialt læringsmiljø 4. Autorative vaksne 5. Regler og regelhandtering 6. Rammer for god læring / Læringsleiing / Vurdering 7. Heim-skule-samarbeid 8. Relasjonar elev-elev og elev

58 Lotus-diagram Verktøy for utvikling av faglige standarder i profesjonsgrupper

59

60

61 Kvalitetsvurdering «Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målretta pedagogiskutvikling» Hensikten med kvalitetsvurdering er å bearbeide vurderingsgrunnlag på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement Men kvalitetsvurdering kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsgrunnlag ikke blir bearbeidde på måter som gir kollektiv innsikt og engasjement (Knut Roald 2012)

62 Et sosiokulturelt læringssyn som grunnlag for kvalitetsutvikling i virksomhetene Personalets læring (endring av atferd) gis de beste vilkår ved gjentatt veksling mellom erfaringsdeling og vurdering ved felles refleksjon over egen og hverandres yrkespraksis / pedagogiske praksis, konkludering om hva som er vår «beste praksis» og hvordan vi kan forbedre den og utvikle vår felles «neste praksis», og utprøving i praksisfellesskapet.

63 Dialog som verktøy Dialog ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning