Kunnskapsdeling til kunnskapsbygging. Hva kan være fremmere og hemmere?
|
|
- Line Antonsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunnskapsdeling til kunnskapsbygging. Hva kan være fremmere og hemmere? Seniorrådgiver Jørn-Arild Mikkelsen KS-Konsulent as
2
3 Ide 1 Ide 2 Ide 3 Ide 4 Hva er min neste utfordring: xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxx Ide 5 Ide 6 Ide 7 Ide 8 Lytt deg inn på gode ideer
4 Ledelse gjør en forskjell! Hva er din definisjon av ledelse? Ledelse er å nå organisasjonens mål sammen med sine medarbeidere! Ledelse er å skape energi, lyst og bevegelse mot valgte mål. Eller kanskje den enkleste definisjonen ligger gjemt i selve ordet? LE - DEL - SE
5 Styringsverktøy
6 Perspektiv på forbedring av elevenes utbytte av opplæringen Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGO Skoleeier som stilas for ledelse Et nytt forskningsbasert Elevenes læringsarbeid forbedret Lærernes undervisning forbedret skoleparadigme Et Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling paradigmeskifte
7 Perspektiv på forbedring av elevenes utbytte av opplæringen Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGO Elevenes læringsarbeid forbedret Lærernes undervisning forbedret Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling Skoleeier som stilas for ledelse
8 Fem dimensjoner for et virkningsfullt lederskap (V. Robinson)
9 Refleksjonsoppgave Hva konkret gjør du i din lederpraksis når du «deltar i og involverer deg i lærernes læring og utvikling», og hvordan vet du at ditt bidrag har en positiv innvirkning på utvikling av lærernes pedagogiske praksis? Arbeidsform: Metodikk: Lag en trio! Individuell refleksjon 1. min. Bruk 30. sek til å by på ett område du lykkes. Still ett åpent oppfølgingsspørsmål! IGP m/rekkeframlegg
10 Mange faktorer påvirker skoleledelse
11
12 Profesjonell læringsdialog Ledelse og styring Politisk styringsdialog Kommunestyret Styring er et politisk ansvar Rådmann / kommunalsjef Lederteam Tjenesteområde/ sektor Ledernivå på skolen / enheten Avdeling / Team Ledelse er et administrativt ansvar Gjennomføring er et profesjonelt ansvar Medarbeider
13 Tenk og snakk Hvilke felles arenaer har vi i vår skole som fremmer elevenes læring ved at vi deler og reflekterer over god praksis? Hvilken effekt har disse møteplassene på endring og utvikling av den enkelte lærers undervisningspraksis? Hvordan kan du som leder vite at praksis er endret? Hva har du behov for å videreutvikle? Hvilke medaktører har du som skoleleder?
14 Hva kjennetegner et lærende møte? Du vet hvorfor du kommer og du er forberedt! Formålet med møtet er å utnytte potensialet som finnes i den enkelte møtedeltager med et klart formål om å lære av hverandre med fokus på organisasjonens kjerneoppgaver og den enkeltes rolle. Regien Preget av god ledelse og god møtestruktur gjennom aktiv deltagelse av samtlige møtedeltagere og fokusert kommunikasjon. Form Varierte arbeidsformer bruk av ulike metoder, som utfordrer og anerkjenner den enkelte medarbeiders bidrag. Innhold Fokus på læring gjennom å finne balansen mellom oppgaveorientering, relasjonsorientering og det å være en kritisk venn. Oppsummering / konklusjoner / veien videre til neste gang. Utgang av møtet: Forpliktende avtaler. Utøve ny praksis. Læringssløyfe fra praksis tilbake til en kvalitetsvurderingsarena 7 delkomponenter. Hvordan vil du gjennomføre de enkelte delene?
15 Spørsmål som virker! Hva er effekten av å stille åpne spørsmål? Hvilke spørsmål bidrar til at den som blir utfordret får muligheten til å reflektere rundt egne tanker? Hvordan oppleves anerkjennelse og fokusert kommunikasjon? Nettverkslæring for Utvikling av Bevisst og Ansvarlig Skoleeier
16 Trening Fortell hverandre: Hvordan tilrettelegger jeg for en kunnskapsbyggende møtearena? Still den som forteller ett åpent oppfølgingsspørsmål! Speed-date? Eller duo? Nettverkslæring for Utvikling av Bevisst og Ansvarlig Skoleeier
17 Fem dimensjoner for et virkningsfullt lederskap (V. Robinson)
18 Språk skaper virkelighet!
19 «Ordene vi bruker på jobb, har større effekt på motivasjon og ytelse enn mange tror» Linda Lai mandag 2. februar 2015 DN En leder som bruker motiverende språk kan oppnå store gevinster. Smak litt på disse ordene og fortell den du sitter ved siden av hvilken effekt du tror disse ordene kan ha i en organisasjon: GØY GLAD SPENNENDE! VI OSS SAMMEN! TAKK! AKTIV ENERGI STERK! De viktigste elementene i motiverende lederspråk er å: Gi retning og vise tillit Gi mening og skape en opplevelse av tilhørighet Vise empati
20 Kunnskapsdeling til kunnskapsbygging? Hva kan være fremmere og hemmere for: Erfaringsdeling? Vurderingen av hverandres praksis? Fra ord til handling? Et systemisk perspektiv?
21 Hva er god kommunikasjon? Når vi kommuniserer 7 % ordets betydning 38 % hvordan vi utrykker ordene - tonefallet 55 % kroppsspråk, blikk, etc Erlien, parallelle samtaler «Hodene» snakker og lytter «Mavene» tolker og føler Sum litt Hva fremmer trygghet for bidrag? En anerkjennende tilnærming? Fokusert kommunikasjon?
22 Tre hovedtyper samtaler Disputerende samtaler: uenighet, lite lydhørhet, forsvarer eget arbeid, korte utvekslinger Akkumulerende samtaler: bygger positivt, men ukritisk, på hverandres ytringer, bekrefter hverandre, parallelle fortellinger Utforskende samtaler: konstruktivt og kritisk undersøkende, synspunkter blir utfordret og alternative hypoteser blir framsatt, kunnskap og refleksjon kommer åpent til syne I hvor stor grad er møtene / dialogarenaene deres preget av utforskende samtaler? Mercer og Lilleton 2007
23 Se omtale v/dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 51) Wells læringssyklus (Etter Ottesen 2007) Formål Regi form og innhold? Skaffe seg nye erfaringer ved å benytte ny kunnskap og forbedret innsikt til forbedring av egne arbeidsprosesser. Jf. John Dewey: Learning by doing Kunnskapsbyggende prosesser kan tilrettelegges ved å benytte en spørrende tilnærming. Jf. John Dewey: Learning by inquiery Nettverkslæring for Wells, C. G. (1999). Utvikling Dialogic av inquiry. Bevisst Towards og a sosiocultural practice and theory of education. Ansvarlig Skoleeier New York: Cambridge University Press Bilde 24
24 Å se læring gjennom elevenes øyne. Framtida begynner nå!
25
26 «Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor han er, og møte ham der. Dette er det første bud i all sann hjelpekunst» Søren Kierkegaard ( )
27 Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven selv God undervisning handler ikke om én bestemt metode, men at det er mange fasetter ved undervisningen og interaksjonen med elevene som læreren må beherske. Vi trenger lærere som overveier og drøfter egen praksis ut fra kunnskap, som er direkte og engasjerte i undervisningen, som har fokus på den enkelte elevs tenkning og som utfordrer og gir tilbakemeldinger til elevene og som skaper et miljø der det er lov å feile. Lærere må møtes for å diskutere, evaluere og planlegge undervisning gjennom en kritisk refleksjon i lys av evidensbasert kunnskap.
28 Ikke kvaliteten på læreren, men kvaliteten på lærerens undervisning er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Hva mener du om denne påstanden? Reflekter litt med den du sitter ved siden av!
29 Læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring God faglig og pedagogisk kompetanse God didaktiker (stor verkt ø y - kasse) God klasse- God og læringsledelse klasseleder Lærerens viktigste kompetanseområder Endringsvillig og samarbeids - orientert Empati og relasjonelle ferdigheter
30 Sannhetens øyeblikk kan kanskje defineres som det øyeblikket den enkelte elev faktisk opplever det som er lærerens intensjoner!
31 Å lede læring i læringsmiljøene Elven kan være er metafor for endring og tradisjon. En metafor på livet. Vurdering for læring Organisering for læring Relasjoner for læring Motivasjon for læring Elven Vorma Arbeidsmåter for læring Struktur og kultur for læring?
32 Hvordan kan du vite og ikke tro at en elev opplever en god relasjon til deg som lærer?
33 Elever lærer når de Vet hva målet er Vet hva kriteriene er og jobber etter disse Får gode forklaringer og tilbakemeldinger Ser hvordan andre gjør det Etterligner Snakker sammen om læring Hjelper hverandre Reflekterer om læring Vurderer sitt eget arbeid Forklarer for andre Bruker det de lærer i nye sammenhenger Er motivert for læring!!
34 Undervisning som fører til læring 1. Lærer presenterer mål for timen/emnet og modellerer/underviser 2. Elevene blir bevisst hvordan de skal jobbe for å nå målet gjennom å utarbeide kriterier sammen 3. Elevene arbeider med lærestoffet: o o o o o Elevene har tilgang til mål og kriterier underveis Lærer aktiverer elevene som læringsressurs for hverandre FORDI man lærer dypere ved å forklare til en annen! Lærer legger til rette for varierte arbeidsformer Lærer gir tilbakemeldinger som fører elevene fremover 4. Lærer avslutter timen/emnet: o o Oppsummerer Legger til rette for egenvurdering, hverandrevurdering og lærervurdering Basert på John Hattie 2009
35
36 Å gjøre et brudd med det etablerte «Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat enn før» Albert Einstein
37
38 Når forandringenes vind blåser, bygger noen leskur andre bygger vindmøller Bilde 39
39 Hvordan begripe framtiden? Usikkerhet Statistikk/ Prognoser Drivkrefter/ Trender Nå-tid Tid Historie
40 Individualisering Drivkrefter EU Holdninger Kompetanse Likestilling Ledelse av læring i Levekår Kulturelt mangfold Utdanningsnivå Sunnhordland 2030 Identitet Ny teknologi Helhetlig læringsløp
41 Hvordan begripe framtiden? Usikkerhet Luftslott Ønskedrømmer Statistikk/ Prognoser Drivkrefter/ Trender Visjoner Nå-tid Tid Historie
42 Visjoner Det hjelper ikke å ha en visjon, hvis man ikke er drevet av den. Ingebrikt Steen Jensen
43 Fremtidsscenarier - utviklingstrekk Et samfunn med: Større mangfold Høy grad av kompleksitet Hurtige endringer Kommunikasjon og medieteknologier Bærekraftig utvikling Demografiske utfordringer med etnisk, kulturelt og religiøst mangfold, urbanisering, forbruksvekst og et kunnskapsbasert og internasjonalisert arbeidsliv.
44 Fire kompetanseområder Fagspesifikk kompetanse Spesifikke byggesteiner fagets metoder og tenkemåter Tenke kritisk og løse problemer; praktiske og teoretiske, faglige og hverdagslige Praktiske fag og håndverksfag har et kunnskapsgrunnlag, og teorifag har en praktisk, utøvende side Hvordan utfordrer dette fagkunnskapen og den didaktiske kompetansen?
45 Kompetanse i å lære At eleven kan reflektere over hensikten med det de lærer og har et bevist forhold til det lære om det å lære hva de har lært hvordan de lærer Hva kan være fremmere og hemmere for et godt læringsmiljø?
46 Å kunne kommunisere, samhandle og delta Kommunisere muntlig og skriftlig med ulike formål og mottakere i alle fag Samhandling og deltagelse i alle fag rettet mot problemløsning, flerfaglige problemløsninger og faglige diskusjoner Samhandle på samfunnsarenaer Demokratisk deltagelse Toleranse og sosial ansvarlighet Hvilken profesjonskompetanse er ønskelig?
47 Å kunne utforske og skape Hva kjennetegner et læringsmiljø som fremmer utforskertrang og kreativitet? Kritisk tenkning og problemløsning Evnen til å utforske se nye muligheter og utvikle nye løsninger Kreativitet innovasjon
48 Holdninger Kunnskaper Digital - kompetanse Ferdigheter Læring? Evner Hva er din definisjon av digital danning? Kompetansekomponenter Linda Lai 2013
49 Danningsbegrepet Stortingsmelding nr. 11: : "Å bidra til danning er en av skolens viktigste oppgaver. Danning skjer i en prosess som veksler mellom individuell og kollektiv læring og utvikles gjennom refleksjon". «Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter ( ) Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette ( ) Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling» (udir.no).
50 Ett tastetrykk unna! Hvilke vurderingshensyn gjør den enkelte elev? Hva tufter eleven sine valg på? Hvordan utfordrer digital danning holdningskomponenten i kompetansebegrepet? Hvordan vil du som skoleleder sikre fra usystematisk til systematisk til systemisk tilnærming på vei inn i fremtiden?
51 Hvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kapasitetsbygging og kompetanseutvikling som kollektive prosesser. Skoleeier(skoleeiers administrasjon) Oppmuntre og stimulere til læringsnettverk og kollektive kompetansehevingstiltak Løfte kompetansen i fellesskap Forskningsbasert kunnskap om elevenes læring og utvikling. Fagdidaktisk kompetanse Skoleledelse Hensiktsmessig og formålstjenlig bruk av tid som støtter fornyede planer Ledelseskompetanse Fra kunnskaper om til ferdigheter til! Skoleeier adm Ledelse Profesjon NOU2015:8 s.91
52 Holdninger Kunnskaper Ledelseskompetanse Ferdigheter Læring? Evner Hvordan utfordrer dette din lederkompetanse? Kompetansekomponenter Linda Lai 2013
53 Hvis jeg kunne se gjennom din synsvinkel, og du gjennom min, så ville vi begge se noe som vi ikke kunne sett på egenhånd. Peter Senge En lærende skole mobiliserer den enkeltes kompetanse, tilrettelegger for kunnskapsbyggende arenaer, og har en kunnskapsbasert tilnærming til hva som er god undervisning!
54 Hva er dine styrker i den rollen / ditt lederskap som fremmer kunnskapsutviklende prosesser i møte med nåtid og fremtid? Hva blir utfordringene i din rolle / ditt lederskap etter dagen i dag? Hvordan skal din kommune rustes for fremtidens skole?
55 Akk, når man betrakter menneskenes liv, må man ofte si med sorg: De vet ikke selv hvilke krefter de har, de forhindrer seg selv i å få det å vite, fordi de med de fleste krefter arbeider seg selv imot Hvert menneske er fra Guds hånd en originalutgave. (Søren Kierkegaard) Ditt bidrag gjør en forskjell! Lykke til!
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerVefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen
Vefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen - Fremmer felles møteplasser for ansatte i din skole elevenes læring? - Hvordan kan møtearenaer i skolen som organisasjon i enda større grad bli en lærings- og utviklingsarena?
Detaljer10:30-11:15 Eierne har de noen betydning?
10:30-11:15 Eierne har de noen betydning? 11:30-12:30 Å finne ståstedet og komme seg derifra. Redskaper for ståstedsanalyse og strategier for utvikling v/ Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no www.kskonsulent.no
DetaljerHvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv. Jørn-Arild Mikkelsen
Hvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv Jørn-Arild Mikkelsen Min læringslogg 1 2 3 8 4 Dette tar jeg med meg som viktige innspill 7 6 5 Lytt deg
DetaljerDen gode barnehage- og skuleeigar
Den gode barnehage- og skuleeigar 2. samling: 3. og 4. oktober 2017 Scandic Flesland Airport hotell v/ Dag Langfjæran 41777969 www.kskonsulent.no Program tysdag 3. oktober 10:00 Velkomen v/ Sølvi Olrich
DetaljerOrganisasjonsutvikling og Skoleeierrollen Samling 2
Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen Samling 2 Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2015 26. 27. januar 2016 Clarion Hotel & Congress Oslo Airport v/ Dag Langfjæran tlf. 41777969 Program
DetaljerKvalitetsvurdering og kvalitetsledelse
Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Værnes 21. september 2015 Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no www.kskonsulent.no
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerDialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling
Dialogbasert Kvalitetsutvikling KS Skoleeierprogram i Østfold 18. oktober 2016 Dag Langfjæran tlf. 41777969 www.kskonsulent.no Tematisk sidenotat Idé 1 Idé 2 Idé 3 Idé 4 Hva er vår viktigste neste utfordring:
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerKompetansepakken. Høgskolen i Innlandet
Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
DetaljerFagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen
Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen DEKOM, Nyvågar, skoleledersamling Vesterålen 17 18 OKTOBER 2018 Lisbeth.Flatraaker@NORD.no Summegrupper på tre - fire Hva vet dere om fagfornyelsen? Bli enige
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerNasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring
Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring En illustrerende historie Fagfornyelsen og matematikkfaget Hvorfor dybdelæring? Hva er dybdelæring? Hvordan skape dypere læringsprosesser
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerHøringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
DetaljerVurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik
Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerNye kompetansekrav og læreplanreform i vgs endrede krav til fysisk læringsmiljø?
Nye kompetansekrav og læreplanreform i vgs endrede krav til fysisk læringsmiljø? Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse Fysisk læringsmiljø 30.-31.10.2018 1 Rammer for utformingen Styringsdokumentene;
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerProgresjonsplan Capella barnehage
Progresjonsplan Capella barnehage Norlandia sin pedagogiske visjon: «Med livslang lyst til lek og læring» Vårt mål i arbeidet med barna: I Capella alle barna være en del av et inkluderende leke- og læringsmiljø.
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerEIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerLedelse og styring for kvalitet. Marlen Faannessen Seniorrådgiver KS-konsulent mobil:
Ledelse og styring for kvalitet Hvem er? Bakgrunn: Kommunalsjef Skole- og barnehagesjef Lærer, avdelingsleder, ass.rektor og rektor i grunnskole Kulturskolelærer og korpsdirigent Veileder og teamkoordinator
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerSAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS
SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS 2018-2021 Visjon: Alt vi gjør skal føre til mer og bedre læring Strategiplanen er et sentralt s tyringsdokument for videregående opplæring
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerHvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?
H Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? Gullaug skole 230 elever på 1.-7. trinn 28 ansatte i skole og sfo Fokusområder: klasseledelse, lesing, vurdering,
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerKvalitetsrapport og bruk av informasjon v/dag Langfjæran, KS-Konsulent
Første samling 26.-27. september 2016 Scandic Sunnfjord Hotel, Førde Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling i skular og barnehagar Kvalitetsrapport og bruk av informasjon v/dag Langfjæran, KS-Konsulent 27.
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerBasert på det du nå har hørt, hvilke tiltak bør vi iverksette for å forberede førstegangsledere slik at de skal lykkes i praktisk ledelse? Utvikle mentorordning (=lederstøtte) med fokus på psykologisk
DetaljerInnhold. Forord... 11
5 Innhold Forord..................................................... 11 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt... 13 erik knain og stein dankert kolstø 1.1 Innledning... 13 1.2 Utforskende arbeidsmåter
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerVekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1
attraktiv og handlekraftig 1 En skole i utvikling, som ligger i Ullensaker kommune Senter for minoritetsspråklige 8. 10. trinn Ca. 423 elever 57 ansatte attraktiv og handlekraftig 2 Rammer: Varighet 9
DetaljerTeamet. Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen
Teamet Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen Ettertanke... Når i ditt arbeidsliv opplevde du å arbeide i en gruppe hvor alt fungerte? Hva var det som gjorde
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerTEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder
TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerKom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater.
Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier. Om kommuners og fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater P w C Prosjektet hovedmålsetting: Bidra til at kommuner
DetaljerSkolering Ny GIV 1. oktober 2012
Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerSTYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
DetaljerSkolemøtet i Rogaland 14.november 2014
Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014 Klasseledelsens ytre dimensjon Struktur Tydelige forventninger Kontroll Aktiv styring Gyldige grenser Vurderingens ytre dimensjon (skjer etter undervisning) Vurdering
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerDialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU
Dialogbasert ledelse Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU Profesjonelle Lærings Felleskap Felles visjoner og verdier fokusert mot elevens utvikling
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Bogstad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
Detaljer