Veilederrollen i praksis!
|
|
- Bjørn Jakobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ungdomstrinn i utvikling Nettverk for utviklingsveiledere Samling 1: februar 2014 Quality Airport Hotel, Gardermoen Veilederrollen i praksis!
2
3 Jørn-Arild Mikkelsen 17 år som leder i Bergen kommune Oppgaveorientert systemisk Relasjonsorientert Tror på folk! Opptatt av å gi handlingsrom! Til lags åt alla kan. Kulturell arkitekt Utvikler av lærende organisasjon! Porsjonere Kreftene.. Endringsorientert Visjonær Nytenkende Min fortelling.. Non-verbale språk
4 Når vi kommuniserer Sum litt rundt bordet 7 % ordets betydning Hva er god kommunikasjon? 38 % hvordan vi utrykker ordene - tonefallet 55 % kroppsspråk, blikk, etc Erlien, parallelle samtaler «Hodene» snakker og lytter «Mavene» tolker og føler
5 BT 5. desember 2007
6
7
8 ALL LEDELSE HANDLER OM Å UTGJØRE EN FORSKJELL SKOLEEIER ØNSKER: større fokus på elevens læring å skape større handlingsrom for pedagogisk ledelse å øke lederkraften ledelse som er tettere på rektor som strategisk leder bedre lederrekruttering
9 BERGEN KOMMUNE SIN KVALITETSSTANDARD FOR GOD SKOLELEDELSE Læring og pedagogisk ledelse skal være en skoleleders første prioritet. Læring skal være sentralt på alle nivå: På elevnivå for den enkelte eleven og læreren, læring på gruppenivå innenfor lærerkollegiet og i grupper av elever, og på skolenivå for hele organisasjonen. For å oppnå dette må en skoleleder utøve strategisk ledelse og skape visjoner som motiverer og inspirerer. En skoleleder skal bidra til utvikling av en lærende organisasjon gjennom å bidra til utvikling av medarbeidere og legge til rette for gode arbeidsforhold for de ansatte. Videre skal hun/han lede læringsarbeidet: Stille krav til, legge til rette for og følge opp læringsaktivitetene, være omgivelsesorientert og vise samfunnsansvar.
10 Bystyret Kvalitetsoppfølging gjennom ledelse i et systemisk perspektiv. Byråd Byråd for barnehage og skole Kommunaldirektør Områdeledere (8) Styrer (lederteam) Rektor (lederteam) Jakten på «tellinger og fortellinger»! Tett på ledelse på alle nivå. Dialogbaserte møteplasser om kvalitet og innhold. Stillas rundt skole- og barnehageleder Lederavtaler oppfølgingssamtaler - ansvarsdialog Bygging av lederteam Læringsledelse Rolleforståelse Rolleutøvelse Skole og barnehage som lærende organisasjoner Kvalitet på møteplasser Læring i team Organisasjonslæring Personlig mestring Felles visjon Felles mentale modeller Systemisk tenkning Det er ikke alt som teller som kan telles
11 Helhet og sammenheng. Læringssløyfer! Leder-team Organisasjon Avdelingsteam
12 Kom Nærmere! Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 52), opprinnelig: Fra ASAP-forskningen
13 Hvis jeg kunne se gjennom din synsvinkel, og du gjennom min, så ville vi begge se noe som vi ikke kunne sett på egenhånd. Peter Senge Organisasjonsutfordringen! Hvordan utfordrer dette veilederrollen?
14 Språk skaper virkelighet!
15 Kommunikasjon Kontekst Kontekst Melding slik sender tenker seg den Tilbakemelding (samme som 1 4) Dekoding av melding, slik mottaker oppfatter den 1 Koding av melding (språk, tegn, symboler, kroppsspråk, tonefall) Sending av melding i en kanal (epost, skriv, rapport, samtale, internettartikkel) Å være mottakerorientert handler om å prøve å tilpasse seg mottakerens kontekst, interesser og kompetanse.
16 Holdninger Kunnskaper Kompetanse Ferdigheter Læring? Evner Hvordan utfordrer dette veilederkompetansen? Kompetansekomponenter Linda Lai 2013
17 Oppvekstteamet!
18 Forankring! Hva forankrer vi vår tilnærming til oppvekstsektoren i?
19 Forholdet mellom individ og kollektiv (1) Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Dette innebærer ikke at en skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. Høyt presterende skoler og skolesystem kjennetegnes av at profesjonsgruppa som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Å skape en enda bedre skole er et spørsmål om å utvikle lærernes profesjonelle kapital med utgangspunkt i skolen som organisasjon. En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.
20 Forholdet mellom individ og kollektiv (2) Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet med utgangspunkt i skolen som organisasjon.
21 Ledelse er å nå organisasjonens mål sammen med og gjennom sine medarbeidere. Hvordan?
22 OECD: TALIS & Improving School Leadership Internasjonalt Styring av skolen har stor påvirkning på lærernes praksis Skoleledere i andre land som engasjerer seg i lærernes læring og pedagogiske arbeid har stor betydning for skolens læringsmiljø, for lærernes motivasjon og utvikling, for utvikling av likeverdighet og effektivitet Norske skoleledere observerer i liten grad lærernes pedagogiske praksis gir i liten grad lærerne konkret tilbakemelding på deres undervisningspraksis tolererer i stor grad dårlig arbeid opplever at det er utfordrende å rekruttere dyktige lærere Norske lærere har stort behov for profesjonell utvikling ønsker mer tilbakemelding og veiledning er i særklasse når det gjelder trivsel og tiltro til at de bidrar til elevenes læring med sin undervisning
23
24 Relasjonsorientering Oppmerksomhet mot medarbeiderne. Støtte utvikling Støtte mestring Relasjonsorientering beskriver sider ved lederens forhold til medarbeiderne
25 Relasjonsorientering Støtte samarbeid Støtte selvstendighet Inspirere og anerkjenne Relasjonsorientering beskriver sider ved lederens forhold til medarbeiderne
26 Jobbanalyse og medarbeidernes vurderinger av meg som leder 14 ENDR Lederen inspirerer medarbeiderne ved å snakke optimistisk om fremtiden 13 ENDR Lederen utvikler små og store visjoner sammen med medarbeiderne 1 OPPG Lederen formulerer små og store mål sammen med medarbeiderne OPPG Lederen følger opp arbeidet mot målene 3OPPG Lederen tar opp vanskelige saker 12 ENDR Lederen er orientert mot det som skjer utenom organisasjonen OPPG Lederen evaluerer arbeidet sammen med medarbeiderne 1 11 ENDR Lederen søker etter nye ideer, nye planer eller nye prosesser 5 OPPG Lederen er tydelig og kan påvirke 10 REL Lederen gir anerkjennelse for godt arbeid 6 REL Lederen gir medarbeiderne oppmerksomhet JOBBANALYSE - KRAV TIL JOBBEN 9 REL Lederen stimulerer til samarbeid MEDARBEIDERNES VURDERINGER AV MEG SOM LEDER 8 REL Lederen fremmer mestringsopplevelse 7 REL Lederen støtter utvikling Jobb først individuelt 1 Jobbanalyse: Definer i hvilken grad de 14 ulike atferdene er viktig i din lederstilling. Sett skår mellom 1 6 der 6 er høyest. 2 Egenvurdering: Hva tror du vil være dine medarbeideres gjennomsnittlige vurdering av deg som leder? I hvilken grad viser du de 14 ulike atferdene i dag?
27 Coachende teknikker! Hva er effekten av å stille åpne spørsmål? Hvordan kan dine spørsmål bidra til at veisøker reflekterer over egne og organisasjonens styrker svakheter muligheter trusler strategier osv??
28 Eksempler på AI - spørsmål Hva var det du gjorde som leder som bidro til at dere fikk til dette? Hvordan har dere bygget opp den kompetansen? Hvordan la du til rette for dette? Hvilke hindringer møtte dere og hvordan bidro du til at dere kom rundt disse? Hvilke verdier og holdninger har vært viktig for deg å vise fram i denne prosessen? Hvordan har du bygget relasjoner til dine medarbeidere? Hvilke egenskaper har du som gjorde at du lyktes med dette?
29 Gode prosesser - Forskning på egne suksesser «Å jakte på organisasjonens positive kjerne» Suksesshistorier Liste over dypere årsak til suksess
30 AI-modellen Eks: Ta utg. pkt. i noe en skole vil forbedre seg i. Hvordan ville du brukt denne modellen? 5. REALISERING Hvilke skritt må vi begynne med for å komme i ønsket retning? 4. DESIGN Hvordan bør struktur, prosesser og kultur være? 1. DEFINISJON Hva vil vi styrke hos oss? 2. OPPDAGELSE Hvilke faktorer er til stede når vi fungerer aller best? 3. DRØM Hvordan vil organisasjonen se ut når faktorene dominerer?
31 En grunnmodell for kollega-coaching Hvilke hindringer ser jeg? Hvor er jeg i dag? Hva ønsker jeg å bli bedre på? Hvorfor vil jeg bli bedre? Med kollega-coaching skal vi hjelpe vår kollega til å bli mer bevisst sin visjon og sine mål og hvordan han eller hun kan nå disse Hvordan kan jeg bli bedre? M.E. Berg 2006
32 SMARTE-mål virker motiverende i organisasjonen S Spesifiserte (veldefinert / beskriver resultat som skal oppnås) M Målbare (kjennetegn på måloppnåelse og indikator / måleverktøy) A Akseptert av de involverte (felles oppfatning) R Realistiske, men noe å strekke seg etter T Tidsbestemt når målet skal være nådd E Essensielt for organisasjonen Målformuleringer basert på sammenligninger med seg selv over tid, men ikke mot gjennomsnitt som inneholder andres data (f.eks. nasjonale gjennomsnitt)
33 H V I L K E N Hvilken veilederatferd blir viktig? L E D E R A T F E R D S E R D U?
34 Vi er stadig underveis Nyere forsking nytt samfunn ny kunnskap ny teknologi nye barn nye foresatte nye ansatte ny ledelse ny eier nye politikere
35 Elever lærer når de Vet hva målet er Vet hva kriteriene er og jobber etter disse Får gode forklaringer og tilbakemeldinger Ser hvordan andre gjør det Etterligner Snakker sammen om læring Noe du tenker at Hjelper hverandre vi må tilføye? Reflekterer om læring Vurderer sitt eget arbeid Forklarer for andre Bruker det de lærer i nye sammenhenger Er motivert for læring!! Elevene lærer gjennom hvordan lærerne leder læringsaktivitetene. Ekholm 2008
36 Utdanningsdirektoratets Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet (2012) er ei oppfølging av Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter som understrekar behovet for ei motiverande, praktisk og variert opplæring.
37 Skoleeiers krav til skolene i Voss kommune mht. utvikling av profesjonsstandarder 1. Klasseledelse / Organisering av dagen 2. Læringsfremmende klasserom 3. Sosialt læringsmiljø 4. Autorative voksne 5. Regler og regelhåndtering 6. Rammer for god læring / Læringsledelse / Vurdering 7. Hjem-skole-samarbeid 8. Relasjoner elev-elev og elev-lærer
38 Stortingsmelding 31:44 Læreren står ikke alene i sitt arbeid, men er en del av et skolefellesskap ledet av rektor. Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen, forankret i skolens ledelse, for å lykkes.
39 Kunnskapsløftet Skolen skal være lærende organisasjoner og legge til rette for at lærerne skal kunne lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen (K06:34).
40 En lærende organisasjon En lærende organisasjon er i følge Peter Senge organisasjoner der deltagerne jevnlig utvikler evnen til å skape ønsket resultat, der nye og ekspansive tankesett blir fremelsket, der kollektive ambisjoner får spillerom, og der menneskene kontinuerlig lærer mer om hvordan en lærer sammen.
41 5 disipliner som fundament for utvikling av en lærende organisasjon. Systemisk tenkning Helhet sammenheng alt henger sammen som et mosaikkbilde Personlig mestring Kompetansemobilisering - personlige visjoner individuell læring - vekst Mentale modeller Felles forståelse for organisasjonen medvirkning demokrati-refleksjon Felles visjon Forståelse kultur plattform klima toleranse - lojalitet Team læring Kriterier synergi dialog lærende team
42 Profesjonalitet forutsetter kollektivitet
43 Kulturelle arkitekter eller kulturelle objekter? Kulturuttrykk De sett av normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmer samhandler med hverandre og omgivelsene.. Henning Bang Verdier - hva som er viktig, verdifullt og hva som etterstrebes Normer hvordan man oppfører seg hva som er akseptable og uakseptable handlinger og holdninger Virkelighetsoppfatninger hva som oppfattes som sant eller usant og hvordan en skal forstå det som skjer rundt oss Kulturinnhold Hvilke verdier bidrar til en ønsket organisasjonskultur? Hva kjennetegner normer som fremmer en ønsket organisasjonskultur? Virkelighetsoppfatninger: Hva skal vår felles kultur forankres i? Å gjøre det uuttalte uttalt og det usagte sagt!
44 Utdanningsdirektoratet: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid
45 Fra «Individuelt arbeid» / «Individuelt ansvar» Til «Samarbeid Felles oppgaver og ansvar» / «Lærende team»
46 De sentrale erfaringene fra arbeidet med å implementere Kunnskapsløftet (KL 06) kan oppsummeres slik: Vurdering og analyse av situasjonen før endringsarbeid blir sett i gang, gjer det meir sannsynleg at tiltaka fører til målet. Dette gjeld både på skolenivå, kommune-/fylkeskommunenivå og på statleg nivå. Bruk av analyseverktøya (Ståstadsanalysen, Organisasjonsanalysen og Tilstandsrapporten) skaper arenaer for refleksjon og utvikling av ein felles kultur. Dei skolane som har felles mål for utvikling av skolen som organisasjon og forbetring av pedagogisk praksis, lukkast best. Skoleomfattande og systematisk kompetanseutvikling gjennom erfaringsdeling og refleksjon bidrar til spreiing og vidareutvikling av god praksis. Kompetanseutvikling verkar best dersom den blir knytt tett opp til den praksisen som skal endrast. Der den øvste leiaren kommuniserer tydelege forventningar til medarbeidarane og til resultatet, er det meir sannsynleg at medarbeidarane er motiverte og målretta i sin innsats.
47 Hvordan utfordre ledelse eller skoleeier for å skape lærende fellesskap?
48 Nonaka og Takeutchi taus eksplisitt
49 Eirik Irgens: Utviklingshjul for en organisasjon i bevegelse v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
50 Se omtale v/dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 51) Wells læringssyklus (Etter Ottesen 2007) Skaffe seg nye erfaringer ved å benytte ny kunnskap og forbedret innsikt til forbedring av egne arbeidsprosesser. Jf. John Dewey: Learning by doing Kunnskapsbyggende prosesser kan tilrettelegges ved å benytte en spørrende tilnærming. Jf. John Dewey: Learning by inquiery Wells, C. G. (1999). Dialogic inquiry. Towards a sosiocultural practice and theory of education. New York: Cambridge University Press Bilde 52
51 Hvem er vi?
52 Hvordan utfordrer dette læringsperspektivet? Individuelle realiseringsbetingelser Læring Kompetanse Atferdspotensial Atferd Organisatoriske realiseringsbetingelser Linda Lai 2013
53 Modne og effektive team Hva blir teamlederrollen? Hvilken teamkompetanse er nødvendig? Forutsetninger Klart formål Riktige saker Balansert sammensetning o Størrelse o Roller o Kompetanse o Mangfold Støttende omgivelser Prosesser Klare bestillinger Fokusert kommunikasjon Utnyttelse av mangfold Gode beslutningsprosesser Aktiv relasjon til omgivelsene Kontinuerlig gruppelæring Resultater Merverdi for organisasjonen Merverdi for ledergruppen Merverdi for det enkelte medlem Kilde: Bang, H. og Midelfart, T.N.: Effektive ledergrupper. Gyldendal Akademisk
54 Gode barnehager og skoler har. 1. Relasjonsorientert ledelse Mestringsorientert og utviklingsorientert ledelse tett på 2. Tydelig organisering Styring og struktur som gir høy organisasjonsklarhet tydelige mål og rammer, og tydelige roller Kapasitetsbygging kollektive kvaliteter legge til rette for en lærende organisasjon 3. Gode utviklingsprosesser Gode prosesser for analyse, mål og oppfølging Arbeider som en lærende organisasjon Aktiv styringsdialog 4. En sterk profesjonskultur Sterke profesjonelle normer for god yrkesutøvelse
55 Perspektiv på forbedring av elevenes utbytte av opplæringen Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGS Elevenes læringsarbeid forbedret Lærernes undervisning forbedret Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling Skoleeier som stillas for ledelse
56 Fire utviklingsområder for skoleeierskap Skoleeierskap handler om kompetanse Utdanningspolitikk, skolejuss, ledelse, læreplanutvikling, utvikling av profesjonelle lærende fellesskap på skolene Støttende lederskap overfor rektorene Individuell lederstøtte i forhold til kvalitetsutvikling Gi prosessmål Skolelederfora i kommunen som er lærende og støttende Sosial kapital Tette og sterke bånd mellom skoler og skoleeier og kompetansemiljøer (konsulent-, fag- og forskningsmiljøer) La skoler hjelpe skoler den mest effektive strategi (Hargreaves, 2013) Utvikle lærende fellesskap i skolene (PLC) Koordinert og ledet profesjonell læring i skolene Grupper (team, faggrupper) hvor medlemmene er gjensidig avhengige av hverandre og har et felles ansvar Fokus på elevenes progresjon eksternt vurdert av leder
57 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Påbud om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre
58
59 Årshjul for kvalitetsmåla I Betre læring Mål og Tiltak Resultatvurdering Analyse LM Ressurskartlegge LM Oppvekst i Ål kommune Ressur smøte LM LM Oppfølging Planlegging Dialog og Strategi
60 Før fødsel Helsesøster O-1 Barnehage Skole Oppvekstsektor som fremmer holisme! Møteplasser Overganger Kompetanse Ledelse Medarbeidere Stillingsbeskrivelser Samhandlingsformer Samhandlingsteam Kvalitetssikringssystemer Foresatte Barn og unges medvirkning
61 Din veiledning gjør kanskje en forskjell
Vefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen
Vefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen - Fremmer felles møteplasser for ansatte i din skole elevenes læring? - Hvordan kan møtearenaer i skolen som organisasjon i enda større grad bli en lærings- og utviklingsarena?
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerDen Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland
Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland, KS-Konsulent as Skoleeierskap; roller, kvalitet og kvalitetsstrategi Quality Hotel & Resort Hafjell 25. sept. 2014 M. Fullan J. Hattie V. Robinson Knut Roald Gjert
DetaljerDialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling
Dialogbasert Kvalitetsutvikling KS Skoleeierprogram i Østfold 18. oktober 2016 Dag Langfjæran tlf. 41777969 www.kskonsulent.no Tematisk sidenotat Idé 1 Idé 2 Idé 3 Idé 4 Hva er vår viktigste neste utfordring:
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerSkoleledelse for fremtiden i Bergen
Bergen kommune Skoleledelse for fremtiden i Bergen Vedtatt i Bergen bystyre mandag 25 januar 2010 BAKGRUNN * Byrådet ønsker å styrke skoleledelsen * Bystyret har bestilt en sak om ledelse i skolen * Forskning
DetaljerKvalitetsvurdering og kvalitetsledelse
Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Værnes 21. september 2015 Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no www.kskonsulent.no
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerKvalitetsrapport og bruk av informasjon v/dag Langfjæran, KS-Konsulent
Første samling 26.-27. september 2016 Scandic Sunnfjord Hotel, Førde Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling i skular og barnehagar Kvalitetsrapport og bruk av informasjon v/dag Langfjæran, KS-Konsulent 27.
DetaljerSkoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt
Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerSWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov
1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerSTYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
DetaljerHvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv. Jørn-Arild Mikkelsen
Hvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv Jørn-Arild Mikkelsen Min læringslogg 1 2 3 8 4 Dette tar jeg med meg som viktige innspill 7 6 5 Lytt deg
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerHvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.
Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.no 1 Utgangspunkt Det er utfordrende å få en ledergruppe til å
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerVeilederkorps - Velkommen til skoleeiersamling i VK juni 2015
Veilederkorps - Velkommen til skoleeiersamling i VK15 2.-3.juni 2015 Mål for samlingen Formålet med samlingen er å gi faglige innspill, dele erfaringer og stimulere til refleksjon - som grunnlag for skoleeierne
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerTellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf sloven 13-10 og F. 2-1 6. mai 2015 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerKS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging
DetaljerSkolevandring (SKV) i bergensskolen
Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva
DetaljerHelsefarlig ledelse og helsefremmende arbeidsplasser Jørn-Arild Mikkelsen KS-Konsulent as
Helsefarlig ledelse og helsefremmende arbeidsplasser Jørn-Arild Mikkelsen KS-Konsulent as Jørn-Arild Mikkelsen 15 år som leder i kommunal sektor Oppgaveorientert systemisk Relasjonsorientert Tror på folk!
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerKS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS
KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering
Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle
Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen Kultur «Organisasjonskultur er de sett av felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger
DetaljerKunnskapsdeling til kunnskapsbygging. Hva kan være fremmere og hemmere?
Kunnskapsdeling til kunnskapsbygging. Hva kan være fremmere og hemmere? Seniorrådgiver Jørn-Arild Mikkelsen KS-Konsulent as Jorn-arild.mikkelsen@ks.no Ide 1 Ide 2 Ide 3 Ide 4 Hva er min neste utfordring:
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerStrategiplan for læringsutbytte
Strategiplan for læringsutbytte 2015-2018 Behandles i Kommunestyret 1.12.14 Behandles i Hovedutvalg for skole og barnehage 12.11.14 Ullensakerskolen - grunnskolen i Ullensaker Innhold Innledning... 2 Strategiplan
DetaljerKvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerLedelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor
Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerKvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS
Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Marianne Lindheim, KS Hvem er skoleeier? KS FOU Hvordan lykkes som skoleeier?
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerSYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE
SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling
DetaljerKOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015
KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING Trondheim 6. mai 2015 STÅSTEDSANALYSEN FOR SKOLER MÅL FOR ØKTEN Se analyser i en utviklingssammenheng Forberede arbeidsprosesser i et kollegium Hvordan administrere analysene
DetaljerLæringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet
Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerVurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013
Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerUtvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje 3 Gardermoen 31.mars 2016 Svein Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv
Detaljer10:30-11:15 Eierne har de noen betydning?
10:30-11:15 Eierne har de noen betydning? 11:30-12:30 Å finne ståstedet og komme seg derifra. Redskaper for ståstedsanalyse og strategier for utvikling v/ Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no www.kskonsulent.no
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerSkoleeierskap og kvalitetsutvikling
Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i
DetaljerUtvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar
DetaljerGod, bedre, best? Skoleeier som kvalitetsutvikler hvilken arbeidsmetoder benytter vi for å legge til rette for styring og utvikling av
God, bedre, best? Skoleeier som kvalitetsutvikler hvilken arbeidsmetoder benytter vi for å legge til rette for styring og utvikling av Bergensskolen. Anne-Marit Presterud, kommunaldirektør Odd Harald Hundvin,
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
Detaljer«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag»
«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag» Skuleleiarkonferansen 2016 Loen 4. oktober Bård Fløde IT-Forum OU «Framtid» Ludvigsenutvalet og barnehage? Eli Gundersen:
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerSkolebasert vurdering og elevenes utbytte.
Skolebasert vurdering og elevenes utbytte. Et praksiseksempel på hvordan man kan jobbe systematisk med kvalitetsvurdering og dialog som verktøy i utviklingen av skolen. 13-10 Forsvarlig system «Kommunen/fylkeskommunen
DetaljerTilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015
Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
DetaljerLedelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
DetaljerLedelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.
Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en
DetaljerDRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5
DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerHonningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerKommunene og kvalitetsutvikling i skolen - aktivt skoleeierskap
Kommunene og kvalitetsutvikling i skolen - aktivt skoleeierskap UDIRs grunnskolering VK14-4. november 2013, kl 12.30 14.30 Hva trenger skoleeiere først og fremst av hjelp i skoleutviklingsarbeidet og hvordan
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerKULTURSKOLEDAGENE NORD
KULTURSKOLEDAGENE NORD 6. 7. OKTOBER 2016 KVALITET...? Hvorfor er det viktig å ha en diskusjon om kvalitet i kulturskolen? Er vi ikke gode nok??? Du trenger ikke være dårlig for å ha et ønske om a bli
DetaljerStrategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
DetaljerVeiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet
Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet Storteam 8. og 9. april 2015 Læringsmiljøsenteret, Hanne Jahnsen Oppdraget Veiledningsgruppene skal arbeide systemrettet mot utvalgte kommuner og skoleeiere.
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerKvalitetsplan for å bedre elevenes læring
KVALITETSPLAN ASKIMSKOLEN 2015-2018 Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring Askimskolen skal oppnå oppsiktsvekkende gode resultater! Kvalitetsplanen er styrende for dette arbeidet. Planen skal gjenspeile
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
Detaljer